Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 1. juli 2011
Andre har også hørt
- september 20111 episoder
- august 20114 episoder
- Kunsten å spille på kirkeklokker slik det ble gjort fra de tidligste tider er tema i dette programmet fra desember 2009. Vi besøker Aurdal kirke i Valdres og får møte folkemusiker og klokkenist Henning Andersen (32) . Fra stavkirkenes dager har kirkeklokkene spilt en viktig rolle i vår kulturhistorie, men denne tradisjonen er i ferd med å gå tapt, mener Andersen .Kirkeklokker må spilles av et menneske. Da kommer de ulike tonehøydene, de forskjellige fargene i klangen og klokkenes egenart fram, sier han. Andersen er av de ytterst få i Norge som bærer tradisjonen fra middelalderen videre, fra den gang kirkeklokkene var en del av menneskenes puls, som Andersen sier. – Klokkene har ringt seg inn i menneskenes sinn fra uminnelige tider, sier Andersen, som i MUSEUM demonstrerer hvordan klokkene får liv og personlighet ved at de spilles som et instrument. Andersen er i tillegg til klokkenist og kirketjener også begravelsesagent og folkemusiker, og reiser rett som det er rundt i verden, fra Kina til Notre Dame for å spille folkemusikk, engasjert av Utenriksdepartementet. I MUSEUM spiller Andersen både fele og langeleik, i tillegg til et fem minutter langt klokkespill fra tårnet i Aurdal kirke. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.Kirkeklokker i ValdresKirkeklokker i ValdresKunsten å spille på kirkeklokker slik det ble gjort fra de tidligste tider er tema i dette programmet fra desember 2009. Vi besøker Aurdal kirke i Valdres og får møte folkemusiker og klokkenist Henning Andersen (32) . Fra stavkirkenes dager har kirkeklokkene spilt en viktig rolle i vår kulturhistorie, men denne tradisjonen er i ferd med å gå tapt, mener Andersen .Kirkeklokker må spilles av et menneske. Da kommer de ulike tonehøydene, de forskjellige fargene i klangen og klokkenes egenart fram, sier han. Andersen er av de ytterst få i Norge som bærer tradisjonen fra middelalderen videre, fra den gang kirkeklokkene var en del av menneskenes puls, som Andersen sier. – Klokkene har ringt seg inn i menneskenes sinn fra uminnelige tider, sier Andersen, som i MUSEUM demonstrerer hvordan klokkene får liv og personlighet ved at de spilles som et instrument. Andersen er i tillegg til klokkenist og kirketjener også begravelsesagent og folkemusiker, og reiser rett som det er rundt i verden, fra Kina til Notre Dame for å spille folkemusikk, engasjert av Utenriksdepartementet. I MUSEUM spiller Andersen både fele og langeleik, i tillegg til et fem minutter langt klokkespill fra tårnet i Aurdal kirke. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.26 min
- På øya Smøla litt utenfor Kristiansund ligger myrene så brede og langstrakte at bureiserne som kom dit på 1930-tallet syntes det så ut som prærien i Dakota. Hvordan det gikk med bureiserne får du høre om i MUSEUM. Mer om programmet : En nasjonalromantisk tanke om at bøndene skulle være ryggraden i det nye Norge. Et febrilsk forsøk på å stanse flukten fra landsbygda. Utvandring til Amerika og industriarbeid i de nye byene ble sett på som noe forkastelig, rent umoralsk av 1880-årenes ”samfunnets støtter” i Norge. Det norske Myrselskap og Selskapet Ny Jord ville antakelig ha blitt dømt etter rasismeparagrafen for sin propaganda, sier historiker Ståle Tangen, som er en av ildsjelene bak Norsk Myrmuseum som åpnet i 2005 på Smøla. Bureisning skulle være medisin mot den sosialistiske smitte fra et urolig Europa. Rikfolk ga penger og støtte og kong Haakon VII kom selv på besøk til Smøla i 1935 for å inspirere bureiserne som da hadde dyrket opp mer enn seks tusen mål myr. Vi møter første generasjons bureiser Daniel Fredly som forteller om 12 timers arbeidsdager med håndmakt og boliger uten strøm og vann. Vi besøker også et lite småbruk hvor Bjørg Råket Tretthaug og Jon Kvammen forteller om hvordan det var å vokse opp her i mellomkrigstiden. Og vi får høre om kong Haakons regnfrakk og uforståelige dansk på kjøkkenet i et lite bureisningsbruk. Dette programmet ble sendt første gang like etter åpningen av Norsk Myrmuseum i juni 2005.Myrene på SmølaMyrene på SmølaPå øya Smøla litt utenfor Kristiansund ligger myrene så brede og langstrakte at bureiserne som kom dit på 1930-tallet syntes det så ut som prærien i Dakota. Hvordan det gikk med bureiserne får du høre om i MUSEUM. Mer om programmet : En nasjonalromantisk tanke om at bøndene skulle være ryggraden i det nye Norge. Et febrilsk forsøk på å stanse flukten fra landsbygda. Utvandring til Amerika og industriarbeid i de nye byene ble sett på som noe forkastelig, rent umoralsk av 1880-årenes ”samfunnets støtter” i Norge. Det norske Myrselskap og Selskapet Ny Jord ville antakelig ha blitt dømt etter rasismeparagrafen for sin propaganda, sier historiker Ståle Tangen, som er en av ildsjelene bak Norsk Myrmuseum som åpnet i 2005 på Smøla. Bureisning skulle være medisin mot den sosialistiske smitte fra et urolig Europa. Rikfolk ga penger og støtte og kong Haakon VII kom selv på besøk til Smøla i 1935 for å inspirere bureiserne som da hadde dyrket opp mer enn seks tusen mål myr. Vi møter første generasjons bureiser Daniel Fredly som forteller om 12 timers arbeidsdager med håndmakt og boliger uten strøm og vann. Vi besøker også et lite småbruk hvor Bjørg Råket Tretthaug og Jon Kvammen forteller om hvordan det var å vokse opp her i mellomkrigstiden. Og vi får høre om kong Haakons regnfrakk og uforståelige dansk på kjøkkenet i et lite bureisningsbruk. Dette programmet ble sendt første gang like etter åpningen av Norsk Myrmuseum i juni 2005.26 min
- Det er kanskje til liten trøst for dem som er rammet av dagens finanskrise, men for 200 år siden ble Norge rystet av en finanskrise som får våre dagers problemer til å blekne. I 1814 var den nye, norske staten fullstendig konkurs , med hyperinflasjon, voldsom prisstigning og et pengevesen helt ute av kontroll. I MUSEUM får du en historie om 1814 som er fri for jubel og hurra. Programmet ble sendt første gang i 2008 og det er førsteamanuensis Camilla Brautaset og professor Ståle Dyrvik fra Universitetet i Bergen som forteller.Finanskrise 1814Finanskrise 1814 Det er kanskje til liten trøst for dem som er rammet av dagens finanskrise, men for 200 år siden ble Norge rystet av en finanskrise som får våre dagers problemer til å blekne. I 1814 var den nye, norske staten fullstendig konkurs , med hyperinflasjon, voldsom prisstigning og et pengevesen helt ute av kontroll. I MUSEUM får du en historie om 1814 som er fri for jubel og hurra. Programmet ble sendt første gang i 2008 og det er førsteamanuensis Camilla Brautaset og professor Ståle Dyrvik fra Universitetet i Bergen som forteller.26 min
- Rundt hele Oslofjorden, fra Agder til Østfold, lå det i mange år store lagre med granittblokker som skulle til ”Hitlers fredsmonument”, Det tredje Rikes "Mythos Germania". I MUSEUM i dag får vi en reise både over og under bakken i Berlin, for å lete etter spor av de gigantiske planene den norske granitten skulle være en del av. Dette programmet ble sendt første gang i 2009. Mer om programmet : Lojal mot Hitlers gigantomaniske planer tegnet Albert Speer og hans arkitekter ut et nytt Berlin, med så store monumentalbygg at det er vanskelig å forstå omfanget av planene. Folkets store sal skulle romme 180 tusen mennesker og ha en kuppel på 290 meter. Midt i den syv kilometer lange nord-syd aksen skulle selve seiersmonumentet stå. Det var planlagt så stort at Triumfbuen i Paris ville ha blitt en miniatyr. Og til alt dette skulle man hente bygningsmaterialer fra hele Det tredje rike, inkludert 10 millioner kubikkmeter granitt fra Oslofjordområdet. – Dette var mer enn en hyllest til førerens oppblåste selvbilde, det skulle bli en oppreisning for hele det tyske folk, sier Gustav Rossnes fra Riksantikvaren. Det eneste synlige spor etter ”Germania” i dag er ”Schwerbelastungskörper” syd i Berlin. En gedigen massiv betongkolloss, bygget for å teste om grunnen ville tåle vekten av Triumfbuen. I MUSEUM forteller arkitekt Michael Richter i foreningen ”Berliner Unterwelten” at betongkolossen nå er et fredet minnesmerke MOT de vanvittige planene. Med tidligere ambassaderåd Sverre Jervell som guide besøker vi også utstillingen ”Mythos Germania”, som blant annet har en stor modell av ”Germania”, brukt i filmen ”Der Untergang”. Passende nok ligger den noen meter fra stedet der Hitlers lik ble brent og like ved Holocaustmuseet. – En vandring i denne byens gater, er en vandring i vår egen historie, sier Jervell, som også forteller om spor i Norge etter ”Hitlers granitt”. – Agder Teater i Fjære er bygd av stein som aldri ble sendt til Berlin, sier Jervell. Bakveggen på Drammen stadion og mange småbåthavner på Hurumlandet pluss steinen i den restaurerte middelalderparken i Oslo er andre eksempler. I Sandefjord opprettet Albert Speer både en egen sjømannsskole og et rederi som skulle transportere de store mengdene med granitt som ble bestilt fra Oslofjordområdet. Sendt første gang i november 2009.Mythos GermaniaMythos GermaniaRundt hele Oslofjorden, fra Agder til Østfold, lå det i mange år store lagre med granittblokker som skulle til ”Hitlers fredsmonument”, Det tredje Rikes "Mythos Germania". I MUSEUM i dag får vi en reise både over og under bakken i Berlin, for å lete etter spor av de gigantiske planene den norske granitten skulle være en del av. Dette programmet ble sendt første gang i 2009. Mer om programmet : Lojal mot Hitlers gigantomaniske planer tegnet Albert Speer og hans arkitekter ut et nytt Berlin, med så store monumentalbygg at det er vanskelig å forstå omfanget av planene. Folkets store sal skulle romme 180 tusen mennesker og ha en kuppel på 290 meter. Midt i den syv kilometer lange nord-syd aksen skulle selve seiersmonumentet stå. Det var planlagt så stort at Triumfbuen i Paris ville ha blitt en miniatyr. Og til alt dette skulle man hente bygningsmaterialer fra hele Det tredje rike, inkludert 10 millioner kubikkmeter granitt fra Oslofjordområdet. – Dette var mer enn en hyllest til førerens oppblåste selvbilde, det skulle bli en oppreisning for hele det tyske folk, sier Gustav Rossnes fra Riksantikvaren. Det eneste synlige spor etter ”Germania” i dag er ”Schwerbelastungskörper” syd i Berlin. En gedigen massiv betongkolloss, bygget for å teste om grunnen ville tåle vekten av Triumfbuen. I MUSEUM forteller arkitekt Michael Richter i foreningen ”Berliner Unterwelten” at betongkolossen nå er et fredet minnesmerke MOT de vanvittige planene. Med tidligere ambassaderåd Sverre Jervell som guide besøker vi også utstillingen ”Mythos Germania”, som blant annet har en stor modell av ”Germania”, brukt i filmen ”Der Untergang”. Passende nok ligger den noen meter fra stedet der Hitlers lik ble brent og like ved Holocaustmuseet. – En vandring i denne byens gater, er en vandring i vår egen historie, sier Jervell, som også forteller om spor i Norge etter ”Hitlers granitt”. – Agder Teater i Fjære er bygd av stein som aldri ble sendt til Berlin, sier Jervell. Bakveggen på Drammen stadion og mange småbåthavner på Hurumlandet pluss steinen i den restaurerte middelalderparken i Oslo er andre eksempler. I Sandefjord opprettet Albert Speer både en egen sjømannsskole og et rederi som skulle transportere de store mengdene med granitt som ble bestilt fra Oslofjordområdet. Sendt første gang i november 2009.26 min
- juli 20116 episoder
- I denne utgaven av MUSEUM , som vi sendte første gang i 2004, skal vi høre om Nordens eldste bevarte båter, krigskanoen fra Hjortspring og Nydambåten, - som er fem hundre år eldre enn Gokstadskipet. Mer om programmet : Ett tusen år eldre enn Gokstadskipet er restene av den danske Hjortspring-båten. Nitten meter lang og bygget i lindetre kunne den frakte minst 40 soldater med utrustning. Kanskje fra kysten av Norge. Både båtrestene og store mengder våpen og utrustning ble ofret i en dansk sjø for to tusen år siden, og ble vist på utstillingen ”Sejrens Triumf” i København i 2003. En mengde gjenstander fra romersk jernalder ble lånt inn fra mange av de flotteste museene i Norden, blant annet fra Bergen Museum. Fra de danske myrene kommer også et utrolig rikt funnmateriale fra århundrene rundt Kristi fødsel. Blant annet mumifiserte mennesker som ble ofret i sjøer og myrer. Våtmarksområdene var porten til gudenes verden, sier museumsinspektør Lars Jørgensen på Nationalmuseet i København. Han kan også vise fram Nordens eldste, intakte trebåt. Det er Nydamskipet, som er forløperen til våre vikingskip. Og kanskje er Nydamskipet bygget i Norge, ca 350 etter Kristus, og brukt til å frakte en norsk invasjonshær til Jylland. Eller kanskje soldatene skulle enda lengre. Til romerriket som leiesoldater ? På denne måten viste utstillingen i København at vikingtiden bare var en fortsettelse av livet i jernalderen, og ikke en helt ny epoke i den norrøne historien. Programmet sendt første gang i januar 2004.Nordens eldste, bevarte båtNordens eldste, bevarte båtI denne utgaven av MUSEUM , som vi sendte første gang i 2004, skal vi høre om Nordens eldste bevarte båter, krigskanoen fra Hjortspring og Nydambåten, - som er fem hundre år eldre enn Gokstadskipet. Mer om programmet : Ett tusen år eldre enn Gokstadskipet er restene av den danske Hjortspring-båten. Nitten meter lang og bygget i lindetre kunne den frakte minst 40 soldater med utrustning. Kanskje fra kysten av Norge. Både båtrestene og store mengder våpen og utrustning ble ofret i en dansk sjø for to tusen år siden, og ble vist på utstillingen ”Sejrens Triumf” i København i 2003. En mengde gjenstander fra romersk jernalder ble lånt inn fra mange av de flotteste museene i Norden, blant annet fra Bergen Museum. Fra de danske myrene kommer også et utrolig rikt funnmateriale fra århundrene rundt Kristi fødsel. Blant annet mumifiserte mennesker som ble ofret i sjøer og myrer. Våtmarksområdene var porten til gudenes verden, sier museumsinspektør Lars Jørgensen på Nationalmuseet i København. Han kan også vise fram Nordens eldste, intakte trebåt. Det er Nydamskipet, som er forløperen til våre vikingskip. Og kanskje er Nydamskipet bygget i Norge, ca 350 etter Kristus, og brukt til å frakte en norsk invasjonshær til Jylland. Eller kanskje soldatene skulle enda lengre. Til romerriket som leiesoldater ? På denne måten viste utstillingen i København at vikingtiden bare var en fortsettelse av livet i jernalderen, og ikke en helt ny epoke i den norrøne historien. Programmet sendt første gang i januar 2004.26 min
- På øyene utenfor Vega på Helgelandskysten er det et spennende samspill mellom ærfugl og mennesker. I mange hundre år har øyboerne sanket egg og plukket dun for å sikre livsoppholdet. I MUSEUM tar vi i dag turen ut i det flotte øylandskapet som ble verdensarv i 2004. Mer om programmet : På Vega har mennesker og ærfugl utviklet et helt særegent samspill. Øyboerne bygget reirplasser til fuglene. Mens mennene var på fiske, sørget kvinner og barn for at ærfuglen fikk hekke i fred. Ærfuglen ga dun og egg tilbake. Pensjonert fisker Torvald Mathisen har vært en del av denne tradisjonen. Han vokste opp på Skjærvær, den ytterste, bebodde øya. - Da ærfuglen var på søk etter hekkeplass, måtte vi ta hensyn og holde oss inne, forteller Mathisen. Forfatter Inga Næss er født på Vega, men familien flyttet ut da hun var seks år gammel. Nå bor hun deler av året på Vega og har sett det som sin oppgave å dokumentere dette unike samspillet mellom mennesker og natur. Næss har bygget opp Ærfuglmuseet på Nes på Vega og formidler historien til turistene som strømmer til øya. I 2004 vedtok Unesco at Vega skulle bli verdensarvområde. Lederen for Vega Museum, Per Morten Gulsvåg, sier det er krevende å forvalte verdensarven. Statusen er betinget av at det unike samspillet mellom fugler og mennesker må fortsette. Interessen blant grunneierne på øyene er fortsatt stor og nye ”e-hus” bygges og fuglene passes nøye på. Det må 60-70 reir til for å få ett kilo dun, - nok til en dyne. Ikke rart kiloprisen for verdens beste isolasjon er rundt 30 tusen kroner. Sendt første gang 16/7 2011Verdensarv på VegaVerdensarv på VegaPå øyene utenfor Vega på Helgelandskysten er det et spennende samspill mellom ærfugl og mennesker. I mange hundre år har øyboerne sanket egg og plukket dun for å sikre livsoppholdet. I MUSEUM tar vi i dag turen ut i det flotte øylandskapet som ble verdensarv i 2004. Mer om programmet : På Vega har mennesker og ærfugl utviklet et helt særegent samspill. Øyboerne bygget reirplasser til fuglene. Mens mennene var på fiske, sørget kvinner og barn for at ærfuglen fikk hekke i fred. Ærfuglen ga dun og egg tilbake. Pensjonert fisker Torvald Mathisen har vært en del av denne tradisjonen. Han vokste opp på Skjærvær, den ytterste, bebodde øya. - Da ærfuglen var på søk etter hekkeplass, måtte vi ta hensyn og holde oss inne, forteller Mathisen. Forfatter Inga Næss er født på Vega, men familien flyttet ut da hun var seks år gammel. Nå bor hun deler av året på Vega og har sett det som sin oppgave å dokumentere dette unike samspillet mellom mennesker og natur. Næss har bygget opp Ærfuglmuseet på Nes på Vega og formidler historien til turistene som strømmer til øya. I 2004 vedtok Unesco at Vega skulle bli verdensarvområde. Lederen for Vega Museum, Per Morten Gulsvåg, sier det er krevende å forvalte verdensarven. Statusen er betinget av at det unike samspillet mellom fugler og mennesker må fortsette. Interessen blant grunneierne på øyene er fortsatt stor og nye ”e-hus” bygges og fuglene passes nøye på. Det må 60-70 reir til for å få ett kilo dun, - nok til en dyne. Ikke rart kiloprisen for verdens beste isolasjon er rundt 30 tusen kroner. Sendt første gang 16/7 201126 min
- En av Nordens aller flotteste ruiner fra middelalderen ligger på Kirkjubøur, like syd for Torshavn på Færøyene. Bare noen få meter fra havkanten ligger Magnuskatedralen ut mot St.-Brendans viken. Var det irske munker som først kom hit i hundreårene før vikingtiden, eller kanskje var det omstreifere fra Vestlandet som grunnla sitt eget rike ? De eldste arkeologiske sporene peker mot Norge,- restene etter en liten stavkirke, reist omkring år 800 på en slette tvers over sundet for det berømte Kyrkjubø. Men det er på gressbakkene under de stupbratte fjellene på ”Kirke-bøen” de gotiske ruinene av Magnuskatedralen står og ruver. Kloss inntill ligger en hvit stenkirke innviet til St.Olav, og viken utenfor heter Brendansviken, oppkalt etter den irske helgenen. Og oppe i den bratte ura ligger ”Sverrehola”, stedet der den senere kong Sverre ifølge sagaen ble gjemt for sine fiender før han reiste til Norge. Rundt det hele suser Atlanterhavet, vi er aldri mer enn noen få meter fra strandkanten på Færøyene, i bena våre napper fårehunder som passer på de 70.000 sauene. Dobbelt så mange som det bor mennesker på disse øyene. Som absolutt ikke er utenfor verden. - Færøyene er en viktig del av Nordens historie, og historiebevisstheten spiller en stor rolle i dagens selvstendighetskamp, sier Riksantivar Simon Arge, som er MUSEUMs veiviser i dette programmet som ble sendt første gang i 2002.Magnuskatedralen på FærøyeneMagnuskatedralen på FærøyeneEn av Nordens aller flotteste ruiner fra middelalderen ligger på Kirkjubøur, like syd for Torshavn på Færøyene. Bare noen få meter fra havkanten ligger Magnuskatedralen ut mot St.-Brendans viken. Var det irske munker som først kom hit i hundreårene før vikingtiden, eller kanskje var det omstreifere fra Vestlandet som grunnla sitt eget rike ? De eldste arkeologiske sporene peker mot Norge,- restene etter en liten stavkirke, reist omkring år 800 på en slette tvers over sundet for det berømte Kyrkjubø. Men det er på gressbakkene under de stupbratte fjellene på ”Kirke-bøen” de gotiske ruinene av Magnuskatedralen står og ruver. Kloss inntill ligger en hvit stenkirke innviet til St.Olav, og viken utenfor heter Brendansviken, oppkalt etter den irske helgenen. Og oppe i den bratte ura ligger ”Sverrehola”, stedet der den senere kong Sverre ifølge sagaen ble gjemt for sine fiender før han reiste til Norge. Rundt det hele suser Atlanterhavet, vi er aldri mer enn noen få meter fra strandkanten på Færøyene, i bena våre napper fårehunder som passer på de 70.000 sauene. Dobbelt så mange som det bor mennesker på disse øyene. Som absolutt ikke er utenfor verden. - Færøyene er en viktig del av Nordens historie, og historiebevisstheten spiller en stor rolle i dagens selvstendighetskamp, sier Riksantivar Simon Arge, som er MUSEUMs veiviser i dette programmet som ble sendt første gang i 2002.26 min
- En tur ut langs kysten på småveiene fra Lindesnes til Egersund eller et besøk i Bildstenshallen på Gotland. Eller kanskje Orknøyene eller British Museum kan friste ? Her kommer MUSEUMs forslag til sommerturer med historie og arkeologi som tema. Det finnes podkastprogrammer om alle stedene som omtales. Søk på sted eller tema i emnefeltet øverst til høyre på podkastsiden. I dette programmet omtales Listalandet, Hellaren, Titangruvene i Blåfjell, Skip i stein og Bildstenshallen på Gotland, Maeshowe på Orknøyene og Afghanistans skatter på British Museum. MUSEUM ønsker deg en flott sommer !MUSEUMs reisetipsMUSEUMs reisetipsEn tur ut langs kysten på småveiene fra Lindesnes til Egersund eller et besøk i Bildstenshallen på Gotland. Eller kanskje Orknøyene eller British Museum kan friste ? Her kommer MUSEUMs forslag til sommerturer med historie og arkeologi som tema. Det finnes podkastprogrammer om alle stedene som omtales. Søk på sted eller tema i emnefeltet øverst til høyre på podkastsiden. I dette programmet omtales Listalandet, Hellaren, Titangruvene i Blåfjell, Skip i stein og Bildstenshallen på Gotland, Maeshowe på Orknøyene og Afghanistans skatter på British Museum. MUSEUM ønsker deg en flott sommer !26 min
- I MUSEUM tar Stylegar lytterne med på en reise i Agders kulturlandskap, fra de isskurte heiene ved Skrelia i Lyngdal via de historiske eidene innerst i fjordarmene til gravfeltene og helleristningene på Lista. – Dette landskapets historie er på mange måter mer i slekt med Jylland og Nord-Europa enn med resten av Norge, sier Stylegar, som også forteller om Norges eneste arkeologi-blogg : ”Arkeologi i Nord”. Programmet sendt første gang i 2008.Listalandet med Frans- Arne StylegarListalandet med Frans- Arne StylegarI MUSEUM tar Stylegar lytterne med på en reise i Agders kulturlandskap, fra de isskurte heiene ved Skrelia i Lyngdal via de historiske eidene innerst i fjordarmene til gravfeltene og helleristningene på Lista. – Dette landskapets historie er på mange måter mer i slekt med Jylland og Nord-Europa enn med resten av Norge, sier Stylegar, som også forteller om Norges eneste arkeologi-blogg : ”Arkeologi i Nord”. Programmet sendt første gang i 2008.26 min
- En vandring innerst i Jøssingfjorden,- med krigshistorie, lukten av fattig-Norge og et besøk i de to strandsitterstuene under ”Hellaren” . Det er hva programleder Øyvind Arntsen og Leif Dybing fra Dalane folkemuseum kan by på i dette programmet som ble sendt første gang i 2003. Mer om programmet : Da det tyske transportskipet ”Altmark” søkte ly i Jøssingfjorden i februar 1940, kom krigen til Norge. Skipet ble bordet av engelske soldater og over 300 krigsfanger ble frigitt. Begrepet ”Jøssing”, som NS først myntet som et skjellsord, ble senere en hedersbetegnelse på Hjemmefrontens tilhengere. Men en historisk vandring innerst i Jøssingfjorden fører lenger tilbake i historien. Et av Norges første kraftverk og smelteverk lå her, og ennå står to små strandsitterstuer helt innunder fjellet på ”Hellaren”. De har ikke vært malt på 100 år, men ennå står de der, en rød og en blå liten stue helt inntakt fra fattig-Norge. Fjellet ruver 14 meter ut over takene, som aldri har hatt tjærepapp eller takstein. De står tørt innunder fjellet på samme sted som det har vært bosetting helt tilbake til eldre steinalder. Lukten fra grua sitter i veggene etter mer enn 200 års fyring, og hit kommer publikum fra hele verden for å overnatte eller stillferdig gå over terskelen inn til en annen tid.Helleren i JøssingfjordHelleren i JøssingfjordEn vandring innerst i Jøssingfjorden,- med krigshistorie, lukten av fattig-Norge og et besøk i de to strandsitterstuene under ”Hellaren” . Det er hva programleder Øyvind Arntsen og Leif Dybing fra Dalane folkemuseum kan by på i dette programmet som ble sendt første gang i 2003. Mer om programmet : Da det tyske transportskipet ”Altmark” søkte ly i Jøssingfjorden i februar 1940, kom krigen til Norge. Skipet ble bordet av engelske soldater og over 300 krigsfanger ble frigitt. Begrepet ”Jøssing”, som NS først myntet som et skjellsord, ble senere en hedersbetegnelse på Hjemmefrontens tilhengere. Men en historisk vandring innerst i Jøssingfjorden fører lenger tilbake i historien. Et av Norges første kraftverk og smelteverk lå her, og ennå står to små strandsitterstuer helt innunder fjellet på ”Hellaren”. De har ikke vært malt på 100 år, men ennå står de der, en rød og en blå liten stue helt inntakt fra fattig-Norge. Fjellet ruver 14 meter ut over takene, som aldri har hatt tjærepapp eller takstein. De står tørt innunder fjellet på samme sted som det har vært bosetting helt tilbake til eldre steinalder. Lukten fra grua sitter i veggene etter mer enn 200 års fyring, og hit kommer publikum fra hele verden for å overnatte eller stillferdig gå over terskelen inn til en annen tid.26 min