Museum - et program om norsk historie
Fra Bardufoss til Senja
Fra Bardufoss til Senja
Fra Bardufoss til Senja
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 25. juli 2014
Andre har også hørt
- september 20145 episoder
- Det er ikke Snorre, og det er ikke kongesagaene. Men det er et helt nytt fembinds verk med samtlige Islendingesagaer på norsk. Pluss 49 "tætter" ! Det er en som en drøm, sier professor Jon Gunnar Jørgensen som sammen med Jan Ragnar Hagland har redigert den norske utgaven. Saga Forlag på Island står bak prosjektet, som også kommer med parallellutgaver i Danmark og Sverige. I MUSEUM forteller Jørgensen om hva en Islendingesaga egentlig er og ikke minst hvilken funksjon de kortere historiene i "tættene" hadde. I programmet møter vi også forfatter Roy Jacobsen, som sammen med Edvard Hoem har vært språkkonsulent for verket. Hilde Bliksrud forteller om Floamannasagen hvor hovedpersonen er en mann som ammer sitt eget barn. Sendt første gang 27/9 2014. programleder Øyvind ArntsenIslendingesagaene komplettIslendingesagaene komplettDet er ikke Snorre, og det er ikke kongesagaene. Men det er et helt nytt fembinds verk med samtlige Islendingesagaer på norsk. Pluss 49 "tætter" ! Det er en som en drøm, sier professor Jon Gunnar Jørgensen som sammen med Jan Ragnar Hagland har redigert den norske utgaven. Saga Forlag på Island står bak prosjektet, som også kommer med parallellutgaver i Danmark og Sverige. I MUSEUM forteller Jørgensen om hva en Islendingesaga egentlig er og ikke minst hvilken funksjon de kortere historiene i "tættene" hadde. I programmet møter vi også forfatter Roy Jacobsen, som sammen med Edvard Hoem har vært språkkonsulent for verket. Hilde Bliksrud forteller om Floamannasagen hvor hovedpersonen er en mann som ammer sitt eget barn. Sendt første gang 27/9 2014. programleder Øyvind Arntsen26 min
- Telegrafbygningen med adresse Kongens gate 21 i Oslo var sin tids dyreste bygg.Nå står det tomt og innvendig er bygget praktisk talt slik det var under åpningen i 1924. Nå står bygget tomt, men om en tid skal det foretas store endringer i bygget og det skal fylles med ny virksomhet. Bygget forvaltes av Telenor Eiendom og Telenor Kulturarv. Det er museumspedagog Dag Blakkisrud som leder oss gjennom bygget.Telegrafbygningen i OsloTelegrafbygningen i OsloTelegrafbygningen med adresse Kongens gate 21 i Oslo var sin tids dyreste bygg.Nå står det tomt og innvendig er bygget praktisk talt slik det var under åpningen i 1924. Nå står bygget tomt, men om en tid skal det foretas store endringer i bygget og det skal fylles med ny virksomhet. Bygget forvaltes av Telenor Eiendom og Telenor Kulturarv. Det er museumspedagog Dag Blakkisrud som leder oss gjennom bygget.26 min
- Kom han fra Fredrikstad i Norge eller den hollandsk/danske byen Friedrichstadt i Scleswig-Holstein ? Han ble i alle falt kalt "nordmannen" da han reiste over til Den nye verden med nederlenderne i 1636. Han skulle dyrke tobakk i Ny Nederland, men reiste snart opp Hudson River til fortet i Bevervik, dagens Albany. Der startet han et sagbruk ved elven som den dag i dag kalles "Normanskill". - Han var en spesiell type, som ikke akkurat var sympatisk, sier Frans-Arne Stylegar, som i dette ekstraprogrammet forteller lit fra sin nye bok om de første, norske pionerene i kolonien Ny Nederland på 1600-tallet.Albert Andriessen Bradt 1636Albert Andriessen Bradt 1636Kom han fra Fredrikstad i Norge eller den hollandsk/danske byen Friedrichstadt i Scleswig-Holstein ? Han ble i alle falt kalt "nordmannen" da han reiste over til Den nye verden med nederlenderne i 1636. Han skulle dyrke tobakk i Ny Nederland, men reiste snart opp Hudson River til fortet i Bevervik, dagens Albany. Der startet han et sagbruk ved elven som den dag i dag kalles "Normanskill". - Han var en spesiell type, som ikke akkurat var sympatisk, sier Frans-Arne Stylegar, som i dette ekstraprogrammet forteller lit fra sin nye bok om de første, norske pionerene i kolonien Ny Nederland på 1600-tallet.8 min
- På toppen av Siggjo og på Hespriholmen ytterst i havgapet ved Bømlo lå steinalderens mest berømte steinbrudd. Svart Rhyolitt med fine, hvite striper og Grønnstein med smale, gule bånd var steinalderens flotteste bergarter.. I MUSEUM i dag besøker vi begge steder og får høre mer om at stein var mer enn stein i steinalderen. Med Leif-Inge Åstveit fra Universitetsmuseet i Bergen og Astrid Nyland fra Universitetet i Oslo. Vi besøker også den arkeologiske utgravningen ved Vika på Bømlo. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 13.september 2014Steinalder på BømloSteinalder på BømloPå toppen av Siggjo og på Hespriholmen ytterst i havgapet ved Bømlo lå steinalderens mest berømte steinbrudd. Svart Rhyolitt med fine, hvite striper og Grønnstein med smale, gule bånd var steinalderens flotteste bergarter.. I MUSEUM i dag besøker vi begge steder og får høre mer om at stein var mer enn stein i steinalderen. Med Leif-Inge Åstveit fra Universitetsmuseet i Bergen og Astrid Nyland fra Universitetet i Oslo. Vi besøker også den arkeologiske utgravningen ved Vika på Bømlo. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 13.september 201426 min
- Den flyvende engel på Manhattan, Dirk the Norseman i Brooklyn, sersjant Anders Larsen som ble fanget av indianerne i Kingston. Dette er bare noen få blant de mange nordmennene som reiste ut til den nye verden sammen med nederlenderne på 1600-tallet.Dette programmet er del 2) av MUSEUMs reportasjer om Nordmenn i Ny Amsterdam. Med Frans-Arne Stylegar og programleder Øyvind Arntsen. Vi møter også Charles T Gehring og Janny Venema på New Netherland Institute i Albany, NY. Sendt første gang lørdag 6/9 2014.Del 2) de første nordmenn i AmerikaDel 2) de første nordmenn i AmerikaDen flyvende engel på Manhattan, Dirk the Norseman i Brooklyn, sersjant Anders Larsen som ble fanget av indianerne i Kingston. Dette er bare noen få blant de mange nordmennene som reiste ut til den nye verden sammen med nederlenderne på 1600-tallet.Dette programmet er del 2) av MUSEUMs reportasjer om Nordmenn i Ny Amsterdam. Med Frans-Arne Stylegar og programleder Øyvind Arntsen. Vi møter også Charles T Gehring og Janny Venema på New Netherland Institute i Albany, NY. Sendt første gang lørdag 6/9 2014.26 min
- august 20146 episoder
- Var det nordmenn med på å bygge den store plankeveggen tvers over Manhattan i 1650-årene ? Ekstra podkastprogram med Frans-Arne Stylegar som forteller om indianerstien Broadway og de første nordmennene som kom til Ny Amsterdam. Vi får også høre om den svenske kolonien i Delaware og de forskjellige indianerforbundene europerne handlet med.Wall Street og BroadwayWall Street og BroadwayVar det nordmenn med på å bygge den store plankeveggen tvers over Manhattan i 1650-årene ? Ekstra podkastprogram med Frans-Arne Stylegar som forteller om indianerstien Broadway og de første nordmennene som kom til Ny Amsterdam. Vi får også høre om den svenske kolonien i Delaware og de forskjellige indianerforbundene europerne handlet med.15 min
- Utvandringen av nordmenn til Amerika startet ikke på 1800-tallet. Allerede på 1650-tallet var det en hel del norske pionerer som var med på å bygge opp den nederlandske kolonien Ny Amsterdam på Manhattan . I MUSEUM i dag får vi høre om nordmenn langs Hudson river,- før New York ble New York. Forfatter og arkeolog Frans-Arne Stylegar arbeider med en bok om denne lite kjente delen av norsk utvandrerhistorie, og i MUSEUM tar han oss med til Pearl Street på Manhattan, hvor de norske bodde langs kanalene i Ny Amsterdam og til Normanns Kill i Albany, 150 miles oppover Hudson River. - Mange av de norske gjorde det bra, og har etterslekter blant New Yorks "upper ten" den dag i dag, sier Stylegar. I programmet møter vi også Charles T Gehring fra New Netherland Institute. Sendt første gang 30/8 2014. Programleder Øyvind Arntsen.Nordmenn i Ny AmsterdamNordmenn i Ny AmsterdamUtvandringen av nordmenn til Amerika startet ikke på 1800-tallet. Allerede på 1650-tallet var det en hel del norske pionerer som var med på å bygge opp den nederlandske kolonien Ny Amsterdam på Manhattan . I MUSEUM i dag får vi høre om nordmenn langs Hudson river,- før New York ble New York. Forfatter og arkeolog Frans-Arne Stylegar arbeider med en bok om denne lite kjente delen av norsk utvandrerhistorie, og i MUSEUM tar han oss med til Pearl Street på Manhattan, hvor de norske bodde langs kanalene i Ny Amsterdam og til Normanns Kill i Albany, 150 miles oppover Hudson River. - Mange av de norske gjorde det bra, og har etterslekter blant New Yorks "upper ten" den dag i dag, sier Stylegar. I programmet møter vi også Charles T Gehring fra New Netherland Institute. Sendt første gang 30/8 2014. Programleder Øyvind Arntsen.26 min
- Ottadalen hører til de tørreste stedene i landet. I århundrer har bøndene hentet vann fra høyfjellet til byggåkrene gjennom lange vassveiter - eller grøfter - og i akvedkukter. Enkelte grøfter kunne være 20 km lange og de som bygget dem var datidens landskapsarktekter, hydrologer og ingeniører, sier lokalhistoriker Ivar Teigum som har skrevet bok om disse kulturminnene. Mange av disse vanningssystemene med akvedukter er nå borte."Utvegar til vatn""Utvegar til vatn"Ottadalen hører til de tørreste stedene i landet. I århundrer har bøndene hentet vann fra høyfjellet til byggåkrene gjennom lange vassveiter - eller grøfter - og i akvedkukter. Enkelte grøfter kunne være 20 km lange og de som bygget dem var datidens landskapsarktekter, hydrologer og ingeniører, sier lokalhistoriker Ivar Teigum som har skrevet bok om disse kulturminnene. Mange av disse vanningssystemene med akvedukter er nå borte.26 min
- «Stein var mer enn stein i steinalderen», sier arkeolog Astrid Johanne Nyland. Hun arbeider med sin doktorgrad om steinalderens steinbrudd i Sør-Norge og forsøker å finne ut hvordan sjeldne og lokale bergarter ble spredt over store områder, til bruk som redskaper og våpen. – Kanskje kunne kontroll over bestemte steinbrudd være med på å strukturere steinalderens samfunn, sier hun. Det er kjent mer enn 50 steder i Norge hvor steinaldermenneskene drev lokale steinbrudd i kortere eller lengre perioder. Bergarter som skjørt i Nord-Norge, Ryolitt på Bømlo, hvit kvartsitt fra Lærdal og Hemsedal, diabas, jaspis, bergkrystaller og røykkvarts,- alt dette er eksempler på bergarter som er brukt i arkeologiske funn av redskaper og våpen i Norge. – Flint finnes jo ikke naturlig i Norge, den kom med smelteisen fra Danmark. Så helt fra de første omstreifende jegerne, i tiden like etter istiden, finner vi eksempler på at de brukte lokale bergarter, sier Nyland. I MUSEUM går Astrid Nyland og programleder Øyvind Arntsen på tur til Jaspisfjellet på Skorve i Telemark for å undersøke om det kan være menneslåtte spor i den røde kvartsitten der. Sendt første gang lørdag 16.august 2014Jaspisfjellet i TelemarkJaspisfjellet i Telemark«Stein var mer enn stein i steinalderen», sier arkeolog Astrid Johanne Nyland. Hun arbeider med sin doktorgrad om steinalderens steinbrudd i Sør-Norge og forsøker å finne ut hvordan sjeldne og lokale bergarter ble spredt over store områder, til bruk som redskaper og våpen. – Kanskje kunne kontroll over bestemte steinbrudd være med på å strukturere steinalderens samfunn, sier hun. Det er kjent mer enn 50 steder i Norge hvor steinaldermenneskene drev lokale steinbrudd i kortere eller lengre perioder. Bergarter som skjørt i Nord-Norge, Ryolitt på Bømlo, hvit kvartsitt fra Lærdal og Hemsedal, diabas, jaspis, bergkrystaller og røykkvarts,- alt dette er eksempler på bergarter som er brukt i arkeologiske funn av redskaper og våpen i Norge. – Flint finnes jo ikke naturlig i Norge, den kom med smelteisen fra Danmark. Så helt fra de første omstreifende jegerne, i tiden like etter istiden, finner vi eksempler på at de brukte lokale bergarter, sier Nyland. I MUSEUM går Astrid Nyland og programleder Øyvind Arntsen på tur til Jaspisfjellet på Skorve i Telemark for å undersøke om det kan være menneslåtte spor i den røde kvartsitten der. Sendt første gang lørdag 16.august 201426 min
- For 300 år siden ble det gitt ut en bok på latin i København som var datidens største og mest lærde verk om Norges historie. Forfatteren av ”Historia Rerum Norvegicarum” var bosatt på Karmøy og har vært nokså glemt helt til hans store historieverk ble oversatt til norsk og nå foreligger i komplett versjon. I 2008, da dette programmet ble laget, fortalte professor Torgrim Titlestad om de tre første bindene. Med Torgrim Titlestad, Jon G Jørgensen og Gisli Sigurdsson. Programleder Øyvind Arntsen.Tormod TorfæusTormod Torfæus For 300 år siden ble det gitt ut en bok på latin i København som var datidens største og mest lærde verk om Norges historie. Forfatteren av ”Historia Rerum Norvegicarum” var bosatt på Karmøy og har vært nokså glemt helt til hans store historieverk ble oversatt til norsk og nå foreligger i komplett versjon. I 2008, da dette programmet ble laget, fortalte professor Torgrim Titlestad om de tre første bindene. Med Torgrim Titlestad, Jon G Jørgensen og Gisli Sigurdsson. Programleder Øyvind Arntsen.26 min
- I et program fra 2007, før gjenåpningen av Oseberg- og Gokstadhaugene,- forteller dr.med, professor Per Holck om Osebergdronningens DNA basert på undersøkelser blant annet av en tann fra skjelettmateriale som ikke ble gjenbegravd i 1948. Vi får også høre litt fra åpningen av Oseberghaugen i 2007. Med Per Holck, Terje Gansum og Egil MIkkelsen. Programleder Øyvind Arntsen.Osebergdronningens DNAOsebergdronningens DNAI et program fra 2007, før gjenåpningen av Oseberg- og Gokstadhaugene,- forteller dr.med, professor Per Holck om Osebergdronningens DNA basert på undersøkelser blant annet av en tann fra skjelettmateriale som ikke ble gjenbegravd i 1948. Vi får også høre litt fra åpningen av Oseberghaugen i 2007. Med Per Holck, Terje Gansum og Egil MIkkelsen. Programleder Øyvind Arntsen.27 min
- juli 20144 episoder
- Nå avdøde Hans Kristian Eriksen forteller om kveitemuseet på Senja, det blir samiske offerplasser, krigshistorie og edderkopper, for å nevne noe i denne reprortasjen fra Midt-Troms Museum i 2004. Det året ble museet kåret til Årets Museum av Norges Museumsforbund. Med blant andre Tore Hauge og Vidkun Haugli. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 2004Fra Bardufoss til SenjaFra Bardufoss til SenjaNå avdøde Hans Kristian Eriksen forteller om kveitemuseet på Senja, det blir samiske offerplasser, krigshistorie og edderkopper, for å nevne noe i denne reprortasjen fra Midt-Troms Museum i 2004. Det året ble museet kåret til Årets Museum av Norges Museumsforbund. Med blant andre Tore Hauge og Vidkun Haugli. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 200427 min
- I 1857 sto Pleiestiftelse nr 1 ferdig i Bergen. I tillegg var Reitgjerdet ved Trondheim nettopp bygget som leprasykehus og man hadde Reknes i Molde pluss et eget forskningssykehus for lepra i Bergen. Allerede før reformasjonen var St. Jørgens hospital et hjem for spedalske. – Dette er den største satsingen noensinne i Norge på å utrydde en sykdom, sier professor i forebyggende medisin, Lorentz M Irgens. Stortinget vedtok flere lover om isolasjon og behandling, men selv om Armauer Hansen ble berømt for å finne leprabasillen, var det ingen kur mot sykdommen. – Lepra er en immunsviktsykdom som forutsetter proteinmangel og flere andre betingelser, sier Irgens, som i MUSEUM viser fram det originale laboratoriet til Armauer Hansen. Der oppbevares det fortsatt originale kroppsdeler på sprit fra leprapasienter. Det var Lorentz Irgens som i sin tid fant det store lepraarkivet på loftet i Pleiestiftelsen. Nå er disse dokumentene tatt opp på Unescos liste over verdens hukommelse og blir oppbevart på Statsarkivet i Bergen. Der møter vi Yngve Nedrebø og Sigurd Sandmo som forteller om internasjonal forskning omkring lepraens historie, en sykdom som fortsatt er ukontrollert i både India, Brasil og Myanmar. – Den siste leprapasienten i Norge døde i 2004, og det er svært usannsynlig at lepra igjen blir et problem i Norge, sier professor Irgens. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 2009Et redselskabinettEt redselskabinettI 1857 sto Pleiestiftelse nr 1 ferdig i Bergen. I tillegg var Reitgjerdet ved Trondheim nettopp bygget som leprasykehus og man hadde Reknes i Molde pluss et eget forskningssykehus for lepra i Bergen. Allerede før reformasjonen var St. Jørgens hospital et hjem for spedalske. – Dette er den største satsingen noensinne i Norge på å utrydde en sykdom, sier professor i forebyggende medisin, Lorentz M Irgens. Stortinget vedtok flere lover om isolasjon og behandling, men selv om Armauer Hansen ble berømt for å finne leprabasillen, var det ingen kur mot sykdommen. – Lepra er en immunsviktsykdom som forutsetter proteinmangel og flere andre betingelser, sier Irgens, som i MUSEUM viser fram det originale laboratoriet til Armauer Hansen. Der oppbevares det fortsatt originale kroppsdeler på sprit fra leprapasienter. Det var Lorentz Irgens som i sin tid fant det store lepraarkivet på loftet i Pleiestiftelsen. Nå er disse dokumentene tatt opp på Unescos liste over verdens hukommelse og blir oppbevart på Statsarkivet i Bergen. Der møter vi Yngve Nedrebø og Sigurd Sandmo som forteller om internasjonal forskning omkring lepraens historie, en sykdom som fortsatt er ukontrollert i både India, Brasil og Myanmar. – Den siste leprapasienten i Norge døde i 2004, og det er svært usannsynlig at lepra igjen blir et problem i Norge, sier professor Irgens. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 200926 min
- - Den tyske soldaten gråt da han ga meg en julegave på kaia, sier Odd Selnes. Han var sju år gammel da han ble evakuert fra Hammerfest, og i MUSEUM forteller han hvordan han så den brennende byen, med korset på kirkegården i full fyr forsvinne i røykskyene. Etter krigen gikk det mange år før Gjenreisnings-museet ble ferdig, og Selnes hjalp til med å samle inn gjenstander som hadde overlevd evakueringsreisen fram og tilbake. Like før museet åpnet i 1998 leverte en anonym dame inn en hvit dåpskjole med et brodert hakekors. Hennes barn med en tysk soldat døde halvannet år gammel, men dåpskjolen hadde hun gjemt i alle etterkrigsårene. – Hele historien må fortelles, sier Selnes, som sammen med avdelingsleder Nordmo også peker på de sammenligningene mellom Hammerfest under krigen og de erfaringer nye landsmenn i Hammerfest har med seg fra kriger i våre dager. Med tidsvitne Odd Selnes, konservator Bente Nilsen og avdelingsleder Per Edgar Nordmo. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet ble sendt første gang i 2007Hammerfest brennerHammerfest brenner- Den tyske soldaten gråt da han ga meg en julegave på kaia, sier Odd Selnes. Han var sju år gammel da han ble evakuert fra Hammerfest, og i MUSEUM forteller han hvordan han så den brennende byen, med korset på kirkegården i full fyr forsvinne i røykskyene. Etter krigen gikk det mange år før Gjenreisnings-museet ble ferdig, og Selnes hjalp til med å samle inn gjenstander som hadde overlevd evakueringsreisen fram og tilbake. Like før museet åpnet i 1998 leverte en anonym dame inn en hvit dåpskjole med et brodert hakekors. Hennes barn med en tysk soldat døde halvannet år gammel, men dåpskjolen hadde hun gjemt i alle etterkrigsårene. – Hele historien må fortelles, sier Selnes, som sammen med avdelingsleder Nordmo også peker på de sammenligningene mellom Hammerfest under krigen og de erfaringer nye landsmenn i Hammerfest har med seg fra kriger i våre dager. Med tidsvitne Odd Selnes, konservator Bente Nilsen og avdelingsleder Per Edgar Nordmo. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet ble sendt første gang i 200725 min
- Utslitt, syk og rundlurt i et politisk spill ligger Umberto Nobile på sin lugar om bord i det italienske orlogsskipet ”Città de Milano” i Ny Ålesund på Svalbard. Året er 1928, og ingen vet ennå at Roald Amundsen har styrtet i ishavet med hele sitt mannskap mens han var på vei for å redde Nobile. Mussolini er rasende når Sovjetunionen og Stalin kommer de forulykkede til hjelp med isbryteren Krassin. Hele redningsaksjonen er datidens største mediebegivenhet og til sammen 17 mennesker mister livet.. Men hva skjedde egentlig? I MUSEUM forteller historiker Steinar Aas om redningsaksjonen og livet til den merkverdige, italienske generalen. Vi møter også daværende direktør på FRAM-museet, Kåre Berg. Programmet ble laget og sendt første gang i 2003. Programleder Øyvind Arntsen. Sommerreprise 2014Tragedien Umberto NobileTragedien Umberto NobileUtslitt, syk og rundlurt i et politisk spill ligger Umberto Nobile på sin lugar om bord i det italienske orlogsskipet ”Città de Milano” i Ny Ålesund på Svalbard. Året er 1928, og ingen vet ennå at Roald Amundsen har styrtet i ishavet med hele sitt mannskap mens han var på vei for å redde Nobile. Mussolini er rasende når Sovjetunionen og Stalin kommer de forulykkede til hjelp med isbryteren Krassin. Hele redningsaksjonen er datidens største mediebegivenhet og til sammen 17 mennesker mister livet.. Men hva skjedde egentlig? I MUSEUM forteller historiker Steinar Aas om redningsaksjonen og livet til den merkverdige, italienske generalen. Vi møter også daværende direktør på FRAM-museet, Kåre Berg. Programmet ble laget og sendt første gang i 2003. Programleder Øyvind Arntsen. Sommerreprise 201426 min