Museum - et program om norsk historie
Christian August - glemt nasjonalhelt
Christian August - glemt nasjonalhelt
Christian August - glemt nasjonalhelt
Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 5. juni 2010
Andre har også hørt
- juni 20105 episoder
- Helt siden Ottar fra Hålogaland fortalte om sin reise fra det høye nord til kong Alfred i England på slutten av 800-tallet har stedet ”Scirings Heal” blitt tolket og plassert mange steder på kartet. Kunghelle, Stockholms skjærgård eller Skiringssal ved Kaupang i Vestfold. I MUSEUM møter vi historiker Kjell-Olav Masdalen som er direktør ved Aust Agder Kulturhistoriske senter i Arendal. Han presenterer en helt ny teori om hva Ottar mente med ”Scirings Heal”.SCIRINGS HEALSCIRINGS HEALHelt siden Ottar fra Hålogaland fortalte om sin reise fra det høye nord til kong Alfred i England på slutten av 800-tallet har stedet ”Scirings Heal” blitt tolket og plassert mange steder på kartet. Kunghelle, Stockholms skjærgård eller Skiringssal ved Kaupang i Vestfold. I MUSEUM møter vi historiker Kjell-Olav Masdalen som er direktør ved Aust Agder Kulturhistoriske senter i Arendal. Han presenterer en helt ny teori om hva Ottar mente med ”Scirings Heal”.26 min
- Sju tusen år gamle ”forsteinede øyeblikk” Det har alltid vært kysten som har blitt forbundet med de aller første funn av steinalderspor i Norge. Var det ikke folk på fjellet og i innlandet da de første menneskene lette etter de beste jakt- og fiskeplassene ? I utstillingen ”Forsteinede øyeblikk” ved Nordøsterdalsmuseet på Tynset vises nå en lang rekke arkeologiske funn som forteller historien om de første menneskene som streifet omkring på fjellviddene for 7000 år siden. – Vi har ingen funn av permanente boplasser, men vi har mange spor etter leirplasser som ble brukt i storviltjakt og fangst og fiske, sier arkeolog Thea Sørensen, som forestiller seg et øyeblikksbilde : – Når en steinalderjeger stanset en times tid i sin vandring og hadde slakta, spist, slått og gått videre, kunne det ligge en hel liten haug igjen av steinavslag, sier Sørensen. Siden flint bare finnes ute ved kysten, er det et stort utvalg av lokale bergtyper som ble brukt av innlandets steinaldermennesker til våpen og redskaper. Bergkrystall, kvartsitt, rød jaspis, spargnitt, skifer og kvarts. I MUSEUM blir vi med Thea Sørensen opp på fjellet til den neddemmede Falningssjøen. – Her ble det funnet minst åtte leirplasser og i tillegg noen fangstgroper for rein, sier Sørensen. De fleste gjenstandene på utstillingen er tidligere ikke vist samlet, og har ligget i magasinene til Kulturhistorisk museum siden de store vasskraftundersøkelsene fra 1960, 70 og 80-tallet.Sju tusen år gamle "Forsteinede øyeblik"Sju tusen år gamle "Forsteinede øyeblik" Sju tusen år gamle ”forsteinede øyeblikk” Det har alltid vært kysten som har blitt forbundet med de aller første funn av steinalderspor i Norge. Var det ikke folk på fjellet og i innlandet da de første menneskene lette etter de beste jakt- og fiskeplassene ? I utstillingen ”Forsteinede øyeblikk” ved Nordøsterdalsmuseet på Tynset vises nå en lang rekke arkeologiske funn som forteller historien om de første menneskene som streifet omkring på fjellviddene for 7000 år siden. – Vi har ingen funn av permanente boplasser, men vi har mange spor etter leirplasser som ble brukt i storviltjakt og fangst og fiske, sier arkeolog Thea Sørensen, som forestiller seg et øyeblikksbilde : – Når en steinalderjeger stanset en times tid i sin vandring og hadde slakta, spist, slått og gått videre, kunne det ligge en hel liten haug igjen av steinavslag, sier Sørensen. Siden flint bare finnes ute ved kysten, er det et stort utvalg av lokale bergtyper som ble brukt av innlandets steinaldermennesker til våpen og redskaper. Bergkrystall, kvartsitt, rød jaspis, spargnitt, skifer og kvarts. I MUSEUM blir vi med Thea Sørensen opp på fjellet til den neddemmede Falningssjøen. – Her ble det funnet minst åtte leirplasser og i tillegg noen fangstgroper for rein, sier Sørensen. De fleste gjenstandene på utstillingen er tidligere ikke vist samlet, og har ligget i magasinene til Kulturhistorisk museum siden de store vasskraftundersøkelsene fra 1960, 70 og 80-tallet.26 min
- Ny bok om Eirik Blodøks ”Eric rules OK”, Eirik er sjefen, var lenge slagordet til Jorvik Viking Centre i York. - Eirik Blodøks er ennå selve urbildet på en vikingkriger i England, og er en av de få norrøne vikinger engelskmenn kan navnet på, sier historiker Gareth Williams fra British Museum. Williams har nettopp vært i Norge for å presentere sin nye bok, som handler om Eirik Blodøks. – Det er et hull i sagalitteraturen og ikke minst den historiske forskningen, når det gjelder Eirik Blodøks, sier professor Torgrim Titlestad, som er en av dem som står bak forlaget Saga Bok. Boken kommer både i norsk og engelsk versjon, og gir en omfattende gjennomgang av mange forskjellige, historiske kilder til Eiriks liv. Som Harald Hårfagres favorittsønn fikk Eirik sitt spesielle tilnavn som mangedobbelt brodermoder og var i en kort periode konge i Norge mens faren ennå levde. Da hans yngste bror, Håkon kommer tilbake fra England og hoffet til kong Adalstein, reiser Eirik og Gunnhild i eksil og havner til slutt i York. I minst to perioder blir Eirik konge i hele Northumbria. Først under kong Adelstein og senere som selvstendig konge i spissen for en selvstendighetsbevegelse i nord. – Eirik var en mye mer sammensatt person og statsmann enn det inntrykket vi får fra våre sagaer, sier Titlestad. Med Eiriks død i 954, i slaget ved Stainmoore, slutter den første vikingperioden i engelsk historie, og den engelske rikssamlingen var fullført.EIRIK BLODØKSEIRIK BLODØKS Ny bok om Eirik Blodøks ”Eric rules OK”, Eirik er sjefen, var lenge slagordet til Jorvik Viking Centre i York. - Eirik Blodøks er ennå selve urbildet på en vikingkriger i England, og er en av de få norrøne vikinger engelskmenn kan navnet på, sier historiker Gareth Williams fra British Museum. Williams har nettopp vært i Norge for å presentere sin nye bok, som handler om Eirik Blodøks. – Det er et hull i sagalitteraturen og ikke minst den historiske forskningen, når det gjelder Eirik Blodøks, sier professor Torgrim Titlestad, som er en av dem som står bak forlaget Saga Bok. Boken kommer både i norsk og engelsk versjon, og gir en omfattende gjennomgang av mange forskjellige, historiske kilder til Eiriks liv. Som Harald Hårfagres favorittsønn fikk Eirik sitt spesielle tilnavn som mangedobbelt brodermoder og var i en kort periode konge i Norge mens faren ennå levde. Da hans yngste bror, Håkon kommer tilbake fra England og hoffet til kong Adalstein, reiser Eirik og Gunnhild i eksil og havner til slutt i York. I minst to perioder blir Eirik konge i hele Northumbria. Først under kong Adelstein og senere som selvstendig konge i spissen for en selvstendighetsbevegelse i nord. – Eirik var en mye mer sammensatt person og statsmann enn det inntrykket vi får fra våre sagaer, sier Titlestad. Med Eiriks død i 954, i slaget ved Stainmoore, slutter den første vikingperioden i engelsk historie, og den engelske rikssamlingen var fullført.26 min
- Vikingskipet Roskilde 6 er bygget i Norge Under graving ved Vikingeskipsmuseet i Roskilde fant man i 1997 vrakene av 10 vikingskip. Det største av dem var Roskilde 6, med en bevart kjøl på 32 meter og omtrent en fjerdedel av bordganger og spanter intakt. Forskerne var enige om at vraket av Roskilde 6 ikke bare var det største vikingskip man har funnet, men at det også var et særdeles elegant bygget krigsskip. Skipet må ha hatt plass til minst 100 mann, og man regner med at det var 38 sesser, det vil si 78 årer. De rekonstruerte målene er 3,25 meters bredde, fri bordgangshøyde ca 1,65 meter og en total lengde på 36 meter. Dateringen ble satt til 1025, men hvor skipet var bygget var ukjent helt til våren 2010. Da fant årringsekspert Niels Bonde ved Nationalmuseet i København et perfekt sammenfall mellom årringene i treet fra Roskilde 6 og vekstkurven for eik fra Oslofjordområdet. – Vi kan pinpointe fellingen av eikestokkene til Oslofjorden, enten på øst eller vestsiden. Mest sannsynlig vestsiden, sier Niels Bonde. Dateringen 1025 er også bekreftet, noe som plasserer skipet i en kritisk fase av Olav Haraldssons krigsforberedelser. – Kanskje var skipet med ved slaget ved Helgenå i Skåne i 1025, sier Niels Bonde. Roskilde 6 er til konservering på Brede Verk utenfor København og skal i 2013 være midtpunktet i en internasjonal vikingetidsutstilling i Berlin, London og København."Nytt" norsk vikingskip"Nytt" norsk vikingskipVikingskipet Roskilde 6 er bygget i Norge Under graving ved Vikingeskipsmuseet i Roskilde fant man i 1997 vrakene av 10 vikingskip. Det største av dem var Roskilde 6, med en bevart kjøl på 32 meter og omtrent en fjerdedel av bordganger og spanter intakt. Forskerne var enige om at vraket av Roskilde 6 ikke bare var det største vikingskip man har funnet, men at det også var et særdeles elegant bygget krigsskip. Skipet må ha hatt plass til minst 100 mann, og man regner med at det var 38 sesser, det vil si 78 årer. De rekonstruerte målene er 3,25 meters bredde, fri bordgangshøyde ca 1,65 meter og en total lengde på 36 meter. Dateringen ble satt til 1025, men hvor skipet var bygget var ukjent helt til våren 2010. Da fant årringsekspert Niels Bonde ved Nationalmuseet i København et perfekt sammenfall mellom årringene i treet fra Roskilde 6 og vekstkurven for eik fra Oslofjordområdet. – Vi kan pinpointe fellingen av eikestokkene til Oslofjorden, enten på øst eller vestsiden. Mest sannsynlig vestsiden, sier Niels Bonde. Dateringen 1025 er også bekreftet, noe som plasserer skipet i en kritisk fase av Olav Haraldssons krigsforberedelser. – Kanskje var skipet med ved slaget ved Helgenå i Skåne i 1025, sier Niels Bonde. Roskilde 6 er til konservering på Brede Verk utenfor København og skal i 2013 være midtpunktet i en internasjonal vikingetidsutstilling i Berlin, London og København.26 min
- Nøyaktig på 200-års dagen for hans dramatiske død avduket Dronning Sonja det nyrestaurerte monumentet over Christian August i Paradisbukta ved Huk på Bygdøy den 28.mai. Mannen som i sin samtid var den mest populære person i hele Norden, og som så for seg at han personlig skulle samle de tre riker til en forbundsstat under samme konge, er i dag så godt som ukjent. Da han falt av hesten og døde i 1810 var han svensk kronprins og det brøt ut tumulter og kaos i Stockholm under hans gravferd. Som en av prinsene i adelsfamilien Sønderborg-Augustenborg i Schleswig Holstein kunne Christian August ha gjort karriere ved det danske hoff, men isteden ble han kommandant på Fredriksten Festning i 1803, hvor han etter eget utsagn fant tiden nokså lang. Alt forandret seg da Danmark-Norge kom i krig med England i 1807. Norge ble isolert og Christian August ble utnevnt til sjef for den norske regjeringskommisjonen. I praksis var han både ”statsminister” og øverstkommanderende. Svenskene angrep i 1808, men Christian August slo svenskene i tre slag, ved Toverud, Trangen og Prestebakke. Christian August ble norsk nasjonalhelt. Da det brøt ut revolusjon i Sverige og Gustav IV Adolf ble tvunget i eksil, fikk den norske statsminister og seierrike general tilbud om å bli svensk kronprins. Han takket ja, med den hensikt å forsøke å samle Norden under den danske kong Fredrik VI. - Hadde han ikke fått slag og falt av hesten etter bare fire måneder i Sverige, ville det aldri ha blitt noe Karl Johan og 1814, sier doktorgradsstipendiat Morten Nordhagen Ottosen fra Universitetet i Oslo.Christian August - glemt nasjonalheltChristian August - glemt nasjonalheltNøyaktig på 200-års dagen for hans dramatiske død avduket Dronning Sonja det nyrestaurerte monumentet over Christian August i Paradisbukta ved Huk på Bygdøy den 28.mai. Mannen som i sin samtid var den mest populære person i hele Norden, og som så for seg at han personlig skulle samle de tre riker til en forbundsstat under samme konge, er i dag så godt som ukjent. Da han falt av hesten og døde i 1810 var han svensk kronprins og det brøt ut tumulter og kaos i Stockholm under hans gravferd. Som en av prinsene i adelsfamilien Sønderborg-Augustenborg i Schleswig Holstein kunne Christian August ha gjort karriere ved det danske hoff, men isteden ble han kommandant på Fredriksten Festning i 1803, hvor han etter eget utsagn fant tiden nokså lang. Alt forandret seg da Danmark-Norge kom i krig med England i 1807. Norge ble isolert og Christian August ble utnevnt til sjef for den norske regjeringskommisjonen. I praksis var han både ”statsminister” og øverstkommanderende. Svenskene angrep i 1808, men Christian August slo svenskene i tre slag, ved Toverud, Trangen og Prestebakke. Christian August ble norsk nasjonalhelt. Da det brøt ut revolusjon i Sverige og Gustav IV Adolf ble tvunget i eksil, fikk den norske statsminister og seierrike general tilbud om å bli svensk kronprins. Han takket ja, med den hensikt å forsøke å samle Norden under den danske kong Fredrik VI. - Hadde han ikke fått slag og falt av hesten etter bare fire måneder i Sverige, ville det aldri ha blitt noe Karl Johan og 1814, sier doktorgradsstipendiat Morten Nordhagen Ottosen fra Universitetet i Oslo.26 min
- mai 20101 episoder
- april 20102 episoder
- I år er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris, og på Aulestad markeres det med en storstilt restaurering til 50 millioner kroner. Store vannskader, setninger og bygninger som nesten falt sammen av råte var den sjokkerende statusen da bygningene på Aulestad ble gjennomgått for 10 år siden. Maihaugen slo alarm og 50 millioner kroner senere er håndverkerne i siste innspurt før den store åpningen til 17.mai. Aulestad var Bjørnstjerne Bjørnsons hjem de siste 35 år av hans levetid. Først da Karoline døde i 1934 ble huset fredet og gjort om til museum. Barnebarnet Else Bjørnson ble født på Nedre Aulestad i 1894 og ble omviser i museet helt fram til 1964. I MUSEUM hører vi henne fortelle om livet på Aulestad i et arkivopptak fra 1959. I dag er Aulestad en del av Maihaugen og i MUSEUM forteller avdelingsleder Torunn Herje og museumskonsulent Bente Forberg om det store restaureringsarbeidet som har pågått de siste årene. Vi får også en tur inn i huset hvor vi blant annet får høre om Bjørnsons skrivestue. – For oss barnebarna var nok den store skålen med sukkertøy , bonbonièren, det mest spennende på skrivebordet, forteller Else Bjørnson. Musikken i programmet er "Øyvinds sang" fra "En glad gutt", kjent som Løft ditt hode, du raske gutt. Framført av Lars Lillo-Stenberg.Bjørnsons Aulestad - MUSEUM 24/4Bjørnsons Aulestad - MUSEUM 24/4I år er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris, og på Aulestad markeres det med en storstilt restaurering til 50 millioner kroner. Store vannskader, setninger og bygninger som nesten falt sammen av råte var den sjokkerende statusen da bygningene på Aulestad ble gjennomgått for 10 år siden. Maihaugen slo alarm og 50 millioner kroner senere er håndverkerne i siste innspurt før den store åpningen til 17.mai. Aulestad var Bjørnstjerne Bjørnsons hjem de siste 35 år av hans levetid. Først da Karoline døde i 1934 ble huset fredet og gjort om til museum. Barnebarnet Else Bjørnson ble født på Nedre Aulestad i 1894 og ble omviser i museet helt fram til 1964. I MUSEUM hører vi henne fortelle om livet på Aulestad i et arkivopptak fra 1959. I dag er Aulestad en del av Maihaugen og i MUSEUM forteller avdelingsleder Torunn Herje og museumskonsulent Bente Forberg om det store restaureringsarbeidet som har pågått de siste årene. Vi får også en tur inn i huset hvor vi blant annet får høre om Bjørnsons skrivestue. – For oss barnebarna var nok den store skålen med sukkertøy , bonbonièren, det mest spennende på skrivebordet, forteller Else Bjørnson. Musikken i programmet er "Øyvinds sang" fra "En glad gutt", kjent som Løft ditt hode, du raske gutt. Framført av Lars Lillo-Stenberg.26 min
- Den sivile luftfarten i Norge startet med Norsk Luftseilasforening i Oslo, men selv om det ble igangsatt en prøverute fra Bergen til Stavanger allerede i 1920, ble det ikke gjort noen seriøse forsøk på kommersielle ruter før tidlig på 1930-tallet. Flere norske rederier, med Fred Olsen og Bergenske Dampskipsselskap i spissen søkte konsesjon for landflyruter, men regjeringen Mowinkel avslo. Staten ønsket å satse på sjøfly, og da Norsk Luftfartsselskap til slutt fikk konsesjon, var det på en sjøflyrute fra Oslo til Bergen, med stopp i alle byene langs kysten. Turen fra Oslo til Bergen tok nesten 6 timer med alle stopp, men allerede fra første driftsår i 1935 gikk selskapet med underskudd. Posten subsidierte rutene, og Staten gikk inn med betydelige tilskudd. Langs kysten finnes ennå rester etter de første sjøflyhavnene, og i MUSEUM forteller veteranene Knut Lindmann og Grenå om sine barndomsminner fra sjøflyhavnen i Moss. Fundamentene til bryggen og terminalbygningen står fortsatt og minner om en del av norsk historie som få kjenner til. I arkivet til Norsk Luftfartsmuseum i Bodø finner doktorgradsstipendiat Rune Hovd fram flyruter, priser og dokumenter fra den sivile luftfartens første år. dette programmet ble sendt første gang i mars 2008.De første kommersielle flyruter i NorgeDe første kommersielle flyruter i NorgeDen sivile luftfarten i Norge startet med Norsk Luftseilasforening i Oslo, men selv om det ble igangsatt en prøverute fra Bergen til Stavanger allerede i 1920, ble det ikke gjort noen seriøse forsøk på kommersielle ruter før tidlig på 1930-tallet. Flere norske rederier, med Fred Olsen og Bergenske Dampskipsselskap i spissen søkte konsesjon for landflyruter, men regjeringen Mowinkel avslo. Staten ønsket å satse på sjøfly, og da Norsk Luftfartsselskap til slutt fikk konsesjon, var det på en sjøflyrute fra Oslo til Bergen, med stopp i alle byene langs kysten. Turen fra Oslo til Bergen tok nesten 6 timer med alle stopp, men allerede fra første driftsår i 1935 gikk selskapet med underskudd. Posten subsidierte rutene, og Staten gikk inn med betydelige tilskudd. Langs kysten finnes ennå rester etter de første sjøflyhavnene, og i MUSEUM forteller veteranene Knut Lindmann og Grenå om sine barndomsminner fra sjøflyhavnen i Moss. Fundamentene til bryggen og terminalbygningen står fortsatt og minner om en del av norsk historie som få kjenner til. I arkivet til Norsk Luftfartsmuseum i Bodø finner doktorgradsstipendiat Rune Hovd fram flyruter, priser og dokumenter fra den sivile luftfartens første år. dette programmet ble sendt første gang i mars 2008.26 min