Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 25. desember 2013
Andre har også hørt
- desember 20135 episoder
- Er det 1.verdenskrig eller Dybbøl 1864 som er de store jubileene neste år ? 1814 må vel også med, men så er det den store Vikingutstillingen som aldri kommer til Norge. Og et lappeteppe på Maihaugen. Pluss forbindelsen mellom Reichkommissar Heinrich Himmler og norsk folkemusikk. Det er omtrent det hele i årets siste MUSEUMsprogram.MUSEUMs lappeteppe 2013MUSEUMs lappeteppe 2013Er det 1.verdenskrig eller Dybbøl 1864 som er de store jubileene neste år ? 1814 må vel også med, men så er det den store Vikingutstillingen som aldri kommer til Norge. Og et lappeteppe på Maihaugen. Pluss forbindelsen mellom Reichkommissar Heinrich Himmler og norsk folkemusikk. Det er omtrent det hele i årets siste MUSEUMsprogram.26 min
- I Danmark er årstallet 1864 like viktig som 1814 er for nordmenn. Disse to årstallene henger også til en viss grad sammen, og Bjørnson måtte skrive om et vers i nasjonalsangen for å få hendelsene ved Dybbøl Mølle med i ”Ja, vi elsker”.Alt som var igjen av det store, danske monarkiet ble fullstendig knust da Preussen og Østerrike invaderte Danmark natt til julaften 1863. I MUSEUM forteller historikerne Bjørn Østergaard, Ruth Hemstad og Karl Jakob Skarstein om slagets gang og hvordan danskene har bearbeidet dette traumet i de 150 år som har gått.Dybbøl Mølle 1864Dybbøl Mølle 1864I Danmark er årstallet 1864 like viktig som 1814 er for nordmenn. Disse to årstallene henger også til en viss grad sammen, og Bjørnson måtte skrive om et vers i nasjonalsangen for å få hendelsene ved Dybbøl Mølle med i ”Ja, vi elsker”.Alt som var igjen av det store, danske monarkiet ble fullstendig knust da Preussen og Østerrike invaderte Danmark natt til julaften 1863. I MUSEUM forteller historikerne Bjørn Østergaard, Ruth Hemstad og Karl Jakob Skarstein om slagets gang og hvordan danskene har bearbeidet dette traumet i de 150 år som har gått.26 min
- De hellige tre konger på vei til Jomfru Maria og Jesusbarnet i det himmelske Jerusalem. Fremstilt som fargesprakende broderi med utsøkte detaljer. – Det har vært en knall rød grunnfarge med broderier i blått, gult og grønt. Med konturer brodert i hvit lintråd. Det har vært store kontraster og må ha gitt et gildt inntrykk, sier kunsthistoriker Margrethe C Stang. I MUSEUM forklarer hun figurer og budskap i Høylandsteppet, som er et av de aller eldste tekstilene som er bevart fra norsk middelalder. – I Norden har vi bare Baldisholteppet fra Ringsaker, Overhogdalsteppet i Jämtland og bildeveven i Osebergfunnet fra denne tiden, sier hun. Restene av Høylandsteppet er snaue to meter langt, i en høyde på ca 40 centimeter. – Hvor langt det opprinnelig har vært, er ikke godt å si, men kanskje har det inneholdt hele juleevangeliet etter Matheus. Scenen som er bevart er ikke selve julaften, men det som skjer den 6.januar, da de hellige, tre konger blir mottatt i en drøm av jomfru Maria i himmelens port. Der står Maria med Jesusbarnet på armen og holder et liljesepter i hånden. Betlehemsstjernen vises to forskjellige steder i broderiet. I MUSEUM forteller også Margrethe Stang om Mosvikas store helt. – Det er ikke snakk om Petter Nordthug, men om en treskulptur som sto i Mosvik kirke på 1300-tallet. – Denne flotte skulpturen av engelen Mikael som overvinner dragen er den nydeligste middelalderskulpturen som er bevart i hele Nord-Europa. Dette er en av Europas mektigste helgener, han bestemte hvem som skulle til himmelen og hvem som skulle til Helvete på den ytterste dag. I norsk middelalder var det selvsagt Jomfru Maria som var den mest populære helgenen. Så kom St Olav. På tredjeplass finner vi Mikael, sier Stang. I vandringen gjennom Kirkesamlingen i Vitenskapsmuseet får vi også høre om det nyrestaurerte 1400-talls alterskapet fra Vardø kirke. – Her ser vi jomfruhelgenen Katarina fra Aleksandria og apostelen Andreas på hver side av Jomfru Maria med barnet. Med Jon Anders Risvaag og Margrethe C Stang. programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 21/12 2013.Juleevangeliet på 1100-talletJuleevangeliet på 1100-talletDe hellige tre konger på vei til Jomfru Maria og Jesusbarnet i det himmelske Jerusalem. Fremstilt som fargesprakende broderi med utsøkte detaljer. – Det har vært en knall rød grunnfarge med broderier i blått, gult og grønt. Med konturer brodert i hvit lintråd. Det har vært store kontraster og må ha gitt et gildt inntrykk, sier kunsthistoriker Margrethe C Stang. I MUSEUM forklarer hun figurer og budskap i Høylandsteppet, som er et av de aller eldste tekstilene som er bevart fra norsk middelalder. – I Norden har vi bare Baldisholteppet fra Ringsaker, Overhogdalsteppet i Jämtland og bildeveven i Osebergfunnet fra denne tiden, sier hun. Restene av Høylandsteppet er snaue to meter langt, i en høyde på ca 40 centimeter. – Hvor langt det opprinnelig har vært, er ikke godt å si, men kanskje har det inneholdt hele juleevangeliet etter Matheus. Scenen som er bevart er ikke selve julaften, men det som skjer den 6.januar, da de hellige, tre konger blir mottatt i en drøm av jomfru Maria i himmelens port. Der står Maria med Jesusbarnet på armen og holder et liljesepter i hånden. Betlehemsstjernen vises to forskjellige steder i broderiet. I MUSEUM forteller også Margrethe Stang om Mosvikas store helt. – Det er ikke snakk om Petter Nordthug, men om en treskulptur som sto i Mosvik kirke på 1300-tallet. – Denne flotte skulpturen av engelen Mikael som overvinner dragen er den nydeligste middelalderskulpturen som er bevart i hele Nord-Europa. Dette er en av Europas mektigste helgener, han bestemte hvem som skulle til himmelen og hvem som skulle til Helvete på den ytterste dag. I norsk middelalder var det selvsagt Jomfru Maria som var den mest populære helgenen. Så kom St Olav. På tredjeplass finner vi Mikael, sier Stang. I vandringen gjennom Kirkesamlingen i Vitenskapsmuseet får vi også høre om det nyrestaurerte 1400-talls alterskapet fra Vardø kirke. – Her ser vi jomfruhelgenen Katarina fra Aleksandria og apostelen Andreas på hver side av Jomfru Maria med barnet. Med Jon Anders Risvaag og Margrethe C Stang. programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 21/12 2013.26 min
- - Leve det frie Norge ! Dette var kampropet da 15 000 danske elitropper forsøkte å stanse Karl Johans Nordarmé som rykket fram gjennom Schleswig-Holstein i desember 1813. Flere steder langs grenseelven Eideren kom det til heftige trefinger, men danskene måtte trekke seg tilbake. -Hele grunnlaget for Kielertraktaten og alt som senere skjedde i Norge ble avgjort her, i slagene ved Bornhøvd og Sehested, sier militærhistoriker Trond Svandal. Programmet sendt første gang i 2010.Slaget om NorgeSlaget om Norge - Leve det frie Norge ! Dette var kampropet da 15 000 danske elitropper forsøkte å stanse Karl Johans Nordarmé som rykket fram gjennom Schleswig-Holstein i desember 1813. Flere steder langs grenseelven Eideren kom det til heftige trefinger, men danskene måtte trekke seg tilbake. -Hele grunnlaget for Kielertraktaten og alt som senere skjedde i Norge ble avgjort her, i slagene ved Bornhøvd og Sehested, sier militærhistoriker Trond Svandal. Programmet sendt første gang i 2010.26 min
- En julenisse-spilledåse i ekte plast, en utslitt vott funnet under en isbre og skrivekurs i arkivet. Dette er noe av det vi får høre om når MUSEUM nå reiser til Maihaugen på Lillehammer. Kirsti Krekling og Else Braut forteller om "Tusen tråder - en historiefortelling i tekstil", Marit Hosar presenterer skrivekurset for pensjonister og Kåre Hosar låser opp 1950-tallshuset i boligfeltet på Maihaugen for å fortelle om julepynt på 1950-tallet. Programleder Øyvind Arntsen.Tusen tråder på MaihaugenTusen tråder på MaihaugenEn julenisse-spilledåse i ekte plast, en utslitt vott funnet under en isbre og skrivekurs i arkivet. Dette er noe av det vi får høre om når MUSEUM nå reiser til Maihaugen på Lillehammer. Kirsti Krekling og Else Braut forteller om "Tusen tråder - en historiefortelling i tekstil", Marit Hosar presenterer skrivekurset for pensjonister og Kåre Hosar låser opp 1950-tallshuset i boligfeltet på Maihaugen for å fortelle om julepynt på 1950-tallet. Programleder Øyvind Arntsen.26 min
- november 20136 episoder
- I flere tiår har Valdresmusea tatt vare på den levende kulturarven. I MUSEUM besøker vi Fagernes og det store folkemusikkarkivet og instrumentverkstedet på museet. Vi får også høre om utstillingen «Folkemusikk og nasjonalisme» og får vite hvorfor Heinrich Himler og SS-organisasjonen "Ahnenerbe" fordypet seg i langeleik. I programmet møter vi direktør Anne Marit Noraker, seksjonsleder Ole Aastad Bråten, folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne og instrumentmaker Knut Opheimsbakken. Reporter Jan Henrik Ihlebæk.30.11.2013 Levende liv på Valdresmusea30.11.2013 Levende liv på ValdresmuseaI flere tiår har Valdresmusea tatt vare på den levende kulturarven. I MUSEUM besøker vi Fagernes og det store folkemusikkarkivet og instrumentverkstedet på museet. Vi får også høre om utstillingen «Folkemusikk og nasjonalisme» og får vite hvorfor Heinrich Himler og SS-organisasjonen "Ahnenerbe" fordypet seg i langeleik. I programmet møter vi direktør Anne Marit Noraker, seksjonsleder Ole Aastad Bråten, folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne og instrumentmaker Knut Opheimsbakken. Reporter Jan Henrik Ihlebæk.26 min
- Ekspedisjon til Ranrike del 2 med Frans-Arne Stylegar og Linnea Nordell. MUSEUM besøker naturhavnen på Väderöene hvor det finnes maritime ristninger fra 1500. 1600 og 1700-tallet. Kompassroser, bumerker og ikke minst ruinen av "kyrkan" med innhugd kors i "alterstenen". Stylegar sammenligner med lignende funn på Sørlandskysten.Naturhavnen på VäderoNaturhavnen på VäderoEkspedisjon til Ranrike del 2 med Frans-Arne Stylegar og Linnea Nordell. MUSEUM besøker naturhavnen på Väderöene hvor det finnes maritime ristninger fra 1500. 1600 og 1700-tallet. Kompassroser, bumerker og ikke minst ruinen av "kyrkan" med innhugd kors i "alterstenen". Stylegar sammenligner med lignende funn på Sørlandskysten.26 min
- En voldsom massakre i 1135. En mengde vendiske terrorister stormer en norsk by og brenner og dreper alt de ser. Byen er Konghelle ved utløpet av Nordre Elv, en bielv til Gøta-elv. Byen er beskrevet i Njåls saga, Snorres kongesagaer, tyske og engelske kilder,- men er i dag strøket fra jordens overflate. Bare noen ruiner etter Håkon Håkonssons borg på Ragnhildsholmen, ikke så langt fra Kungälv, står igjen. I dette programmet forteller arkeolog Oscar Ortmann fra Bohuslän Museum om arkeologiske funn fra Konghelle og Ragnhildsholmen. Vi tar også en tur til Bohus festning som erstattet Kunghelle og som etter 1658 også ble en viktig, svensk grensefestning. Fra arkivet : statsstipendiat Erling Johansen om Ragnhildsholm. Sendt første gang i september 2003Kongelle og Ragnhildsholm festningKongelle og Ragnhildsholm festningEn voldsom massakre i 1135. En mengde vendiske terrorister stormer en norsk by og brenner og dreper alt de ser. Byen er Konghelle ved utløpet av Nordre Elv, en bielv til Gøta-elv. Byen er beskrevet i Njåls saga, Snorres kongesagaer, tyske og engelske kilder,- men er i dag strøket fra jordens overflate. Bare noen ruiner etter Håkon Håkonssons borg på Ragnhildsholmen, ikke så langt fra Kungälv, står igjen. I dette programmet forteller arkeolog Oscar Ortmann fra Bohuslän Museum om arkeologiske funn fra Konghelle og Ragnhildsholmen. Vi tar også en tur til Bohus festning som erstattet Kunghelle og som etter 1658 også ble en viktig, svensk grensefestning. Fra arkivet : statsstipendiat Erling Johansen om Ragnhildsholm. Sendt første gang i september 200326 min
- Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar fra Vest-Agder møter arkeolog Linnea Nordell fra Bohusläns Museum for å diskutere om det virkelig er slik at verden stanser ved Svinesund. MUSEUM inviterer til en ekspedisjon i jernalderens Ranrike. Dette er første program, hvor Stylegar og Nordell snakker om Greby gravfelt og "Stenskeppet" ved Blomsholm. Det er mer en billig mat langs E6 gjennom "landet vi mistet". Ekspedisjonen fortsetter på Väderöerne. Sendt første gang 16.november 2013. Programleder Øyvind ArntsenJernalder i RanrikeJernalder i RanrikeFylkeskonservator Frans-Arne Stylegar fra Vest-Agder møter arkeolog Linnea Nordell fra Bohusläns Museum for å diskutere om det virkelig er slik at verden stanser ved Svinesund. MUSEUM inviterer til en ekspedisjon i jernalderens Ranrike. Dette er første program, hvor Stylegar og Nordell snakker om Greby gravfelt og "Stenskeppet" ved Blomsholm. Det er mer en billig mat langs E6 gjennom "landet vi mistet". Ekspedisjonen fortsetter på Väderöerne. Sendt første gang 16.november 2013. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Det er hundre år siden Christianiafjord la ut på jomfrutur fra Norges hovedstad. I MUSEUM i dag besøker vi utstillingen om Den norske amerikalinje på Bergens Sjøfartsmuseum. Roger Kvarsvik forteller også om norske sjøfolk som led i Ørkenen Sur i Brooklyn. Sendt første gang 9/1109.11.2013 Amerikalinjen09.11.2013 Amerikalinjen Det er hundre år siden Christianiafjord la ut på jomfrutur fra Norges hovedstad. I MUSEUM i dag besøker vi utstillingen om Den norske amerikalinje på Bergens Sjøfartsmuseum. Roger Kvarsvik forteller også om norske sjøfolk som led i Ørkenen Sur i Brooklyn. Sendt første gang 9/1126 min
- ”Ars Moriendi” - kunsten å dø, het en lærebok i dette emnet fra 1400-tallet. Og måten man døde på var en alvorlig sak både før og etter reformasjonen, - men da ble alt forandret. – I og med at skjærsilden og avlaten forsvant i den Lutherske kirken ble det ikke lenger nødvendig for de levende å be for de døde, sier kunsthistoriker Kristin Aavitsland. I MUSEUM forteller hun hvordan ritualer, inskripsjoner og kirkens skikker endret seg . Marie Fongaard Seim forteller om post-mortem fotografiene i samlingen på Norsk Folkemuseum og Audun Kjos snakker om nye begravelsesritualer. Sendt første gang 2/11 201303.11.2013 Kunsten å dø03.11.2013 Kunsten å dø ”Ars Moriendi” - kunsten å dø, het en lærebok i dette emnet fra 1400-tallet. Og måten man døde på var en alvorlig sak både før og etter reformasjonen, - men da ble alt forandret. – I og med at skjærsilden og avlaten forsvant i den Lutherske kirken ble det ikke lenger nødvendig for de levende å be for de døde, sier kunsthistoriker Kristin Aavitsland. I MUSEUM forteller hun hvordan ritualer, inskripsjoner og kirkens skikker endret seg . Marie Fongaard Seim forteller om post-mortem fotografiene i samlingen på Norsk Folkemuseum og Audun Kjos snakker om nye begravelsesritualer. Sendt første gang 2/11 201326 min
- oktober 20134 episoder
- I MUSEUM i dag skal det handle om et drama i kongehuset som utspant seg gjennom fire måneder i 1940. Skulle kronprinsesse Märtha og kronprins Olav reise tilbake til Oslo for å samarbeide med Stortinget og den tyske okkupasjonsmakten ? Skulle man takke ja til Hitlers tilbud om å la prins Harald bli ny konge ? - Plutselig er det et fast punkt, en hard vegg. Og den veggen er grunnloven, sier Tor Bomann-Larsen når han forteller om hvordan kong Haakon svarte på kravet om at han skulle abdisere i juli 1940. – Kongen ble på sin post. Og dette er jo det store innspillet, både i norsk mentalitetshistorie og i vår krigshistorie sier Bomann-Larsen , som denne uken ga ut bind 6 i biografien om det norske kongehuset. Sendt første gang 26/10 2013Kongens svarKongens svarI MUSEUM i dag skal det handle om et drama i kongehuset som utspant seg gjennom fire måneder i 1940. Skulle kronprinsesse Märtha og kronprins Olav reise tilbake til Oslo for å samarbeide med Stortinget og den tyske okkupasjonsmakten ? Skulle man takke ja til Hitlers tilbud om å la prins Harald bli ny konge ? - Plutselig er det et fast punkt, en hard vegg. Og den veggen er grunnloven, sier Tor Bomann-Larsen når han forteller om hvordan kong Haakon svarte på kravet om at han skulle abdisere i juli 1940. – Kongen ble på sin post. Og dette er jo det store innspillet, både i norsk mentalitetshistorie og i vår krigshistorie sier Bomann-Larsen , som denne uken ga ut bind 6 i biografien om det norske kongehuset. Sendt første gang 26/10 201326 min
- Da den 15 år gamle husmannsjenta Jørgine Slettede utvandret til Amerika i 1903 sammen med søsteren var det av ren nød og fattigdom. Den lille plassen ”Utafor” lå helt oppunder Jotunheimen øverst i Bøverdalen og måtte vel være så langt unna New Yorks High Society og luksussuitene på Waldorf Astoria som det er mulig å tenke seg. I MUSEUM forteller forfatter Arvid Møller og kongebiograf Tor Bomann-Larsen om Jørgines eventyrlige liv og vennskapet med kronprinsesse Märtha. Sendt første gang 19.10, 2013Jørgine BoomerJørgine Boomer Da den 15 år gamle husmannsjenta Jørgine Slettede utvandret til Amerika i 1903 sammen med søsteren var det av ren nød og fattigdom. Den lille plassen ”Utafor” lå helt oppunder Jotunheimen øverst i Bøverdalen og måtte vel være så langt unna New Yorks High Society og luksussuitene på Waldorf Astoria som det er mulig å tenke seg. I MUSEUM forteller forfatter Arvid Møller og kongebiograf Tor Bomann-Larsen om Jørgines eventyrlige liv og vennskapet med kronprinsesse Märtha. Sendt første gang 19.10, 201326 min
- Harry Fett ble riksantikvar i 1913 og satt i denne stillingen helt til 1946. På denne tiden sto han bak en rekke store fredningssaker som Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros, Kirkeristen og Børsen i Oslo. - I dag tar vi det kanskje som opplagte saker, men Harry Fett fikk sterk kritikk i sin samtid, sier Kristin Aavitsland som nå er i ferd med å skrive Harry Fetts biografi. I MUSEUM møter vi også Morten Stige, Tove Solbakken og Brit Kyrkjebø fra Byantikvaren i Oslo på befaring i villaen Christinedal på Bryn i Oslo. I tillegg til å være en fargerik kunstsamler og debattant, var også Harry Fett industriherre av det gamle slaget. Han arvet Høyendal fabrikker på Bryn hvor han drev produksjon av takpapp og dekorative rosetter i pappmasjé. Fabrikkanlegget besto av arbeiderboliger, smalsporet jernbane, en frukthage og park for arbeiderne, en anlagt dam og en stor villa i eventyrstil til bruksherren. Villaen Christinedal, dammen og arbeiderboligene ligger der den dag i dag og blir i disse dager fredet.Programmet sendt første gang 12/10 2013.Harry Fett og ChristinedalHarry Fett og ChristinedalHarry Fett ble riksantikvar i 1913 og satt i denne stillingen helt til 1946. På denne tiden sto han bak en rekke store fredningssaker som Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros, Kirkeristen og Børsen i Oslo. - I dag tar vi det kanskje som opplagte saker, men Harry Fett fikk sterk kritikk i sin samtid, sier Kristin Aavitsland som nå er i ferd med å skrive Harry Fetts biografi. I MUSEUM møter vi også Morten Stige, Tove Solbakken og Brit Kyrkjebø fra Byantikvaren i Oslo på befaring i villaen Christinedal på Bryn i Oslo. I tillegg til å være en fargerik kunstsamler og debattant, var også Harry Fett industriherre av det gamle slaget. Han arvet Høyendal fabrikker på Bryn hvor han drev produksjon av takpapp og dekorative rosetter i pappmasjé. Fabrikkanlegget besto av arbeiderboliger, smalsporet jernbane, en frukthage og park for arbeiderne, en anlagt dam og en stor villa i eventyrstil til bruksherren. Villaen Christinedal, dammen og arbeiderboligene ligger der den dag i dag og blir i disse dager fredet.Programmet sendt første gang 12/10 2013.26 min
- Ved Alta Museum arbeides det med å gjøre den lokale bergkunsten tilgjengelig for alle på internett. De mange helleristningsfeltene i kommunen ble innlemmet på UNESCOS verdensarvliste i 1985. Siden den gang er det funnet flere nye felt og antall enkeltristninger nærmer seg 7000. Vårt mål er at forskere rundt om i verden nå kan besøke vår bergkunst gjennom databasen vi utvikler, sier prosjektleder Lars Julsrud. Med i programmet er også Heidi Johansen og Karin Tansem. Reporter JAn Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 5/10 2013Bergkunst i verdensklasseBergkunst i verdensklasseVed Alta Museum arbeides det med å gjøre den lokale bergkunsten tilgjengelig for alle på internett. De mange helleristningsfeltene i kommunen ble innlemmet på UNESCOS verdensarvliste i 1985. Siden den gang er det funnet flere nye felt og antall enkeltristninger nærmer seg 7000. Vårt mål er at forskere rundt om i verden nå kan besøke vår bergkunst gjennom databasen vi utvikler, sier prosjektleder Lars Julsrud. Med i programmet er også Heidi Johansen og Karin Tansem. Reporter JAn Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 5/10 201326 min