Museum - et program om norsk historie
Trondheims katakomber
Trondheims katakomber
Trondheims katakomber
Hør episoden8 min 14 sek
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 8 min 14 sek
- Dato:
- 23. september 2013
Andre har også hørt
- september 20135 episoder
- Er det sporene etter den eneste steinalderbegravelse vi kjenner til i hele Norge ? Hva skjedde for 8.600 år siden da minst tre mennesker ble begravd på en liten slette helt nede i vannkanten i en idyllisk bukt i Søgneskjærgården ? I MUSEUM forteller arkeolog Pål Nymoen fra Norsk Maritimt Museum om undervannsutgravningene som foregår disse ukene på Hummervikholmen. Sendt første gang 28/8 2013. Programleder Øyvind ArntsenSteinalderskjelettene fra SøgneSteinalderskjelettene fra SøgneEr det sporene etter den eneste steinalderbegravelse vi kjenner til i hele Norge ? Hva skjedde for 8.600 år siden da minst tre mennesker ble begravd på en liten slette helt nede i vannkanten i en idyllisk bukt i Søgneskjærgården ? I MUSEUM forteller arkeolog Pål Nymoen fra Norsk Maritimt Museum om undervannsutgravningene som foregår disse ukene på Hummervikholmen. Sendt første gang 28/8 2013. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- I gravkrypten under gulvet i Vår Frues kirke i Trondheim ligger fremdeles mange kister med mumifiserte Tronheimsborgere fra 1700-tallet. Både disse kistene og hele kirken ble restaurert og satt i stand til 800-års jubileet i 2007. I MUSEUM forteller Nidarosdomens arkeolog Øystein Ekroll om kirkens historie og utstillingen i Erkebispegården : "Memento Mori" - husk døden, som handlet om gravskikkene i middelalderen. Dette er siste del av et program som ble sendt første gang i november 2007.Trondheims katakomberTrondheims katakomberI gravkrypten under gulvet i Vår Frues kirke i Trondheim ligger fremdeles mange kister med mumifiserte Tronheimsborgere fra 1700-tallet. Både disse kistene og hele kirken ble restaurert og satt i stand til 800-års jubileet i 2007. I MUSEUM forteller Nidarosdomens arkeolog Øystein Ekroll om kirkens historie og utstillingen i Erkebispegården : "Memento Mori" - husk døden, som handlet om gravskikkene i middelalderen. Dette er siste del av et program som ble sendt første gang i november 2007.8 min
- I Melsvik sør for Ata har arkeologer fra Tromsø Museum brukt sommeren til å grave ut deler av et 10 000 år gammelt steinbrudd . Det er forekomstene av mineralet chert som trakk datidens mennesker til stedet. Chert er Nord-Norges svar på flint, godt egnet til å lage skarpe redskaper. I denne utgaven av MUSEUM forteller arkeolog Anja Roth Niemi om utgravningene ved Melsvik. Sendt første gang, lørdag 21.09.2013Steinalderbruddet i AltaSteinalderbruddet i AltaI Melsvik sør for Ata har arkeologer fra Tromsø Museum brukt sommeren til å grave ut deler av et 10 000 år gammelt steinbrudd . Det er forekomstene av mineralet chert som trakk datidens mennesker til stedet. Chert er Nord-Norges svar på flint, godt egnet til å lage skarpe redskaper. I denne utgaven av MUSEUM forteller arkeolog Anja Roth Niemi om utgravningene ved Melsvik. Sendt første gang, lørdag 21.09.201326 min
- Rogaland er Rygenes land, Hordaland er hordenes land og fra Sogn kom sygnene. Men når er stammenes tid ? Og hvordan kommer vi derfra til de første høvdingesetene langs kysten ? I MUSEUM forteller professor Dagfinn Skre fra Kulturhistorisk Museum i Oslo om hvordan Avaldsnes og Karmsundet passer inn i denne delen av vår historie. I programmet forteller også Skre om noen av funnene fra to sesongers feltarbeid på Avaldsnes. Sendt første gang lørdag 14/9 2013Maktsenter AvaldsnesMaktsenter AvaldsnesRogaland er Rygenes land, Hordaland er hordenes land og fra Sogn kom sygnene. Men når er stammenes tid ? Og hvordan kommer vi derfra til de første høvdingesetene langs kysten ? I MUSEUM forteller professor Dagfinn Skre fra Kulturhistorisk Museum i Oslo om hvordan Avaldsnes og Karmsundet passer inn i denne delen av vår historie. I programmet forteller også Skre om noen av funnene fra to sesongers feltarbeid på Avaldsnes. Sendt første gang lørdag 14/9 201326 min
- Ora pro nobis, - be for oss, hellige Thomas , står det på et vevd alterbånd i Gildeskål gamle kirke i Nordland. I MUSEUM besøker vi denne vakre middelalderkirken for å møte en gruppe entusiastiske grublere som bruker sin fritid på å forske i kirkens historie. Blant annet spørsmålet om kirken er innviet til St Thomas eller kanskje er enda eldre. I programmet møter vi Morten Stige, Margrethe Stang, Rognald Bergersen, Oscar Berg, Øystein Ekroll, Per Storemyr, Kjartan Hauglid, Jon Vidar Sigurdsson og Petter Snekkestad. Sendt første gang lørdag 7/9 2013Gildeskål gamle kirkeGildeskål gamle kirkeOra pro nobis, - be for oss, hellige Thomas , står det på et vevd alterbånd i Gildeskål gamle kirke i Nordland. I MUSEUM besøker vi denne vakre middelalderkirken for å møte en gruppe entusiastiske grublere som bruker sin fritid på å forske i kirkens historie. Blant annet spørsmålet om kirken er innviet til St Thomas eller kanskje er enda eldre. I programmet møter vi Morten Stige, Margrethe Stang, Rognald Bergersen, Oscar Berg, Øystein Ekroll, Per Storemyr, Kjartan Hauglid, Jon Vidar Sigurdsson og Petter Snekkestad. Sendt første gang lørdag 7/9 201326 min
- august 20135 episoder
- Drake, Killing, A-jolle, Arendalssnekke. Pluss hundre andre klassiske fritidsbåter er i samlingen til det splitter nye Oslofjordmuseet i Vollen i Asker. I MUSEUM i dag besøker vi Norges første museum for fritidsbåter. Museumsleder der er tidligere generalsekretær i Norges Museumsforbund, Tron Wigeland NIlsen. Reporter Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 31/8 2013Norges første museum for fritidsbåterNorges første museum for fritidsbåterDrake, Killing, A-jolle, Arendalssnekke. Pluss hundre andre klassiske fritidsbåter er i samlingen til det splitter nye Oslofjordmuseet i Vollen i Asker. I MUSEUM i dag besøker vi Norges første museum for fritidsbåter. Museumsleder der er tidligere generalsekretær i Norges Museumsforbund, Tron Wigeland NIlsen. Reporter Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 31/8 201325 min
- Bare et par centimeter under lyngen ligger restene av en seks tusen år gammel "knakkeplass", midtveis inne på fjellet mellom Lærdal og Hemsedal, like ved Rv52 ved Eldrevatn. I MUSEUM forteller forsker Leif-Inge Åstveit fra Universitetsmuseet i Bergen og feltarbeider Kristine Tøssebro om bruk av lokal kvartsitt til redskaper og pilspisser i steinalderen. Vi går også vidrere inn på fjellet for å finne steinalderens steinbrudd. Sendt første gang 24.august 2013.Knakkeplass på HemsedalsfjelletKnakkeplass på HemsedalsfjelletBare et par centimeter under lyngen ligger restene av en seks tusen år gammel "knakkeplass", midtveis inne på fjellet mellom Lærdal og Hemsedal, like ved Rv52 ved Eldrevatn. I MUSEUM forteller forsker Leif-Inge Åstveit fra Universitetsmuseet i Bergen og feltarbeider Kristine Tøssebro om bruk av lokal kvartsitt til redskaper og pilspisser i steinalderen. Vi går også vidrere inn på fjellet for å finne steinalderens steinbrudd. Sendt første gang 24.august 2013.26 min
- Sammen med forsker og spesialist på norrøn filologi, gamle stedsnavn og før-kristne kultplasser i utmark, Eldar Heide, reiser MSEUM på oppdagelsesreise til en fjellhylle tre kilometer nord for Ljonestangen i Hardanger. Her viser Heide fram en gravrøys ca 20 meter over dagens havnivå, på en fjellhylle ut mot Ljonestangen. På tross av steinplyndring i mellomkrigstiden er gravrøysa ennå 24 meter i diameter og har en høyde på ca to meter. - Her har vi et sammenfall mellom lokal navnsetting, øvrige stedsnavn,plassering i terrenget og utseende som gjør det sannsynlig at dette er det eneste, kjente stedet i Norge hvor vi kan se en horg, sier Heide. I MUSEUM forklarer han mer om forskjellen mellom horg og hov i førkristen religion. Sendt første gang 17/8 2013.Horg i HardangerHorg i HardangerSammen med forsker og spesialist på norrøn filologi, gamle stedsnavn og før-kristne kultplasser i utmark, Eldar Heide, reiser MSEUM på oppdagelsesreise til en fjellhylle tre kilometer nord for Ljonestangen i Hardanger. Her viser Heide fram en gravrøys ca 20 meter over dagens havnivå, på en fjellhylle ut mot Ljonestangen. På tross av steinplyndring i mellomkrigstiden er gravrøysa ennå 24 meter i diameter og har en høyde på ca to meter. - Her har vi et sammenfall mellom lokal navnsetting, øvrige stedsnavn,plassering i terrenget og utseende som gjør det sannsynlig at dette er det eneste, kjente stedet i Norge hvor vi kan se en horg, sier Heide. I MUSEUM forklarer han mer om forskjellen mellom horg og hov i førkristen religion. Sendt første gang 17/8 2013.26 min
- I MUSEUM reiser reporter Jan Henrik Ihlebæk sammen med etnolog Bodil Andersson fra Østfoldmuseene og taternes representanter Holger Gustavsen, (Taternes Landsforening) og Bjørn Godin Nikolaysen (Landsorganisasjonen for Romanifolket) til flere av vinterboplassene og liggeslettene de reisende brukte i grensetraktene i Østfold. Mange leirplasser er registrert på nettstedet "Reisendekartet" som blant annet er støttet av EU.Taternes liggesletterTaternes liggesletter I MUSEUM reiser reporter Jan Henrik Ihlebæk sammen med etnolog Bodil Andersson fra Østfoldmuseene og taternes representanter Holger Gustavsen, (Taternes Landsforening) og Bjørn Godin Nikolaysen (Landsorganisasjonen for Romanifolket) til flere av vinterboplassene og liggeslettene de reisende brukte i grensetraktene i Østfold. Mange leirplasser er registrert på nettstedet "Reisendekartet" som blant annet er støttet av EU.26 min
- I Tiergarten i Berlin, ikke langt fra stedet der Albert Speer hadde sine kontorer, sto lenge to store steinblokker . En i rød granitt og en i grå granitt. De kom fra Agder og Østfold, og var starten på det som skulle bli verdens største seiersmonument. Et gigantbygg i granitt, 120 meter høyt og 170 meter bredt. Dette skulle bli senteret i Hitlers nye Berlin, og arkitekt Speer reiste ens ærend til Norge for å inspisere granitten. Og norske steinhuggere ble innkalt til Berlin for å sette seg inn i tegningene. Selv om bygget aldri ble reist, lå det i mange tiår etter krigen store lagre med granittblokker, ferdig til utskiping rundt i Oslofjordområdet. I det forlatte steinbruddet ved Store Råholmen på Kråkerøy ved Fredrikstad ligger det fortsatt mer enn hundre ferdig tilhugde profiler. Dette steinbruddet er nå fredet. Med Gustav Rossnes, Sjur Mehlum, Alexander Ytterborg og Sverre Jervell. Sendt første gang september 2009.Hitlers steinbrudd på KråkerøyHitlers steinbrudd på KråkerøyI Tiergarten i Berlin, ikke langt fra stedet der Albert Speer hadde sine kontorer, sto lenge to store steinblokker . En i rød granitt og en i grå granitt. De kom fra Agder og Østfold, og var starten på det som skulle bli verdens største seiersmonument. Et gigantbygg i granitt, 120 meter høyt og 170 meter bredt. Dette skulle bli senteret i Hitlers nye Berlin, og arkitekt Speer reiste ens ærend til Norge for å inspisere granitten. Og norske steinhuggere ble innkalt til Berlin for å sette seg inn i tegningene. Selv om bygget aldri ble reist, lå det i mange tiår etter krigen store lagre med granittblokker, ferdig til utskiping rundt i Oslofjordområdet. I det forlatte steinbruddet ved Store Råholmen på Kråkerøy ved Fredrikstad ligger det fortsatt mer enn hundre ferdig tilhugde profiler. Dette steinbruddet er nå fredet. Med Gustav Rossnes, Sjur Mehlum, Alexander Ytterborg og Sverre Jervell. Sendt første gang september 2009.25 min
- juli 20137 episoder
- Hvorfor er det så få megalittgraver i Norge ? Helt fram til 1980-årene trodde arkeologene at det bare fantes én i hele Norge. Og det var en rekonstruksjon på gården Skjeltorp i Østfold. Professor Einar Østmo fant etter hvert ut at det også ligger to slike graver ved Drammensfjorden, på Rødtangen i Hurum. I MUSEUM besøker vi alle de tre kjente storsteinsgravene i Norge og får historien om den merkelig intense og spennende dødekulten som forandret hele Europa for seks tusen år siden. – Dette er mer enn gravsteder, sier Østmo. - Disse dødetemplene rommet mange skjelletter og det foregikk ofring og kulthandlinger rundt dem. Sendt første gang i 2009.Steinalderens dødetemplerSteinalderens dødetemplerHvorfor er det så få megalittgraver i Norge ? Helt fram til 1980-årene trodde arkeologene at det bare fantes én i hele Norge. Og det var en rekonstruksjon på gården Skjeltorp i Østfold. Professor Einar Østmo fant etter hvert ut at det også ligger to slike graver ved Drammensfjorden, på Rødtangen i Hurum. I MUSEUM besøker vi alle de tre kjente storsteinsgravene i Norge og får historien om den merkelig intense og spennende dødekulten som forandret hele Europa for seks tusen år siden. – Dette er mer enn gravsteder, sier Østmo. - Disse dødetemplene rommet mange skjelletter og det foregikk ofring og kulthandlinger rundt dem. Sendt første gang i 2009.26 min
- Kvenenes historie i Norge går mange hundre år tilbake. I MUSEUM handler det om ”den finske fare” og historien til denne folkegruppen som fikk status som etnisk minoritet i Norge i 1997. Turen går til Ruija kvenmuseum i Vadsø i et program vi sendte første gang i 2004. Med professor Einar Niemi,Universitetet i Tromsø, museumsbestyrer Sigrid Skarstein,Ruija kvenmuseum i Vadsø og Jens Pedersen fra Nordvaranger kvenforening.Den finske fareDen finske fareKvenenes historie i Norge går mange hundre år tilbake. I MUSEUM handler det om ”den finske fare” og historien til denne folkegruppen som fikk status som etnisk minoritet i Norge i 1997. Turen går til Ruija kvenmuseum i Vadsø i et program vi sendte første gang i 2004. Med professor Einar Niemi,Universitetet i Tromsø, museumsbestyrer Sigrid Skarstein,Ruija kvenmuseum i Vadsø og Jens Pedersen fra Nordvaranger kvenforening.26 min
- RAP, Wickmann, Bolinder, Hein, SABB, Sleipner. Dette er bare et lite utvalg av de mange båtmotorene Hans Gjertsen, alias "Smeden i Sund" samlet på gjennom et langt liv. I hans private museum i Lofoten har motorer og lyden fra hammeren i smia vært en magnet for turister siden 1964. Dette programmet ble laget i 2004, to år før "Smeden i Sund" døde. I dag drives stedet for fullt i samme ånd, av etterfølgeren Tor-Vegard Mørkved .Smeden i SundSmeden i SundRAP, Wickmann, Bolinder, Hein, SABB, Sleipner. Dette er bare et lite utvalg av de mange båtmotorene Hans Gjertsen, alias "Smeden i Sund" samlet på gjennom et langt liv. I hans private museum i Lofoten har motorer og lyden fra hammeren i smia vært en magnet for turister siden 1964. Dette programmet ble laget i 2004, to år før "Smeden i Sund" døde. I dag drives stedet for fullt i samme ånd, av etterfølgeren Tor-Vegard Mørkved .25 min
- I januar 2001 besøkte MUSEUM Glomdalsmuseet på Elverum som da nettopp hadde fått en bevilgning på 46 millioner kroner fra Stortinget for å lage et informasjions- og dokumentasjonssenter for romanifolkets historie i Norge. I MUSEUM forteller blant andre Leif Larsen fra Romanifolkets landsforening og prosjektmedarbeider og musiker Lasse Johansen om dette arbeidet.Taterne kommer !Taterne kommer !I januar 2001 besøkte MUSEUM Glomdalsmuseet på Elverum som da nettopp hadde fått en bevilgning på 46 millioner kroner fra Stortinget for å lage et informasjions- og dokumentasjonssenter for romanifolkets historie i Norge. I MUSEUM forteller blant andre Leif Larsen fra Romanifolkets landsforening og prosjektmedarbeider og musiker Lasse Johansen om dette arbeidet.20 min
- MUSEUM besøkte Troldhaugen ved Nordåsvannet i Fana i 2001 og fikk møte ildsjelen og museumsguiden Eilf B. Løtveit. I programmet får vi en omvisning både i villaen fra 1885 og til Griegs dikterhytte.TroldhaugenTroldhaugenMUSEUM besøkte Troldhaugen ved Nordåsvannet i Fana i 2001 og fikk møte ildsjelen og museumsguiden Eilf B. Løtveit. I programmet får vi en omvisning både i villaen fra 1885 og til Griegs dikterhytte.20 min
- I boken "Bronse og Makt" gir arkeolog Øystein Kock Johansen sin tolkning av bronsealderen i Norge. Intervjuet med Johansen ble gjort på vei til Skams klove og bronsealderrøyssa på Kjøkøya ved Fredrikstad. Dette er MUSEUMsprogram nr 2 fra 2001.Bronse og MaktBronse og MaktI boken "Bronse og Makt" gir arkeolog Øystein Kock Johansen sin tolkning av bronsealderen i Norge. Intervjuet med Johansen ble gjort på vei til Skams klove og bronsealderrøyssa på Kjøkøya ved Fredrikstad. Dette er MUSEUMsprogram nr 2 fra 2001.22 min
- "Bondens bilder" kalte kunsthistoriker og museumsmannen Lauritz Opstad denne spesielle samlingen av religiøse motiver, malt på trepaneler og gjerne plassert bak husbondens plass på bondegårdene på 1700 og 1800-tallet. Utbredelsen er særlig stor i Østfold, og på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg og ved Norsk Folkemuseum er det en stor samling "norske ikoner". Programmet var det aller første i serien MUSEUM NRK P2. Opptaket ble gjort i 2001. Lauritz Opstad døde i 2003.Norske ikonerNorske ikoner"Bondens bilder" kalte kunsthistoriker og museumsmannen Lauritz Opstad denne spesielle samlingen av religiøse motiver, malt på trepaneler og gjerne plassert bak husbondens plass på bondegårdene på 1700 og 1800-tallet. Utbredelsen er særlig stor i Østfold, og på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg og ved Norsk Folkemuseum er det en stor samling "norske ikoner". Programmet var det aller første i serien MUSEUM NRK P2. Opptaket ble gjort i 2001. Lauritz Opstad døde i 2003.20 min