Museum - et program om norsk historie
MUSEUMS høstkavalkade
MUSEUMS høstkavalkade
MUSEUMS høstkavalkade
Hør episoden25 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 25 min
- Dato:
- 7. august 2015
Andre har også hørt
- september 20154 episoder
- Det er kommet for en dag at NSB sto i ledtog med okkupasjonsmakten under krigen. Med åpne øye benyttet det norskledede statsselskapet tusenvis av russiske krigsfanger for å bygge Norlandsbanen. «Fortielsen av dette inntil nylig viser at det har vært for vanskelig å snakke om. Denne taushetskulturen har vært rådende i land som er blitt okkupert. Fordi det er en dramatisk opplevelse å bli okkupert, og at det alltid er noen som samarbeider med okkupantene, så oppstår dette fenomenet, sier Westlie. Han har skrevet boken «Fangene som forsvant». Boka bidro til å kaste skarpt lys over denne mørke siden av NSBs historie. Og den er en viktig premissleverandør til utstillingen som er å se på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Den har tittelen «Mørke spor» Utstillingen forteller også den lyse historien. Om ansatte om ansatte i NSB som med livet som innsats hjalp flyktninger ut av landet. Andre spionerte på fienden og rapporterte dette videre til de allierte. NSBs krigshistorie er både mørk og lys, sier utstillingsleder Bjørg Eva Aasen. Hun forteller at NSB etter krigen har fjernet historisk materiale og at det finnes lite bildemateriale igjen som dokumenterer NSBs samarbeide med nazistene. Programleder er Jan Henrik IhlebækMørke sporMørke sporDet er kommet for en dag at NSB sto i ledtog med okkupasjonsmakten under krigen. Med åpne øye benyttet det norskledede statsselskapet tusenvis av russiske krigsfanger for å bygge Norlandsbanen. «Fortielsen av dette inntil nylig viser at det har vært for vanskelig å snakke om. Denne taushetskulturen har vært rådende i land som er blitt okkupert. Fordi det er en dramatisk opplevelse å bli okkupert, og at det alltid er noen som samarbeider med okkupantene, så oppstår dette fenomenet, sier Westlie. Han har skrevet boken «Fangene som forsvant». Boka bidro til å kaste skarpt lys over denne mørke siden av NSBs historie. Og den er en viktig premissleverandør til utstillingen som er å se på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Den har tittelen «Mørke spor» Utstillingen forteller også den lyse historien. Om ansatte om ansatte i NSB som med livet som innsats hjalp flyktninger ut av landet. Andre spionerte på fienden og rapporterte dette videre til de allierte. NSBs krigshistorie er både mørk og lys, sier utstillingsleder Bjørg Eva Aasen. Hun forteller at NSB etter krigen har fjernet historisk materiale og at det finnes lite bildemateriale igjen som dokumenterer NSBs samarbeide med nazistene. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- En åtte, ni hundre år gammel hestesko, er årets funn på Lendbreen mellom Lom og Skjåk i Oppland. For syvende gang har arkeologer fra Oppland fylkeskommune "plukket" arkeologiske funn omkring Lendbreen. I motsetning til klassisk arkeologi hvor man som oftest graver etter gjenstander - kan man nærmest plukke dem opp fra steinura ved breene. «Over halvparten av arkeologiske funn på verdens breer er gjort i Oppland, sier fylkesarkeolog Lars Holger Pilø. Han og Espen Finstad er blant nestorene i brearkeologi og arbeidet som er gjort i Oppland er omtalt i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Science har kalt den norske fjellheimen for brearkeologiens «Ground zero» «Egentlig mangler vi snart bare vår egen Øtzi, Vi har klærne og skoene og våpnene og vi er forberedt hvis vi skulle finne et menneske i isen, sier arkeologene. Mange av funnene er oppsiktsvekkende godt bevart. Som en pil og bue fra bronsealderen med styrefjær og pilspiss – en 1700 år gammel fantastisk vevd tunika og et hel ski med binding som er 1400 år gammel. Isen har tatt vare på det biologiske materialet – det er i hovedsak det som skiller brearkeologi fra klassisk arkeologi. «På Lendbreen har det gått en ferdselsrute. Og det er der vi har funnet de mest spennende tingene utover det som har med jakt og fangst å gjøre, forteller Espen Finstad. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Skattene fra breeneSkattene fra breeneEn åtte, ni hundre år gammel hestesko, er årets funn på Lendbreen mellom Lom og Skjåk i Oppland. For syvende gang har arkeologer fra Oppland fylkeskommune "plukket" arkeologiske funn omkring Lendbreen. I motsetning til klassisk arkeologi hvor man som oftest graver etter gjenstander - kan man nærmest plukke dem opp fra steinura ved breene. «Over halvparten av arkeologiske funn på verdens breer er gjort i Oppland, sier fylkesarkeolog Lars Holger Pilø. Han og Espen Finstad er blant nestorene i brearkeologi og arbeidet som er gjort i Oppland er omtalt i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Science har kalt den norske fjellheimen for brearkeologiens «Ground zero» «Egentlig mangler vi snart bare vår egen Øtzi, Vi har klærne og skoene og våpnene og vi er forberedt hvis vi skulle finne et menneske i isen, sier arkeologene. Mange av funnene er oppsiktsvekkende godt bevart. Som en pil og bue fra bronsealderen med styrefjær og pilspiss – en 1700 år gammel fantastisk vevd tunika og et hel ski med binding som er 1400 år gammel. Isen har tatt vare på det biologiske materialet – det er i hovedsak det som skiller brearkeologi fra klassisk arkeologi. «På Lendbreen har det gått en ferdselsrute. Og det er der vi har funnet de mest spennende tingene utover det som har med jakt og fangst å gjøre, forteller Espen Finstad. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- Arekologer som nå foretar utgravninger mellom Tvedestrand og Arendal, mener å kunne dokumentere steinaldermenneskets overgang fra omflakkende fiske- og jegerliv, til å bli bofast. Det skjedde for fire tusen år siden. «Materialet vi har funnet viser denne overgangen, hevder arkeolog og prosjektleder Lars Sundstrøm ved Kulturhistorisk Museum. Det er den planlagte firefelts motorveien mellom Tvedestrand og Arendal som har bidratt til at det nå gjøres omfattende arkeologiske utgravninger i dette området . Det er snart hundre år siden det sist ble gjort så store utgravninger i Aust-Agder. «Landhevingen som har pågått her etter istiden har gitt oss boplasser av høy kvalitet. De eldste er 10 000 år gamle – den yngste cirka 4000 år gammel og. Videre har vi boplasser som er 8000 og 6000 år gamle. Og ved Arendal har vi grav boplass på den tiden steinaldermennesker gikk fra å være omstreifende jeger og fisker til å bli bonde, sier Sundström. Det er gkort mange dunn på alle boplassene i arbeidsområdet. Blant annet en pilspiss i kvarts. Det har vært et kvartsbrudd i området som har vært i drift i historisk tid, og det vier seg altså at også steinaldermennesket nyttiggjorde seg denne bergarten for 10 000 år siden. De foreløpige resultatene av utgravningene skal presenteres under et internasjonalt steinalderseminar i Beograd senere i september. Programleder er Jan Henrik IhlebækSteinalder underveisSteinalder underveisArekologer som nå foretar utgravninger mellom Tvedestrand og Arendal, mener å kunne dokumentere steinaldermenneskets overgang fra omflakkende fiske- og jegerliv, til å bli bofast. Det skjedde for fire tusen år siden. «Materialet vi har funnet viser denne overgangen, hevder arkeolog og prosjektleder Lars Sundstrøm ved Kulturhistorisk Museum. Det er den planlagte firefelts motorveien mellom Tvedestrand og Arendal som har bidratt til at det nå gjøres omfattende arkeologiske utgravninger i dette området . Det er snart hundre år siden det sist ble gjort så store utgravninger i Aust-Agder. «Landhevingen som har pågått her etter istiden har gitt oss boplasser av høy kvalitet. De eldste er 10 000 år gamle – den yngste cirka 4000 år gammel og. Videre har vi boplasser som er 8000 og 6000 år gamle. Og ved Arendal har vi grav boplass på den tiden steinaldermennesker gikk fra å være omstreifende jeger og fisker til å bli bonde, sier Sundström. Det er gkort mange dunn på alle boplassene i arbeidsområdet. Blant annet en pilspiss i kvarts. Det har vært et kvartsbrudd i området som har vært i drift i historisk tid, og det vier seg altså at også steinaldermennesket nyttiggjorde seg denne bergarten for 10 000 år siden. De foreløpige resultatene av utgravningene skal presenteres under et internasjonalt steinalderseminar i Beograd senere i september. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk26 min
- I dag er det bare Olavsbrønnen fremme i koret ved Nidarosdomen som er eneste fysiske minnet etter Hellig Olav. En dag håper domkirkens arkeolog Øystein Ekroll å finne graven hans. I middelalderen valfartet mennesker fra hele Europa for å se Olavsskrinet – Olavs grav. «Graven befinner seg nå antagelig fremme i koret under oktogonen, sier domkirkens arkeolog, Øystein Ekroll. Han gleder seg over at pilegrimsvandring er kommet tilbake de seneste par, tre tiårene fordi det øker interessen for vår helgen. Stein Thue er en av blant mange moderne pilegrimsvandrere og som nå organiserer en pilegrimstafett gjennom Europa til Roma og Jerusalem. Stafetten startet i Trondheim. «Selv er jeg agnostiker, men har ingen problemer med å delta i pilegrimsbevegelsen. Det er mange tilnærmingsveier til dette, sier Thue. Øivind Østang er pilegrim og går nå en nymerket rute om kalles Via Romea Germanica – den tyske veien til Roma -. Det er en rute som ble brukt i middelalderen og som en abbed i den nordtyske byen Stade nedtegnet på 1200-tallet. - Når jeg går gjennom Europa – EU – så er det fristende med litt kontrafaktisk historieskriving. Altså – hvis Danmark og Norge ikke hadde blitt en del av reformasjonen – ville vi i dag vært medlem i EU? Spør Østang seg og medgir at han føler seg helt hjemme på landsbygda i dagens EU. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Veien til NidarosVeien til NidarosI dag er det bare Olavsbrønnen fremme i koret ved Nidarosdomen som er eneste fysiske minnet etter Hellig Olav. En dag håper domkirkens arkeolog Øystein Ekroll å finne graven hans. I middelalderen valfartet mennesker fra hele Europa for å se Olavsskrinet – Olavs grav. «Graven befinner seg nå antagelig fremme i koret under oktogonen, sier domkirkens arkeolog, Øystein Ekroll. Han gleder seg over at pilegrimsvandring er kommet tilbake de seneste par, tre tiårene fordi det øker interessen for vår helgen. Stein Thue er en av blant mange moderne pilegrimsvandrere og som nå organiserer en pilegrimstafett gjennom Europa til Roma og Jerusalem. Stafetten startet i Trondheim. «Selv er jeg agnostiker, men har ingen problemer med å delta i pilegrimsbevegelsen. Det er mange tilnærmingsveier til dette, sier Thue. Øivind Østang er pilegrim og går nå en nymerket rute om kalles Via Romea Germanica – den tyske veien til Roma -. Det er en rute som ble brukt i middelalderen og som en abbed i den nordtyske byen Stade nedtegnet på 1200-tallet. - Når jeg går gjennom Europa – EU – så er det fristende med litt kontrafaktisk historieskriving. Altså – hvis Danmark og Norge ikke hadde blitt en del av reformasjonen – ville vi i dag vært medlem i EU? Spør Østang seg og medgir at han føler seg helt hjemme på landsbygda i dagens EU. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- august 20154 episoder
- Seniorrådgiver Øivind Østang ved statsministerens kontor går den nymerkede, men eldgamle pilegrimsveien fra Stade i nordtyskland til Roma. Østang startet i Fredrikshavn og forventer å være i Roma i oktober. Han går for å bevisstgjøre seg selv på den kristne kulturtradisjonen vi skandinavere står i. « Jeg går to, tre mil og dagen og holder et tempo på tre, fire kilometer i timen. Veien er lang, men en dagsetappe monner og jeg legger landskap bak med for hvert skritt, sier Østang. Han har tre måneders permisjon uten lønn og bruker ferie til dette store prosjektet. Det var en italiensk arkeolog som tidlig på 2000-tallet fant et manuskript som var skrevet av abbed Albert i Stade på 1200-tallet. Abbeden beskrev veien han hadde gått og det er den som nå blir merket. Nå har pilegrimsbevegelsen og det historiske miljøet startet prosessen for å få godkjent denne veien som en europeisk kulturvei. Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim er allerede godkjent. «Jeg er blitt litt langsommere underveis, sier Østang, så får vi håpe at jeg kan bevare den roen når jeg kommer hjem. Stein Thue ble kjent med pilegrimsbevegelsen som ansatt i Trondheim kommune. Nå er han selv pilegrimsvandrer. Thue sier at det er mange forskjellige innfallsvinkler til dette og det er langt fra bare troende som går pilgrim i våre dager. Selv er han agnostiker , men har funnet noe som betyr mye for ham. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. .Veien til RomaVeien til RomaSeniorrådgiver Øivind Østang ved statsministerens kontor går den nymerkede, men eldgamle pilegrimsveien fra Stade i nordtyskland til Roma. Østang startet i Fredrikshavn og forventer å være i Roma i oktober. Han går for å bevisstgjøre seg selv på den kristne kulturtradisjonen vi skandinavere står i. « Jeg går to, tre mil og dagen og holder et tempo på tre, fire kilometer i timen. Veien er lang, men en dagsetappe monner og jeg legger landskap bak med for hvert skritt, sier Østang. Han har tre måneders permisjon uten lønn og bruker ferie til dette store prosjektet. Det var en italiensk arkeolog som tidlig på 2000-tallet fant et manuskript som var skrevet av abbed Albert i Stade på 1200-tallet. Abbeden beskrev veien han hadde gått og det er den som nå blir merket. Nå har pilegrimsbevegelsen og det historiske miljøet startet prosessen for å få godkjent denne veien som en europeisk kulturvei. Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim er allerede godkjent. «Jeg er blitt litt langsommere underveis, sier Østang, så får vi håpe at jeg kan bevare den roen når jeg kommer hjem. Stein Thue ble kjent med pilegrimsbevegelsen som ansatt i Trondheim kommune. Nå er han selv pilegrimsvandrer. Thue sier at det er mange forskjellige innfallsvinkler til dette og det er langt fra bare troende som går pilgrim i våre dager. Selv er han agnostiker , men har funnet noe som betyr mye for ham. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. .25 min
- Historien til de homoseksuelle, lesbiske, transseksuelle og bifile, er lite dokumentert. Nå er det første historiske arkivet for disse minioritetene åpnet på Universitetsbiblioteket i Bergen. Arkivet til homoaktivisten Karen Kristine Friele, bedre kjent som Kim Friele, er grunnmuren i det nye arkivet. Forskning viser at ganske mange peppermøer levde i romatisk forhold til hverandre. «Skeivt arkivs samlinger består av en rekke arkiver fra personer og organisasjoner samt bøker og tidsskrifter. I tillegg bygger Skeivt arkiv opp en samling av videointervjuer som dokumenterer livene til personer som har hatt tilknytning til LHBT-organisering eller på annen måte kan fortelle om det å leve utenfor heteronormen, forteller prosjektleder Runar Jårdåen. En av dem som har bidratt til at Skeivt arkiv havnet i Bergen, er professor Tone Hellesund. Hun har forsket mye på skeiv historie. Et tema hun ar gått dypt inn i er de ugifte kvinnene – peppermøer. «Det var kvinner som ofte var i samboerskap – dels av praktiske grunner, men det viser seg vel at det også for ganske mange var romantikk med i bildet. I mellomkrigstiden endret situasjonen seg for disse fra å være kjønnslig på siden likevel respektable, til å bli betraktet seksuelt avvikende, forteller professor Tone Hellesund. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Peppermøer og skeivt arkivPeppermøer og skeivt arkivHistorien til de homoseksuelle, lesbiske, transseksuelle og bifile, er lite dokumentert. Nå er det første historiske arkivet for disse minioritetene åpnet på Universitetsbiblioteket i Bergen. Arkivet til homoaktivisten Karen Kristine Friele, bedre kjent som Kim Friele, er grunnmuren i det nye arkivet. Forskning viser at ganske mange peppermøer levde i romatisk forhold til hverandre. «Skeivt arkivs samlinger består av en rekke arkiver fra personer og organisasjoner samt bøker og tidsskrifter. I tillegg bygger Skeivt arkiv opp en samling av videointervjuer som dokumenterer livene til personer som har hatt tilknytning til LHBT-organisering eller på annen måte kan fortelle om det å leve utenfor heteronormen, forteller prosjektleder Runar Jårdåen. En av dem som har bidratt til at Skeivt arkiv havnet i Bergen, er professor Tone Hellesund. Hun har forsket mye på skeiv historie. Et tema hun ar gått dypt inn i er de ugifte kvinnene – peppermøer. «Det var kvinner som ofte var i samboerskap – dels av praktiske grunner, men det viser seg vel at det også for ganske mange var romantikk med i bildet. I mellomkrigstiden endret situasjonen seg for disse fra å være kjønnslig på siden likevel respektable, til å bli betraktet seksuelt avvikende, forteller professor Tone Hellesund. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- Det er nesten et halvt årtusen siden Hanseatenes handelsmakt i Europa var på hell og døde ut. Først i 2015 kom det første museet som samler og formidler hansatidens historie. Museet ligger ved elva Trave i Lübeck og Bergen er representert med en egen avdeling. Det var tørrfisken som var grunnlaget for Bergens tilknytning. «Det er på 1200-tallet at handelsmenn i nordtyske byer begynner å utvikle et sterkt handelssamarbeid. Det blir en mektig organisasjon i det nordlige europa og Bergen er med som et såkalt hansakontor, sier professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen. Ersland kjenner Lübeck etter mange forskningsopphold. Det var det han fant i arkivene der som har gjort han spesialist på Bryggen i Bergen. - «På 1500-tallet er storhetstiden over og Hansaforbundet forsvinner sakte, men sikkert. Men i Bergen lever det videre. Faktisk helt fram på 1700-tallet Helt fram mot 1700-tallet, forteller Ersland. Det nye museet er bygget opp omkring de store hansakontorene. Det er London, Brügge, Novgorod som har sine avdelinger sentralt i det nye museet. Bergen er blitt liggende litt utenfor i det gamle Burgkloster-museet. «Uansett. Museets utstillinger er flotte og innsiktsfulle. Alle som reiser til Lübeck – og det er det mange gode grunner til – bør se det nye museet, oppfordrer Ersland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Hansamuseet i LübeckHansamuseet i LübeckDet er nesten et halvt årtusen siden Hanseatenes handelsmakt i Europa var på hell og døde ut. Først i 2015 kom det første museet som samler og formidler hansatidens historie. Museet ligger ved elva Trave i Lübeck og Bergen er representert med en egen avdeling. Det var tørrfisken som var grunnlaget for Bergens tilknytning. «Det er på 1200-tallet at handelsmenn i nordtyske byer begynner å utvikle et sterkt handelssamarbeid. Det blir en mektig organisasjon i det nordlige europa og Bergen er med som et såkalt hansakontor, sier professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen. Ersland kjenner Lübeck etter mange forskningsopphold. Det var det han fant i arkivene der som har gjort han spesialist på Bryggen i Bergen. - «På 1500-tallet er storhetstiden over og Hansaforbundet forsvinner sakte, men sikkert. Men i Bergen lever det videre. Faktisk helt fram på 1700-tallet Helt fram mot 1700-tallet, forteller Ersland. Det nye museet er bygget opp omkring de store hansakontorene. Det er London, Brügge, Novgorod som har sine avdelinger sentralt i det nye museet. Bergen er blitt liggende litt utenfor i det gamle Burgkloster-museet. «Uansett. Museets utstillinger er flotte og innsiktsfulle. Alle som reiser til Lübeck – og det er det mange gode grunner til – bør se det nye museet, oppfordrer Ersland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- Sommeren er snart på hell og MUSEUM har nye programmer på tapetet. Vi skal blant annet til Lübeck for å se det nye Europeiske Hansemuseet – faktisk det første samlende museet om dette middelalderens handelsfelleskap. Men vi har også gjenhør med dronning Maud i Appleton fortalt av Thor Bomann-Larsen. Videre har MUSEUM vært i Bergen på Skeivt arkiv. Arkivet holder hus i Universitetsbiblioteket. I det programmet skal vi komme nærmere inn på begrepet «Peppermøer». Og denne gang utfordrer MUSEUM sine lyttere der vi ber om forslag til program. Kanskje har noen en ide om et program – kanskje fra hjemstedet – og hvor MUSEUM aldri har vært. Si ifra! Det må gjerne være samtidshistorisk stoff også. Det orslaget redaksjonen synes best om vil bli belønnet med en flott DAB-radio som premie. Utstyrt med NRK MUSEUMs kjennemerke. Send din ide til museum@nrk.no før 1. september. Programledere : Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind ArntsenMUSEUMS høstkavalkadeMUSEUMS høstkavalkade Sommeren er snart på hell og MUSEUM har nye programmer på tapetet. Vi skal blant annet til Lübeck for å se det nye Europeiske Hansemuseet – faktisk det første samlende museet om dette middelalderens handelsfelleskap. Men vi har også gjenhør med dronning Maud i Appleton fortalt av Thor Bomann-Larsen. Videre har MUSEUM vært i Bergen på Skeivt arkiv. Arkivet holder hus i Universitetsbiblioteket. I det programmet skal vi komme nærmere inn på begrepet «Peppermøer». Og denne gang utfordrer MUSEUM sine lyttere der vi ber om forslag til program. Kanskje har noen en ide om et program – kanskje fra hjemstedet – og hvor MUSEUM aldri har vært. Si ifra! Det må gjerne være samtidshistorisk stoff også. Det orslaget redaksjonen synes best om vil bli belønnet med en flott DAB-radio som premie. Utstyrt med NRK MUSEUMs kjennemerke. Send din ide til museum@nrk.no før 1. september. Programledere : Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen25 min