Museum - et program om norsk historie
MUSEUMs sommerkavalkade
MUSEUMs sommerkavalkade
MUSEUMs sommerkavalkade
Hør episoden25 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 25 min
- Dato:
- 26. juni 2015
Andre har også hørt
- juni 20156 episoder
- Partisanene fra Annen verdenskrig ,- nordmenn som kjempet på sovjetisk side under Annen verdenskrig, har for det meste tatt med seg sine historier i graven, eller bestemt seg for ikke å fortelle. I denne ytgaven av MUSEUM får vi høre om ett av unntakene. En tidligere helt ukjent Partisanhule ble funnet på fjellet ved Kirkenes i 2005. Lokalhistoriker Harald Sunde og journalist Morten Jentoft forteller i dette programmet om krigshelten Gunnar Halvari og hvordan Partisanhula på Øretoppen ble funnet. Programmet sendt første gang i 2005. Programleder Øyvind ArntsenPartisanhula på ØretoppenPartisanhula på ØretoppenPartisanene fra Annen verdenskrig ,- nordmenn som kjempet på sovjetisk side under Annen verdenskrig, har for det meste tatt med seg sine historier i graven, eller bestemt seg for ikke å fortelle. I denne ytgaven av MUSEUM får vi høre om ett av unntakene. En tidligere helt ukjent Partisanhule ble funnet på fjellet ved Kirkenes i 2005. Lokalhistoriker Harald Sunde og journalist Morten Jentoft forteller i dette programmet om krigshelten Gunnar Halvari og hvordan Partisanhula på Øretoppen ble funnet. Programmet sendt første gang i 2005. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Partisanen Gunnar Halvari levde etter Annen verdenskrig et tilbaketrukket liv med sin familie i Moss,. Han fortalte aldri noe om de dramatiske hendelsene han hadde vært med på i 1944 som partisan i Den Røde Armés Nordflåte. I MUSEUM møter vi NRK-journalist Morten Jentoft og lokalhistoriker Harald Sunde, som begge traff Halvari før han døde i januar 2008. Vi får også høre et opptak fra 2005 da Gunnar Halvari for første gang fortalte om sine krigsopplevelser. Sendt første gang i 2008. Programleder Øyvind ArntsenPartisanen Gunnar Halvari fortellerPartisanen Gunnar Halvari fortellerPartisanen Gunnar Halvari levde etter Annen verdenskrig et tilbaketrukket liv med sin familie i Moss,. Han fortalte aldri noe om de dramatiske hendelsene han hadde vært med på i 1944 som partisan i Den Røde Armés Nordflåte. I MUSEUM møter vi NRK-journalist Morten Jentoft og lokalhistoriker Harald Sunde, som begge traff Halvari før han døde i januar 2008. Vi får også høre et opptak fra 2005 da Gunnar Halvari for første gang fortalte om sine krigsopplevelser. Sendt første gang i 2008. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Indianerstien på Manhattan ble til Broadway. Og det var nordmenn som bygde palisaden av tre tvers over den, for å beskytte den nye kolonien mot indianerangrep. Gaten som går der i dag kalles Wall Street og er et spor etter de norske pionerene som var en del av det Hollandske miljøet i Ny Amsterdam midt på 1600-tallet. Dette er ett av MUSEUMs reisetips,- ta en tur til Pearl Street og Broad Street ved Battery Park, og gå i fotsporene til de aller første nordmenn som emigrerte til Den nye verden. I MUSEUMs sommerkavalkade er det også klipp som forteller om den aller første plastbåt som ble laget i Norge, vi ser på utsikten fra toppen av Det norske institutt i Roma og vi anbefaler et besøk til en spennende utstilling i Helsingfors. Mens nordmennene ble med nederlenderne til Manhattan på 1600-tallet, kom det mange tusen skogsfinner fra Savolaks i Finland for å slå seg ned på Finnskogen i Norge. Programledere : Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind ArntsenMUSEUMs sommerkavalkadeMUSEUMs sommerkavalkadeIndianerstien på Manhattan ble til Broadway. Og det var nordmenn som bygde palisaden av tre tvers over den, for å beskytte den nye kolonien mot indianerangrep. Gaten som går der i dag kalles Wall Street og er et spor etter de norske pionerene som var en del av det Hollandske miljøet i Ny Amsterdam midt på 1600-tallet. Dette er ett av MUSEUMs reisetips,- ta en tur til Pearl Street og Broad Street ved Battery Park, og gå i fotsporene til de aller første nordmenn som emigrerte til Den nye verden. I MUSEUMs sommerkavalkade er det også klipp som forteller om den aller første plastbåt som ble laget i Norge, vi ser på utsikten fra toppen av Det norske institutt i Roma og vi anbefaler et besøk til en spennende utstilling i Helsingfors. Mens nordmennene ble med nederlenderne til Manhattan på 1600-tallet, kom det mange tusen skogsfinner fra Savolaks i Finland for å slå seg ned på Finnskogen i Norge. Programledere : Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen25 min
- Noaider, Saivvo-vann og hellige fjell. Samisk tro og mytologi er temaet for denne utgaven av MUSEUM. I anledning av at Varjat Samiske museum i Nesseby hadde kongelig besøk i juni 2015, har vi hentet fram et MUSEUMsprogram fra 2008 som forteller om den samiske kulturen langs Varangerfjorden. Vi møter blant andre den samiske historiker Åge Solbakk som forteller om seremoniene de samiske noaider, eller sjamaner, fulgte da de besøkte dødsriket Jepmiaimo for å søke råd hos dødsguden Rótho. Solbakk forteller også om hellige saivvo-vann, som er innsjøer uten innløp og utløp og som har dobbel bunn. Der er inngangen til det samiske dødsriket, og ved slike vann kan man finne urgraver hvor noaider er begravd. I programmet møter vi også arkeologene Kjersti Schanche og Marte Spangen. Asgeir Svestad forteller historien om handelsmann AG Nordvi som solgte samiske hodeskaller fra Mortensnes på slutten av 1800-tallet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang juni 2008.Samisk tro og mytologiSamisk tro og mytologiNoaider, Saivvo-vann og hellige fjell. Samisk tro og mytologi er temaet for denne utgaven av MUSEUM. I anledning av at Varjat Samiske museum i Nesseby hadde kongelig besøk i juni 2015, har vi hentet fram et MUSEUMsprogram fra 2008 som forteller om den samiske kulturen langs Varangerfjorden. Vi møter blant andre den samiske historiker Åge Solbakk som forteller om seremoniene de samiske noaider, eller sjamaner, fulgte da de besøkte dødsriket Jepmiaimo for å søke råd hos dødsguden Rótho. Solbakk forteller også om hellige saivvo-vann, som er innsjøer uten innløp og utløp og som har dobbel bunn. Der er inngangen til det samiske dødsriket, og ved slike vann kan man finne urgraver hvor noaider er begravd. I programmet møter vi også arkeologene Kjersti Schanche og Marte Spangen. Asgeir Svestad forteller historien om handelsmann AG Nordvi som solgte samiske hodeskaller fra Mortensnes på slutten av 1800-tallet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang juni 2008.25 min
- I fjellvannet Tesse i Lom kommune i Oppland, er det funnet flere titalls usedvanlig flotte garnsøkker i biologisk materiale. De eldste er datert helt tilbake til år 700-. Funnene bidrar til å opplyse om fortiden fiske i våre fjellvann. «For oss arkeologer er disse funnene helt unike. Vi gjør sjelden funn i høyfjellet som har med fiske å gjøre, sier arkeolog Axel Mjærum ved Kulturhistorisk Museum. Han og tre kolleger har i flere år nå arbeidet med fjellvannet Tesse. Det er gjort utgravninger av steinalderboplasser. Disse ligger ved de beste fiskeplassene i vannet og kan sannsynliggjøre at fiske også var viktig for mennesker i yngre steinalder, altså for 3000-4000 år siden. Under seminaret «Fjellfiske i fortiden» på Norsk Fjellmuseum på Lom, ble fjellfiske belyst fra mange synsvinkler. Genetiker Jan Heggenes kunne fortelle at ørreten i norske fjellvann opprinnelig komer fra elver i Sør-Frankrike – ifølge DNA-analyser. Ferskvannsbiolog Trygve Hesthagen slår fast at fisken ikke har svømt til fjells, nei den er båret opp. Og det begynte de trolig med allerede i steinalderen. Osteolog Anne Karin Hufthammer forteller at bein etter laksefisker er sprøde og derfor brytes raskt ned. Det forklarer hvorfor det er gjort relativt få funn av fiskebein ved arkeologiske utgravinger. Foredragene under seminaret skal redigeres og utgis som bok i løpet av ett års tid. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 13.juni 2015Fjellfiske i fortiden - nyFjellfiske i fortiden - nyI fjellvannet Tesse i Lom kommune i Oppland, er det funnet flere titalls usedvanlig flotte garnsøkker i biologisk materiale. De eldste er datert helt tilbake til år 700-. Funnene bidrar til å opplyse om fortiden fiske i våre fjellvann. «For oss arkeologer er disse funnene helt unike. Vi gjør sjelden funn i høyfjellet som har med fiske å gjøre, sier arkeolog Axel Mjærum ved Kulturhistorisk Museum. Han og tre kolleger har i flere år nå arbeidet med fjellvannet Tesse. Det er gjort utgravninger av steinalderboplasser. Disse ligger ved de beste fiskeplassene i vannet og kan sannsynliggjøre at fiske også var viktig for mennesker i yngre steinalder, altså for 3000-4000 år siden. Under seminaret «Fjellfiske i fortiden» på Norsk Fjellmuseum på Lom, ble fjellfiske belyst fra mange synsvinkler. Genetiker Jan Heggenes kunne fortelle at ørreten i norske fjellvann opprinnelig komer fra elver i Sør-Frankrike – ifølge DNA-analyser. Ferskvannsbiolog Trygve Hesthagen slår fast at fisken ikke har svømt til fjells, nei den er båret opp. Og det begynte de trolig med allerede i steinalderen. Osteolog Anne Karin Hufthammer forteller at bein etter laksefisker er sprøde og derfor brytes raskt ned. Det forklarer hvorfor det er gjort relativt få funn av fiskebein ved arkeologiske utgravinger. Foredragene under seminaret skal redigeres og utgis som bok i løpet av ett års tid. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 13.juni 201526 min
- Under Annen verdenskrig bygget tyskerne nærmere 1000 anlegg i Oslo. Det var brakkeleire, kanonstillinger og kommandosentraler. Inne i selve Holmenkollen – altså den lille høyden syd for hoppbakken lå tyskerne luftkommandosentral for Norge, Danmark og Finland. « Det aller meste er borte. Og merkelig nok er svært lite av den omfattende bygningsmassen dokumentert, sier byantikvar Janne Wilberg. Hun og leksikograf Øyvind Reisegg har i flere år nå samlet dokumentasjon og hentet inn historier fra tidsvitner for å redde det som reddes kan av krigshistorien i Oslo. Reisegg er snart ferdig med et stort oppslagsverk som får tittelen «Oslo under krigen» «Det har vært et detektivarbeide. Flyfoto som ble tatt to år etter krigen har vært til uvurderlig hjelp, men allerede da var deler av brakkeleiren på Bogstad, revet, sier Reisegg. Rett ved Holmenkollbakken – det som egentlig er Holmenkollen – ligger tyskernes store luftkommandosentral inne i fjellet i fire etasjer. Anlegget dekket Norge, Danmark og nordre deler av Finland. Noe synes fra overflaten og deler av anlegget ble overtatt av NATO etter den kalde krigen. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 6.juni 2015Krigsminner i OsloKrigsminner i OsloUnder Annen verdenskrig bygget tyskerne nærmere 1000 anlegg i Oslo. Det var brakkeleire, kanonstillinger og kommandosentraler. Inne i selve Holmenkollen – altså den lille høyden syd for hoppbakken lå tyskerne luftkommandosentral for Norge, Danmark og Finland. « Det aller meste er borte. Og merkelig nok er svært lite av den omfattende bygningsmassen dokumentert, sier byantikvar Janne Wilberg. Hun og leksikograf Øyvind Reisegg har i flere år nå samlet dokumentasjon og hentet inn historier fra tidsvitner for å redde det som reddes kan av krigshistorien i Oslo. Reisegg er snart ferdig med et stort oppslagsverk som får tittelen «Oslo under krigen» «Det har vært et detektivarbeide. Flyfoto som ble tatt to år etter krigen har vært til uvurderlig hjelp, men allerede da var deler av brakkeleiren på Bogstad, revet, sier Reisegg. Rett ved Holmenkollbakken – det som egentlig er Holmenkollen – ligger tyskernes store luftkommandosentral inne i fjellet i fire etasjer. Anlegget dekket Norge, Danmark og nordre deler av Finland. Noe synes fra overflaten og deler av anlegget ble overtatt av NATO etter den kalde krigen. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 6.juni 201525 min
- mai 20155 episoder
- Norsk roklubb i Berlin ble dannet av norske studenter rundt forrige århundreskifte. Norge var blitt selvstendig og klubben ble til som følge av den nasjonalromatiske bølgen på den tiden. På trosss av to verdenskriger og en lang kald krig, lever klubben fortsatt. «Etter krigen ble klubbhuset liggende i DDR. Eiendommen ble inndratt, men ivrige klubbmedlemmer gav aldri opp. De var stadig i kontakt med myndighetene og standhaftigheten ble belønnet etter krigen. Klubben og huset ble gitt tilbake, forteller leder i Stiftelsen Norsk roklubb i Berlin – Gry Dahl. Dahl studerte miljøteknologi og var og er ivrig medlem i klubben og er rosjef etter å ha blitt kurset av Norges roforbund. Dessuten leder hun Stiftelsen norsk roklubb som eier eiendommen og bygningen som huser klubben i Köpenick øst i Berlin. Hver 1. mai ror medemmene fra klubblokalene i Køpenick til vennskapsklubben i Spandau helt i det nordvestre hjørnet av Berlin. Det er ca 50 kilometer. Litt senere i mai roes båten tilbake til klubben. Klubben har flest tyske medlemmer og det kreves egentlig at de snakker norsk eller skandinavisk. Men fortsatt kommer det norske medlemmer til. «For å ivareta arven må vi sørge for å ha norske medlemmer med, sier Rita Hjortland. Hun er leder i Norsk roklubb i Berlin. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 30.april 2015Norsk roklubb i BerlinNorsk roklubb i BerlinNorsk roklubb i Berlin ble dannet av norske studenter rundt forrige århundreskifte. Norge var blitt selvstendig og klubben ble til som følge av den nasjonalromatiske bølgen på den tiden. På trosss av to verdenskriger og en lang kald krig, lever klubben fortsatt. «Etter krigen ble klubbhuset liggende i DDR. Eiendommen ble inndratt, men ivrige klubbmedlemmer gav aldri opp. De var stadig i kontakt med myndighetene og standhaftigheten ble belønnet etter krigen. Klubben og huset ble gitt tilbake, forteller leder i Stiftelsen Norsk roklubb i Berlin – Gry Dahl. Dahl studerte miljøteknologi og var og er ivrig medlem i klubben og er rosjef etter å ha blitt kurset av Norges roforbund. Dessuten leder hun Stiftelsen norsk roklubb som eier eiendommen og bygningen som huser klubben i Köpenick øst i Berlin. Hver 1. mai ror medemmene fra klubblokalene i Køpenick til vennskapsklubben i Spandau helt i det nordvestre hjørnet av Berlin. Det er ca 50 kilometer. Litt senere i mai roes båten tilbake til klubben. Klubben har flest tyske medlemmer og det kreves egentlig at de snakker norsk eller skandinavisk. Men fortsatt kommer det norske medlemmer til. «For å ivareta arven må vi sørge for å ha norske medlemmer med, sier Rita Hjortland. Hun er leder i Norsk roklubb i Berlin. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 30.april 201525 min
- For få år siden ble de norske arkivene etter Organisasjon Todt åpnet. Det har allerede gitt ny kunnskap om krigshistorien vår. Organisasjonen hadde store prosjekter – alt fra festningsverkene langs kysten – til kraftverk – det som nå er E6 og ikke minst Nordlandsbanen. Prosjektene ble realisert ved utstrakt bruk av krigsfanger. « Historikere som har forsket på Todt-arkivet har nå påvist at for eksempel Norsk Hydro, NSB og Statens Vegvesen også brukte krigsfanger – og at Norge har hatt nytte av det også etter krigen. Dette er underkommunisert, sier historiker og førstekonservator på Norsk Teknisk Museum – Ketil Gjølme Andersen, -Mer vil komme, legger han til. Utstillingen om Organisasjon Todt skal utvikles videre det kommende året . Mastergradsstudenter ved Akademi for scenekunst ved høyskolen i Østfold er med på å gi utstillingen scenografisk utforming. Også andre aktører trekkes inn i utstillingsarbeidet.. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 23.mai 2015Organisasjon TodtOrganisasjon TodtFor få år siden ble de norske arkivene etter Organisasjon Todt åpnet. Det har allerede gitt ny kunnskap om krigshistorien vår. Organisasjonen hadde store prosjekter – alt fra festningsverkene langs kysten – til kraftverk – det som nå er E6 og ikke minst Nordlandsbanen. Prosjektene ble realisert ved utstrakt bruk av krigsfanger. « Historikere som har forsket på Todt-arkivet har nå påvist at for eksempel Norsk Hydro, NSB og Statens Vegvesen også brukte krigsfanger – og at Norge har hatt nytte av det også etter krigen. Dette er underkommunisert, sier historiker og førstekonservator på Norsk Teknisk Museum – Ketil Gjølme Andersen, -Mer vil komme, legger han til. Utstillingen om Organisasjon Todt skal utvikles videre det kommende året . Mastergradsstudenter ved Akademi for scenekunst ved høyskolen i Østfold er med på å gi utstillingen scenografisk utforming. Også andre aktører trekkes inn i utstillingsarbeidet.. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 23.mai 201525 min
- Slottet i Kristiania hadde selvsagt sitt eget kongeflagg for Bernadottene, helt fram til unionsoppløsningen i 1905. Men hvor ble det av flagget da unionen ble oppløst ? I 2005 reiste MUSEUM til Livrustkammaren i Stockholm for å se på at det sammenrullede flagget for første gang etter 1905 ble hentet ut av magasinene. Vi får også høre om Carl Johans tupé, unionskongens kroningsbukser og hvem det var som firte flagget for siste gang i Kristiania og sendte det til den syke kong Oscar II like før kong Haakon VII og dronning Maud flyttet inn. Vi møter blant andre flaggekspert Leif Roede, som var direktør ved Oslo Bymuseum da dette programmet ble laget. I Stockholm møter vi intendent Ann Grøhammar og konservator Rebecka Enhørning. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i januar 2005Karl Johans bukserKarl Johans bukserSlottet i Kristiania hadde selvsagt sitt eget kongeflagg for Bernadottene, helt fram til unionsoppløsningen i 1905. Men hvor ble det av flagget da unionen ble oppløst ? I 2005 reiste MUSEUM til Livrustkammaren i Stockholm for å se på at det sammenrullede flagget for første gang etter 1905 ble hentet ut av magasinene. Vi får også høre om Carl Johans tupé, unionskongens kroningsbukser og hvem det var som firte flagget for siste gang i Kristiania og sendte det til den syke kong Oscar II like før kong Haakon VII og dronning Maud flyttet inn. Vi møter blant andre flaggekspert Leif Roede, som var direktør ved Oslo Bymuseum da dette programmet ble laget. I Stockholm møter vi intendent Ann Grøhammar og konservator Rebecka Enhørning. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i januar 200525 min
- Årene etter den 2. verdenskrig ble preget av den kalde krigen. Spenningen mellom øst og vest. Vi i Norge opplevde denne tiden på vår måte. Tyskerne på sin og Polen og Estland på en helt annen måte. Fellesnevneren er frykten. «Det er viktig at vi får vite noe om hvordan den kalde krigen påvirket mennesker også i andre land. Spesielt interessant er hvordan de opplevde denne tiden i østeuropeiske land. Gjennom samarbeidsprosjektet med museer i Estland og Polen, Danmark og Tyskland har vi fått kunnskap om den kalde krigens forskjellige uttrykksformer., sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Bodø er forøvrig den kalde krigens hovedstad i Norge. Museene i de forskjellige landene har laget en vandreutstilling som nå er i Bodø. « I Polen og Estland opplevde de den kalde krigen ganske annerledes enn ho oss. Samtidig som de følte seg, og i realiteten var, okkupert av sovjetsamveldet, hadde de en dragning og lengten mot vest. På samme tid var de jo også redde for angrep fra vest, forteller Karl Kleve. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9.mai 2015Den kalde krigenDen kalde krigenÅrene etter den 2. verdenskrig ble preget av den kalde krigen. Spenningen mellom øst og vest. Vi i Norge opplevde denne tiden på vår måte. Tyskerne på sin og Polen og Estland på en helt annen måte. Fellesnevneren er frykten. «Det er viktig at vi får vite noe om hvordan den kalde krigen påvirket mennesker også i andre land. Spesielt interessant er hvordan de opplevde denne tiden i østeuropeiske land. Gjennom samarbeidsprosjektet med museer i Estland og Polen, Danmark og Tyskland har vi fått kunnskap om den kalde krigens forskjellige uttrykksformer., sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Bodø er forøvrig den kalde krigens hovedstad i Norge. Museene i de forskjellige landene har laget en vandreutstilling som nå er i Bodø. « I Polen og Estland opplevde de den kalde krigen ganske annerledes enn ho oss. Samtidig som de følte seg, og i realiteten var, okkupert av sovjetsamveldet, hadde de en dragning og lengten mot vest. På samme tid var de jo også redde for angrep fra vest, forteller Karl Kleve. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9.mai 201525 min
- I Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia. I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer. «Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt. Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea. «I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea. Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 2015Aspazijas og Rainis husAspazijas og Rainis husI Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia. I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer. «Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt. Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea. «I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea. Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 201525 min
- april 20159 episoder
- Den grønne synagogen -norsk-latvisk bygningsvern Den grønne synagogen i byen Rezekne iøst i Latvia var i ferd med å ramle sammen. Takket være langvarig vennskap mellom Arendal og Rezekne reddes synagogen nå for framtiden. Det skjer blant annet takket være norske EØS-midler. «Norge bruker betydelige EØS-midler på slike prosjekter. Det som skjer i Latvia med den grønne synagogen er et bevis på at det er vel anvendte penger, sier klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft. «Ikke bare sørger EØS-midlene for å ta vare på Europeisk kulturarv. Like viktig er det samarbeidet og sosiale kontaktnettet som bygges opp mellom Norge og Latvia. Det skjer i en tid hvor det er viktig for Latvia å ha gode forbindelser, sier Norges ambassadør i Latvia, Steinar Hagen. Sam Eyde videregående skole i Arendal er krumtappen på norsk side i arbeidet med å bevare Den grønne synagogen. I siste halvdel av 1800-tallet var det 6000-7000 jøder i Rezekne. I dag er det noen ytterst får tilbake og det er ingen aktiv menighet. Synagogen skal fortsatt være et gudshus, men samtidig huse et kontor for bygningsvernsenteret som byen planlegger. Det er mye særegen trehusbebyggelse i Rezekne.Den grønne synagogenDen grønne synagogenDen grønne synagogen -norsk-latvisk bygningsvern Den grønne synagogen i byen Rezekne iøst i Latvia var i ferd med å ramle sammen. Takket være langvarig vennskap mellom Arendal og Rezekne reddes synagogen nå for framtiden. Det skjer blant annet takket være norske EØS-midler. «Norge bruker betydelige EØS-midler på slike prosjekter. Det som skjer i Latvia med den grønne synagogen er et bevis på at det er vel anvendte penger, sier klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft. «Ikke bare sørger EØS-midlene for å ta vare på Europeisk kulturarv. Like viktig er det samarbeidet og sosiale kontaktnettet som bygges opp mellom Norge og Latvia. Det skjer i en tid hvor det er viktig for Latvia å ha gode forbindelser, sier Norges ambassadør i Latvia, Steinar Hagen. Sam Eyde videregående skole i Arendal er krumtappen på norsk side i arbeidet med å bevare Den grønne synagogen. I siste halvdel av 1800-tallet var det 6000-7000 jøder i Rezekne. I dag er det noen ytterst får tilbake og det er ingen aktiv menighet. Synagogen skal fortsatt være et gudshus, men samtidig huse et kontor for bygningsvernsenteret som byen planlegger. Det er mye særegen trehusbebyggelse i Rezekne.26 min
- Peter Christophersen var bare 16 år da han emigrerte fra Tønsberg. Først til Cadiz i Spania, og så til Buenos Aires i Argentina. Dit kom han i 1871, og gjorde stor karriere i shipping, kjøtt og korn. I 1905 stilte han to krigsskip til disposisjon for den norske regjering, - et tilbud det ikke ble bruk for. Derimot fikk Roald Amundsen god bruk for den omfattende finansielle støtten Don Pedro bidro med helt fra 1911 og Sydpolsekspedisjonen, via Maud-ferdene og til slutt ved at han kjøpte ut Amundsens hjem Uranienborg fra konkursboet slik at polfareren fortsatt kunne bo der. Da Don Pedro var 82 år gammel kjøpte han et stort landområde i Paraguay som han oppkalte etter FRAM. Den dag i dag heter den lille landsbyen som ligger 40 km utenfor Asuncion ”Colonia FRAM”. I MUSEUM forteller oldebarnet Magdalena Christophersen om kontakten mellom Don Pedro og Roald Amundsen. Programmet ble sendt første gang i juni 2005. Med Joar Hoel Larsen og nå avdøde Kåre Berg, som var direktør på FRAM-museet da dette programmet ble laget. Programleder Øyvind ArntsenDon Pedro ChristophersenDon Pedro ChristophersenPeter Christophersen var bare 16 år da han emigrerte fra Tønsberg. Først til Cadiz i Spania, og så til Buenos Aires i Argentina. Dit kom han i 1871, og gjorde stor karriere i shipping, kjøtt og korn. I 1905 stilte han to krigsskip til disposisjon for den norske regjering, - et tilbud det ikke ble bruk for. Derimot fikk Roald Amundsen god bruk for den omfattende finansielle støtten Don Pedro bidro med helt fra 1911 og Sydpolsekspedisjonen, via Maud-ferdene og til slutt ved at han kjøpte ut Amundsens hjem Uranienborg fra konkursboet slik at polfareren fortsatt kunne bo der. Da Don Pedro var 82 år gammel kjøpte han et stort landområde i Paraguay som han oppkalte etter FRAM. Den dag i dag heter den lille landsbyen som ligger 40 km utenfor Asuncion ”Colonia FRAM”. I MUSEUM forteller oldebarnet Magdalena Christophersen om kontakten mellom Don Pedro og Roald Amundsen. Programmet ble sendt første gang i juni 2005. Med Joar Hoel Larsen og nå avdøde Kåre Berg, som var direktør på FRAM-museet da dette programmet ble laget. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Kirsten Flagstad ble født i Kirkegata på Hamar i 1895 og sang seg fram til de fornemste operahus og konsertsaler over hele verden. I sin genre var hun på høyde med Henrik Ibsen og Edvard Munch i berømmelse. Men krigen bidro til å kaste mørke skygger over hennes liv. "Kirsten Flagstad ble mobbet. Og kongehuset var passivt med på mobbingen. Behandlingen av Kirsten Flagstad her i landet er skandaløs" sier Flagstad-biograf Ingeborg Solbrekken. Forfatteren har også skrevet bok om landssviksoppgjøret etter krigen som rammet verdensstjernen hardt – fordi hun ifølge Solbrekken ble slått i hartkorn med sin mann, Henry Johansen. Han var NS-medlem fram til 1941 og drev handel med tyskerne gjennom sine trelastbedrifter. "Med tiden ønsker museet å få til en utstilling også som omhandler krigen og landssvikoppgjøret som fikk så direkte innvirkning på Flagstads liv, sier museumsleder Annika Åsen. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Kirsten FlagstadKirsten Flagstad Kirsten Flagstad ble født i Kirkegata på Hamar i 1895 og sang seg fram til de fornemste operahus og konsertsaler over hele verden. I sin genre var hun på høyde med Henrik Ibsen og Edvard Munch i berømmelse. Men krigen bidro til å kaste mørke skygger over hennes liv. "Kirsten Flagstad ble mobbet. Og kongehuset var passivt med på mobbingen. Behandlingen av Kirsten Flagstad her i landet er skandaløs" sier Flagstad-biograf Ingeborg Solbrekken. Forfatteren har også skrevet bok om landssviksoppgjøret etter krigen som rammet verdensstjernen hardt – fordi hun ifølge Solbrekken ble slått i hartkorn med sin mann, Henry Johansen. Han var NS-medlem fram til 1941 og drev handel med tyskerne gjennom sine trelastbedrifter. "Med tiden ønsker museet å få til en utstilling også som omhandler krigen og landssvikoppgjøret som fikk så direkte innvirkning på Flagstads liv, sier museumsleder Annika Åsen. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- POLIN heter museet for jødisk historie som åpnet i oktober 2014 midt i den tidligere jødeghettoen i Warszawa. – Dette er et av verdens største, historiske museer, med mer enn 40 tusen kvadratmeter og en stor fagstab, sier avdelingsleder Joanna Król. Bare New York hadde flere jøder enn Warszawa før Annen verdenskrig, sier Król, som forteller at det nå bare bor ca 20.000 jøder i hele Polen. – Selv om det fortsatt er antisemittisme i Polen er det nye museet et eksempel på at holdninger er i ferd med å bli endret. Jødisk historie og polsk historie er en og samme ting, sier Król. I MUSEUM møter vi også historiker og faglig leder Mats Tangestuen og fagmedarbeider Anita Christensen ved Jødisk Museum i Oslo. De samarbeider med Joanna Król og det nye, jødiske museet i Polen om et prosjekt på internett som heter "Virtual Shtetl". – Det var hundrevis av små jødiske byer, shtetl'er, over hele Polen, men mange av dem ble fullstendig utslettet under Annen verdenskrig, sier Mats Tangestuen. Internettprosjektet tar sikte på å samle så mye familiehistorie, data om adresser, bygninger, enkeltmennesker og flukthistorier som mulig. – Vi får bidrag fra hele verden og vi har også selv vært på studieturer i grenseområdet ved Hviterussland og Kaliningrad, blant annet ved byen Raygrod, hvor mange jøder flyktet til Norge både før og etter krigen, sier Tangestuen. – Interessen for den jødiske historien er stigende i hele det tidligere Øst-Europa og mange prosjekter innenfor dette feltet får støtte fra Norge via EØS-midlene, sier Tangestuen. Sendt første gang 11.april 2015. Programleder Øyvind ArntsenVirtual ShtetlVirtual ShtetlPOLIN heter museet for jødisk historie som åpnet i oktober 2014 midt i den tidligere jødeghettoen i Warszawa. – Dette er et av verdens største, historiske museer, med mer enn 40 tusen kvadratmeter og en stor fagstab, sier avdelingsleder Joanna Król. Bare New York hadde flere jøder enn Warszawa før Annen verdenskrig, sier Król, som forteller at det nå bare bor ca 20.000 jøder i hele Polen. – Selv om det fortsatt er antisemittisme i Polen er det nye museet et eksempel på at holdninger er i ferd med å bli endret. Jødisk historie og polsk historie er en og samme ting, sier Król. I MUSEUM møter vi også historiker og faglig leder Mats Tangestuen og fagmedarbeider Anita Christensen ved Jødisk Museum i Oslo. De samarbeider med Joanna Król og det nye, jødiske museet i Polen om et prosjekt på internett som heter "Virtual Shtetl". – Det var hundrevis av små jødiske byer, shtetl'er, over hele Polen, men mange av dem ble fullstendig utslettet under Annen verdenskrig, sier Mats Tangestuen. Internettprosjektet tar sikte på å samle så mye familiehistorie, data om adresser, bygninger, enkeltmennesker og flukthistorier som mulig. – Vi får bidrag fra hele verden og vi har også selv vært på studieturer i grenseområdet ved Hviterussland og Kaliningrad, blant annet ved byen Raygrod, hvor mange jøder flyktet til Norge både før og etter krigen, sier Tangestuen. – Interessen for den jødiske historien er stigende i hele det tidligere Øst-Europa og mange prosjekter innenfor dette feltet får støtte fra Norge via EØS-midlene, sier Tangestuen. Sendt første gang 11.april 2015. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Oberst Birger Eriksen på Oscarsborg fort hadde bare generelle og vage ordrer fra sine overordnede og sto helt alene om ta avgjørelsen om å skyte mot Blücher. – Han tok ansvaret selv og er en av Annen verdenskrigs største helter, sier forfatter Alf R Jacobsen i et arkivopptak fra 2010 da hans bok "Krysseren Blücher" ble lansert. Krigshistoriker Lars Borgersrud sier at det etter hans mening ble satt i gang en svertekampanje og buskagitasjon mot oberst Eriksen etter krigen. – Jeg tror det var fordi han kritiserte at den militære undersøkelseskommisjon ikke fikk mandat til å belyse hendelsene ved krigsutbruddet ved å stille riksrett, sier Borgersrud. Eriksen gikk av for aldersgrensen allerede i november 1940 og døde i 1958. Først på 100-års dagen for Eriksens fødsel, i 1975, fikk han full oppreisning ved at kong Olav talte ved avdukingen av hans byste i badeparken i Drøbak. Bysten kom til etter privat initiativ og en innsamlingsaksjon over hele landet. Ved frigjøringsjubileet i 1995 talte kong Harald da en statue i helfigur av oberst Eriksen ble avduket i borggården på Oscarsborg. – Det er først nå oberst Birger Eriksen trer fram som den helt han var, sier Alf R Jacobsen. I dette programmet hører vi også flere tidsvitner som selv var med på Oscarsborg og som kjente oberst Eriksen godt. Som en kuriositet får vi også et klipp med frk Sigrid Sæhlie fra 1945. Sigrids søster Christiane var gift med oberst Eriksen, og Christiane hadde reist for å besøke sin søster på familiegården Sælid i Hedmark mens mannen var på Oscarsborg. Og merkelig nok er historiens sammenfall slik at mens obersten skyter Blucher i senk slik at Konge og regjering kan flykte fra hovedstaden, så er det nettopp på Sælid gård i Vang i Hedmark Kongen og hans følge tar inn om morgenen den 9.april. – De ringete og spurte om Kongen kunne komme og heldigvis sto alle gjesterommene ferdig oppredd, etter gammel sedvane. Så jeg sa ja, sier frk Sigrid Sæhlie i klippet fra 1945. Sendt første gang mandag 6/4 2015. Programleder Øyvind ArntsenOberst Birger Eriksens ettermæleOberst Birger Eriksens ettermæleOberst Birger Eriksen på Oscarsborg fort hadde bare generelle og vage ordrer fra sine overordnede og sto helt alene om ta avgjørelsen om å skyte mot Blücher. – Han tok ansvaret selv og er en av Annen verdenskrigs største helter, sier forfatter Alf R Jacobsen i et arkivopptak fra 2010 da hans bok "Krysseren Blücher" ble lansert. Krigshistoriker Lars Borgersrud sier at det etter hans mening ble satt i gang en svertekampanje og buskagitasjon mot oberst Eriksen etter krigen. – Jeg tror det var fordi han kritiserte at den militære undersøkelseskommisjon ikke fikk mandat til å belyse hendelsene ved krigsutbruddet ved å stille riksrett, sier Borgersrud. Eriksen gikk av for aldersgrensen allerede i november 1940 og døde i 1958. Først på 100-års dagen for Eriksens fødsel, i 1975, fikk han full oppreisning ved at kong Olav talte ved avdukingen av hans byste i badeparken i Drøbak. Bysten kom til etter privat initiativ og en innsamlingsaksjon over hele landet. Ved frigjøringsjubileet i 1995 talte kong Harald da en statue i helfigur av oberst Eriksen ble avduket i borggården på Oscarsborg. – Det er først nå oberst Birger Eriksen trer fram som den helt han var, sier Alf R Jacobsen. I dette programmet hører vi også flere tidsvitner som selv var med på Oscarsborg og som kjente oberst Eriksen godt. Som en kuriositet får vi også et klipp med frk Sigrid Sæhlie fra 1945. Sigrids søster Christiane var gift med oberst Eriksen, og Christiane hadde reist for å besøke sin søster på familiegården Sælid i Hedmark mens mannen var på Oscarsborg. Og merkelig nok er historiens sammenfall slik at mens obersten skyter Blucher i senk slik at Konge og regjering kan flykte fra hovedstaden, så er det nettopp på Sælid gård i Vang i Hedmark Kongen og hans følge tar inn om morgenen den 9.april. – De ringete og spurte om Kongen kunne komme og heldigvis sto alle gjesterommene ferdig oppredd, etter gammel sedvane. Så jeg sa ja, sier frk Sigrid Sæhlie i klippet fra 1945. Sendt første gang mandag 6/4 2015. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Vraket av både Blücher og Tirpitz ble fredet av Riksantikvaren i desember 2014, men inntil da hadde vrakene vart i privat eie og ofte vært gjenstand for både lovlig og ulovlig dykking. I dette programmet forteller "havets skraphandler" Einar Høvding i et klipp fra 1990 om hvordan han kjøpte "all fiendtlig eiendom til havs, med last og alt" for 56000 kroner av Staten i 1956. Lenge før dette hadde Høvding kjøpt både Tirpitz og Blücher for opphugging.. – Det viste seg at det var to herrer i Oslo, Ringnes og Stoltenberg, som alt hadde kjøpt vraket. Men det tror jeg var mest på spøk, så jeg kjøpte det av dem, sier Høvding. Det ble gjort forsøk på å heve vraket både i 1952 og 1960, men utgiftene ble for store og forsøkene måtte oppgis. De tre bronsepropellene, hver med en vekt på 12 tonn, ble imidlertid hevet og solgt. I dette programmet hører vi klipp fra flere reportasjer i Østlandssendingen fra 1988 og 1990 som forteller om hvordan blant annet to ankere fra Blücher ble hevet. Etter spesiell tillatelse får vi også høre noen få utdrag fra et hørebilde Nils Nordberg laget i samarbeid med tidligere Dagsnyttsjef Per Bøhn i 1985. Da hadde Bøhn funnet sjøforklaringen som kapitän zur See, Erich Heymann fra Blücher reiste til Berlin for å avgi en ukes tid etter at Blücher var senket. Øverste sjøkaptein var Heinrich Woldtag, men han omkom i en flyulykke på vei til Berlin i samme ærend. I hørebildet er det skuespiller Even Stormoen som formidler innholdet i Heymanns rapport. Sendt første gang søndag 5/4 2015. Programleder Øyvind ArntsenBlücher som vrakBlücher som vrakVraket av både Blücher og Tirpitz ble fredet av Riksantikvaren i desember 2014, men inntil da hadde vrakene vart i privat eie og ofte vært gjenstand for både lovlig og ulovlig dykking. I dette programmet forteller "havets skraphandler" Einar Høvding i et klipp fra 1990 om hvordan han kjøpte "all fiendtlig eiendom til havs, med last og alt" for 56000 kroner av Staten i 1956. Lenge før dette hadde Høvding kjøpt både Tirpitz og Blücher for opphugging.. – Det viste seg at det var to herrer i Oslo, Ringnes og Stoltenberg, som alt hadde kjøpt vraket. Men det tror jeg var mest på spøk, så jeg kjøpte det av dem, sier Høvding. Det ble gjort forsøk på å heve vraket både i 1952 og 1960, men utgiftene ble for store og forsøkene måtte oppgis. De tre bronsepropellene, hver med en vekt på 12 tonn, ble imidlertid hevet og solgt. I dette programmet hører vi klipp fra flere reportasjer i Østlandssendingen fra 1988 og 1990 som forteller om hvordan blant annet to ankere fra Blücher ble hevet. Etter spesiell tillatelse får vi også høre noen få utdrag fra et hørebilde Nils Nordberg laget i samarbeid med tidligere Dagsnyttsjef Per Bøhn i 1985. Da hadde Bøhn funnet sjøforklaringen som kapitän zur See, Erich Heymann fra Blücher reiste til Berlin for å avgi en ukes tid etter at Blücher var senket. Øverste sjøkaptein var Heinrich Woldtag, men han omkom i en flyulykke på vei til Berlin i samme ærend. I hørebildet er det skuespiller Even Stormoen som formidler innholdet i Heymanns rapport. Sendt første gang søndag 5/4 2015. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Utdrag fra et lydbånd gitt som gave til NRKs historiske arkiv i 1967 av journalist Wolfgang Jurke i Radio Bremen. Vi får høre utdrag fra intervjuer med noen av de tyske sjøfolkene som var ombord i Blücher og som overlevde forliset. Dette er helt andre opptak enn det Yngvar Ustvedt brukte i 1990. Maskinoffiser Herman Lindtner forteller i detalj hvordan han opplevde begge torpedotreffene fra sin posisjon dypt nede i maskinrommet omtrent midtskips. Lindtner beskriver også hvordan han forgjeves forsøker å hjelpe til med slukkingen av brannen og hvordan han til sist greier å kjempe seg ned til sin lugar for å skifte til korrekt uniform før han klatrer ut gjennom en ventil og opp over siden på Blucher, som nå har sterk slagside, og lar seg gli ned i det brennende, men iskalde vannet i Drøbaksundet. – Jeg vurderte om jeg skulle ta med meg mine tre flasker snaps fra lugaren, men jeg lot det være, sier Lindtner. I programmet får vi også høre arkivopptak med Erik Bye og sjefen for de tyske infanteristyrkene, general Erwin Engelbrecht. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang søndag 5/4 2015.Ombord i BlücherOmbord i BlücherUtdrag fra et lydbånd gitt som gave til NRKs historiske arkiv i 1967 av journalist Wolfgang Jurke i Radio Bremen. Vi får høre utdrag fra intervjuer med noen av de tyske sjøfolkene som var ombord i Blücher og som overlevde forliset. Dette er helt andre opptak enn det Yngvar Ustvedt brukte i 1990. Maskinoffiser Herman Lindtner forteller i detalj hvordan han opplevde begge torpedotreffene fra sin posisjon dypt nede i maskinrommet omtrent midtskips. Lindtner beskriver også hvordan han forgjeves forsøker å hjelpe til med slukkingen av brannen og hvordan han til sist greier å kjempe seg ned til sin lugar for å skifte til korrekt uniform før han klatrer ut gjennom en ventil og opp over siden på Blucher, som nå har sterk slagside, og lar seg gli ned i det brennende, men iskalde vannet i Drøbaksundet. – Jeg vurderte om jeg skulle ta med meg mine tre flasker snaps fra lugaren, men jeg lot det være, sier Lindtner. I programmet får vi også høre arkivopptak med Erik Bye og sjefen for de tyske infanteristyrkene, general Erwin Engelbrecht. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang søndag 5/4 2015.26 min
- Om bord i Blucher var maskinvaktsjef Herman Lindtner på vakt da torpedoene traff. Han ble intervjuet av Radio Bremen i 1967, og dette opptaket ble siden gitt til NRKs arkiv. Lindtner forteller detaljert om de tekniske skadene på skipet, slagforløpet og den dramatiske svømmeturen i brennende olje da så mange hundre av hans kamerater omkom. Dette er andre opptak enn de Yngvar Ustvedt brukte i 1990. En av de første reportasjene til Erik Bye i NRK radio er et innslag til Søndagsposten våren 1959 fra Drøbak – At folk dreper hverandre på steder som Verdun og Waterloo, det kan vi nesten forstå. Men på et lite sted som Drøbak ? Nei. Slik åpner Erik Bye programmet, som blant annet inneholder intervju med tannlege Vagn Jul Enger som i 1940 var sjef for batteriet på Koppås som fikk inn 13 fulltreffere og satte Blücher i brann. Flere av klippene i MUSEUM har ikke tidligere vært sendt i NRK og programmet inneholder også den historiske Dagsnyttmeldingen kl 22 den 8. april 1940 og et intervju med Kong Olav som forteller om hvordan han som kronprins forberedte seg på Skaugum natt til 9. april 1940. Dette er del 3) i MUSEUMs serie "Blücher fra arkivet". Opprinnelig MUSEUM nr 214 fra 2006. Programleder Øyvind ArntsenMinutt for minuttMinutt for minuttOm bord i Blucher var maskinvaktsjef Herman Lindtner på vakt da torpedoene traff. Han ble intervjuet av Radio Bremen i 1967, og dette opptaket ble siden gitt til NRKs arkiv. Lindtner forteller detaljert om de tekniske skadene på skipet, slagforløpet og den dramatiske svømmeturen i brennende olje da så mange hundre av hans kamerater omkom. Dette er andre opptak enn de Yngvar Ustvedt brukte i 1990. En av de første reportasjene til Erik Bye i NRK radio er et innslag til Søndagsposten våren 1959 fra Drøbak – At folk dreper hverandre på steder som Verdun og Waterloo, det kan vi nesten forstå. Men på et lite sted som Drøbak ? Nei. Slik åpner Erik Bye programmet, som blant annet inneholder intervju med tannlege Vagn Jul Enger som i 1940 var sjef for batteriet på Koppås som fikk inn 13 fulltreffere og satte Blücher i brann. Flere av klippene i MUSEUM har ikke tidligere vært sendt i NRK og programmet inneholder også den historiske Dagsnyttmeldingen kl 22 den 8. april 1940 og et intervju med Kong Olav som forteller om hvordan han som kronprins forberedte seg på Skaugum natt til 9. april 1940. Dette er del 3) i MUSEUMs serie "Blücher fra arkivet". Opprinnelig MUSEUM nr 214 fra 2006. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- Yngvar Ustvedt fant i 1988 fram til en rekke tyske krigsveteraner som hadde overlevd senkingen av Blücher i Drøbaksundet. Resultatet av hans reportasjereise til Tyskland ble blant annet programmet "Et helvete i is og flammer", som ble sendt 6.april 1990. Der forteller både noen av marinegastene og en av soldatene om hvordan de opplevde å være om bord i Blücher den skjebnesvangre natten til 9.april 1940. Vi møter Willi RENZELMANN, Rudi REICHELT, Helmuth MARTIGNONI og Alexander DITTZSCH som alle overlevde både brann, beskytning og en forferdelig svømmetur i det iskalde vannet i Drøbaksundet etter at krysseren var gått ned. – Vi jublet når vi hørte at vi skulle til Norge, sier Renzelmann, som også forteller at ingen forventet at det skulle bli kamp eller motstand når skipene kom inn i norsk farvann. Dette programmet er del 2) i serien "Blücher fra arkivet" og blir sendt påsken 2015 som et apropos til opplesningsserien av Alf R Jacobsens bok "Krysseren Blücher" i Verdt å vite. Programleder Øyvind ArntsenEt inferno i is og flammerEt inferno i is og flammerYngvar Ustvedt fant i 1988 fram til en rekke tyske krigsveteraner som hadde overlevd senkingen av Blücher i Drøbaksundet. Resultatet av hans reportasjereise til Tyskland ble blant annet programmet "Et helvete i is og flammer", som ble sendt 6.april 1990. Der forteller både noen av marinegastene og en av soldatene om hvordan de opplevde å være om bord i Blücher den skjebnesvangre natten til 9.april 1940. Vi møter Willi RENZELMANN, Rudi REICHELT, Helmuth MARTIGNONI og Alexander DITTZSCH som alle overlevde både brann, beskytning og en forferdelig svømmetur i det iskalde vannet i Drøbaksundet etter at krysseren var gått ned. – Vi jublet når vi hørte at vi skulle til Norge, sier Renzelmann, som også forteller at ingen forventet at det skulle bli kamp eller motstand når skipene kom inn i norsk farvann. Dette programmet er del 2) i serien "Blücher fra arkivet" og blir sendt påsken 2015 som et apropos til opplesningsserien av Alf R Jacobsens bok "Krysseren Blücher" i Verdt å vite. Programleder Øyvind Arntsen26 min