- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 23 min
- Dato:
- 17. januar 2014
Andre har også hørt
- mars 20144 episoder
- Hoppere fra Kongsberg skapte en gullalder i norsk og internasjonal hoppsport fra slutten av 20-tallet og et par tiår framover. Anført av brødrene Sigmund, Birger og Asbjørn Ruud vant hopperne heder og ære i VM og Ol. Leken var viktig i forberedelsene til hoppsesongen. Ruudhytta og Persløkka er to sentrale arenaer i så måte. I programmet medvirker konservator Per Øyvind Østensen, museumspedagog Erik Engebretsen ved Norsk Bergverksmuseum. Desuten medvirker Vebjørn Ruud, sønn av Birger Ruud, som forteller om hoppernes boikott av nazistene under krigen..KongsberghopperneKongsberghopperne Hoppere fra Kongsberg skapte en gullalder i norsk og internasjonal hoppsport fra slutten av 20-tallet og et par tiår framover. Anført av brødrene Sigmund, Birger og Asbjørn Ruud vant hopperne heder og ære i VM og Ol. Leken var viktig i forberedelsene til hoppsesongen. Ruudhytta og Persløkka er to sentrale arenaer i så måte. I programmet medvirker konservator Per Øyvind Østensen, museumspedagog Erik Engebretsen ved Norsk Bergverksmuseum. Desuten medvirker Vebjørn Ruud, sønn av Birger Ruud, som forteller om hoppernes boikott av nazistene under krigen..26 min
- «Vikings – life and legend» heter den imponerende vandreutstillingen som åpnet 6.mars på British Museum i London. Arkeolog Zanette Glørstad fra Kulturhistorisk Museum i Oslo og kurator Gareth Williams fra BM forteller om utstillingen. Blant annet får vi høre om hvordan norrøne vikinger importerte ringspenner og draktskikker fra Irland, for å markere høvdingestatus. Og vi får forklaringen på hvorfor den mest brukte inskripsjonen i vikingtiden var "Allah er stor". Programleder Øyvind Arntsen, sendt første gang 22/3 2014.Vikingenes verdenVikingenes verden«Vikings – life and legend» heter den imponerende vandreutstillingen som åpnet 6.mars på British Museum i London. Arkeolog Zanette Glørstad fra Kulturhistorisk Museum i Oslo og kurator Gareth Williams fra BM forteller om utstillingen. Blant annet får vi høre om hvordan norrøne vikinger importerte ringspenner og draktskikker fra Irland, for å markere høvdingestatus. Og vi får forklaringen på hvorfor den mest brukte inskripsjonen i vikingtiden var "Allah er stor". Programleder Øyvind Arntsen, sendt første gang 22/3 2014.26 min
- Det store årstallet i Norden er 1809. Russland erobrer Finland fra Sverige og ingenting ble noensinne som før i maktbalansen mellom de nordiske landene. Napoleonskrigene omformet hele Europa og Norden ble sterkt berørt. - Vi må se hele Norden under ett for å forstå alt som ledet fram til 1814, sier redaktør Knut Arstad som presenterer Forsvarsmuseets nye bok : "Krig på sjø og land - Napoleonskrigene i Norden!. I MUSEUM møter vi den svenske historikeren Martin Hårdstedt som forteller om "finskekrigen" og Trond Noren Isaksen forteller om hvordan den senile kong Carl XIII påvirket sin adoptivsønn Karl Johan. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 15/3 2014.Napoleon og NordenNapoleon og NordenDet store årstallet i Norden er 1809. Russland erobrer Finland fra Sverige og ingenting ble noensinne som før i maktbalansen mellom de nordiske landene. Napoleonskrigene omformet hele Europa og Norden ble sterkt berørt. - Vi må se hele Norden under ett for å forstå alt som ledet fram til 1814, sier redaktør Knut Arstad som presenterer Forsvarsmuseets nye bok : "Krig på sjø og land - Napoleonskrigene i Norden!. I MUSEUM møter vi den svenske historikeren Martin Hårdstedt som forteller om "finskekrigen" og Trond Noren Isaksen forteller om hvordan den senile kong Carl XIII påvirket sin adoptivsønn Karl Johan. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 15/3 2014.26 min
- Det skulle ta lang tid før teknologene følte at de ble anerkjent i den akademiske familie. I MUSEUM i dag skal vi få høre at dannelsen av Norsk Teknisk Museum var en viktig faktor i å oppnå en slik status. I år er museet hundre år. Medvirkende i programmet er førstekonservator Ketil Gjølme Andersen. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Programmet er sendt første gang 8/3 2014.Norsk Teknisk Museum er 100 årNorsk Teknisk Museum er 100 årDet skulle ta lang tid før teknologene følte at de ble anerkjent i den akademiske familie. I MUSEUM i dag skal vi få høre at dannelsen av Norsk Teknisk Museum var en viktig faktor i å oppnå en slik status. I år er museet hundre år. Medvirkende i programmet er førstekonservator Ketil Gjølme Andersen. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Programmet er sendt første gang 8/3 2014.26 min
- februar 20144 episoder
- Historien om det norske flagget før 1821 og en vandring i utstillingen "Vidvinkel mot 1814" ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Det norske flagget er dansk, med et tillegg av et blått kors hvor fargen er hentet fra det svenske flagget. Det blir en tricolor, som bringer tankene til den franske revolusjon. I tillegg er rødt, hvitt og blått de amerikanske fargene.Slik ble flagget i 1821, men allerede i februar 1814 bestemte Christian Frederik at det nye, norske flagget skulle være det danske med tillegg av en gul løve på rød bunn i det øverste, venstre hjørne. Professor emeritus Ole Kristian Grimnes forteller om norsk flagghistorie og historiker Terje Bratberg forteller om tidsånden i 1814, med besøk på utstillingen "Vidvinkel mot 1814" ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 1/3 2014.Løven og flaggetLøven og flaggetHistorien om det norske flagget før 1821 og en vandring i utstillingen "Vidvinkel mot 1814" ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Det norske flagget er dansk, med et tillegg av et blått kors hvor fargen er hentet fra det svenske flagget. Det blir en tricolor, som bringer tankene til den franske revolusjon. I tillegg er rødt, hvitt og blått de amerikanske fargene.Slik ble flagget i 1821, men allerede i februar 1814 bestemte Christian Frederik at det nye, norske flagget skulle være det danske med tillegg av en gul løve på rød bunn i det øverste, venstre hjørne. Professor emeritus Ole Kristian Grimnes forteller om norsk flagghistorie og historiker Terje Bratberg forteller om tidsånden i 1814, med besøk på utstillingen "Vidvinkel mot 1814" ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 1/3 2014.26 min
- Massegraver, folkemord, hodet på stake og langsom drukning i myr. Dette er temaet i MUSEUM i dag, når den nye direktøren ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, Håkon Glørstad, forteller om «forbrytelse og straff i steinalderen». Glørstad snakker også om sine visjoner for nytt innhold i museet på Tullinløkka. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 23/2 2014Forbrytelse og straff i steinalderenForbrytelse og straff i steinalderenMassegraver, folkemord, hodet på stake og langsom drukning i myr. Dette er temaet i MUSEUM i dag, når den nye direktøren ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, Håkon Glørstad, forteller om «forbrytelse og straff i steinalderen». Glørstad snakker også om sine visjoner for nytt innhold i museet på Tullinløkka. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 23/2 201426 min
- I forbindelse med legging av en sjøkabel utenfor Fredrikstad, fant dykker Henning Hodnemyr en hodeskalle dypt nede i leirbunnen. Undersøkelser har nå vist at den er 1500 år gammel og et sjeldent funn fra folkevandringstiden. Er det en som har druknet, eller en som har havnet der etter en rituell begravelse? I MUSEUM forteller professor Jan Bill fra KHM og arkeolog Jørgen Johannessen fra Maritimt Museum om hva det sjeldne skjelettfunnet kan bety. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang lørdag 15.februar 2014Hodeskallen fra KjøkøyaHodeskallen fra KjøkøyaI forbindelse med legging av en sjøkabel utenfor Fredrikstad, fant dykker Henning Hodnemyr en hodeskalle dypt nede i leirbunnen. Undersøkelser har nå vist at den er 1500 år gammel og et sjeldent funn fra folkevandringstiden. Er det en som har druknet, eller en som har havnet der etter en rituell begravelse? I MUSEUM forteller professor Jan Bill fra KHM og arkeolog Jørgen Johannessen fra Maritimt Museum om hva det sjeldne skjelettfunnet kan bety. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang lørdag 15.februar 201426 min
- Sverige ble Nordens supermakt etter 1658, da Danmark-Norge tapte store deler av sine landområder til svenskene. Trondhjem, Jemtland, Herjedalen, Bohuslen, Skåne, Halland og Blekinge forsvant. Den ribbede enevoldskongen i København, Frederik 3, ville ha revansje. Først måtte det bygges opp en ny og moderne hær, basert på utskriving, eksersis og profesjonell trening. - I årene etter 1658 ble Norge det mest militariserte samfunn i Europa, sier historiker Ole Henrik Gjeruldsen, som har skrevet sin doktoravhandling om hvordan hæren ble organisert. Så mye som 11-16 prosent av alle, voksne menn i Norge ble utskrevet, tilsammen 12.000 bondesoldater, sier han. De nye festningene, som Fredrikstad og Fredriksten ble 1600-tallets katedraler, hele samfunnet ble endret av den voldsomme militariseringen. I MUSEUM reiser vi til Båhus festning ved Kungälv hvor Gjeruldsen også forteller om hvordan det gikk med revansjekrigen fra 1675-1679. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 8.februar 2014.Hæren på 1600-talletHæren på 1600-talletSverige ble Nordens supermakt etter 1658, da Danmark-Norge tapte store deler av sine landområder til svenskene. Trondhjem, Jemtland, Herjedalen, Bohuslen, Skåne, Halland og Blekinge forsvant. Den ribbede enevoldskongen i København, Frederik 3, ville ha revansje. Først måtte det bygges opp en ny og moderne hær, basert på utskriving, eksersis og profesjonell trening. - I årene etter 1658 ble Norge det mest militariserte samfunn i Europa, sier historiker Ole Henrik Gjeruldsen, som har skrevet sin doktoravhandling om hvordan hæren ble organisert. Så mye som 11-16 prosent av alle, voksne menn i Norge ble utskrevet, tilsammen 12.000 bondesoldater, sier han. De nye festningene, som Fredrikstad og Fredriksten ble 1600-tallets katedraler, hele samfunnet ble endret av den voldsomme militariseringen. I MUSEUM reiser vi til Båhus festning ved Kungälv hvor Gjeruldsen også forteller om hvordan det gikk med revansjekrigen fra 1675-1679. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 8.februar 2014.26 min
- januar 20145 episoder
- Det astronomiske observatorium i Christiania ble grunnlagt i 1830-årene og fikk sin staselige bygning med tårn og park mellom kaifronten og Drammensveien like ved der vi i dag finner Solli plass. Som et tempel for den nye naturvitenskapen, med sinnrike apparater og en kuppel som kunne åpne seg mot stjernehimmelen var Observatoriet stedet der Norge skulle få sin nøyaktige adresse i verdensrommet. I 1847 kunne professor Christopher Hansteen bestemme den nøyaktige lengde- og breddegrad og samtidig fastsette når klokken var 12 formiddag. I MUSEUM besøker vi den nyrestaurerte bygningen og universitetslektor i matematikk, Nils Voje Johansen forteller om professor Hansteens mangslungne virksomhet. Norges Geografiske Oppmåling etablert, Justervesenet kom i gang og hans assistent Henrik Mohn ble den første direktør for Meteorologisk institutt. Med Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie på Blindern. Dette programmet er en del av MUSEUMs serie om 200-års jubiléet til Universitetet i Oslo og ble sendt første gang i april 2011. Programleder Øyvind ArntsenNorges adresse i verdenNorges adresse i verdenDet astronomiske observatorium i Christiania ble grunnlagt i 1830-årene og fikk sin staselige bygning med tårn og park mellom kaifronten og Drammensveien like ved der vi i dag finner Solli plass. Som et tempel for den nye naturvitenskapen, med sinnrike apparater og en kuppel som kunne åpne seg mot stjernehimmelen var Observatoriet stedet der Norge skulle få sin nøyaktige adresse i verdensrommet. I 1847 kunne professor Christopher Hansteen bestemme den nøyaktige lengde- og breddegrad og samtidig fastsette når klokken var 12 formiddag. I MUSEUM besøker vi den nyrestaurerte bygningen og universitetslektor i matematikk, Nils Voje Johansen forteller om professor Hansteens mangslungne virksomhet. Norges Geografiske Oppmåling etablert, Justervesenet kom i gang og hans assistent Henrik Mohn ble den første direktør for Meteorologisk institutt. Med Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie på Blindern. Dette programmet er en del av MUSEUMs serie om 200-års jubiléet til Universitetet i Oslo og ble sendt første gang i april 2011. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Jakta «Jelse» har inntil nylig vært regnet som en av et tyvetalls bevarte, seilende fartøy fra midten av 1800-tallet. En dendrokronologisk undersøkelse av fartøyets bunnstokk, viste at fartøyet er bygd på østlandet på midten av 1700-tallet. På IMaritime Center Fredrikstad a/s møter vi Knut Sørensen og Morten Skadsem. Fra Riksantikvaren Erik Småland. Programleder Jan henrik IhlebækJakta Jelse på IsegranJakta Jelse på IsegranJakta «Jelse» har inntil nylig vært regnet som en av et tyvetalls bevarte, seilende fartøy fra midten av 1800-tallet. En dendrokronologisk undersøkelse av fartøyets bunnstokk, viste at fartøyet er bygd på østlandet på midten av 1700-tallet. På IMaritime Center Fredrikstad a/s møter vi Knut Sørensen og Morten Skadsem. Fra Riksantikvaren Erik Småland. Programleder Jan henrik Ihlebæk26 min
- Skafottsanger er en slags skillingsviser som fortalte historier om drap, anger ,skyld og skam og til slutt bøddelens øks som faller. I MUSEUM i dag får vi høre om ”Siste ord og tanker” - en helt ny CD hvor folklorist og musiker Audun Kjus på Norsk Folkemuseum presenterer historien til 10 norske skafottsanger fra år 1700 til 1876. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 18/1 2014SkafottsangerSkafottsangerSkafottsanger er en slags skillingsviser som fortalte historier om drap, anger ,skyld og skam og til slutt bøddelens øks som faller. I MUSEUM i dag får vi høre om ”Siste ord og tanker” - en helt ny CD hvor folklorist og musiker Audun Kjus på Norsk Folkemuseum presenterer historien til 10 norske skafottsanger fra år 1700 til 1876. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 18/1 201423 min
- Grunnlovsjubileet : - Vi har lett for å bli litt for nærsynte her i Norge, sier direktør Olav Aaraas på Norsk Folkemuseum. 1814 handler om mer enn Eidsvollsmennene, enige og tro til Dovre faller og alt vi gjorde her hjemme, sier han. I den nye utstillingen "Spillet om Danmark og Norge" har Folkemuseet samarbeidet med Det nationalhistoriske museum i Danmark. Både tiden før og etter 1814 blir belyst og "mirakelåret" settes inn i en Europeisk sammenheng med Napoleonskrigene som bakteppe. Vi følger forholdet mellom Danmark og Norge helt frem til 1905, da vi valgte en dansk prins til konge i det nye, frie Norge, sier Olav Aaraas. I programmet hører vi også Monica Mørch, Mette Skougaard og Jan Romsaas. Sendt første gang 11/1 2014. Programleder Øyvind ArntsenSpillet om Danmark og NorgeSpillet om Danmark og NorgeGrunnlovsjubileet : - Vi har lett for å bli litt for nærsynte her i Norge, sier direktør Olav Aaraas på Norsk Folkemuseum. 1814 handler om mer enn Eidsvollsmennene, enige og tro til Dovre faller og alt vi gjorde her hjemme, sier han. I den nye utstillingen "Spillet om Danmark og Norge" har Folkemuseet samarbeidet med Det nationalhistoriske museum i Danmark. Både tiden før og etter 1814 blir belyst og "mirakelåret" settes inn i en Europeisk sammenheng med Napoleonskrigene som bakteppe. Vi følger forholdet mellom Danmark og Norge helt frem til 1905, da vi valgte en dansk prins til konge i det nye, frie Norge, sier Olav Aaraas. I programmet hører vi også Monica Mørch, Mette Skougaard og Jan Romsaas. Sendt første gang 11/1 2014. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Jafet Lindeberg fra Kvænangen gikk ombord i emigrantskipet Manitoba i Alta i 1898 og startet en eventyrlig oppdagerhistorie. I MUSEUM forteller geolog Per Bøe fra Tromsø Museum om hvordan Jafet Lindeberg fant gull i Nome i Alalska, noe som ga støtet til det store gullrushet dit. Lindeberg ble mangemillionær og leste inn en del av sin livshistorie på en LP-plate i sitt hjem i San Francisco i 1960. Da var eventyreren 87 år gammel. I MUSEUM får vi også høre utdrag fra LP-platen. Sendt første gang i mars 2012.Eventyreren Jafet LindebergEventyreren Jafet Lindeberg Jafet Lindeberg fra Kvænangen gikk ombord i emigrantskipet Manitoba i Alta i 1898 og startet en eventyrlig oppdagerhistorie. I MUSEUM forteller geolog Per Bøe fra Tromsø Museum om hvordan Jafet Lindeberg fant gull i Nome i Alalska, noe som ga støtet til det store gullrushet dit. Lindeberg ble mangemillionær og leste inn en del av sin livshistorie på en LP-plate i sitt hjem i San Francisco i 1960. Da var eventyreren 87 år gammel. I MUSEUM får vi også høre utdrag fra LP-platen. Sendt første gang i mars 2012.26 min