Museum - et program om norsk historie
Haugianerne på Stortinget
Haugianerne på Stortinget
Haugianerne på Stortinget
Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 17. oktober 2014
Andre har også hørt
- desember 20148 episoder
- Norrøne steinkors i Yorkshire, 1700-tallets vanningssystemer på fjellet i Ottadalen, runeinnskriften på Einangsteinen i Valdres og en ny reportasje om hva 17.mai-kongen Christian Frederik gjorda da han lå værfast i Stavern etter å ha blitt avsatt som konge i oktober 1814. På Frederiksborg Slott i Hillerød utenfor København er det en utstilling om "Spillet om Danmark og Norge". I en monter der står deler av Christian Frederiks geologiske samling fra hans private gemakker på Amalienborg. Blant steinene er også noen små biter av svart labrador med feltspat fra Stavern. Direktør Mette Skougaard på Nationalhistorisk Museum forteller historien. Ellers medvirker Jan Schumacher, Terje Spurkland og Ivar Teigum. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 27/12 2014MUSEUMs julehefte 2014MUSEUMs julehefte 2014Norrøne steinkors i Yorkshire, 1700-tallets vanningssystemer på fjellet i Ottadalen, runeinnskriften på Einangsteinen i Valdres og en ny reportasje om hva 17.mai-kongen Christian Frederik gjorda da han lå værfast i Stavern etter å ha blitt avsatt som konge i oktober 1814. På Frederiksborg Slott i Hillerød utenfor København er det en utstilling om "Spillet om Danmark og Norge". I en monter der står deler av Christian Frederiks geologiske samling fra hans private gemakker på Amalienborg. Blant steinene er også noen små biter av svart labrador med feltspat fra Stavern. Direktør Mette Skougaard på Nationalhistorisk Museum forteller historien. Ellers medvirker Jan Schumacher, Terje Spurkland og Ivar Teigum. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 27/12 201426 min
- Reisen med kirkehistoriker Jan Schumacher fortsetter. Vi ser blant annet på de norrønt inspirerte steinkorsene "Low Hawsker" og "Old Ralph" på lyngheiene i Yorkshire og vi får også høre om det spesielle steinkorset ved Ruthwell i Skottland. Det var to slags vikinger på De britiske øyer, sier Jan Schumacher. De som kom for å rane og plyndre og de som kom for å slå seg ned for godt. Sendt første gang i 2008. Programleder Øyvind ArntsenDel 2 - YorkshireDel 2 - YorkshireReisen med kirkehistoriker Jan Schumacher fortsetter. Vi ser blant annet på de norrønt inspirerte steinkorsene "Low Hawsker" og "Old Ralph" på lyngheiene i Yorkshire og vi får også høre om det spesielle steinkorset ved Ruthwell i Skottland. Det var to slags vikinger på De britiske øyer, sier Jan Schumacher. De som kom for å rane og plyndre og de som kom for å slå seg ned for godt. Sendt første gang i 2008. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Del 1 i programserien fra 2008 med kirkehistoriker Jan Schumacher på tur i nordre Yorkshire. Vi leter etter de aller eldste, norrøne steinkorsene som fortsatt står reist ute i lyngheiene og forteller om de innvandrede skandinavenes første møte med urkristendommen på De britiske øyer. Programleder Øyvind ArntsenSteinkorsene i Yorkshire - del 1Steinkorsene i Yorkshire - del 1Del 1 i programserien fra 2008 med kirkehistoriker Jan Schumacher på tur i nordre Yorkshire. Vi leter etter de aller eldste, norrøne steinkorsene som fortsatt står reist ute i lyngheiene og forteller om de innvandrede skandinavenes første møte med urkristendommen på De britiske øyer. Programleder Øyvind Arntsen25 min
- Hvorfor begynte germanerne å skrive runer ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store, fonetiske FUTHARKEN, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Ek Gudagastir runo fahido. Runeforsker Terje Spurkland forteller om Einangsteinens historie og hva innskriften betyr. Sendt første gang i 2007. Jahn Børe Jansen fra Valdres folkemuseum medvirker også. Programleder Øyvind ArntsenEk, Gudagastir, runo fahidoEk, Gudagastir, runo fahidoHvorfor begynte germanerne å skrive runer ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store, fonetiske FUTHARKEN, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Ek Gudagastir runo fahido. Runeforsker Terje Spurkland forteller om Einangsteinens historie og hva innskriften betyr. Sendt første gang i 2007. Jahn Børe Jansen fra Valdres folkemuseum medvirker også. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Hvordan det henger sammen at det er mer Bernadotte på Slottet i Oslo enn det er i Stockholm får du høre om i MUSEUM i dag, i et program som egentlig handler om Karl Johan og Rikssverdet. Historiker Trond Norén Isaksen forteller om hvordan sverdet Karl Johan brukte ved Folkeslaget i Leipzig ble den viktigste delen av de norske Riksregaliene under kroningen i 1818. Vi får også vite hvordan den opprinnelige dekoren på sverdet så ut og hvor mye av den som er synlig i dag. Direktør Steinar Bjerkestrand ved NDR viser rundt i Erkebispegårdens utstilling av Riksregaliene. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 20/12 2014. Se også podkast av programmet "Tower of Norway" fra 2006 med Geir Thomas Risåsen.Det norske RikssverdetDet norske RikssverdetHvordan det henger sammen at det er mer Bernadotte på Slottet i Oslo enn det er i Stockholm får du høre om i MUSEUM i dag, i et program som egentlig handler om Karl Johan og Rikssverdet. Historiker Trond Norén Isaksen forteller om hvordan sverdet Karl Johan brukte ved Folkeslaget i Leipzig ble den viktigste delen av de norske Riksregaliene under kroningen i 1818. Vi får også vite hvordan den opprinnelige dekoren på sverdet så ut og hvor mye av den som er synlig i dag. Direktør Steinar Bjerkestrand ved NDR viser rundt i Erkebispegårdens utstilling av Riksregaliene. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 20/12 2014. Se også podkast av programmet "Tower of Norway" fra 2006 med Geir Thomas Risåsen.26 min
- Program fra 2006 : Alle middelalderens kongekroner er borte, men den halvannen kilo tunge gullkronen Karl Johan kjøpte til seg selv i 1818 stråler den dag i dag, - midt i en flott utstilling i Erkebispegården i Trondheim. I denne utgaven av MUSEUM, som ble sendt første gang i 2006, besøker vi ”Tower of Norway” og den utstillingen Nidarosdomens Restaureringsarbeider åpnet i 2006. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen, som var kurator for utstillingen i 2006, forteller også om kroningshistorien i Norge, som startet med barnekongen Magnus Erlingsson for 750 år siden. Dette programmet er lagt ut som ekstra podkast i forbindelse med et nytt MUSEUMsprogram om Rikssverdet med historiker Trond Norén Isaksen fra desember 2014. Programleder Øyvind ArntsenTower of NorwayTower of NorwayProgram fra 2006 : Alle middelalderens kongekroner er borte, men den halvannen kilo tunge gullkronen Karl Johan kjøpte til seg selv i 1818 stråler den dag i dag, - midt i en flott utstilling i Erkebispegården i Trondheim. I denne utgaven av MUSEUM, som ble sendt første gang i 2006, besøker vi ”Tower of Norway” og den utstillingen Nidarosdomens Restaureringsarbeider åpnet i 2006. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen, som var kurator for utstillingen i 2006, forteller også om kroningshistorien i Norge, som startet med barnekongen Magnus Erlingsson for 750 år siden. Dette programmet er lagt ut som ekstra podkast i forbindelse med et nytt MUSEUMsprogram om Rikssverdet med historiker Trond Norén Isaksen fra desember 2014. Programleder Øyvind Arntsen25 min
- "Spillet om Danmark og Norge" heter utstillingen på Frederiksborg Slot utenfor København som avslutter danskenes markering av "tapet av Norge" i 1814. - Utstillingen går egentlig mye lenger enn 1814, vi stanser ikke før det selvstendige Norge velger en dansk prins som sin første konge i 1905, sier direktør Mette Skougaard ved Nationalhistorisk Museum. I MUSEUM forteller Skougaard om det danske synet på den mer enn 400 år lange unionstiden med Norge. - Det var mer et fellesskap enn en påtvunget union, sier Skougaard. Historiker Bård Frydenlund gir sine kommentarer til utstillingen og forteller også om hvordan stormaktsutsendingene som kom til Christiania i juli 1814 ikke ville snakke med kong Christian Frederik. - Han var en ikke-person i det europeiske spillet om Norge, sier Frydenlund. Det ble Norges første statssekretær, Carl von Holten som måtte føre forhandlingene. Sendt første gang 13.12.2014. Programleder Øyvind ArntsenTapet av Norge 1814Tapet av Norge 1814"Spillet om Danmark og Norge" heter utstillingen på Frederiksborg Slot utenfor København som avslutter danskenes markering av "tapet av Norge" i 1814. - Utstillingen går egentlig mye lenger enn 1814, vi stanser ikke før det selvstendige Norge velger en dansk prins som sin første konge i 1905, sier direktør Mette Skougaard ved Nationalhistorisk Museum. I MUSEUM forteller Skougaard om det danske synet på den mer enn 400 år lange unionstiden med Norge. - Det var mer et fellesskap enn en påtvunget union, sier Skougaard. Historiker Bård Frydenlund gir sine kommentarer til utstillingen og forteller også om hvordan stormaktsutsendingene som kom til Christiania i juli 1814 ikke ville snakke med kong Christian Frederik. - Han var en ikke-person i det europeiske spillet om Norge, sier Frydenlund. Det ble Norges første statssekretær, Carl von Holten som måtte føre forhandlingene. Sendt første gang 13.12.2014. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- 1864 er Danmarks «ur-traume», sier den danske historiker Rasmus Glenthøj. I høst har DR1 sendt en stort anlagt TV-serie om «de slesvigske kriger» og de urolige tiårene som fulgte etter Napoleonskrigene og «tapet av Norge». Serien går nå på norske TV-skjermer. – I dette TV-dramaet har vi en meget kontroversiell tolkning av 1864, og mye av det som vises har ikke historisk belegg, sier Glenthøj. I MUSEUM forteller Glenthøj om hvor viktig håpet om et nordisk samarbeide var i årene fram mot 1864. - Det ble lagt helt konkrete planer om et «Nordens forente stater». Og i denne nordiske føderalstaten skulle det være en felles hær, flåte og unionsparlament. – Danmark håpet at Sverige-Norge ville sende en styrke på 22 000 mann for å hjelpe den danske hær mot prøysserne ved Dybbøl Banke, og dette ble også vedtatt både i Sverige og Norge. Men på den betingelse at også Storbritannia ble med. Og det skjedde jo aldri, sier Glenthøj. Rasmus Glenthøj har skrevet et stort praktverk om denne historien,- «1864- Sønner av de slagne». Gads forlag, København 2014. Programmet sendt første gang 6/12 2014. Programleder Øyvind Arntsen. Se også podkast av MUSEUM fra 2007 : «Dybbøl Mølle 1864»Hva skjedde i 1864 ?Hva skjedde i 1864 ?1864 er Danmarks «ur-traume», sier den danske historiker Rasmus Glenthøj. I høst har DR1 sendt en stort anlagt TV-serie om «de slesvigske kriger» og de urolige tiårene som fulgte etter Napoleonskrigene og «tapet av Norge». Serien går nå på norske TV-skjermer. – I dette TV-dramaet har vi en meget kontroversiell tolkning av 1864, og mye av det som vises har ikke historisk belegg, sier Glenthøj. I MUSEUM forteller Glenthøj om hvor viktig håpet om et nordisk samarbeide var i årene fram mot 1864. - Det ble lagt helt konkrete planer om et «Nordens forente stater». Og i denne nordiske føderalstaten skulle det være en felles hær, flåte og unionsparlament. – Danmark håpet at Sverige-Norge ville sende en styrke på 22 000 mann for å hjelpe den danske hær mot prøysserne ved Dybbøl Banke, og dette ble også vedtatt både i Sverige og Norge. Men på den betingelse at også Storbritannia ble med. Og det skjedde jo aldri, sier Glenthøj. Rasmus Glenthøj har skrevet et stort praktverk om denne historien,- «1864- Sønner av de slagne». Gads forlag, København 2014. Programmet sendt første gang 6/12 2014. Programleder Øyvind Arntsen. Se også podkast av MUSEUM fra 2007 : «Dybbøl Mølle 1864»26 min
- november 20144 episoder
- «Germany – Memories of a Nation» heter en bredt anlagt utstilling på British Museum i London som utforsker hva det vil si å være tysk. Hvilke gjenstander, begreper, hendelser fra historien definerer den tyske nasjonen ? – Det handler ikke om Tysklands historie, sier kurator Barrie Cook, men om hva som er selve idéen om Tyskland. - Tysklands grenser, både ytre og indre, har forandret seg voldsomt. Ikke bare siden Det tysk-romerske rike brøt sammen da Napoleon ble kronet i 1806, men tenk bare på de siste 100 årene. To verdenskriger, Splittelse, samling og Murens fall. For ikke å snakke om hvordan en hel nasjon skal håndtere det ondes problem og sivilisasjonssammenbrudd, sier kurator Barrie Cook på British Museum. Vi møter også kurator Thomas Hockenhull som forteller om utstillingen «The other side of the Medal», som viser tyske kunstneres antikrigsholdning før Første verdenskrig.Med kuratorene Thomas Hockenhull og Barrie Cook fra British Museum. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 29/11 2014Tyskland som idéTyskland som idé«Germany – Memories of a Nation» heter en bredt anlagt utstilling på British Museum i London som utforsker hva det vil si å være tysk. Hvilke gjenstander, begreper, hendelser fra historien definerer den tyske nasjonen ? – Det handler ikke om Tysklands historie, sier kurator Barrie Cook, men om hva som er selve idéen om Tyskland. - Tysklands grenser, både ytre og indre, har forandret seg voldsomt. Ikke bare siden Det tysk-romerske rike brøt sammen da Napoleon ble kronet i 1806, men tenk bare på de siste 100 årene. To verdenskriger, Splittelse, samling og Murens fall. For ikke å snakke om hvordan en hel nasjon skal håndtere det ondes problem og sivilisasjonssammenbrudd, sier kurator Barrie Cook på British Museum. Vi møter også kurator Thomas Hockenhull som forteller om utstillingen «The other side of the Medal», som viser tyske kunstneres antikrigsholdning før Første verdenskrig.Med kuratorene Thomas Hockenhull og Barrie Cook fra British Museum. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 29/11 201426 min
- I 1914 strømmet det nordmenn til vervekontorene over hele verden for å melde seg som frivillige til tjeneste i Første verdenskrig. Da USA kom med i krigen i 1917 ble det innført verneplikt i USA og rundt 10 000 unge menn, født i Norge, ble sendt til frontene i Europa i amerikansk uniform. – Selv om det kan ha vært så mange som 15 tusen norske menn og kvinner til sammen som tjenestegjorde i Første verdenskrig, er det nesten som om krigen er borte fra norsk historieskrivning, sier Ola Teige. Sammen med Erik Brazier og Nik Brandal står han bak boken «De ukjente krigerne», hvor de tre historikerne har gjennomgått store mengder arkivmateriale. – Vi er overrasket over hvor mye vi har funnet, - ikke minst fra i arkivene til Utenriksdepartementet, sier de tre forskerne. I MUSEUM hører vi også ett av tidsvitnene fra Første verdenskrig, Hans Gjerde fra Hyllestad, i et arkivopptak fra 1958. Sendt første gang lørdag 22/11 2014. Programleder Øyvind ArntsenDe ukjente krigerneDe ukjente krigerneI 1914 strømmet det nordmenn til vervekontorene over hele verden for å melde seg som frivillige til tjeneste i Første verdenskrig. Da USA kom med i krigen i 1917 ble det innført verneplikt i USA og rundt 10 000 unge menn, født i Norge, ble sendt til frontene i Europa i amerikansk uniform. – Selv om det kan ha vært så mange som 15 tusen norske menn og kvinner til sammen som tjenestegjorde i Første verdenskrig, er det nesten som om krigen er borte fra norsk historieskrivning, sier Ola Teige. Sammen med Erik Brazier og Nik Brandal står han bak boken «De ukjente krigerne», hvor de tre historikerne har gjennomgått store mengder arkivmateriale. – Vi er overrasket over hvor mye vi har funnet, - ikke minst fra i arkivene til Utenriksdepartementet, sier de tre forskerne. I MUSEUM hører vi også ett av tidsvitnene fra Første verdenskrig, Hans Gjerde fra Hyllestad, i et arkivopptak fra 1958. Sendt første gang lørdag 22/11 2014. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- I del to om Keiser Wilhelm i Norge er vi i det prøyssiske historiske arkivet i Berlin og på matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam. Etter det vellykkede statsbesøket i Christiania i 1890 fikk keiser Wilhelm II se Frognerseteren og flere andre bygg i dragestil. Det ville også han ha. Da fikk han bygget en jakthytte og flere andre bygninger i Øst-Prøyssen og senere matrosstasjonen Kongsnæs som fortsatt er delvis inntakt. Historiker Stefan Gammelien gleder seg over at stedet nå skal restaureres.. I Kiel forteller museumsdirektør Doris Tillmann ved By og sjøfartsmuseet der at keiser Wiløhelm II var pioneren i tysk norgesturisme. Hun har vært med på utgivelsen «Nordlandreise» som tar for seg mange aspekter ved dette.Keiser Wilhelm i Norge del 2Keiser Wilhelm i Norge del 2I del to om Keiser Wilhelm i Norge er vi i det prøyssiske historiske arkivet i Berlin og på matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam. Etter det vellykkede statsbesøket i Christiania i 1890 fikk keiser Wilhelm II se Frognerseteren og flere andre bygg i dragestil. Det ville også han ha. Da fikk han bygget en jakthytte og flere andre bygninger i Øst-Prøyssen og senere matrosstasjonen Kongsnæs som fortsatt er delvis inntakt. Historiker Stefan Gammelien gleder seg over at stedet nå skal restaureres.. I Kiel forteller museumsdirektør Doris Tillmann ved By og sjøfartsmuseet der at keiser Wiløhelm II var pioneren i tysk norgesturisme. Hun har vært med på utgivelsen «Nordlandreise» som tar for seg mange aspekter ved dette.26 min
- Keiser Wilhelm II reiste på sommerferie til Norge 23 ganger fra 1889 til 1914. Han besøkte hele kysten opp til Finnmark. Svein Skotheim har skrevet boken "Keiser Wilhelm i Norge og i dette programmet tar han oss med til Hardanger. I denne regionen er det spor og historier etter keiserens besøk.Keiseren var gavmild og i Odda sørget han for at stedet fikk sit første sykehus. Anne Gravdal og Brita Jordal ved Norsk Vasskraft og industristadmueseum forteller at Keiser Wilhelms ånd fortsatt lever i Sørfjorden. Så sent som i september fikk museet overrakt et flott ur som en bondegutt hadde fått som påskjønnelse av keiseren. Programleder er Jan Henrik IhlebækKeiser Wilhelm IIKeiser Wilhelm IIKeiser Wilhelm II reiste på sommerferie til Norge 23 ganger fra 1889 til 1914. Han besøkte hele kysten opp til Finnmark. Svein Skotheim har skrevet boken "Keiser Wilhelm i Norge og i dette programmet tar han oss med til Hardanger. I denne regionen er det spor og historier etter keiserens besøk.Keiseren var gavmild og i Odda sørget han for at stedet fikk sit første sykehus. Anne Gravdal og Brita Jordal ved Norsk Vasskraft og industristadmueseum forteller at Keiser Wilhelms ånd fortsatt lever i Sørfjorden. Så sent som i september fikk museet overrakt et flott ur som en bondegutt hadde fått som påskjønnelse av keiseren. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk26 min
- oktober 20145 episoder
- Johan Frederik Schlegel ga Eidsvollsmennene en verktøykasse av rettslige prinsipper. Og det var også det som gjorde det mulig å skrive Grunnloven så raskt, sier jusprofessor Ola Mestad i MUSEUM. I dag er Schlegel så godt som ukjent, men i Eidsvollsmennenes samtid var han den fremste av alle statsrettslærde. Som professor ved Københavns universitet og gjennom sine lærebøker i statsrett ga Schlegels tanker nærmest en oppskrift for den norske Grunnloven, sier Mestad. I MUSEUM forteller Mestad om at det særlig var begrunnelsen for at folket selv kunne velge sin konge når Frederik den 6. hadde avstått det norske folk i Kieltraktaten som ble avgjørende for Stortingets og Grunnlovens sterke rolle i de to kongevalgene i 1814. -Paradoksalt nok, sier Mestad, var det nettopp unionen med Sverige som gjorde at Grunnloven ble et så sterkt symbol for norsk selvstendighet. I mangel av en egen konge ble det å bevare Grunnloven det samlende i den norske selvfølelsen på 1800-tallet, sier Mestad. Programmet sendt første gang 1.november 2014. Programleder Øyvind ArntsenGrunnlovens farfarGrunnlovens farfarJohan Frederik Schlegel ga Eidsvollsmennene en verktøykasse av rettslige prinsipper. Og det var også det som gjorde det mulig å skrive Grunnloven så raskt, sier jusprofessor Ola Mestad i MUSEUM. I dag er Schlegel så godt som ukjent, men i Eidsvollsmennenes samtid var han den fremste av alle statsrettslærde. Som professor ved Københavns universitet og gjennom sine lærebøker i statsrett ga Schlegels tanker nærmest en oppskrift for den norske Grunnloven, sier Mestad. I MUSEUM forteller Mestad om at det særlig var begrunnelsen for at folket selv kunne velge sin konge når Frederik den 6. hadde avstått det norske folk i Kieltraktaten som ble avgjørende for Stortingets og Grunnlovens sterke rolle i de to kongevalgene i 1814. -Paradoksalt nok, sier Mestad, var det nettopp unionen med Sverige som gjorde at Grunnloven ble et så sterkt symbol for norsk selvstendighet. I mangel av en egen konge ble det å bevare Grunnloven det samlende i den norske selvfølelsen på 1800-tallet, sier Mestad. Programmet sendt første gang 1.november 2014. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Langt tilbake i samisk tradisjon har det vært vanlig å bruke næringsrik bark i det daglige kostholdet. På gamle malmfuruer, fra Helgeland i Sør til Finnmark i nord, finner man flere hundre år gamle spor i trærne etter barktaking. Disse trærne er nå vernede kulturminner. MUSEUM besøker Lønsdal på Saltfjellet hvor professor Jostein Lorås fra Høgskolen på Nesna og arkeolog Oddmund Andersen fra Arran Lulesamiske senter viser frem eksempler på barktaking av furutrær som er datert til 1700-tallet. Dette er en tidligere lite kjent praksis, og har blitt avdekket i helt ny forskning. – Det er den tynne, hvite barken som ligger mellom den harde ytterbarken og selve stammen samene har brukt. I denne barken er det karbohydrater og ikke minst et høyt innhold av C-vitaminer, sier Lorås. Programmet sendt første gang 25.oktober 2014. Programleder Jan Henrik IhlebækSamisk bark på SaltfjelletSamisk bark på SaltfjelletLangt tilbake i samisk tradisjon har det vært vanlig å bruke næringsrik bark i det daglige kostholdet. På gamle malmfuruer, fra Helgeland i Sør til Finnmark i nord, finner man flere hundre år gamle spor i trærne etter barktaking. Disse trærne er nå vernede kulturminner. MUSEUM besøker Lønsdal på Saltfjellet hvor professor Jostein Lorås fra Høgskolen på Nesna og arkeolog Oddmund Andersen fra Arran Lulesamiske senter viser frem eksempler på barktaking av furutrær som er datert til 1700-tallet. Dette er en tidligere lite kjent praksis, og har blitt avdekket i helt ny forskning. – Det er den tynne, hvite barken som ligger mellom den harde ytterbarken og selve stammen samene har brukt. I denne barken er det karbohydrater og ikke minst et høyt innhold av C-vitaminer, sier Lorås. Programmet sendt første gang 25.oktober 2014. Programleder Jan Henrik Ihlebæk26 min
- Nils Trulsen Bru. Opprører, bondehøvding og haugianer. MUSEUM handler om hvordan bøndene og haugianerne ble en sterk, politisk kraft på tidlig 1800-tall. Nils Trulsen Bru ble valgt til Stortinget første gang høsten 1814. – Han likte ikke det han så, sier historiker Marthe Hommerstad og forteller om hvordan haugianerne oppfordret bønder til å velge bønder. Dette var starten på «den politiske bonde» og la grunnlaget for den store innflytelsen folkebevegelsen etetr Hans Nielsen Hauge fikk. I MUSEUM hører vi også teolog og kirkehistoriker Dag Thorkildsen og historikerne Roald Berg og Svein Ivar Langhelle. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet er en reportasje fra feiringen av Grunnlovsjubileet i Rennesøy kommune og Nils Trulsen Bru seminaret på Kulturbruket der. Sendt første gang 19/10 2014.Haugianerne på StortingetHaugianerne på StortingetNils Trulsen Bru. Opprører, bondehøvding og haugianer. MUSEUM handler om hvordan bøndene og haugianerne ble en sterk, politisk kraft på tidlig 1800-tall. Nils Trulsen Bru ble valgt til Stortinget første gang høsten 1814. – Han likte ikke det han så, sier historiker Marthe Hommerstad og forteller om hvordan haugianerne oppfordret bønder til å velge bønder. Dette var starten på «den politiske bonde» og la grunnlaget for den store innflytelsen folkebevegelsen etetr Hans Nielsen Hauge fikk. I MUSEUM hører vi også teolog og kirkehistoriker Dag Thorkildsen og historikerne Roald Berg og Svein Ivar Langhelle. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet er en reportasje fra feiringen av Grunnlovsjubileet i Rennesøy kommune og Nils Trulsen Bru seminaret på Kulturbruket der. Sendt første gang 19/10 2014.26 min
- Ruteknusing og oppløp i gatene, forventning, spenning og kongelige fester i Paléhaven. Dette var noe av det som preget Christiania i revolusjonsmånedene i 1814. I MUSEUM i dag inviterer vi til byvandring i Kvadraturen med Lars Roede, Ulf Holmene, Truls Aslaksby og Morten Stige. Disse Christiania-ekspertene forteller om Byantikvarens Kulturminneatlas og Riksantikvarens nye bok "Eidsvollsmennene og deres hus". Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 11.oktober 2014Revolusjonsbyen Christiania 1814Revolusjonsbyen Christiania 1814Ruteknusing og oppløp i gatene, forventning, spenning og kongelige fester i Paléhaven. Dette var noe av det som preget Christiania i revolusjonsmånedene i 1814. I MUSEUM i dag inviterer vi til byvandring i Kvadraturen med Lars Roede, Ulf Holmene, Truls Aslaksby og Morten Stige. Disse Christiania-ekspertene forteller om Byantikvarens Kulturminneatlas og Riksantikvarens nye bok "Eidsvollsmennene og deres hus". Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 11.oktober 201426 min
- Hva er en klangstein ? Og hva er en musikkarkeolog ? I MUSEUM i dag skal vi være med Gjermund Kolltveit som har registrert et førtitalls slike steiner i Sør-Norge. Vi besøker blant annet Dønnsteinen i Nunedal. - Jeg er den eneste i landet som arbeider systematisk med dette, sier Kolltveit som med tiden håper å kunne samarbeide med andre arkeologer for å finne ut mer om fenomenet. Kolltveit, er også utdannet musiker med doktorgrad i europeiske munnharper. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.Sendt første gang lørdag 4/10 2014Hva er Klangsteiner ?Hva er Klangsteiner ?Hva er en klangstein ? Og hva er en musikkarkeolog ? I MUSEUM i dag skal vi være med Gjermund Kolltveit som har registrert et førtitalls slike steiner i Sør-Norge. Vi besøker blant annet Dønnsteinen i Nunedal. - Jeg er den eneste i landet som arbeider systematisk med dette, sier Kolltveit som med tiden håper å kunne samarbeide med andre arkeologer for å finne ut mer om fenomenet. Kolltveit, er også utdannet musiker med doktorgrad i europeiske munnharper. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.Sendt første gang lørdag 4/10 201426 min