Museum - et program om norsk historie
Barcode-utgravningen i 2008
Barcode-utgravningen i 2008
Barcode-utgravningen i 2008
Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 25. mars 2010
Andre har også hørt
- mars 20109 episoder
- Mens MUSEUM er på besøk ved Norsk Sjøfartsmuseum utgravning av det gamle havneanlegget i Oslo fra 1600-tallet, finner arkeologene båtvrak nummer 13. I tre-fire konsentrerte områder ligger båtvrakene oppå eller ved siden av hverandre. Store og små og av mange forskjellige typer. – Ikke siden utgravningen av havnen i Kalmar i Sverige på 1930-tallet er det funnet så mange båter fra denne perioden, og funnet vil gi en helt unik ny kunnskap om skipsbygging i denne perioden, sier professor Arne Emil Christensen. Prosjektleder Jostein Gundersen sier at mange av båtene er nokså intakte og kan rekonstrueres i sin helhet. – Dette er havnens arbeidshester, og med dette funnet kan vi kle havnen med dagliglivets hendelser, sier Gundersen. Det er også funnet store mengder grønnglasert keramikk og flere kasser med ubrukte krittpiper. Gundersen trekker også fram en 500 år gammel brukt krittpipe . – Dette er sannsynligvis den aller eldste krittpipen i hele Norden. Og den var i bruk før den første røykeloven, som kom da kong Christian IV innførte røykeforbud i marinen i 1611. Samtlige båter er datert til sent 1500-tall eller tidlig 1600-tall. – Dette er en periode vi tidligere hadde svært få funn fra, så Barcode-utgravningen vil vekke internasjonal oppsikt, sier Arne Emil Christensen. dette programmet ble sendt første gang i september 2008.Barcode-utgravningen i 2008Barcode-utgravningen i 2008Mens MUSEUM er på besøk ved Norsk Sjøfartsmuseum utgravning av det gamle havneanlegget i Oslo fra 1600-tallet, finner arkeologene båtvrak nummer 13. I tre-fire konsentrerte områder ligger båtvrakene oppå eller ved siden av hverandre. Store og små og av mange forskjellige typer. – Ikke siden utgravningen av havnen i Kalmar i Sverige på 1930-tallet er det funnet så mange båter fra denne perioden, og funnet vil gi en helt unik ny kunnskap om skipsbygging i denne perioden, sier professor Arne Emil Christensen. Prosjektleder Jostein Gundersen sier at mange av båtene er nokså intakte og kan rekonstrueres i sin helhet. – Dette er havnens arbeidshester, og med dette funnet kan vi kle havnen med dagliglivets hendelser, sier Gundersen. Det er også funnet store mengder grønnglasert keramikk og flere kasser med ubrukte krittpiper. Gundersen trekker også fram en 500 år gammel brukt krittpipe . – Dette er sannsynligvis den aller eldste krittpipen i hele Norden. Og den var i bruk før den første røykeloven, som kom da kong Christian IV innførte røykeforbud i marinen i 1611. Samtlige båter er datert til sent 1500-tall eller tidlig 1600-tall. – Dette er en periode vi tidligere hadde svært få funn fra, så Barcode-utgravningen vil vekke internasjonal oppsikt, sier Arne Emil Christensen. dette programmet ble sendt første gang i september 2008.26 min
- I året 1624 ble en stor kasse med minst tusen nye krittpiper levert på kaien i Oslos middelalderhavn. Før den store lasten med krittpiper kom fram til utsalgsstedene i byen sank de til bunns i den grunne havnen under den store bybrannen. Der har de ligget til arkeologene fant dem under utgravningen på Barcode-tomten i 2008. Det var de 15 båtvrakene man også fant som fanget alle overskrifter, men i MUSEUM forteller arkeolog Jørgen Johannesen om det store funnet. Han er nå Norges eneste ”pipolog”, med et forskningsmateriale som er helt unikt. – Det er nok flere krittpiper i London, men det er vi som har den største samlingen med intakte piper fra 1600-tallet, sier Johannessen. I MUSEUM får vi høre om de forskjellige typer krittpiper og historien om hvordan tobakksrøykingen endret karakter i århundrene fram mot vår tid. – Det er først på slutten av 1700-tallet pipene endrer fasong, sier Johannessen. Da ble pipene lengre og skulle røykes av den distingverte herremann. Til å begynne med var det oppdageren Sir Walter Raleigh som var den første ”Marlborough-man”. – Alle røykte, både kvinner, barn og voksne menn. Det var datidens ”folkelige luksus” å røyke krittpipe, sier Johannessen.Krittpipene fra BjørvikaKrittpipene fra BjørvikaI året 1624 ble en stor kasse med minst tusen nye krittpiper levert på kaien i Oslos middelalderhavn. Før den store lasten med krittpiper kom fram til utsalgsstedene i byen sank de til bunns i den grunne havnen under den store bybrannen. Der har de ligget til arkeologene fant dem under utgravningen på Barcode-tomten i 2008. Det var de 15 båtvrakene man også fant som fanget alle overskrifter, men i MUSEUM forteller arkeolog Jørgen Johannesen om det store funnet. Han er nå Norges eneste ”pipolog”, med et forskningsmateriale som er helt unikt. – Det er nok flere krittpiper i London, men det er vi som har den største samlingen med intakte piper fra 1600-tallet, sier Johannessen. I MUSEUM får vi høre om de forskjellige typer krittpiper og historien om hvordan tobakksrøykingen endret karakter i århundrene fram mot vår tid. – Det er først på slutten av 1700-tallet pipene endrer fasong, sier Johannessen. Da ble pipene lengre og skulle røykes av den distingverte herremann. Til å begynne med var det oppdageren Sir Walter Raleigh som var den første ”Marlborough-man”. – Alle røykte, både kvinner, barn og voksne menn. Det var datidens ”folkelige luksus” å røyke krittpipe, sier Johannessen.26 min
- ”Pipologi” er vel ikke egentlig en egen vitenskap, men i dette ektraprogrammet forteller arkeolog Jørgen Johannessen ,som forsker på tusenvis av historiske krittpiper som er funnet under utgravningene i Oslos havnebasseng om de tekniske detaljene ved krittpipenes typologi. Vi får også høre om hvordan krittpipenes utformingen har fulgt motesvingninger fra idealet om den barske oppdager, Sir Walter Raleigh, som var 1600-tallets Marlboro-Man, til lengre og mer elegante piper som skulle røykes av den distingverte herre på slutten av 1700-tallet. Innholdet i dette programmet er ikke med i MUSEUM for 27/3 om Krittpipene fra Bjørvika.Mer om "PIPOLOGIEN",- EkstraprogramMer om "PIPOLOGIEN",- Ekstraprogram”Pipologi” er vel ikke egentlig en egen vitenskap, men i dette ektraprogrammet forteller arkeolog Jørgen Johannessen ,som forsker på tusenvis av historiske krittpiper som er funnet under utgravningene i Oslos havnebasseng om de tekniske detaljene ved krittpipenes typologi. Vi får også høre om hvordan krittpipenes utformingen har fulgt motesvingninger fra idealet om den barske oppdager, Sir Walter Raleigh, som var 1600-tallets Marlboro-Man, til lengre og mer elegante piper som skulle røykes av den distingverte herre på slutten av 1700-tallet. Innholdet i dette programmet er ikke med i MUSEUM for 27/3 om Krittpipene fra Bjørvika.13 min
- På gården Them nedre i Sem i Vestfold graver arkeologer ut stua mens familien fortsatt bor i huset. I denne episoden av MUSEUM handler det om moderne tiders arkeologi. Alle skulle ha sin egen, arkeologiske utgraving hjemme i stua, sier Ola Myhre på gården Them nedre i Sem i Vestfold. Han og familien har åpnet finstua for en arkeologisk utgravning, og kan nå følge kulturlagene under gulvet tilbake til tidlig 1500-tall. Fra før er de store laftestokkene i stua datert til 1563, noe som gjør denne gården til et av de aller eldste trehusene i hele Norge. Navnet Them kommer fra gammelnordisk og kan bety frostfritt. – Uansett vet vi at det har vært både tingstue og skole her, sier Ola Myhre, som forteller at barna nå er 12.generasjon som har bodd på denne gården. Arkeolog Trude Aga Brun fra Vestfold fylkeskommune mener denne form for arkeologiske undersøkelser, som fokuserer på perioden etter reformasjonen kan gi ny og viktig kunnskap om de århundrene vi nettopp ha lagt bak oss. - Arkeologisk kunnskap om 1600 og 1700 tallet er like viktig som å grave ut steinalderboplasser, sier Aga. – Arkeologiske funn kan både bekrefte og utdype det vi vet fra skriftlige kilder, sier hun. I MUSEUM forteller Aga og arkeolog Vibeke Lia om hva de har funnet under gulvet på Them nedre og hvordan det er å grave inne i et bolighus.ARKEOLOGI I STUA - Museum 30/3ARKEOLOGI I STUA - Museum 30/3På gården Them nedre i Sem i Vestfold graver arkeologer ut stua mens familien fortsatt bor i huset. I denne episoden av MUSEUM handler det om moderne tiders arkeologi. Alle skulle ha sin egen, arkeologiske utgraving hjemme i stua, sier Ola Myhre på gården Them nedre i Sem i Vestfold. Han og familien har åpnet finstua for en arkeologisk utgravning, og kan nå følge kulturlagene under gulvet tilbake til tidlig 1500-tall. Fra før er de store laftestokkene i stua datert til 1563, noe som gjør denne gården til et av de aller eldste trehusene i hele Norge. Navnet Them kommer fra gammelnordisk og kan bety frostfritt. – Uansett vet vi at det har vært både tingstue og skole her, sier Ola Myhre, som forteller at barna nå er 12.generasjon som har bodd på denne gården. Arkeolog Trude Aga Brun fra Vestfold fylkeskommune mener denne form for arkeologiske undersøkelser, som fokuserer på perioden etter reformasjonen kan gi ny og viktig kunnskap om de århundrene vi nettopp ha lagt bak oss. - Arkeologisk kunnskap om 1600 og 1700 tallet er like viktig som å grave ut steinalderboplasser, sier Aga. – Arkeologiske funn kan både bekrefte og utdype det vi vet fra skriftlige kilder, sier hun. I MUSEUM forteller Aga og arkeolog Vibeke Lia om hva de har funnet under gulvet på Them nedre og hvordan det er å grave inne i et bolighus.26 min
- Søstrene Strømstad, Ella Guldbrandsen og ikke minst Hilda Braskerud og Johanne Kolstad er bare noen av de kvinnene som i 150 år har gjort som Annette Sagen. Kvinnelige skihoppere og Holmenkollen er temaet i MUSEUM. - Vi må til det knaskalde Trysil vinteren 1863 for å finne den første, kvinnelige skihopper, sier museumsdirektør Karin Berg. Hun har skrevet boken ”Hopp, jenter hopp” og forteller i MUSEUM om en lang rekke med modige kvinner som i likhet med Anette Sagen har kjempet mot hoppsportens mannsbastion. På 1930--tallet var det Hilda Braskerud og Johanne Kolstad som satte kvinnelig skihopping på kartet. Kolstad turnerte flere ganger fra kyst til kyst i USA og hoppet i showrenn blant annet i Madison Square Garden i New York. I MUSEUM hører vi også Johanne Kolstad selv fortelle i et arkivopptak fra Dagsrevyen i 1982. Anita Wold var den første kvinne som hoppet i Holmenkollen. Det skjedde i 1974, og i et arkivopptak fra Nitimen i 1975 forteller hun blant annet om sitt hopp på 97 meter i Sapporo. I MUSEUM møter vi også Kollenetusiast og tidligere frivillig i arrangementskomiteen, 90 år gamle Kurt Valner. – De første ”uniformene” vi hadde var en lilla caps, sier Valner, som også forteller om bytte av brukte Levisbukser mot Vodka med de sovjetiske lederne på 1950-tallet.Historiske kvinner i hoppbakken - MUSEUM 13/3Historiske kvinner i hoppbakken - MUSEUM 13/3Søstrene Strømstad, Ella Guldbrandsen og ikke minst Hilda Braskerud og Johanne Kolstad er bare noen av de kvinnene som i 150 år har gjort som Annette Sagen. Kvinnelige skihoppere og Holmenkollen er temaet i MUSEUM. - Vi må til det knaskalde Trysil vinteren 1863 for å finne den første, kvinnelige skihopper, sier museumsdirektør Karin Berg. Hun har skrevet boken ”Hopp, jenter hopp” og forteller i MUSEUM om en lang rekke med modige kvinner som i likhet med Anette Sagen har kjempet mot hoppsportens mannsbastion. På 1930--tallet var det Hilda Braskerud og Johanne Kolstad som satte kvinnelig skihopping på kartet. Kolstad turnerte flere ganger fra kyst til kyst i USA og hoppet i showrenn blant annet i Madison Square Garden i New York. I MUSEUM hører vi også Johanne Kolstad selv fortelle i et arkivopptak fra Dagsrevyen i 1982. Anita Wold var den første kvinne som hoppet i Holmenkollen. Det skjedde i 1974, og i et arkivopptak fra Nitimen i 1975 forteller hun blant annet om sitt hopp på 97 meter i Sapporo. I MUSEUM møter vi også Kollenetusiast og tidligere frivillig i arrangementskomiteen, 90 år gamle Kurt Valner. – De første ”uniformene” vi hadde var en lilla caps, sier Valner, som også forteller om bytte av brukte Levisbukser mot Vodka med de sovjetiske lederne på 1950-tallet.26 min
- Johanne Kolstad var stor stjerne i USA på 1930-tallet som kvinnelig skihopper i showrenn og oppvisninger. I dette klippet, som ikke var med i sin helhet i MUSEUM fra 16/3, forteller museumsdirekør Karin Berg om hvordan det gikk da Johanne Kolstad kom tilbake fra sine turneer i USA. Vi hører også de to eneste klippene som finnes i NRKs radio- og fjernsynsarkiv hvor Johanne Kolstad blir intervjuet. det skjer først i 1968 og 1982.Mer om Johanne Kolstad - verdensberømt skihopperMer om Johanne Kolstad - verdensberømt skihopperJohanne Kolstad var stor stjerne i USA på 1930-tallet som kvinnelig skihopper i showrenn og oppvisninger. I dette klippet, som ikke var med i sin helhet i MUSEUM fra 16/3, forteller museumsdirekør Karin Berg om hvordan det gikk da Johanne Kolstad kom tilbake fra sine turneer i USA. Vi hører også de to eneste klippene som finnes i NRKs radio- og fjernsynsarkiv hvor Johanne Kolstad blir intervjuet. det skjer først i 1968 og 1982.14 min
- Sæterjentens søndag og Oleanna i Amerika, det er hva de fleste forbinder med Ole Bull. – Men han var en av de mest betydningsfulle personer i hele den norske kulturhistorien, sier Arve Tellefsen. På 1800-tallet inspirerte Ole Bull den nasjonalromantiske ”vekkelsen”, og var et forbilde for Welhaven, Wergeland, Ibsen, Bjørnson og Vinje. Med enorme inntekter fra fullsatte konserter i USA og Europa satte Ole Bull i gang store prosjekter som det første norske teater i Bergen, et musikkakademi i Christiania og han introduserte folkemusikken som inspirasjon for Grieg. – Mange av hans storslåtte planer vaklet og falt sammen etter hvert, men Ole Bull så på seg selv som en frihetskjemper, sier avdelingsleder Berit Høgheim ved Museet Lysøen. I MUSEUM tar hun oss med rundt i Ole Bulls eventyrvilla på Lysøen, hvor han også døde i 1880. I sitt andre ekteskap giftet Ole Bull seg med den 20 år gamle Sarah Chapman Thorpe, en senatordatter fra Wisconsin. De fikk ett barn, datteren Olea. Hun fortsatte å bruke Lysøen som sommersted, og hennes datter Sylvea Bull Curtis ga hele eiendommen med alle bygninger til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling i 1973. All musikken i programmet er hentet fra CD'en "Ole Bull - en norsk pioner" fra 2005, med Arve Tellefsen og Trondheim symfoniorkester.OLE BULL - revolusjonær verdensstjerne MUSEUM 6/3OLE BULL - revolusjonær verdensstjerne MUSEUM 6/3Sæterjentens søndag og Oleanna i Amerika, det er hva de fleste forbinder med Ole Bull. – Men han var en av de mest betydningsfulle personer i hele den norske kulturhistorien, sier Arve Tellefsen. På 1800-tallet inspirerte Ole Bull den nasjonalromantiske ”vekkelsen”, og var et forbilde for Welhaven, Wergeland, Ibsen, Bjørnson og Vinje. Med enorme inntekter fra fullsatte konserter i USA og Europa satte Ole Bull i gang store prosjekter som det første norske teater i Bergen, et musikkakademi i Christiania og han introduserte folkemusikken som inspirasjon for Grieg. – Mange av hans storslåtte planer vaklet og falt sammen etter hvert, men Ole Bull så på seg selv som en frihetskjemper, sier avdelingsleder Berit Høgheim ved Museet Lysøen. I MUSEUM tar hun oss med rundt i Ole Bulls eventyrvilla på Lysøen, hvor han også døde i 1880. I sitt andre ekteskap giftet Ole Bull seg med den 20 år gamle Sarah Chapman Thorpe, en senatordatter fra Wisconsin. De fikk ett barn, datteren Olea. Hun fortsatte å bruke Lysøen som sommersted, og hennes datter Sylvea Bull Curtis ga hele eiendommen med alle bygninger til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling i 1973. All musikken i programmet er hentet fra CD'en "Ole Bull - en norsk pioner" fra 2005, med Arve Tellefsen og Trondheim symfoniorkester.26 min
- I 1842 ville den verdensberømte konsertfiolinisten og frihetskjemperen Ole Bull skape "et nytt og fritt Norge" for emigranter til USA. Han kjøpte et stort landområde i Pennsylvania, for der var slaveriet avskaffet. I dette ekstramaterialet fra MUSEUMs program 6.mars forteller avdelingsleder Berit Høgheim om hvilke planer Ole Bull hadde og ikke minst hvordan det ser ut i dag i "Ole Bull State Park". Området benyttes til tur, vcamping og friluftsliv med stedsnavn som Valhalla, new Bergen og Lysø Creek. På sistnevnte sted hadde Ole Bull planlagt å bygge et eventyrslott i flere etasjer, men slik ble det aldri. SAelv om han betalte de første nyrydderne som kom dit, ble aldri planene fullført.Ole Bulls Oleanna - EkstraprogramOle Bulls Oleanna - Ekstraprogram I 1842 ville den verdensberømte konsertfiolinisten og frihetskjemperen Ole Bull skape "et nytt og fritt Norge" for emigranter til USA. Han kjøpte et stort landområde i Pennsylvania, for der var slaveriet avskaffet. I dette ekstramaterialet fra MUSEUMs program 6.mars forteller avdelingsleder Berit Høgheim om hvilke planer Ole Bull hadde og ikke minst hvordan det ser ut i dag i "Ole Bull State Park". Området benyttes til tur, vcamping og friluftsliv med stedsnavn som Valhalla, new Bergen og Lysø Creek. På sistnevnte sted hadde Ole Bull planlagt å bygge et eventyrslott i flere etasjer, men slik ble det aldri. SAelv om han betalte de første nyrydderne som kom dit, ble aldri planene fullført.11 min
- Da Ole Bull døde den 17.august 1880 var det landesorg i Norge. Med en kvast røsslyng i hånden, - den vakreste blomst, hardfør som nordmennene selv, som Ole Bull sa, ble hans båre ført til Bergen på dampskipet Kong Sverre. Eskortert av 14 andre skip. I dette ekstraklippet fra MUSEUM 6.mars, forteller avdelingsleder Berit Høgheim om Ole Bulls død og også om det spesielle norsk-amerikanske flagget Ole Bull fikk fra sine venner i New York Philharmonic Society. På podkastsidene ligger det også programmer fra Troldhaugen og Edvard Griegs hus i Leipzig.Flagget og Ole Bulls død - EkstraprogramFlagget og Ole Bulls død - EkstraprogramDa Ole Bull døde den 17.august 1880 var det landesorg i Norge. Med en kvast røsslyng i hånden, - den vakreste blomst, hardfør som nordmennene selv, som Ole Bull sa, ble hans båre ført til Bergen på dampskipet Kong Sverre. Eskortert av 14 andre skip. I dette ekstraklippet fra MUSEUM 6.mars, forteller avdelingsleder Berit Høgheim om Ole Bulls død og også om det spesielle norsk-amerikanske flagget Ole Bull fikk fra sine venner i New York Philharmonic Society. På podkastsidene ligger det også programmer fra Troldhaugen og Edvard Griegs hus i Leipzig.9 min