Museum - et program om norsk historie
Gullet fra Gudme og Danmarks tapte Gullhorn
Gullet fra Gudme og Danmarks tapte Gullhorn
Gullet fra Gudme og Danmarks tapte Gullhorn
Hør episoden9 min 43 sek
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 9 min 43 sek
- Dato:
- 28. januar 2011
Andre har også hørt
- mars 20115 episoder
- Det fjerde av Norges bevarte vikingskip er ikke fullt så kjent som Oseberg, Tune og Gokstad. Men i MUSEUM i dag får du historien om Klåstadskipet, som forliste i en sønnastorm på Vestfoldkysten for 1100 år siden. Det er norsk arkeologis "grand, old man", professor emeritus Arne Emil Christensen som tar oss med til funnstedet innerst i Klåstadkilen, mellom Sandefjord og Larvik, hvor han hadde ansvaret for utgravningen i 1969. Vi reiser også til Slotssfjellsmuset i Tønsberg hvor de 14 bordgangene av Klåstadskipets babord side er utstilt i et elegant rammeverk av sortlakkerte messingstenger, inspirert av vikingskipshuset i Roskilde.Klåstadskipet, - en godt bevart hemmelighetKlåstadskipet, - en godt bevart hemmelighetDet fjerde av Norges bevarte vikingskip er ikke fullt så kjent som Oseberg, Tune og Gokstad. Men i MUSEUM i dag får du historien om Klåstadskipet, som forliste i en sønnastorm på Vestfoldkysten for 1100 år siden. Det er norsk arkeologis "grand, old man", professor emeritus Arne Emil Christensen som tar oss med til funnstedet innerst i Klåstadkilen, mellom Sandefjord og Larvik, hvor han hadde ansvaret for utgravningen i 1969. Vi reiser også til Slotssfjellsmuset i Tønsberg hvor de 14 bordgangene av Klåstadskipets babord side er utstilt i et elegant rammeverk av sortlakkerte messingstenger, inspirert av vikingskipshuset i Roskilde.26 min
- Klemt inne mellom moderne bygninger og trafikkerte sentrumsgater ligger to små rester av det som en gang var ett av Norges flotteste klostre. I MUSEUM i dag går vi av på Nonneseter stasjon på Bybanen i Bergen med Åslaug Ommundsen fra Senter for middelalderstudier, Alf Tore Hommeland og Jo Høyer fra Universitetet i Bergen. Vi ser blant annet på Tårnfoten, som kan være Bergens eldste bygning og vi går inn i korkapellet som fortsatt står slik det sto i Nonneseters glansdager. På begynnelsen av 1300-tallet bodde og arbeidet det her 35 nonner pluss legsøstre og personer knyttet til driften av klosteranlegget, som hadde mange store eiendommer og en kirke med et 50 meter langt skip.- Dette var et stort kloster etter europeisk standard, sier Ommundsen. Døgnet var delt inn i tidebønner, syv ganger hver eneste dag og en om natten. Dagene ble fylt med sang, musikk og arbeid, sier Ommundsen, som er ekspert på middelalderens skriftfragmenter. – Vi vet ikke sikkert at det ble skrevet og kopiert bøker i dette klosteret, men det er sannsynlig, sier hun. I MUSEUM får vi også høre historien om den triste sortien til Nonneseter kloster. På 1400-tallet begynte det å gå nedover med benediktinernonnene her, og til slutt ble både nonner og eiendommer overført til andre klostre. Før reformasjonen og Vincents Lunge gjorde slutt på alt og rev klosteret. Bortsett fra tårnfoten og korkapellet, som står der som middelaldermonumenter midt i Bergens travleste strøk den dag i dag.Nonneseter klosterNonneseter klosterKlemt inne mellom moderne bygninger og trafikkerte sentrumsgater ligger to små rester av det som en gang var ett av Norges flotteste klostre. I MUSEUM i dag går vi av på Nonneseter stasjon på Bybanen i Bergen med Åslaug Ommundsen fra Senter for middelalderstudier, Alf Tore Hommeland og Jo Høyer fra Universitetet i Bergen. Vi ser blant annet på Tårnfoten, som kan være Bergens eldste bygning og vi går inn i korkapellet som fortsatt står slik det sto i Nonneseters glansdager. På begynnelsen av 1300-tallet bodde og arbeidet det her 35 nonner pluss legsøstre og personer knyttet til driften av klosteranlegget, som hadde mange store eiendommer og en kirke med et 50 meter langt skip.- Dette var et stort kloster etter europeisk standard, sier Ommundsen. Døgnet var delt inn i tidebønner, syv ganger hver eneste dag og en om natten. Dagene ble fylt med sang, musikk og arbeid, sier Ommundsen, som er ekspert på middelalderens skriftfragmenter. – Vi vet ikke sikkert at det ble skrevet og kopiert bøker i dette klosteret, men det er sannsynlig, sier hun. I MUSEUM får vi også høre historien om den triste sortien til Nonneseter kloster. På 1400-tallet begynte det å gå nedover med benediktinernonnene her, og til slutt ble både nonner og eiendommer overført til andre klostre. Før reformasjonen og Vincents Lunge gjorde slutt på alt og rev klosteret. Bortsett fra tårnfoten og korkapellet, som står der som middelaldermonumenter midt i Bergens travleste strøk den dag i dag.26 min
- Hvordan så det egentlig ut på Eidsvoll i de berømte maidagene for 200 år siden ? I MUSEUM i dag får vi høre at tidligere restaureringer har laget en Husflidskulisse med farger og møbler som slett ikke var der på Carsten Ankers tid. Nå skal Eidsvoll igjen bli et fransk adelspalé a la København 1814.Eidsvoll var et fransk adelspalé i Københavnsk tapning , sier Geir Thomas Risåsen, som har funnet fram til den eksakte fargepaletten fra 1814 : Fiolett, oransje, gult, grønt, grått og sort. – Hvis tidligere omgjøringer prøvde å fornorske, er vårt mål å fordanske Eidsvollsbygningen, sier Risåsen. En av de virkelig store forandringene finner sted i Rikssalen, som de fleste har et inntrykk av fra for eksempel maleriet i Stortinget. - Det blir helt annerledes når vi åpner til grunnlovsjubileet i 2014, sier Risåsen. På veggene var det hvit bakgrunn for en maleteknikk som har sprutet sorte og røde prikker utover fra gulv til tak. Splattermalingen ga en flott bakgrunn for Carsten Ankers mange malerier. I dette programmet møter vi også direktør Erik Jondell, konservator Kristin Solberg fra NIKU og prosjektleder Peter Moltke-Hansen fra StatsbyggEidsvoll i rødt, sort og hvittEidsvoll i rødt, sort og hvittHvordan så det egentlig ut på Eidsvoll i de berømte maidagene for 200 år siden ? I MUSEUM i dag får vi høre at tidligere restaureringer har laget en Husflidskulisse med farger og møbler som slett ikke var der på Carsten Ankers tid. Nå skal Eidsvoll igjen bli et fransk adelspalé a la København 1814.Eidsvoll var et fransk adelspalé i Københavnsk tapning , sier Geir Thomas Risåsen, som har funnet fram til den eksakte fargepaletten fra 1814 : Fiolett, oransje, gult, grønt, grått og sort. – Hvis tidligere omgjøringer prøvde å fornorske, er vårt mål å fordanske Eidsvollsbygningen, sier Risåsen. En av de virkelig store forandringene finner sted i Rikssalen, som de fleste har et inntrykk av fra for eksempel maleriet i Stortinget. - Det blir helt annerledes når vi åpner til grunnlovsjubileet i 2014, sier Risåsen. På veggene var det hvit bakgrunn for en maleteknikk som har sprutet sorte og røde prikker utover fra gulv til tak. Splattermalingen ga en flott bakgrunn for Carsten Ankers mange malerier. I dette programmet møter vi også direktør Erik Jondell, konservator Kristin Solberg fra NIKU og prosjektleder Peter Moltke-Hansen fra Statsbygg26 min
- Han bodde i et kjempehus på beste adresse i København, der Magasin du Nord ligger i dag. Han gjorde kometkarriere i det dansk-norske statsapparat, drev handel med Kina og var direktør for Det danske møbelmagasin. Og alt dette før han vender hjem og kjøper Eidsvoll jernverk. Carsten Ankers fetter var Bernt Anker, Norges rikeste mann og broren Peter var konsul i dansk Trankebar. Hør Geir Thomas Risåsens "lynkurs i Carsten Anker" som ekstra podkast fra MUSEUM.Lynkurs i Carsten Anker - Podkast ekstraLynkurs i Carsten Anker - Podkast ekstraHan bodde i et kjempehus på beste adresse i København, der Magasin du Nord ligger i dag. Han gjorde kometkarriere i det dansk-norske statsapparat, drev handel med Kina og var direktør for Det danske møbelmagasin. Og alt dette før han vender hjem og kjøper Eidsvoll jernverk. Carsten Ankers fetter var Bernt Anker, Norges rikeste mann og broren Peter var konsul i dansk Trankebar. Hør Geir Thomas Risåsens "lynkurs i Carsten Anker" som ekstra podkast fra MUSEUM.6 min
- Er det en sammenheng mellom Wilhelm Erobreren og den forsvunnede Nikolauskirken i Nidaros ? Det får du svar på i MUSEUM , med kunsthistoriker Kjartan Hauglid og arkeolog ved NDR, Øystein Ekroll som omvisere i den gamle ubåtbunkeren DORA i Trondheim. – Det er tre ”fantomkirker” fra tiden før Nidarosdomen, sier arkeolog Øystein Ekroll. Kristkirken ligger under Domkirken, men både Mariakirken og kong Øysteins Nikolauskirke lå inne i kongsgården og er nå forsvunnet uten noen spor. – Jeg tror at noen av skulpturfragmentene i DORA kan være rester av Nikolauskirken, sier Kjartan Hauglid. Han har sammenlignet spesielle bygningsdetaljer på Selby Abbey i nordre Yorkshire med stilen på noen av de delene han har funnet i DORA. – Det vi snakker om er en tydelig, normannisk hoffstil fra tiden under Wilhelm Erobreren, som igjen er inspirert av de muslimske moskeene i Cordoba i Andalucia, sier Hauglid. I MUSEUM forklarer Hauglid om konsollfriser, gesimsplater, volutter, snurrer og fabeldyr fra denne tiden. - Jeg tror vi har nok kapiteler til 1 korbue, 2 portaler og en liten apsis med dekorerte gesimsplater som kan stamme fra Nikolauskirken, sier Hauglid.Fra Wilhelm Erobreren til NidarosFra Wilhelm Erobreren til NidarosEr det en sammenheng mellom Wilhelm Erobreren og den forsvunnede Nikolauskirken i Nidaros ? Det får du svar på i MUSEUM , med kunsthistoriker Kjartan Hauglid og arkeolog ved NDR, Øystein Ekroll som omvisere i den gamle ubåtbunkeren DORA i Trondheim. – Det er tre ”fantomkirker” fra tiden før Nidarosdomen, sier arkeolog Øystein Ekroll. Kristkirken ligger under Domkirken, men både Mariakirken og kong Øysteins Nikolauskirke lå inne i kongsgården og er nå forsvunnet uten noen spor. – Jeg tror at noen av skulpturfragmentene i DORA kan være rester av Nikolauskirken, sier Kjartan Hauglid. Han har sammenlignet spesielle bygningsdetaljer på Selby Abbey i nordre Yorkshire med stilen på noen av de delene han har funnet i DORA. – Det vi snakker om er en tydelig, normannisk hoffstil fra tiden under Wilhelm Erobreren, som igjen er inspirert av de muslimske moskeene i Cordoba i Andalucia, sier Hauglid. I MUSEUM forklarer Hauglid om konsollfriser, gesimsplater, volutter, snurrer og fabeldyr fra denne tiden. - Jeg tror vi har nok kapiteler til 1 korbue, 2 portaler og en liten apsis med dekorerte gesimsplater som kan stamme fra Nikolauskirken, sier Hauglid.26 min
- februar 20116 episoder
- Perler, ildstål, kniver, et enegget sverd og 29 gullgubber. Det var noe av det arkeologene fant bare noen meter fra Mjøsa like ved Hov i Vingrom syd for Lillehammer da E6’en ble lagt om for noen år siden. I MUSEUM forteller arkeolog Tom Haraldsen fra Mjøsmuseet og Tor Sæther fra Hedmarksmuseet om dette kultstedet fra jernalderen i et program som ble sendt første gang i 2009. Se også eget podkastprogram om Mjøskastellet,- middelalderruinen på Steinsholmen i Mjøsa.Gullgubbene fra VingromGullgubbene fra VingromPerler, ildstål, kniver, et enegget sverd og 29 gullgubber. Det var noe av det arkeologene fant bare noen meter fra Mjøsa like ved Hov i Vingrom syd for Lillehammer da E6’en ble lagt om for noen år siden. I MUSEUM forteller arkeolog Tom Haraldsen fra Mjøsmuseet og Tor Sæther fra Hedmarksmuseet om dette kultstedet fra jernalderen i et program som ble sendt første gang i 2009. Se også eget podkastprogram om Mjøskastellet,- middelalderruinen på Steinsholmen i Mjøsa.26 min
- Femten meter over Olavsalteret, høyt oppe i oktogonens mørke, finnes det en hel verden av fabeldyr og ornamenter med roser, ballblom og liljer hugget ut av middelalderens steinkunstnere. MUSEUM blir med arkeolog Øystein Ekroll fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider på stillaset i Nidarosdomen for et sjeldent møte med oktogonens skjulte skatter. - Selv på steder ingen kan se, under en gesims eller på baksiden av en vegg er detaljene så flotte og arbeidet så fantastisk utført at man nesten ikke kan forstå det. Vi får vel tro de hadde som motto at ”Gud i himmelen ser ditt arbeid”, sier Ekroll. I noen få måneder denne våren har NDR stengt av den østre delen av Nidarosdomen og reist et seks etasjers byggestillas for å rense og dokumentere det åttekantede byggverket av gotiske buer som rammer inn alteret der skrinet med Olav den Hellige lå før reformasjonen. Forrige gang man reiste et slikt stillas var på 1920-tallet og siden har ingen kunnet studere byggesteiner og skulpturer på nært hold. – Antakelig er det svært få som har sett disse skulpturene og kunstverkene på 650 år sier Ekroll, som i MUSEUM sammen med kunsthistoriker Kjartan Hauglid viser fram og forteller om oktogonens skulpturer. – Vi har også funnet noen helt nye ting, sier Ekroll som forteller om et skjult rør i veggen som fører ned til munnen på et uthogd hundehode.Skulpturjakt i OktogonenSkulpturjakt i OktogonenFemten meter over Olavsalteret, høyt oppe i oktogonens mørke, finnes det en hel verden av fabeldyr og ornamenter med roser, ballblom og liljer hugget ut av middelalderens steinkunstnere. MUSEUM blir med arkeolog Øystein Ekroll fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider på stillaset i Nidarosdomen for et sjeldent møte med oktogonens skjulte skatter. - Selv på steder ingen kan se, under en gesims eller på baksiden av en vegg er detaljene så flotte og arbeidet så fantastisk utført at man nesten ikke kan forstå det. Vi får vel tro de hadde som motto at ”Gud i himmelen ser ditt arbeid”, sier Ekroll. I noen få måneder denne våren har NDR stengt av den østre delen av Nidarosdomen og reist et seks etasjers byggestillas for å rense og dokumentere det åttekantede byggverket av gotiske buer som rammer inn alteret der skrinet med Olav den Hellige lå før reformasjonen. Forrige gang man reiste et slikt stillas var på 1920-tallet og siden har ingen kunnet studere byggesteiner og skulpturer på nært hold. – Antakelig er det svært få som har sett disse skulpturene og kunstverkene på 650 år sier Ekroll, som i MUSEUM sammen med kunsthistoriker Kjartan Hauglid viser fram og forteller om oktogonens skulpturer. – Vi har også funnet noen helt nye ting, sier Ekroll som forteller om et skjult rør i veggen som fører ned til munnen på et uthogd hundehode.26 min
- På en vakker formiddag med fri sikt og klart vær, den 12.november 1944, kom en skvadron Lancasterfly inn over Tromsø. De hadde fløyet direkte fra en base i Skottland og hvert fly hadde kun en bombe hver. Til gjengjeld veide bombene 5,4 tonn og kunne knuse det mest solide panserstål. Problemet var at bombene måtte slippes fra en høyde på fire tusen meter, like utenfor rekkevidden til kanonene på Tirpitz. - Landskapet lå badet i et fantastisk, arktisk lys og langt der nede på det blå og grønne vannet lå Tirpitz bak sine torpedonett som en edderkopp, sa lederen av skavdronen, J.B. Tait på ekte, britisk vis da han ble intervjuet av BBC etter toktet. I MUSEUM får vi høre både wingcommander Tait og også øyenvitnet Per Bjørgan, som i arkivopptak forteller at han kom inn til Tromsø med en evakueringsbåt akkurat da bombene falt. – Vi kom ganske nær Håkøya, der Tirpitz lå, og båten vi var i ble nesten veltet av lufttrykket av bombene fortalte Bjørgan i et NRK-program fra 1984. I MUSEUM besøker vi Tromsø Forsvarsmuseum, som ligger i en nedlagt amunnisjonsbunkers fra krigens dager. Der er det fullt fra gulv til tak med gjenstander som er hentet opp fra vraket av Tirpitz, og daglig leder Leif Arneberg forteller om slagskipets historie. Arneberg møter regelmessig overlevende fra Tirpitz, både de som besøker Tirpitz-museet og når han blir invitert til veterantreff i Heiligenhafen i Tyskland. – På mitt siste besøk fortalte en av matrosene at han klatret over rekka når skipet fikk slagside, og fortsatte å gå oppover . Til slutt sto han og noen av hans kamerater på bunnen av Tirpitz som da hadde tippet helt rundt.Bombingen av TirpitzBombingen av TirpitzPå en vakker formiddag med fri sikt og klart vær, den 12.november 1944, kom en skvadron Lancasterfly inn over Tromsø. De hadde fløyet direkte fra en base i Skottland og hvert fly hadde kun en bombe hver. Til gjengjeld veide bombene 5,4 tonn og kunne knuse det mest solide panserstål. Problemet var at bombene måtte slippes fra en høyde på fire tusen meter, like utenfor rekkevidden til kanonene på Tirpitz. - Landskapet lå badet i et fantastisk, arktisk lys og langt der nede på det blå og grønne vannet lå Tirpitz bak sine torpedonett som en edderkopp, sa lederen av skavdronen, J.B. Tait på ekte, britisk vis da han ble intervjuet av BBC etter toktet. I MUSEUM får vi høre både wingcommander Tait og også øyenvitnet Per Bjørgan, som i arkivopptak forteller at han kom inn til Tromsø med en evakueringsbåt akkurat da bombene falt. – Vi kom ganske nær Håkøya, der Tirpitz lå, og båten vi var i ble nesten veltet av lufttrykket av bombene fortalte Bjørgan i et NRK-program fra 1984. I MUSEUM besøker vi Tromsø Forsvarsmuseum, som ligger i en nedlagt amunnisjonsbunkers fra krigens dager. Der er det fullt fra gulv til tak med gjenstander som er hentet opp fra vraket av Tirpitz, og daglig leder Leif Arneberg forteller om slagskipets historie. Arneberg møter regelmessig overlevende fra Tirpitz, både de som besøker Tirpitz-museet og når han blir invitert til veterantreff i Heiligenhafen i Tyskland. – På mitt siste besøk fortalte en av matrosene at han klatret over rekka når skipet fikk slagside, og fortsatte å gå oppover . Til slutt sto han og noen av hans kamerater på bunnen av Tirpitz som da hadde tippet helt rundt.26 min
- Arkivklipp fra BBC med Wing Commander J.B.Tait og Flight lieutenants Bruce Buckham og Eric Giersch. de to sistnevnte var fotografer ved flere av angrepene på Tirpitz, blant annet i Kåfjord og Tromsø. Var med 12.november 1944 i skvadronen av Lancasterfly som ble ledet av J.B.Tait. Intervjuet med flygerne ble gjort 14/11 1944 for BBCs world service. Opptaket gitt i gave til NRK i 1977.Wing Commander J.B.TaitWing Commander J.B.TaitArkivklipp fra BBC med Wing Commander J.B.Tait og Flight lieutenants Bruce Buckham og Eric Giersch. de to sistnevnte var fotografer ved flere av angrepene på Tirpitz, blant annet i Kåfjord og Tromsø. Var med 12.november 1944 i skvadronen av Lancasterfly som ble ledet av J.B.Tait. Intervjuet med flygerne ble gjort 14/11 1944 for BBCs world service. Opptaket gitt i gave til NRK i 1977.8 min
- Det var ukjent for alle at kong Haakon bar et broderi fra Grini på innsiden av skijakken sin da han besøkte Holmenkollen etter krigen. Først da Skimuseet fikk overta kongefamiliens skiutstyr kom broderiet med kongekrone, V-tegnet og H7 til syne. Men hvem hadde risikert livet for å brodere det, og hvordan var det havnet hos kongen ? Og hvorfor ville han bære det på innsiden av jakken ? – Det var rene kriminalgåten å forsøke å komme til bunns i dette, sier Karin Berg, som nå gir ut boken ”Broderiet i Kongens jakke” på Schibsted forlag. Der peker hun på Dronning Mauds nærmeste venninne, Sylvia Salvesen som den mest sannsynlige opphavskvinne for broderiet. Sylvia Salvesen og hennes familie hadde nær kontakt med kongehuset også etter Dronning Mauds død i 1938, og da krigen kom ble Salvesen to ganger internert på Grini og senere sendt til konsentrasjonsleiren i Ravensbruck. . – Jeg tror Kong Haakon bar dette hederstegnet fra Grini som et symbol for Hjemmefronten og de som kjempet her hjemme, sier Tor Bomann-Larsen.Broderiet i Kongens jakkeBroderiet i Kongens jakkeDet var ukjent for alle at kong Haakon bar et broderi fra Grini på innsiden av skijakken sin da han besøkte Holmenkollen etter krigen. Først da Skimuseet fikk overta kongefamiliens skiutstyr kom broderiet med kongekrone, V-tegnet og H7 til syne. Men hvem hadde risikert livet for å brodere det, og hvordan var det havnet hos kongen ? Og hvorfor ville han bære det på innsiden av jakken ? – Det var rene kriminalgåten å forsøke å komme til bunns i dette, sier Karin Berg, som nå gir ut boken ”Broderiet i Kongens jakke” på Schibsted forlag. Der peker hun på Dronning Mauds nærmeste venninne, Sylvia Salvesen som den mest sannsynlige opphavskvinne for broderiet. Sylvia Salvesen og hennes familie hadde nær kontakt med kongehuset også etter Dronning Mauds død i 1938, og da krigen kom ble Salvesen to ganger internert på Grini og senere sendt til konsentrasjonsleiren i Ravensbruck. . – Jeg tror Kong Haakon bar dette hederstegnet fra Grini som et symbol for Hjemmefronten og de som kjempet her hjemme, sier Tor Bomann-Larsen.26 min
- Søstrene Strømstad, Ella Guldbrandsen og ikke minst Hilda Braskerud og Johanne Kolstad er bare noen av de kvinnene som i 150 år har gjort som Annette Sagen. Kvinnelige skihoppere og Holmenkollen er temaet i dette programmet, som ble sendt første gang i mars 2010. Med skimuseets direktør Karin Berg og arkivopptak med Johanne Kolstad og Anita Wold. Også veteran i Skiforeningen, Kurt Valner forteller om Holmenkollrennet "i gamle dager".Hopp, jenter, hopp !Hopp, jenter, hopp !Søstrene Strømstad, Ella Guldbrandsen og ikke minst Hilda Braskerud og Johanne Kolstad er bare noen av de kvinnene som i 150 år har gjort som Annette Sagen. Kvinnelige skihoppere og Holmenkollen er temaet i dette programmet, som ble sendt første gang i mars 2010. Med skimuseets direktør Karin Berg og arkivopptak med Johanne Kolstad og Anita Wold. Også veteran i Skiforeningen, Kurt Valner forteller om Holmenkollrennet "i gamle dager".26 min
- januar 20118 episoder
- - I de første hundreårene av vår tidregning får vi en hel ”pakke” av påvirkning fra Romerriket, sier seniorforsker Lars Jørgensen. På Nationalmuseet i København viser han fram hvordan kimbrerne, som ifølge den romerske historiker Tacitus, levde på Jylland, var sterkt påvirket av både keltisk og trakisk religion og kunst. – Kimbrerne reiste på krigstokter til Sentral-Europa og tok med seg hjem praktfulle gjenstander som krigsbytte, sier Jørgensen. I MUSEUM forteller han om Dejbjergvognen, en prosesjonsvogn rikt utsmykket med keltiske bronsehoder og beslag som var i bruk på Jylland for to tusen år siden. Den 10 kilo tunge offekjelen av sølv som ble funnet ved Gundestrup øst for Limfjorden viser en fantastisk, mytologisk bildeverden som er hentet fra områdene rundt Svartehavet. Elefanter, bjørner og løver med og uten vinger kjemper med menneskene på en måte vi ikke lenger forstår. – Men det vi kan forstå, sier Jørgensen, er at mange av gudene i vårt nordiske ”Pantheon” har romerske forbilder. Freja er inspirert av Venus, Tyr av de romerske krigsguder, mens Odin antakelig går enda lenger tilbake i tid, med sine sjamanistiske evner, sier Jørgensen. I et stort forskningsprosjekt, som nettopp har fått mer enn 11 millioner danske kroner fra A.P. Møller stiftelsen, skal Jørgensen lede et forskningsprosjekt over fem år som skal ta for seg kultbygninger, offeranlegg og rituelle handlinger som kan spores i det arkeologiske materialet fra de store jernaldergårdene på Tissø og Gudme. Målet er å få mer kunnskap om førkristne ritualer og hvordan Nordens folk utøvde sin religion i det første årtusen etter Kristus.Gudme - gudenes bolig på FynGudme - gudenes bolig på Fyn- I de første hundreårene av vår tidregning får vi en hel ”pakke” av påvirkning fra Romerriket, sier seniorforsker Lars Jørgensen. På Nationalmuseet i København viser han fram hvordan kimbrerne, som ifølge den romerske historiker Tacitus, levde på Jylland, var sterkt påvirket av både keltisk og trakisk religion og kunst. – Kimbrerne reiste på krigstokter til Sentral-Europa og tok med seg hjem praktfulle gjenstander som krigsbytte, sier Jørgensen. I MUSEUM forteller han om Dejbjergvognen, en prosesjonsvogn rikt utsmykket med keltiske bronsehoder og beslag som var i bruk på Jylland for to tusen år siden. Den 10 kilo tunge offekjelen av sølv som ble funnet ved Gundestrup øst for Limfjorden viser en fantastisk, mytologisk bildeverden som er hentet fra områdene rundt Svartehavet. Elefanter, bjørner og løver med og uten vinger kjemper med menneskene på en måte vi ikke lenger forstår. – Men det vi kan forstå, sier Jørgensen, er at mange av gudene i vårt nordiske ”Pantheon” har romerske forbilder. Freja er inspirert av Venus, Tyr av de romerske krigsguder, mens Odin antakelig går enda lenger tilbake i tid, med sine sjamanistiske evner, sier Jørgensen. I et stort forskningsprosjekt, som nettopp har fått mer enn 11 millioner danske kroner fra A.P. Møller stiftelsen, skal Jørgensen lede et forskningsprosjekt over fem år som skal ta for seg kultbygninger, offeranlegg og rituelle handlinger som kan spores i det arkeologiske materialet fra de store jernaldergårdene på Tissø og Gudme. Målet er å få mer kunnskap om førkristne ritualer og hvordan Nordens folk utøvde sin religion i det første årtusen etter Kristus.26 min
- Lars Jørgensen forteller om Nationalmuseets store samling av gullfunn fra jernaldergården Gudme på Fyn. Innenfor et lite område er det funnet 10-12 gullskatter som ble ofret rundt år 400 e Kr. Vi får også historien om de to gullhornene som ble stjålet og smeltet om i 1802. Ekstraklipp fra programmet om GudmeGullet fra Gudme og Danmarks tapte GullhornGullet fra Gudme og Danmarks tapte GullhornLars Jørgensen forteller om Nationalmuseets store samling av gullfunn fra jernaldergården Gudme på Fyn. Innenfor et lite område er det funnet 10-12 gullskatter som ble ofret rundt år 400 e Kr. Vi får også historien om de to gullhornene som ble stjålet og smeltet om i 1802. Ekstraklipp fra programmet om Gudme9 min
- "Sejrens triumf" på Nationalmuseet i København var en utstilling hvor arkeologiske funn fra hele Norden ble samlet for å vise hvilken enorm påvirkning Romerriket hadde på folkeslagene i Skandinavia. Det var seniorforsker Lars Jørgensen som var ansvarlig for utstillingen i 2003 og i MUSEUM møter han den norske arkeologen Signe Kaland fra Bergen Museum. Tre tusen gravfunn fra 17 forskjellige museer ble vist på Sejrens triumf for å vise "arven fra Europa". Sendt første gang i januar 2004.Sejrens triumfSejrens triumf"Sejrens triumf" på Nationalmuseet i København var en utstilling hvor arkeologiske funn fra hele Norden ble samlet for å vise hvilken enorm påvirkning Romerriket hadde på folkeslagene i Skandinavia. Det var seniorforsker Lars Jørgensen som var ansvarlig for utstillingen i 2003 og i MUSEUM møter han den norske arkeologen Signe Kaland fra Bergen Museum. Tre tusen gravfunn fra 17 forskjellige museer ble vist på Sejrens triumf for å vise "arven fra Europa". Sendt første gang i januar 2004.26 min
- På Himmelskiven fra Nebra vises hele bronsealderens verdensbilde i gull og dypgrønn bronse. Stjernetegn, astronomiske observasjoner, sol, måne og ikke minst selve himmelskipet er samlet på samme gjenstand. Ifølge arkeologen Flemming Kaul ved Nationalmuseet i København viser dette at en ny religion introduseres i Sør-Skandinavia omkring år 1600 før Kristus. Dette er første gang man ser skipet som et religiøst symbol, og dette settes i sammenheng med dekorasjoner på såkalte rakekniver fra samme periode. På disse bronsealderens ”konfirmasjonsgaver” ses forskjellige scener fra solens sykliske reise gjennom dagen og natten. Ved morgengry er det en fisk som først setter solen i sin bane. Et stykke oppe på himmelen kommer en rovfugl og spiser fisken. Fuglen fører solen videre til hesten, som leverer solen til skipet og trekker det til solnedgang. Da kommer slangen og overtar solen på dens reise gjennom natten og dødsriket før fisken igjen tar over. Disse symbolene er godt kjent fra Egypts solkult og er også utbredt i Midtøsten og i Orienten på akkurat samme tid. I programmet diskuterer Kaul og den norske arkeologen Lene Melheim utbredelsen av bronsealderens kosmologi og de kjennetegn vi kjenner fra gjenstander, helleristninger og dekorasjoner på funn. Blant annet åpner Melheim Oldsaksamlingens magasin for å vise fram halsringene av bronse som ble funnet på Lunner i Oppland på 1920-tallet. Der bekreftes ornamentikken fra Danmark og viser at solkulten fra Himmelskiven også var kjent i vår del av Skandinavia. Sendt første gang november 2005Bronsealderens kosmologi - del 2Bronsealderens kosmologi - del 2På Himmelskiven fra Nebra vises hele bronsealderens verdensbilde i gull og dypgrønn bronse. Stjernetegn, astronomiske observasjoner, sol, måne og ikke minst selve himmelskipet er samlet på samme gjenstand. Ifølge arkeologen Flemming Kaul ved Nationalmuseet i København viser dette at en ny religion introduseres i Sør-Skandinavia omkring år 1600 før Kristus. Dette er første gang man ser skipet som et religiøst symbol, og dette settes i sammenheng med dekorasjoner på såkalte rakekniver fra samme periode. På disse bronsealderens ”konfirmasjonsgaver” ses forskjellige scener fra solens sykliske reise gjennom dagen og natten. Ved morgengry er det en fisk som først setter solen i sin bane. Et stykke oppe på himmelen kommer en rovfugl og spiser fisken. Fuglen fører solen videre til hesten, som leverer solen til skipet og trekker det til solnedgang. Da kommer slangen og overtar solen på dens reise gjennom natten og dødsriket før fisken igjen tar over. Disse symbolene er godt kjent fra Egypts solkult og er også utbredt i Midtøsten og i Orienten på akkurat samme tid. I programmet diskuterer Kaul og den norske arkeologen Lene Melheim utbredelsen av bronsealderens kosmologi og de kjennetegn vi kjenner fra gjenstander, helleristninger og dekorasjoner på funn. Blant annet åpner Melheim Oldsaksamlingens magasin for å vise fram halsringene av bronse som ble funnet på Lunner i Oppland på 1920-tallet. Der bekreftes ornamentikken fra Danmark og viser at solkulten fra Himmelskiven også var kjent i vår del av Skandinavia. Sendt første gang november 200526 min
- Midt på 1600-tallet fikk en ung student fra Skånevik i Sunnhordland et ærerikt oppdrag direkte fra Kong Christian IVs hoff i København. Han skulle reise rundt i Norge for å samle inn så mange spor av Norges historie som mulig, Runeinnskrifter, ,opplysninger om gamle hus, skisser av gravhauger, stenfigurer, manuskripter,- alt som kunne sendes til hovedstaden og samles i kongens kunstkammer. Studenten het Jonas Andersson og hans oppdragsgiver ved hoffet var kongens livlege Ole Worm. Disse to er det som har startet Nordens første museum og fylt det med verdifulle, historiske gjenstander fra Norge. I MUSEUM går magister Øystein Ekroll og programleder Øyvind Arntsen på jakt i Nationalmuseet i København for å finne igjen noen av de antikvitetene som ble samlet inn på 1600-tallet. Sendt i november 2006.Det norske KøbenhavnDet norske KøbenhavnMidt på 1600-tallet fikk en ung student fra Skånevik i Sunnhordland et ærerikt oppdrag direkte fra Kong Christian IVs hoff i København. Han skulle reise rundt i Norge for å samle inn så mange spor av Norges historie som mulig, Runeinnskrifter, ,opplysninger om gamle hus, skisser av gravhauger, stenfigurer, manuskripter,- alt som kunne sendes til hovedstaden og samles i kongens kunstkammer. Studenten het Jonas Andersson og hans oppdragsgiver ved hoffet var kongens livlege Ole Worm. Disse to er det som har startet Nordens første museum og fylt det med verdifulle, historiske gjenstander fra Norge. I MUSEUM går magister Øystein Ekroll og programleder Øyvind Arntsen på jakt i Nationalmuseet i København for å finne igjen noen av de antikvitetene som ble samlet inn på 1600-tallet. Sendt i november 2006.26 min
- I det gamle Folkets Hus i nordenden av Storgata i Tromsø, i et flott restaurert trehus , opprinnelig Daniel Macks privatbolig fra 1838, ligger Perspektivet Museum. Det er ett av Norges aller yngste museer, som kom i full drift her i 2002. På den korte tiden siden starten har Perspektivet markert seg med friske og sterke utstillinger som setter spørsmålstegn ved hva samtidshistorie egentlig er. ”Untermensch”, ”Tromsø Rocke”, ”In Cod we trust” og ikke minst ”Flytende russisk” har skildret dagligliv og mangfold, holdninger og forutinntatte oppfatninger på en måte som til fulle har oppfylt Perspektivets ønske om å skape debatt, undring, nysgjerrighet og dialog. – På overflaten kan Tromsø se ut som en liten landsby i nord, men det vi ser er en hektisk gryte med holdninger og mennesker fra hele verden og ulike kulturer og verdensbilder som brytes mot hverandre, sier direktør Astri Fremmerlid. Sammen med konservator Marianne Olsen forteller hun om hvordan Perspektivet laget utstillingen ”Flytende russisk”, om besøk hos russiske sjøfolk og fiskere på trålerne i havna i Tromsø og også hvordan de oppsøkte deres familier i boligblokkene i Murmansk. Bilder, intervjuer og nyhetsinnslag kobles sammen med den gamle Pomorhistorien, handelen med Russland før den russiske revolusjon. I 2010 fikk Perspektivet og Marianne Olsen Gandhi-stipendet av kulturminister Anniken Huitfeldt for å arbeide med et nytt prosjekt om religiøse fellesskap. – Alle snakker om religion som noe som splitter, men vi vil forsøke å se om religiøs tro også kan bygge bro mellom forskjellige grupper, sier Marianne Olsen. – Samtiden er en tid med alle tider i seg. Vi tar utgangspunkt i vår egen tid og stiller det i perspektiv. Da er det historiske bare ett av flere perspektiver, sier Astri Fremmerlid. Sendt i NRK P2 lørdag 22/1 og søndag 23/1Perspektivet Museum i TromsøPerspektivet Museum i TromsøI det gamle Folkets Hus i nordenden av Storgata i Tromsø, i et flott restaurert trehus , opprinnelig Daniel Macks privatbolig fra 1838, ligger Perspektivet Museum. Det er ett av Norges aller yngste museer, som kom i full drift her i 2002. På den korte tiden siden starten har Perspektivet markert seg med friske og sterke utstillinger som setter spørsmålstegn ved hva samtidshistorie egentlig er. ”Untermensch”, ”Tromsø Rocke”, ”In Cod we trust” og ikke minst ”Flytende russisk” har skildret dagligliv og mangfold, holdninger og forutinntatte oppfatninger på en måte som til fulle har oppfylt Perspektivets ønske om å skape debatt, undring, nysgjerrighet og dialog. – På overflaten kan Tromsø se ut som en liten landsby i nord, men det vi ser er en hektisk gryte med holdninger og mennesker fra hele verden og ulike kulturer og verdensbilder som brytes mot hverandre, sier direktør Astri Fremmerlid. Sammen med konservator Marianne Olsen forteller hun om hvordan Perspektivet laget utstillingen ”Flytende russisk”, om besøk hos russiske sjøfolk og fiskere på trålerne i havna i Tromsø og også hvordan de oppsøkte deres familier i boligblokkene i Murmansk. Bilder, intervjuer og nyhetsinnslag kobles sammen med den gamle Pomorhistorien, handelen med Russland før den russiske revolusjon. I 2010 fikk Perspektivet og Marianne Olsen Gandhi-stipendet av kulturminister Anniken Huitfeldt for å arbeide med et nytt prosjekt om religiøse fellesskap. – Alle snakker om religion som noe som splitter, men vi vil forsøke å se om religiøs tro også kan bygge bro mellom forskjellige grupper, sier Marianne Olsen. – Samtiden er en tid med alle tider i seg. Vi tar utgangspunkt i vår egen tid og stiller det i perspektiv. Da er det historiske bare ett av flere perspektiver, sier Astri Fremmerlid. Sendt i NRK P2 lørdag 22/1 og søndag 23/126 min
- I dag er det Visby med sin mektige ringmur og middelalderby som er Gotlands verdensarv. Men bare noen få mil syd for Visby ligger en liten landsbygrend med noen få hus som skjuler en historisk gåte. På de flate slettene der finnes en stor, halvsirkelformet voll av rullestein. Vollen er minst seks-syv meter bred og løper i en kilometers lengde i en halvsirkel rundt det som i dag er flat beitemark. Radiusen i halvsirkelen er 600 meter, og det gir et område som tilsvarer store deler av middelalderbebyggelsen i Visby. Bare ruinene etter et kastell, som en gang var et 15 meter høyt tårn og det gotiske koret til en kirke som aldri ble bygget, røper at det en gang lå en middelalderbosetting her som konkurrerte med Visby i størrelse og betydning. – Vi tror vi er i ferd med å løse gåten, sier arkeolog Christoph Kilger fra Høyskolen på Gotland. Sammen med Johan Norderäng leder Kilger et utgravningsprosjekt som har påvist flere husstrukturer og gjort en rekke funn innenfor det som kan ha vært en bymur på 1100-tallet. – Hele Gotland var et handels- og produksjonssentrum i overgangen fra vikingtid til middelalder, men da Hansaen overtok Visby ble det konflikter og borgerkrig på Gotland, sier Kilger. Det var Visby som ”vant”, og Västergarn forsvant etter hvert i glemselen. I MUSEUM forteller Kilger og Norderäng om flere av de arkeologiske funnene som er gjort i Västergarn, blant annet en bit av granatglimmerskifer som stammer fra en kvernstein fra Hyllestad. – Funnmengdene er så store og kvaliteten så høy, at hadde slike funn blitt gjort i fastlands-Sverige eller i Norge for den saks skyld, så ville man ha sagt at dette var en kongsgård. Men her på Gotland er slike funn helt vanlige, sier Kilger. Sendt første gang lørdag 15.januar 2011Västergarn - en glemt middelalderby på GotlandVästergarn - en glemt middelalderby på GotlandI dag er det Visby med sin mektige ringmur og middelalderby som er Gotlands verdensarv. Men bare noen få mil syd for Visby ligger en liten landsbygrend med noen få hus som skjuler en historisk gåte. På de flate slettene der finnes en stor, halvsirkelformet voll av rullestein. Vollen er minst seks-syv meter bred og løper i en kilometers lengde i en halvsirkel rundt det som i dag er flat beitemark. Radiusen i halvsirkelen er 600 meter, og det gir et område som tilsvarer store deler av middelalderbebyggelsen i Visby. Bare ruinene etter et kastell, som en gang var et 15 meter høyt tårn og det gotiske koret til en kirke som aldri ble bygget, røper at det en gang lå en middelalderbosetting her som konkurrerte med Visby i størrelse og betydning. – Vi tror vi er i ferd med å løse gåten, sier arkeolog Christoph Kilger fra Høyskolen på Gotland. Sammen med Johan Norderäng leder Kilger et utgravningsprosjekt som har påvist flere husstrukturer og gjort en rekke funn innenfor det som kan ha vært en bymur på 1100-tallet. – Hele Gotland var et handels- og produksjonssentrum i overgangen fra vikingtid til middelalder, men da Hansaen overtok Visby ble det konflikter og borgerkrig på Gotland, sier Kilger. Det var Visby som ”vant”, og Västergarn forsvant etter hvert i glemselen. I MUSEUM forteller Kilger og Norderäng om flere av de arkeologiske funnene som er gjort i Västergarn, blant annet en bit av granatglimmerskifer som stammer fra en kvernstein fra Hyllestad. – Funnmengdene er så store og kvaliteten så høy, at hadde slike funn blitt gjort i fastlands-Sverige eller i Norge for den saks skyld, så ville man ha sagt at dette var en kongsgård. Men her på Gotland er slike funn helt vanlige, sier Kilger. Sendt første gang lørdag 15.januar 201126 min
- Det var nærmere 500 tyske krigsfangeleire i Norge under Annen verdenskrig og de fleste er godt dokumentert. Men i den lille bygda Laksevatn syd for Tromsø lå en russerleir som inntil nylig var helt ukjent for de fleste. I november 1944 ville tyskerne bygge en vei fra Ullsfjorden til Balsfjord over eidet ved Laksevatn. Kanskje var det meningen å anlegge en jernbane i den fire meter brede veitraseen, for å transportere gods og kanoner i tilbaketrekningen mot Tyskland. Den seks kilometer lange veien synes godt i terrenget den dag i dag. Det som inntil nylig var nokså ukjent for de fleste, var at det ble bygget en leir for russiske krigsfanger på gården Fossheim i Laksevatn. Helt opp til 500 russere var internert der for å arbeide på veien. – Under arbeid med en helt annen sak, kom jeg over et fotoarkiv i Sverige, sier lokalhistoriker og pensjonert orlogskaptein Leif Arneberg. Det viste seg at den svenske fotograf Sven Hørnell, som reiste sammen med norske politistyrker og en undersøkelseskommisjon i dagene etter frigjøringen, kom til russerleiren i Laksevatn. – Hørnell tok åtte bilder, fantastiske glimt inn i livet i leiren, og de bildene har vi nå fått til utstillingen ”Bak piggtråden” på Tromsø Museum, sier Arneberg. I motsetning til de fleste andre fangeleire, hvor det var strengt forbudt for lokalbefolkningen å ha kontakt med fangene, la tyskerne opp til en mer åpen holdning i Laksevatn, sier Arneberg. Under arbeidet med utstillingen viste det seg at mange i bygda hadde tatt vare på trearbeider og andre gjenstander russerne laget i leiren og som de byttet mot mat og klær. – Det var til og med en russisk skredder som fikk lov til å reise rundt i bygda og ta oppdrag, sier Arneberg. I MUSEUM møter vi også Ernst Efraimsen som bor på Fossheim. – Etter krigen fant vi både våpen og ammunisjon som tyskerne hadde gravd ned, og jeg lekte ofte med ”russerleker” som liten gutt, sier Efraimsen. Sendt første gang lørdag 8.januar 2011Russerleiren i LaksevatnRusserleiren i LaksevatnDet var nærmere 500 tyske krigsfangeleire i Norge under Annen verdenskrig og de fleste er godt dokumentert. Men i den lille bygda Laksevatn syd for Tromsø lå en russerleir som inntil nylig var helt ukjent for de fleste. I november 1944 ville tyskerne bygge en vei fra Ullsfjorden til Balsfjord over eidet ved Laksevatn. Kanskje var det meningen å anlegge en jernbane i den fire meter brede veitraseen, for å transportere gods og kanoner i tilbaketrekningen mot Tyskland. Den seks kilometer lange veien synes godt i terrenget den dag i dag. Det som inntil nylig var nokså ukjent for de fleste, var at det ble bygget en leir for russiske krigsfanger på gården Fossheim i Laksevatn. Helt opp til 500 russere var internert der for å arbeide på veien. – Under arbeid med en helt annen sak, kom jeg over et fotoarkiv i Sverige, sier lokalhistoriker og pensjonert orlogskaptein Leif Arneberg. Det viste seg at den svenske fotograf Sven Hørnell, som reiste sammen med norske politistyrker og en undersøkelseskommisjon i dagene etter frigjøringen, kom til russerleiren i Laksevatn. – Hørnell tok åtte bilder, fantastiske glimt inn i livet i leiren, og de bildene har vi nå fått til utstillingen ”Bak piggtråden” på Tromsø Museum, sier Arneberg. I motsetning til de fleste andre fangeleire, hvor det var strengt forbudt for lokalbefolkningen å ha kontakt med fangene, la tyskerne opp til en mer åpen holdning i Laksevatn, sier Arneberg. Under arbeidet med utstillingen viste det seg at mange i bygda hadde tatt vare på trearbeider og andre gjenstander russerne laget i leiren og som de byttet mot mat og klær. – Det var til og med en russisk skredder som fikk lov til å reise rundt i bygda og ta oppdrag, sier Arneberg. I MUSEUM møter vi også Ernst Efraimsen som bor på Fossheim. – Etter krigen fant vi både våpen og ammunisjon som tyskerne hadde gravd ned, og jeg lekte ofte med ”russerleker” som liten gutt, sier Efraimsen. Sendt første gang lørdag 8.januar 201126 min