Museum - et program om norsk historie
Lulesamene i Tysfjord
Lulesamene i Tysfjord
Lulesamene i Tysfjord
Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 9. januar 2015
Andre har også hørt
- mars 20154 episoder
- Det var flere særtrekk ved grenselosingen i Tysfjord i Nordland. Her var de fleste losene samer – lulesamer. Terrenget de opererte i var uhyre krevende og under første del av krigen trodde tyskerne at inget våget å flykte i dette ugjestmilde området. - Norge er her på sitt aller smaleste. Fra innerst i Tysfjord er det bare 5-6 kilometer til grensen. Men, fra havnivå går losruten 600-700 høydemeter. Samtidig er det polare værforhold, forteller seniorforsker Oddmund Andersen. - Andersen har vært prosjektleder for boka «Grenselos i grenseland» som tar for seg grenselosinga fra nord i Nordland til sør i Troms. Nærmere 3000 mennesker ble ført over fjellet. Etter krigen ble losene mistenkt og etterforsket for å ha loset flyktningene for kort. Dette på tross av at de ble loset til svenskegrensen. Dessuten mente politiet også at loser utnyttet flyktningene. Politiet i Narvik henla saken utfra bevisets stilling. Det holder ikke for losenes etterlatte: - Vi krever at landets justisminister en gang for alle kjenner påstandene døde og maktesløse, sier Mikal Urheim fra byga Musken i Tysfjord.Grenselosene i Tysfjord - 28.03.2015Grenselosene i Tysfjord - 28.03.2015Det var flere særtrekk ved grenselosingen i Tysfjord i Nordland. Her var de fleste losene samer – lulesamer. Terrenget de opererte i var uhyre krevende og under første del av krigen trodde tyskerne at inget våget å flykte i dette ugjestmilde området. - Norge er her på sitt aller smaleste. Fra innerst i Tysfjord er det bare 5-6 kilometer til grensen. Men, fra havnivå går losruten 600-700 høydemeter. Samtidig er det polare værforhold, forteller seniorforsker Oddmund Andersen. - Andersen har vært prosjektleder for boka «Grenselos i grenseland» som tar for seg grenselosinga fra nord i Nordland til sør i Troms. Nærmere 3000 mennesker ble ført over fjellet. Etter krigen ble losene mistenkt og etterforsket for å ha loset flyktningene for kort. Dette på tross av at de ble loset til svenskegrensen. Dessuten mente politiet også at loser utnyttet flyktningene. Politiet i Narvik henla saken utfra bevisets stilling. Det holder ikke for losenes etterlatte: - Vi krever at landets justisminister en gang for alle kjenner påstandene døde og maktesløse, sier Mikal Urheim fra byga Musken i Tysfjord.26 min
- Hvordan hadde vanlig folk det i middelalderen. Det finnes få skriftlige kilder som gir noe svar på det. Men produkter fra den tiden, kan si noe om hvordan vanlig folk hadde det. «Vi forsøker å tenke nytt om de funnene vi arbeider med fra denne tiden, sier arkeologene, førsteamanuensis Gitte Hansen og postdoktor Irene Baug, begge ved Universitetet i Bergen. De to er redaktører og medforfattere i en ny fagbok om temaet. Boka heter : "Everyday Products in the Middle Ages, Crafts, Consumption and the Individual in Northern Europe c. AD 800-1600. De to utfordret et tyvetalls arkeologer fra land i det nordlige Europa til å tenke nytt om sine speialfelt i den hensikt å lete mer bak de arkeologiske gjenstandene. «Det er saktens en krevende øvelse og vi ga hverandre halvannet år på å tenke nytt, men det har vært spennende, sier Hansen og Baug. Programmet sendt første gang 21. mars 2015. Programleder Jan Henrik IhlebækMiddelalderens hverdagerMiddelalderens hverdagerHvordan hadde vanlig folk det i middelalderen. Det finnes få skriftlige kilder som gir noe svar på det. Men produkter fra den tiden, kan si noe om hvordan vanlig folk hadde det. «Vi forsøker å tenke nytt om de funnene vi arbeider med fra denne tiden, sier arkeologene, førsteamanuensis Gitte Hansen og postdoktor Irene Baug, begge ved Universitetet i Bergen. De to er redaktører og medforfattere i en ny fagbok om temaet. Boka heter : "Everyday Products in the Middle Ages, Crafts, Consumption and the Individual in Northern Europe c. AD 800-1600. De to utfordret et tyvetalls arkeologer fra land i det nordlige Europa til å tenke nytt om sine speialfelt i den hensikt å lete mer bak de arkeologiske gjenstandene. «Det er saktens en krevende øvelse og vi ga hverandre halvannet år på å tenke nytt, men det har vært spennende, sier Hansen og Baug. Programmet sendt første gang 21. mars 2015. Programleder Jan Henrik Ihlebæk26 min
- Karin Berg går av etter 31 år som direktør for Skimuseet i Holmenkollen. I MUSEUM forteller hun om skiløpingens historie, som har ti tusen år gamle spor. – Og de kommer fra Kina, sier Karin Berg, som nettopp har vært på studietur til fjellene nordøst i Kina og byen Altay i Xiniangprovinsen. - På et museum der så jeg en stein med en helleristning. Den er 3.500 år gammel og viser en jaktscene hvor en mann går på ski. Og han har 2 staver, sier Karin Berg begeistret. En av Karin Bergs første bøker var "Ski i Norge" fra 1993. – Den boken var en klassifisering av forskjellige skityper og nå skriver jeg på en bok om staver, sier Karin Berg. Der vil hun fortelle om hvordan det går en linje fra den fire tusen år gamle helleristningen kjent som Rødøymannen eller "Skiløperen" via jaktscenen med to staver i Kina og videre inn i fjellene på grensen mellom Kina og Kazakstan. – Der har jeg besøkt noen fjellhuler med en lang rekke hulemalerier. Blant annet kan man se 10 skiløpere på rekke. Disse hulemaleriene er foreløpig datert av kinesiske arkeologer til å være ti tusen år gamle, sier Karin Berg. Sendt første gang 14/3 2015. Programleder Øyvind ArntsenSkispor fra KInaSkispor fra KInaKarin Berg går av etter 31 år som direktør for Skimuseet i Holmenkollen. I MUSEUM forteller hun om skiløpingens historie, som har ti tusen år gamle spor. – Og de kommer fra Kina, sier Karin Berg, som nettopp har vært på studietur til fjellene nordøst i Kina og byen Altay i Xiniangprovinsen. - På et museum der så jeg en stein med en helleristning. Den er 3.500 år gammel og viser en jaktscene hvor en mann går på ski. Og han har 2 staver, sier Karin Berg begeistret. En av Karin Bergs første bøker var "Ski i Norge" fra 1993. – Den boken var en klassifisering av forskjellige skityper og nå skriver jeg på en bok om staver, sier Karin Berg. Der vil hun fortelle om hvordan det går en linje fra den fire tusen år gamle helleristningen kjent som Rødøymannen eller "Skiløperen" via jaktscenen med to staver i Kina og videre inn i fjellene på grensen mellom Kina og Kazakstan. – Der har jeg besøkt noen fjellhuler med en lang rekke hulemalerier. Blant annet kan man se 10 skiløpere på rekke. Disse hulemaleriene er foreløpig datert av kinesiske arkeologer til å være ti tusen år gamle, sier Karin Berg. Sendt første gang 14/3 2015. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- - Det er noe mer med kvinnene i Oseberghaugen enn at de var rike og fikk en flott begravelse. De hadde en kraft i seg selv. En eller begge kan ha vært viktige, religiøse ledere i kraft av seg selv. Det sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset på Bygdøy. På kvinnedagen 2015 lager hun en spesiell omvisning under tittelen "De hemmelighetsfulle kvinnene i Oseberghaugen". – Sett at den eldste av kvinnene, som var gammel og syk, hadde en helt unik kunnskap som gjorde henne spesielt viktig. Kanskje det var derfor hun ble ofret og måtte følge den unge i graven. Ikke fordi hun var til overs, men fordi hun var spesielt verdifull, sier Næss. I MUSEUM forteller også professor emeritus Per Holck om sin forskning på Osebergkvinnenes skjeletter og de sykdommer de kan ha hatt. Holck og Næss diskuterer også betydningen av den posen med cannabisfrø en av kvinnene hadde med seg i graven. Var det for rus, smertelindring eller produksjon av hampetau ? Kanskje en kombinasjon ? – Som medisiner synes jeg det er nærliggende å tenke på smertelindring, særlig tatt i betraktning at den eldste kvinnen hadde en smertefull form for kreft, med spredning til bekkenet, kanskje en følge av langtkommet brystkreft, sier Holck. Holck forteller også om sitt foredrag "Drap, sex og vold i vikingtid og middelalder". – Den villskapen man drepte med i middelalderen gjør at dagens drap virker enkle i sammenligning, sier Holck, som er en av Norges mest kjente rettsmedisinsk sakkyndige i drapssaker.Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.mars 2015Kvinnene i OseberghaugenKvinnene i Oseberghaugen- Det er noe mer med kvinnene i Oseberghaugen enn at de var rike og fikk en flott begravelse. De hadde en kraft i seg selv. En eller begge kan ha vært viktige, religiøse ledere i kraft av seg selv. Det sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset på Bygdøy. På kvinnedagen 2015 lager hun en spesiell omvisning under tittelen "De hemmelighetsfulle kvinnene i Oseberghaugen". – Sett at den eldste av kvinnene, som var gammel og syk, hadde en helt unik kunnskap som gjorde henne spesielt viktig. Kanskje det var derfor hun ble ofret og måtte følge den unge i graven. Ikke fordi hun var til overs, men fordi hun var spesielt verdifull, sier Næss. I MUSEUM forteller også professor emeritus Per Holck om sin forskning på Osebergkvinnenes skjeletter og de sykdommer de kan ha hatt. Holck og Næss diskuterer også betydningen av den posen med cannabisfrø en av kvinnene hadde med seg i graven. Var det for rus, smertelindring eller produksjon av hampetau ? Kanskje en kombinasjon ? – Som medisiner synes jeg det er nærliggende å tenke på smertelindring, særlig tatt i betraktning at den eldste kvinnen hadde en smertefull form for kreft, med spredning til bekkenet, kanskje en følge av langtkommet brystkreft, sier Holck. Holck forteller også om sitt foredrag "Drap, sex og vold i vikingtid og middelalder". – Den villskapen man drepte med i middelalderen gjør at dagens drap virker enkle i sammenligning, sier Holck, som er en av Norges mest kjente rettsmedisinsk sakkyndige i drapssaker.Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.mars 201526 min
- februar 20155 episoder
- I Syd-Europa og Afrika finnes det noen fantastiske hulemalerier som kan være mer enn 30 000 år gamle. Bergkunsten i Nord-Europa og i Skandinavia er mer kjent for helleristninger fra bronsealder og steinalder, men det er noen sjeldne hulemalerier også her.. Det er foreløpig funnet 9 dype huler med hulemalerier i Norge. Fire av dem ligger i Lofoten og på Røst og Værøy. Sammen med konservator Terje Norsted fra NIKU besøkte MUSEUM den lengste og dypeste av dem, Revsvikhula på yttersiden av Lofoten, i Moskenes kommune i 2006. Huleåpningen er mer enn 50 meter høy og gangsystemet innover i urfjellet er på mer enn 220 meter. Med hjelp av sin hodelykt viser Norsted fram de utrolig flotte og tydelige menneskefigurene som er malt på fjellet her for tre tusen år siden. Den røde malingen er fortsatt synlig og viser dansende kropper og et prosesjonsfølge med en sjaman kledt i kappe og med et elghode på en stang. Det er en kosmologisk verden som er vakker, skremmende og merkelig, sier Norsted. Programleder Øyvind Arntsen. Dette podkastprogrammet er en redigert versjon av to av de opprinnelige programmene fra 2006, og kun sendt på denne måten, som podkast.I sjamanens rikeI sjamanens rikeI Syd-Europa og Afrika finnes det noen fantastiske hulemalerier som kan være mer enn 30 000 år gamle. Bergkunsten i Nord-Europa og i Skandinavia er mer kjent for helleristninger fra bronsealder og steinalder, men det er noen sjeldne hulemalerier også her.. Det er foreløpig funnet 9 dype huler med hulemalerier i Norge. Fire av dem ligger i Lofoten og på Røst og Værøy. Sammen med konservator Terje Norsted fra NIKU besøkte MUSEUM den lengste og dypeste av dem, Revsvikhula på yttersiden av Lofoten, i Moskenes kommune i 2006. Huleåpningen er mer enn 50 meter høy og gangsystemet innover i urfjellet er på mer enn 220 meter. Med hjelp av sin hodelykt viser Norsted fram de utrolig flotte og tydelige menneskefigurene som er malt på fjellet her for tre tusen år siden. Den røde malingen er fortsatt synlig og viser dansende kropper og et prosesjonsfølge med en sjaman kledt i kappe og med et elghode på en stang. Det er en kosmologisk verden som er vakker, skremmende og merkelig, sier Norsted. Programleder Øyvind Arntsen. Dette podkastprogrammet er en redigert versjon av to av de opprinnelige programmene fra 2006, og kun sendt på denne måten, som podkast.23 min
- Finnetunet på Svullrya i Grue er ett av stedene Norsk Skogfinsk Museum har sine samlinger. I MUSEUM i dag forteller direktør Dag Raaberg om den skogfinske historien i Norge, i del 2 av MUSEUMs reportasjeserie om skogfinnenes utvandring fra Finland. - Rent teknisk, hvis vi snakker slektsforskning, er jeg litt mer finsk enn norsk, sier Raaberg. I 20 år har han spilt den skogfinske innvandreren Steffen Mullika i "Spillet om innvandrerne" på Finnetunet under Finnskogdagene. - Jeg spiller en av mine egne forfedre, for Steffen var en av de aller første av de 431 familiene som innvandret til Finnskogene på 1600-tallet. Og jeg er i familie med 24 av dem, sier Raaberg. I MUSEUM forteller også Raaberg om hvordan den finsk-svenske språkforskeren Carl Axel Gottlund tegnet et nytt kart over "Westra Finnskogen" i 1823. - Det ble nesten opprør her den gangen, sier Raaberg, som forteller om hvordan et folkemøte forlangte at det skulle opprettes et nytt herred, med områder på begge sider av grensen, for å ta vare på den finske kulturen. Skogfinnene i Norge fikk status som egen, nasjonal minoritet i Norge i 1998. - Skogfinnene må ikke forveksles med den kvenske innvandringen til Finnmark, sier Raaberg. - Det er to forskjellige historier, to forskjellige, nasjonale minoriteter og to forskjellige kulturer. Selv om begge kommer fra Finland. Sendt første gang 21/2 2015. Programleder Øyvind Arntsen21.02.2015 "Langt innpå skoga"21.02.2015 "Langt innpå skoga"Finnetunet på Svullrya i Grue er ett av stedene Norsk Skogfinsk Museum har sine samlinger. I MUSEUM i dag forteller direktør Dag Raaberg om den skogfinske historien i Norge, i del 2 av MUSEUMs reportasjeserie om skogfinnenes utvandring fra Finland. - Rent teknisk, hvis vi snakker slektsforskning, er jeg litt mer finsk enn norsk, sier Raaberg. I 20 år har han spilt den skogfinske innvandreren Steffen Mullika i "Spillet om innvandrerne" på Finnetunet under Finnskogdagene. - Jeg spiller en av mine egne forfedre, for Steffen var en av de aller første av de 431 familiene som innvandret til Finnskogene på 1600-tallet. Og jeg er i familie med 24 av dem, sier Raaberg. I MUSEUM forteller også Raaberg om hvordan den finsk-svenske språkforskeren Carl Axel Gottlund tegnet et nytt kart over "Westra Finnskogen" i 1823. - Det ble nesten opprør her den gangen, sier Raaberg, som forteller om hvordan et folkemøte forlangte at det skulle opprettes et nytt herred, med områder på begge sider av grensen, for å ta vare på den finske kulturen. Skogfinnene i Norge fikk status som egen, nasjonal minoritet i Norge i 1998. - Skogfinnene må ikke forveksles med den kvenske innvandringen til Finnmark, sier Raaberg. - Det er to forskjellige historier, to forskjellige, nasjonale minoriteter og to forskjellige kulturer. Selv om begge kommer fra Finland. Sendt første gang 21/2 2015. Programleder Øyvind Arntsen25 min
- Mätsesuomalaiset – Finnskogar heter en utstilling på Finlands nasjonalmuseum i Helsinki som for første gang i museets historie viser mange originale gjenstander og en stor oversikt over den skogfinske utvandringen til Sverige og Norge. – Helt siden jeg så Astrid Reponens samling i magasinene våre har jeg ønsket å vise den for publikum, sier kurator Antti Mätsänkylä. I 1930-årene overtok Nasjonalmuseet i Finland en stor samling gjenstander og fotografier, samlet inn av etnolog Astrid Reponen i Solør i Norge og Värmland i Sverige. – Museet her sto ferdig i 1917, akkurat i tide til Finlands selvstendighet og i årene som fulgte ble den skogfinske befolkningen i Sverige og Norge på en måte "gjenoppdaget" sier Mätsänkylä. Flere vitenskapsmenn og etnologer gjorde feltstudier både i Värmland og Solør, mest for å samle inn urfinske ord og studere skogfinnenes språk, sier Mätsänkylä. Etter at etnolog Astrid Reponen begikk politisk selvmord ved å skyte seg i Riksdagsbygningens vestibyle i mars 1940 har ingen arbeidet med samlingen før dette arbeidet ble gjenopptatt av Antti Mätsänkylä. I MUSEUM forteller kurator Antti Mätsänkylä om skogfinnenes historie, fra utvandringen fra Savolaks-området i Finland på 1500- og 1600-tallet og fram til 1900-tallets siste tidsvitner. Sendt første gang 14/2 2015. Programleder Øyvind ArntsenFinnskogar i HelsinkiFinnskogar i HelsinkiMätsesuomalaiset – Finnskogar heter en utstilling på Finlands nasjonalmuseum i Helsinki som for første gang i museets historie viser mange originale gjenstander og en stor oversikt over den skogfinske utvandringen til Sverige og Norge. – Helt siden jeg så Astrid Reponens samling i magasinene våre har jeg ønsket å vise den for publikum, sier kurator Antti Mätsänkylä. I 1930-årene overtok Nasjonalmuseet i Finland en stor samling gjenstander og fotografier, samlet inn av etnolog Astrid Reponen i Solør i Norge og Värmland i Sverige. – Museet her sto ferdig i 1917, akkurat i tide til Finlands selvstendighet og i årene som fulgte ble den skogfinske befolkningen i Sverige og Norge på en måte "gjenoppdaget" sier Mätsänkylä. Flere vitenskapsmenn og etnologer gjorde feltstudier både i Värmland og Solør, mest for å samle inn urfinske ord og studere skogfinnenes språk, sier Mätsänkylä. Etter at etnolog Astrid Reponen begikk politisk selvmord ved å skyte seg i Riksdagsbygningens vestibyle i mars 1940 har ingen arbeidet med samlingen før dette arbeidet ble gjenopptatt av Antti Mätsänkylä. I MUSEUM forteller kurator Antti Mätsänkylä om skogfinnenes historie, fra utvandringen fra Savolaks-området i Finland på 1500- og 1600-tallet og fram til 1900-tallets siste tidsvitner. Sendt første gang 14/2 2015. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Arkivet til Norsk Etnologisk Gransking, NEG, ble i desember 2014 ført inn på Unescos liste over Verdens hukommelse. Førti tusen personlige beretninger om hverdagsliv i arbeid og fritid. Livsminner og konkrete opplysninger om hygiene og begravelsesskikker, seksualopplysning, vedhogst og sykler. Dette er bare noen få av de mer enn tre hundre temaene NEG har arbeidet med siden starten i 1946. I MUSEUM i dag forteller blant andre seksjonsleder Audun Kjus på Norsk Folkemuseum om hva som finnes i arkivet, og vi får noen smakebiter av svarene fra den helt siste undersøkelsen : Har du fridd ? Eller har noen fridd til deg ? Vi kan røpe at alt er som før. Mannen skal ned på kne og kvinnen vil bli overrasket. Men det finnes unntak. Sendt første gang 7/2 2015. Programleder Øyvind ArntsenHar du friddHar du friddArkivet til Norsk Etnologisk Gransking, NEG, ble i desember 2014 ført inn på Unescos liste over Verdens hukommelse. Førti tusen personlige beretninger om hverdagsliv i arbeid og fritid. Livsminner og konkrete opplysninger om hygiene og begravelsesskikker, seksualopplysning, vedhogst og sykler. Dette er bare noen få av de mer enn tre hundre temaene NEG har arbeidet med siden starten i 1946. I MUSEUM i dag forteller blant andre seksjonsleder Audun Kjus på Norsk Folkemuseum om hva som finnes i arkivet, og vi får noen smakebiter av svarene fra den helt siste undersøkelsen : Har du fridd ? Eller har noen fridd til deg ? Vi kan røpe at alt er som før. Mannen skal ned på kne og kvinnen vil bli overrasket. Men det finnes unntak. Sendt første gang 7/2 2015. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Hovedperson og gjennomgangsfigur i TV-serien "Kampen om tungtvannet" var professor Leif Tronstad fra NTH. I London planla han sabotasjeaksjonene mot tungtvannsanlegget på Vemork, men mot slutten av krigen ba han om å få lede en aksjon i Norge. I dette programmet, som kun sendes som podkast, forteller Tronstads biograf, Nobeldirektør og historiker Olav Njølstad, om "Operasjon Sunshine" og hvordan krigshelten Leif Tronstad ble skutt og drept i en milorgaksjon i Telemark. programleder Øyvind Arntsen.Slik gikk det med Leif TronstadSlik gikk det med Leif TronstadHovedperson og gjennomgangsfigur i TV-serien "Kampen om tungtvannet" var professor Leif Tronstad fra NTH. I London planla han sabotasjeaksjonene mot tungtvannsanlegget på Vemork, men mot slutten av krigen ba han om å få lede en aksjon i Norge. I dette programmet, som kun sendes som podkast, forteller Tronstads biograf, Nobeldirektør og historiker Olav Njølstad, om "Operasjon Sunshine" og hvordan krigshelten Leif Tronstad ble skutt og drept i en milorgaksjon i Telemark. programleder Øyvind Arntsen.10 min
- januar 20155 episoder
- Trehusene i Vardø er helt unike fordi de er det eneste, sammenhengende trehusmiljøet fra før Annen verdenskrig i hele landsdelen. Okkupasjonsmakten fikk aldri tid til å bruke "den brente jords taktikk" på Vardø, og selv ikke russiske bombetokter ødela det spesielle trehusmiljøet. – Etter krigen var det fortsatt 200 trehus igjen, og nå vet vi at mange av dem ble bygget midt på 1800-tallet. Noen er kanskje enda eldre, sier Varanger museums avdelingsleder i Vardø, Monica Dahl. I MUSEUM forteller Dahl og direktør Frans-Arne Stylegar om planene for videre registrering og datering av trehusene og om hvordan restaurering av mange av husene er med på å skape ny optimisme. – De tunge nedgangstidene føler vi er over, sier Dahl. Stylegar forteller også om mulighetene for å finne ut helt nøyaktig beliggenheten til "Slottet", middelalderfestningen som lå helt nede ved Austervågen før Vardøhus festning ble bygget på 1700-tallet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 31.januar 2015Trehusene i VardøTrehusene i VardøTrehusene i Vardø er helt unike fordi de er det eneste, sammenhengende trehusmiljøet fra før Annen verdenskrig i hele landsdelen. Okkupasjonsmakten fikk aldri tid til å bruke "den brente jords taktikk" på Vardø, og selv ikke russiske bombetokter ødela det spesielle trehusmiljøet. – Etter krigen var det fortsatt 200 trehus igjen, og nå vet vi at mange av dem ble bygget midt på 1800-tallet. Noen er kanskje enda eldre, sier Varanger museums avdelingsleder i Vardø, Monica Dahl. I MUSEUM forteller Dahl og direktør Frans-Arne Stylegar om planene for videre registrering og datering av trehusene og om hvordan restaurering av mange av husene er med på å skape ny optimisme. – De tunge nedgangstidene føler vi er over, sier Dahl. Stylegar forteller også om mulighetene for å finne ut helt nøyaktig beliggenheten til "Slottet", middelalderfestningen som lå helt nede ved Austervågen før Vardøhus festning ble bygget på 1700-tallet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 31.januar 201526 min
- Vardø ligger egentlig i Øst-Europa, i hvert fall hvis vi skal følge lengdegradene på kartet, sier den nye museumsdirektøren ved Varanger museum, Frans-Arne Hedlund Stylegar. – Vi er like langt øst som Istanbul og også opp gjennom historien har Varanger vært en smeltegryte for kulturmøter mellom øst, nord og syd, sier han. – Dette ser vi langt tilbake i forhistorisk tid, i arkeologiske funn, blant annet i gravgods fra kvinnegraver, men også gjennom hele vikingtid og tidlig middelalder var forbindelsen østover veldig viktig for Varanger, sier Frans-Arne Stylegar. I MUSEUM forteller Stylegar om hvordan den første "gråsone"-avtalen om Nordkalotten ble til i forhandlinger mellom den norske riksråd Erling Vidkunsson og bystaten i Novgorod allerede i 1323. MUSEUM besøker også Nordpol Kro i Vardø hvor traktør Bjørn Bredesen har restaurert det gamle vertshuset fra 1860-årene. Kommandant Tor Arild Melby forteller om Vardøhus festning. Sendt første gang 24/1 2015. Programleder Øyvind ArntsenNordpol kro og VardøhusNordpol kro og VardøhusVardø ligger egentlig i Øst-Europa, i hvert fall hvis vi skal følge lengdegradene på kartet, sier den nye museumsdirektøren ved Varanger museum, Frans-Arne Hedlund Stylegar. – Vi er like langt øst som Istanbul og også opp gjennom historien har Varanger vært en smeltegryte for kulturmøter mellom øst, nord og syd, sier han. – Dette ser vi langt tilbake i forhistorisk tid, i arkeologiske funn, blant annet i gravgods fra kvinnegraver, men også gjennom hele vikingtid og tidlig middelalder var forbindelsen østover veldig viktig for Varanger, sier Frans-Arne Stylegar. I MUSEUM forteller Stylegar om hvordan den første "gråsone"-avtalen om Nordkalotten ble til i forhandlinger mellom den norske riksråd Erling Vidkunsson og bystaten i Novgorod allerede i 1323. MUSEUM besøker også Nordpol Kro i Vardø hvor traktør Bjørn Bredesen har restaurert det gamle vertshuset fra 1860-årene. Kommandant Tor Arild Melby forteller om Vardøhus festning. Sendt første gang 24/1 2015. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- En annerledes motstandshelt. Slik beskriver historiker Olav Njølstad vitenskapsmannen, strategen og soldaten Leif Tronstad. Kjemiprofessor Leif Tronstad på NTH var mannen som før krigen overtalte Norsk Hydro til å satse på produksjon av tungtvann ved hydrogenfabrikken på Vemork i Rjukan. Tronstad var også en avgjørende ekspert da sabotasjeaksjonene ble planlagt i London og nå på nytt brakt fram i lyset i TV-serien «Kampen om tungtvannet» på NRK. – Tronstad var en annerledes motstandshelt, sier Njølstad. – Han var organisator og planlegger, ikke en actionhelt som sprang over hustakene med sprengstoff i ryggsekken. Tronstad var en nasjonal strateg, som godt kunne ha preget hele etterkrigstidens industrireisning i Norge, hvis han ikke hadde falt i kamp i mars 1944, sier Njølstad, som i 2012 skrev biografien «Professor Tronstads krig». Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 17/1 2015Professor Tronstads krigProfessor Tronstads krigEn annerledes motstandshelt. Slik beskriver historiker Olav Njølstad vitenskapsmannen, strategen og soldaten Leif Tronstad. Kjemiprofessor Leif Tronstad på NTH var mannen som før krigen overtalte Norsk Hydro til å satse på produksjon av tungtvann ved hydrogenfabrikken på Vemork i Rjukan. Tronstad var også en avgjørende ekspert da sabotasjeaksjonene ble planlagt i London og nå på nytt brakt fram i lyset i TV-serien «Kampen om tungtvannet» på NRK. – Tronstad var en annerledes motstandshelt, sier Njølstad. – Han var organisator og planlegger, ikke en actionhelt som sprang over hustakene med sprengstoff i ryggsekken. Tronstad var en nasjonal strateg, som godt kunne ha preget hele etterkrigstidens industrireisning i Norge, hvis han ikke hadde falt i kamp i mars 1944, sier Njølstad, som i 2012 skrev biografien «Professor Tronstads krig». Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 17/1 201526 min
- Sangen og språket er viktige særmerker for det lulesamiske området som strekker seg som et 15-20 mil bredt belte fra Nordland til Botniska viken. Lulesamisk er ett av de tre samiske hovedspråkene og Tysfjord er lulesamenes hovedsete. Der ligger også det lulesamiske senteret Arran. Språkforsker Bruce Morén-Duolljá er i ferd med å avslutte et fire år langt forskningsprosjekt på lulesamisk.. Han forteller at dette språket har noen fonetiske sjeldenheter og at språkforskere fra mange land viser stor interesse for dette språket. Arkeolog Oddmund Andersen har foretatt flere utgravninger av såkalte gårdshauger. Det er steder hvor det i dag står bebyggelse og hvor det har vært menneskelig aktivitet over 1000 år tilbake. Språkrådgiver Heidi Andersen er utøver av læstadiansk salmesang på lulesamisk og fremfører også lulesamisk joik. Både salmesangen og joiken skiller seg ut fra sangen og joiken i andre samiske områder.. Programleder er Jan Henrik IhlebækLulesamene i TysfjordLulesamene i Tysfjord Sangen og språket er viktige særmerker for det lulesamiske området som strekker seg som et 15-20 mil bredt belte fra Nordland til Botniska viken. Lulesamisk er ett av de tre samiske hovedspråkene og Tysfjord er lulesamenes hovedsete. Der ligger også det lulesamiske senteret Arran. Språkforsker Bruce Morén-Duolljá er i ferd med å avslutte et fire år langt forskningsprosjekt på lulesamisk.. Han forteller at dette språket har noen fonetiske sjeldenheter og at språkforskere fra mange land viser stor interesse for dette språket. Arkeolog Oddmund Andersen har foretatt flere utgravninger av såkalte gårdshauger. Det er steder hvor det i dag står bebyggelse og hvor det har vært menneskelig aktivitet over 1000 år tilbake. Språkrådgiver Heidi Andersen er utøver av læstadiansk salmesang på lulesamisk og fremfører også lulesamisk joik. Både salmesangen og joiken skiller seg ut fra sangen og joiken i andre samiske områder.. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk26 min
- «Nordens Jerusalem»,- som et pilegrimsmål for hele verden, slik la man planer for Nidaros i tidlig middelalder, sier arkeolog Øystein Ekroll ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. I dette programmet, som ble sendt første gang i 2006, midt under planleggingen av Vår Frues kirkes 800-års jubileum, viser Ekroll rundt i denne kirken som har mer autentisk interiør fra middelalderen enn den gjennomrestaurerte Nidarosdomen. Drømmen om Nordens Jerusalem var mer enn bare planer, sier Ekroll, som viser til at kong Sverre kalte borgen sin for Sion, og plasseringen av klostrene rundt bykjernen fulgte en liturgisk plan. - Arkitekturen i middelalderens Trondheim kan man lese som et åndelig kart, sier Ekroll. Vi går også under gulvet i Vår Frue, til det Ekroll kaller «Trondheims katakomber». Der møter vi middelalderens tankeverden i epitafene på kistene fra 1600-tallet med mumifiserte levninger og falmet prakt. Programmet sendt første gang 1.januar 2006. Programleder Øyvind ArntsenNordens JerusalemNordens Jerusalem«Nordens Jerusalem»,- som et pilegrimsmål for hele verden, slik la man planer for Nidaros i tidlig middelalder, sier arkeolog Øystein Ekroll ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. I dette programmet, som ble sendt første gang i 2006, midt under planleggingen av Vår Frues kirkes 800-års jubileum, viser Ekroll rundt i denne kirken som har mer autentisk interiør fra middelalderen enn den gjennomrestaurerte Nidarosdomen. Drømmen om Nordens Jerusalem var mer enn bare planer, sier Ekroll, som viser til at kong Sverre kalte borgen sin for Sion, og plasseringen av klostrene rundt bykjernen fulgte en liturgisk plan. - Arkitekturen i middelalderens Trondheim kan man lese som et åndelig kart, sier Ekroll. Vi går også under gulvet i Vår Frue, til det Ekroll kaller «Trondheims katakomber». Der møter vi middelalderens tankeverden i epitafene på kistene fra 1600-tallet med mumifiserte levninger og falmet prakt. Programmet sendt første gang 1.januar 2006. Programleder Øyvind Arntsen26 min