Hør episoden25 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 25 min
- Dato:
- 16. desember 2016
Andre har også hørt
- desember 20164 episoder
- MUSEUMs nyttårskavalkade tar oss med til Gruve 3 på Svalbard, som ble nedlagt i 1996. Snart skal de trange gruvegangene og oppholdsrommene bli museum og fortelle om gruvedriften som går tilbake til 1906. Domorganist Dan Rene Dahl har spilt inn noen variasjoner over "Nisser og Dverger" spesielt for Museum og det fører tankene til Henrik Wergelands nidvise mot Karl Johan. Slottet i Oslo ble aldri ferdig så lenge krigerkongen levde. Men på loftet på Slottet finnes i dag en vakker brystnål med diamanter og rubiner som forestiller det norske flagg. Den ble gitt videre fra Dronning Maud til kronprinsesse Märtha og var i bruk hver eneste dag under Annen verdenskrig. I MUSEUMs kavalkade tar vi også turen til Tblisi i Georgia med riksantikvar Jørn Holme, vi får høre om Maritimt Museums nye utstilling " Et hav av søppel" og vi møter Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre som forteller om landets aller eldste sanger. Programledere Øyvind Arntsen og Jan Henrik IhlebækNisser og dverger bygger i bergetNisser og dverger bygger i bergetMUSEUMs nyttårskavalkade tar oss med til Gruve 3 på Svalbard, som ble nedlagt i 1996. Snart skal de trange gruvegangene og oppholdsrommene bli museum og fortelle om gruvedriften som går tilbake til 1906. Domorganist Dan Rene Dahl har spilt inn noen variasjoner over "Nisser og Dverger" spesielt for Museum og det fører tankene til Henrik Wergelands nidvise mot Karl Johan. Slottet i Oslo ble aldri ferdig så lenge krigerkongen levde. Men på loftet på Slottet finnes i dag en vakker brystnål med diamanter og rubiner som forestiller det norske flagg. Den ble gitt videre fra Dronning Maud til kronprinsesse Märtha og var i bruk hver eneste dag under Annen verdenskrig. I MUSEUMs kavalkade tar vi også turen til Tblisi i Georgia med riksantikvar Jørn Holme, vi får høre om Maritimt Museums nye utstilling " Et hav av søppel" og vi møter Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre som forteller om landets aller eldste sanger. Programledere Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Erik av Pommern står i den norske kongerekken som regent fra 1389 til 1442. De siste årene unionskongen regjerte, bodde han på sitt slott i Visby. Slottet, eller borgen, var en del av den flere kilometerlange ringmuren rundt middelalderbyen Visby. «Han drev faktisk med sjørøveri i Østersjøen, forteller professor i middelalderhistorie, Geir Atle Ersland. Ersland er nyutnevnt Unesco-professor knyttet til Universitetet i Bergen I dag er det mulig å se grunnrisset og deler av det som en gang var et stort forsvarsanlegg. Erik av Pommern ble hyllet i Nidaros i 1389 og kronet i Oslo domkirke 1392. Ruinen av Eriks borg er bare en av severdighetene i Visby. På rekke og rad står flere ruiner etter byens mange middelalderkirker. En av dem er en liten rest av St. Olofs kirke – bygget for å minne om helgenkongen Olav. Han skal selv ha vært på Gotland. Programleder er Jan Henrik IhlebækNorges konge i VisbyNorges konge i VisbyErik av Pommern står i den norske kongerekken som regent fra 1389 til 1442. De siste årene unionskongen regjerte, bodde han på sitt slott i Visby. Slottet, eller borgen, var en del av den flere kilometerlange ringmuren rundt middelalderbyen Visby. «Han drev faktisk med sjørøveri i Østersjøen, forteller professor i middelalderhistorie, Geir Atle Ersland. Ersland er nyutnevnt Unesco-professor knyttet til Universitetet i Bergen I dag er det mulig å se grunnrisset og deler av det som en gang var et stort forsvarsanlegg. Erik av Pommern ble hyllet i Nidaros i 1389 og kronet i Oslo domkirke 1392. Ruinen av Eriks borg er bare en av severdighetene i Visby. På rekke og rad står flere ruiner etter byens mange middelalderkirker. En av dem er en liten rest av St. Olofs kirke – bygget for å minne om helgenkongen Olav. Han skal selv ha vært på Gotland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- De første sangene og melodiene som ble sunget her i landet, er nå samlet i et stort verk. Det er Nasjonalbiblioteket som har sluttført arbeidet med norske middelalderballader. «Dette er en nasjonal begivenhet på linje med Asbjørnsen og Moes eventyr og sagautgaver, sier professor emeritus, Olav Solberg. Nærmere 1 500 nedskrevne melodier og rundt 5 000 tekstvarianter av til sammen 265 balladetyper er registrert og finnes nå i et 12 binds verk «Balladene representerer sammenhengen i norsk litteratur, språk og kultur. Det gikk nokså skeis med landet vårt i senmiddelalderen. Vi mista landet vårt, språket og har tynt utvalg av litteratur fra denne tiden. Men disse gamle visene har levd under dette og vært et bindeledd fram til i dag, sier Solberg. «Nå håper vi denne komplette utgivelsen vil inspirere forskere – både på det musikalske og det tekstlige – til å gå dypere inn i dette stoffet. Her er det mye ugjort, sier Astrid Nora Ressem. I Nasjonalbiblioteket vises nå en utstilling om norske middelalderballader. Den er det Astrid Nora Ressem som produsert. Programleder er Jan Henrik IhlebækDen første sangen i landetDen første sangen i landetDe første sangene og melodiene som ble sunget her i landet, er nå samlet i et stort verk. Det er Nasjonalbiblioteket som har sluttført arbeidet med norske middelalderballader. «Dette er en nasjonal begivenhet på linje med Asbjørnsen og Moes eventyr og sagautgaver, sier professor emeritus, Olav Solberg. Nærmere 1 500 nedskrevne melodier og rundt 5 000 tekstvarianter av til sammen 265 balladetyper er registrert og finnes nå i et 12 binds verk «Balladene representerer sammenhengen i norsk litteratur, språk og kultur. Det gikk nokså skeis med landet vårt i senmiddelalderen. Vi mista landet vårt, språket og har tynt utvalg av litteratur fra denne tiden. Men disse gamle visene har levd under dette og vært et bindeledd fram til i dag, sier Solberg. «Nå håper vi denne komplette utgivelsen vil inspirere forskere – både på det musikalske og det tekstlige – til å gå dypere inn i dette stoffet. Her er det mye ugjort, sier Astrid Nora Ressem. I Nasjonalbiblioteket vises nå en utstilling om norske middelalderballader. Den er det Astrid Nora Ressem som produsert. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Sølvskatten er verdens tredje største vikingskatt. Funnet på et jorde 10-15 norske mil nordøst for London. Skatten består av to ulike mynttyper. Den minste delen er fra kong Æthelreds tid, den største delen er fra tiden som fulgte like etter, da den danske kong Knut regjerte i både England, Danmark og Norge. Dr Gareth Williams, kurator ved British Museum og ekspert på anglo-saksiske mynter fortelelr i MUSEUM om hva de 5248 sølvmyntene kan fortelle om vikingetidens England. – Mest sannsynlig er skatten gravd ned i siste del av Kong Knut den mektiges regjeringstid, det vil si rundt år 1035, sier Williams. Siden samtlige mynter er slått i England, er en mulig teori at skatten kan ha tilhørt en handelsmann i midt-England som solgte korn og ull til vikingskipene som kom inn fra Norge og Danmark til havnebyene mellom Norfolk og York på den engelske nordsjøkysten. I MUSEUM er vi ofgså med på en "fundraiser" i residensen til Den norske ambassaden i London. Der møter vi Paul Coleman, metalldetektoristen som fant skatten den 21.desember 2014 og som nå kan se fram til å dele en sum som tilsvarer 15 millioner norske kroner med grunneieren. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 3/12 2016Ny vikingskatt i EnglandNy vikingskatt i EnglandSølvskatten er verdens tredje største vikingskatt. Funnet på et jorde 10-15 norske mil nordøst for London. Skatten består av to ulike mynttyper. Den minste delen er fra kong Æthelreds tid, den største delen er fra tiden som fulgte like etter, da den danske kong Knut regjerte i både England, Danmark og Norge. Dr Gareth Williams, kurator ved British Museum og ekspert på anglo-saksiske mynter fortelelr i MUSEUM om hva de 5248 sølvmyntene kan fortelle om vikingetidens England. – Mest sannsynlig er skatten gravd ned i siste del av Kong Knut den mektiges regjeringstid, det vil si rundt år 1035, sier Williams. Siden samtlige mynter er slått i England, er en mulig teori at skatten kan ha tilhørt en handelsmann i midt-England som solgte korn og ull til vikingskipene som kom inn fra Norge og Danmark til havnebyene mellom Norfolk og York på den engelske nordsjøkysten. I MUSEUM er vi ofgså med på en "fundraiser" i residensen til Den norske ambassaden i London. Der møter vi Paul Coleman, metalldetektoristen som fant skatten den 21.desember 2014 og som nå kan se fram til å dele en sum som tilsvarer 15 millioner norske kroner med grunneieren. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 3/12 201625 min
- november 20164 episoder
- Oldemora til verdenskunstneren Edvard Munch var frue på prestegården Ullinsvin i Vågå. Nå foreligger boka «Christine Storm Munch (1746-1825) og hennar kokebok» - en fortelling om en spesiell kvinne og om de kondisjonertes matvaner. «Christine hadde så mange sider. Hun sang så vakkert så folk gråt, hun var opptatt av matlaging og hadde en flott urtehage som hun brukte i matlagingen. Men også til å lege sykdom. Christine var også sterkt opptatt av astrologi og tidens mote, forteller Unn Bostad. Bostad vokste selv opp som prestedatter på Ullinsvin og føler et slags slektskap til denne spesielle kvinna som levde på 1700-tallet. Derfor restaurerer ho renessansehagen på prestegården og det var Bostad som først tenkte de første tanker om en bok. Og det var hun som bidro til at Vågå nå er en av Munch-kommunene. Medforfattere er lokalhistoriker og pensjonert lektor, Ivar Teigum, tidligere rektor Johan Storm Munch – Christine er hans tipp, tipp oldemor, kokken Arne Brimi og direktør for Gudbrandsdalsmusea – Torveig Dahl. «Christines kokebok gir oss et viktig tidsbilde om hva slags festmat de kondisjonerte hadde på den tiden, sier redaktør av boka, Torveig Dahl. Instrumentet sister var utbredt på den tiden Christine levde. Tom Willy Rustad er en av de svært få som behersker det i dag. Han forteller at det er det samme instrumentet som nevnes i Bergens-sangen. «Jeg tok min nystemte cithar i hende». Programleder er Jan Henrik IhlebækChristines kokebokChristines kokebokOldemora til verdenskunstneren Edvard Munch var frue på prestegården Ullinsvin i Vågå. Nå foreligger boka «Christine Storm Munch (1746-1825) og hennar kokebok» - en fortelling om en spesiell kvinne og om de kondisjonertes matvaner. «Christine hadde så mange sider. Hun sang så vakkert så folk gråt, hun var opptatt av matlaging og hadde en flott urtehage som hun brukte i matlagingen. Men også til å lege sykdom. Christine var også sterkt opptatt av astrologi og tidens mote, forteller Unn Bostad. Bostad vokste selv opp som prestedatter på Ullinsvin og føler et slags slektskap til denne spesielle kvinna som levde på 1700-tallet. Derfor restaurerer ho renessansehagen på prestegården og det var Bostad som først tenkte de første tanker om en bok. Og det var hun som bidro til at Vågå nå er en av Munch-kommunene. Medforfattere er lokalhistoriker og pensjonert lektor, Ivar Teigum, tidligere rektor Johan Storm Munch – Christine er hans tipp, tipp oldemor, kokken Arne Brimi og direktør for Gudbrandsdalsmusea – Torveig Dahl. «Christines kokebok gir oss et viktig tidsbilde om hva slags festmat de kondisjonerte hadde på den tiden, sier redaktør av boka, Torveig Dahl. Instrumentet sister var utbredt på den tiden Christine levde. Tom Willy Rustad er en av de svært få som behersker det i dag. Han forteller at det er det samme instrumentet som nevnes i Bergens-sangen. «Jeg tok min nystemte cithar i hende». Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie. " Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier forfatter Tor Bomann Larsen, som nettopp har gitt ut bind 7 i kongebiografien. Der siterer han fra tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke presidentens liv. " Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen. I dette programmet får vi også høre utdrag fra TV-dokumentaren "Kronprinsesse Märthas krig", som blir sendt på NRK1 første juledag. Programleder Øyvind Arntsen. Se også andre podkaster med Tor Bomann-Larsen fra Museum,Kronprinsesse Märthas krigKronprinsesse Märthas krigUnder hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie. " Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier forfatter Tor Bomann Larsen, som nettopp har gitt ut bind 7 i kongebiografien. Der siterer han fra tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke presidentens liv. " Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen. I dette programmet får vi også høre utdrag fra TV-dokumentaren "Kronprinsesse Märthas krig", som blir sendt på NRK1 første juledag. Programleder Øyvind Arntsen. Se også andre podkaster med Tor Bomann-Larsen fra Museum,25 min
- De første dagene i april 1940 kom tyske krigsskip seilende opp Kattegat og Skagerak i retning Norge. Den svenske vestkysten ble blokkert med minefelt og massivt tysk vakthold. Norske skip i Göteborg ble holdt i arrest. Men etterhvert greide noen å bryte blokaden. «Mange av dem som var med på å bryte den tyske blokaden, er blitt glemt, sier forfatter Anders Johansson. Den tidligere journalisten i Dagens Nyheter har i flere år gravd i arkiver for å få et bedre bilde av det norsk-svenske samarbeidet, som tross svensk nøytralitet, foregikk i det skjulte på den svenske vestkysten. «En del svensker var med i tilretteleggingen og var også med skip som forsøkte å bryte blokaden og komme seg over til de britiske øyer med blant annet svenske kulelager som skulle brukes i krigsmateriell. «Noen ekspedisjoner lyktes – andre gikk katastrofalt dårlig.31. mars 1942 forlot ti norske skip Gøteborg- de såkalte kvarstadbåtene. To kom fram til målet – seks ble senket av tyskerne, eller mannskapet senket dem selv slik at lasten forsvant. To skip greide å komme seg tilbake til Gøteborg. Tvillingbrødrene Arne og Ole Herwander var om bord på tankeren «Storsten». Den ble senket. Brødene gikk i hver sin livbåt. Bare Arne kom hjem igjen etter fangenskap i Sachsenhausen, forteller datteren Grete Herwander. Programleder er Jan Henrik IhlebækBlokadebryterneBlokadebryterneDe første dagene i april 1940 kom tyske krigsskip seilende opp Kattegat og Skagerak i retning Norge. Den svenske vestkysten ble blokkert med minefelt og massivt tysk vakthold. Norske skip i Göteborg ble holdt i arrest. Men etterhvert greide noen å bryte blokaden. «Mange av dem som var med på å bryte den tyske blokaden, er blitt glemt, sier forfatter Anders Johansson. Den tidligere journalisten i Dagens Nyheter har i flere år gravd i arkiver for å få et bedre bilde av det norsk-svenske samarbeidet, som tross svensk nøytralitet, foregikk i det skjulte på den svenske vestkysten. «En del svensker var med i tilretteleggingen og var også med skip som forsøkte å bryte blokaden og komme seg over til de britiske øyer med blant annet svenske kulelager som skulle brukes i krigsmateriell. «Noen ekspedisjoner lyktes – andre gikk katastrofalt dårlig.31. mars 1942 forlot ti norske skip Gøteborg- de såkalte kvarstadbåtene. To kom fram til målet – seks ble senket av tyskerne, eller mannskapet senket dem selv slik at lasten forsvant. To skip greide å komme seg tilbake til Gøteborg. Tvillingbrødrene Arne og Ole Herwander var om bord på tankeren «Storsten». Den ble senket. Brødene gikk i hver sin livbåt. Bare Arne kom hjem igjen etter fangenskap i Sachsenhausen, forteller datteren Grete Herwander. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- For 10 000-11 000 år siden begynte mennesker å hamre i berget her i landet for å lage redskaper. Først på 1600-1700-tallet ble renessansens teknologi tatt i bruk og da vokste bergverksindustrien til nye høyder. «Vi kom sent i gang i forhold til resten av Europa, forteller historiker og forsker Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Berg har vært redaktør for et praktverk som nå foreligger. Det har tittelen «Bergverk i Norge – kulturminner og historie». Boka tar for seg et hundretalls bergverk rundt om i landet. Det er teknologibyen Kongsberg som var det største anlegget i Norge. Det var tyske bergverksingeniører som startet det hele. De sørget også for å bygge det som i dag er landets største barokk-kirke med 2400 sitteplasser. Den har sin parallell i Bergstaden Røros hvor det også er en stor kirke i norsk målestokk. Store hjul drevet av vann var en forutsetning og å gjøre bergverksdriften effektiv på Kongsberg. Ved Haus Sachsen gruver i åsene over Kongsberg måtte man bygge kilometervis med renner som samlet opp regn og grunnvann slik at de store vanndrevne hjulene kunne kobles til knuseverk, pumper for å få vann opp av gruvene og til heiser. «Det ble også bygget flere titalls store damanlegg som reservoarer for vannet, forteller museumspedagog Erik Engebretsen. Hans tippoldefar omkom under en brann i en av gruvene. Programleder Jan Henrik IhlebækBygger i bergerBygger i bergerFor 10 000-11 000 år siden begynte mennesker å hamre i berget her i landet for å lage redskaper. Først på 1600-1700-tallet ble renessansens teknologi tatt i bruk og da vokste bergverksindustrien til nye høyder. «Vi kom sent i gang i forhold til resten av Europa, forteller historiker og forsker Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Berg har vært redaktør for et praktverk som nå foreligger. Det har tittelen «Bergverk i Norge – kulturminner og historie». Boka tar for seg et hundretalls bergverk rundt om i landet. Det er teknologibyen Kongsberg som var det største anlegget i Norge. Det var tyske bergverksingeniører som startet det hele. De sørget også for å bygge det som i dag er landets største barokk-kirke med 2400 sitteplasser. Den har sin parallell i Bergstaden Røros hvor det også er en stor kirke i norsk målestokk. Store hjul drevet av vann var en forutsetning og å gjøre bergverksdriften effektiv på Kongsberg. Ved Haus Sachsen gruver i åsene over Kongsberg måtte man bygge kilometervis med renner som samlet opp regn og grunnvann slik at de store vanndrevne hjulene kunne kobles til knuseverk, pumper for å få vann opp av gruvene og til heiser. «Det ble også bygget flere titalls store damanlegg som reservoarer for vannet, forteller museumspedagog Erik Engebretsen. Hans tippoldefar omkom under en brann i en av gruvene. Programleder Jan Henrik Ihlebæk25 min
- oktober 20164 episoder
- Folka som har bodd på og levd av gården Vågåsar i Nedre Bøverdalen har ikke vært ivrige på å rydde. Brev, bilder, dokumenter og gjenstander er opp gjennom tiden bare stua bort på stabburet. Nå er materialet henta fram og gir et unikt tidsbilde fra gården fra 1886 og framover. «For meg har det vært en fantastisk reise i områdets og gårdens historie, sier pensjonert lærer Jorunn Kvale. Det er farsgården det dreier seg om, og ho har selv drevet den i over 20 år. Sønnen har for lengst overtatt. Han har rydda plass i et hjørne av låven hvor Jorunn nå har bygd opp et flott gårdsmuseum. «Denne historien starter i 1886 da min farmor og farfar kjøpte gården, forteller Kvale. Hun understreker at alt materiale handler om hverdagsliv i bygda og på gården. Det er amerikabrev, det er dokumentasjon hvor mye ost som ble produsert på setra, priser på dette og hint – og det er spennende historie om emigrantskipet «Norge» som grunnstøter ved Rockall i 1904. Og det er rørende kjærlighetsbrev. «Materialet forteller meg at jeg er et ledd i en lang lenke. Og ønskt er at dette materialet skal følge med gården til kommende generasjoner. Enhver gård eller bolig burde ha sitt lille museumsrom som forteller historien om levd liv, sier Jorunn Kvale. Programleder er Jan Henrik IhlebækTidsbilder fra gård og grendTidsbilder fra gård og grendFolka som har bodd på og levd av gården Vågåsar i Nedre Bøverdalen har ikke vært ivrige på å rydde. Brev, bilder, dokumenter og gjenstander er opp gjennom tiden bare stua bort på stabburet. Nå er materialet henta fram og gir et unikt tidsbilde fra gården fra 1886 og framover. «For meg har det vært en fantastisk reise i områdets og gårdens historie, sier pensjonert lærer Jorunn Kvale. Det er farsgården det dreier seg om, og ho har selv drevet den i over 20 år. Sønnen har for lengst overtatt. Han har rydda plass i et hjørne av låven hvor Jorunn nå har bygd opp et flott gårdsmuseum. «Denne historien starter i 1886 da min farmor og farfar kjøpte gården, forteller Kvale. Hun understreker at alt materiale handler om hverdagsliv i bygda og på gården. Det er amerikabrev, det er dokumentasjon hvor mye ost som ble produsert på setra, priser på dette og hint – og det er spennende historie om emigrantskipet «Norge» som grunnstøter ved Rockall i 1904. Og det er rørende kjærlighetsbrev. «Materialet forteller meg at jeg er et ledd i en lang lenke. Og ønskt er at dette materialet skal følge med gården til kommende generasjoner. Enhver gård eller bolig burde ha sitt lille museumsrom som forteller historien om levd liv, sier Jorunn Kvale. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Som liten gutt nedtegnet han observasjoner ved Serup strand på Søndbjerg på sørvest på Jylland. Han leste til prest, men fortsatte med naturvitenskapelig studier, før han ble ansatt som sokneprest i Spydeberg i Østfold. Jacob Nicolai Wilse ble en opplysningsmann av rang. «Skribent, forfatter, en og toneangivende topograf. Dessuten utviklet han et meteorologisk symbolsett som ble brukt hele Europa og som vi fortsatt ser rester etter i moderne meteorologi, sier forfatter, magister i litteraturvitenskap – Tore Stubberud. Han gir nå ut en stor biografi og Wilse i tillegg til «Skrifter i utvalg» «Wilse var dessuten en økolog, lenge før ordet ble oppfunnet, og han delte plantelivet i grupper etter hvilke biotoper de vokste i. Han korresponderte og samarbeidet med selveste Carl von Linné, forteller Stubberud I Danmark er ikke Wilse særlig kjent, men i de senere årene har miljøet rundt Thyholm Egnsmuseum arbeidet for å gjøre Wilse kjent. Som det pensjonerte lærerparet Birthe og Eskild Højgaard. Det er blant annet bygget opp en barokkhage ved museet – en parallell til den haven Wilse anla ved Spydeberg prestegård. Wilse døde i 1801 og ligger begravd ved Eidsberg kirke hvor han var sokneprest fram til sin død. Programleder er Jan Henrik IhlebækPotetpresten WilsePotetpresten WilseSom liten gutt nedtegnet han observasjoner ved Serup strand på Søndbjerg på sørvest på Jylland. Han leste til prest, men fortsatte med naturvitenskapelig studier, før han ble ansatt som sokneprest i Spydeberg i Østfold. Jacob Nicolai Wilse ble en opplysningsmann av rang. «Skribent, forfatter, en og toneangivende topograf. Dessuten utviklet han et meteorologisk symbolsett som ble brukt hele Europa og som vi fortsatt ser rester etter i moderne meteorologi, sier forfatter, magister i litteraturvitenskap – Tore Stubberud. Han gir nå ut en stor biografi og Wilse i tillegg til «Skrifter i utvalg» «Wilse var dessuten en økolog, lenge før ordet ble oppfunnet, og han delte plantelivet i grupper etter hvilke biotoper de vokste i. Han korresponderte og samarbeidet med selveste Carl von Linné, forteller Stubberud I Danmark er ikke Wilse særlig kjent, men i de senere årene har miljøet rundt Thyholm Egnsmuseum arbeidet for å gjøre Wilse kjent. Som det pensjonerte lærerparet Birthe og Eskild Højgaard. Det er blant annet bygget opp en barokkhage ved museet – en parallell til den haven Wilse anla ved Spydeberg prestegård. Wilse døde i 1801 og ligger begravd ved Eidsberg kirke hvor han var sokneprest fram til sin død. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Den unge nasjonen var bankerott og noe måtte gjøres. I 1816 førsøkte myndighetene å kalle på dugnadsånden blant formuende i landet, men det slo ikke an. Da ble det bestemt å kreve inn formuesskatt. «Det ble starten på Norges Bank og målet var å samle inn verdier for to millioner spesidaler. Omregnet i dagens verdi tilsvarer det anslagsvis 500 millioner kroner. I dag har Norges Bank verdier for over 7000 milliarder kroner, sier førstekonservator Trond Indahl ved Kode i Bergen. I Bergen markeres Norges Banks 200 års jubileum gjennom en sølvutstilling på Kode 2 og en app på mobiltelefonen som tar deg med på en byvandring til noen av dem som betalte inn sin sølvskatt i Bergen. «App’en fører publikum til forskjellige adresser og for hvert sted avspilles dialoger og monologer av profesjonelle skuespillere. Det er formidler Lars Voss Sørhus som har skrevet tekstene. «Personene vi besøker i Bergen sentrum er «ekte», men jeg har diktet monologene og dialogene så realistisk en kan tenke seg de var, sier Voss Sørhus. Statsarkivet i Bergen er den tredje parten i prosjektet «Sølvskatten 1816». Arkivar Marianne Herfindal Johannessen, forteller at det er et rikt kildemateriale over sølvskatten i mange arkiver her i landet. «Det er svært spennende å se hva folk betalte med. Det er alt fra gullpenger til russiske rubler og noen måtte også betale med verdifulle gjenstander. Det var først og fremst de formuende som måtte betale. Men det er eksempler på at også relativt fattige mennesker ble krev for skatt. I Bergen var skatten beregnet til 2 prosent av beregnet formue, men prosentsatsene varierte fra landsdel til landsdel, forteller Marianne Herfindal Johannessen.Sølvskatten 1816Sølvskatten 1816 Den unge nasjonen var bankerott og noe måtte gjøres. I 1816 førsøkte myndighetene å kalle på dugnadsånden blant formuende i landet, men det slo ikke an. Da ble det bestemt å kreve inn formuesskatt. «Det ble starten på Norges Bank og målet var å samle inn verdier for to millioner spesidaler. Omregnet i dagens verdi tilsvarer det anslagsvis 500 millioner kroner. I dag har Norges Bank verdier for over 7000 milliarder kroner, sier førstekonservator Trond Indahl ved Kode i Bergen. I Bergen markeres Norges Banks 200 års jubileum gjennom en sølvutstilling på Kode 2 og en app på mobiltelefonen som tar deg med på en byvandring til noen av dem som betalte inn sin sølvskatt i Bergen. «App’en fører publikum til forskjellige adresser og for hvert sted avspilles dialoger og monologer av profesjonelle skuespillere. Det er formidler Lars Voss Sørhus som har skrevet tekstene. «Personene vi besøker i Bergen sentrum er «ekte», men jeg har diktet monologene og dialogene så realistisk en kan tenke seg de var, sier Voss Sørhus. Statsarkivet i Bergen er den tredje parten i prosjektet «Sølvskatten 1816». Arkivar Marianne Herfindal Johannessen, forteller at det er et rikt kildemateriale over sølvskatten i mange arkiver her i landet. «Det er svært spennende å se hva folk betalte med. Det er alt fra gullpenger til russiske rubler og noen måtte også betale med verdifulle gjenstander. Det var først og fremst de formuende som måtte betale. Men det er eksempler på at også relativt fattige mennesker ble krev for skatt. I Bergen var skatten beregnet til 2 prosent av beregnet formue, men prosentsatsene varierte fra landsdel til landsdel, forteller Marianne Herfindal Johannessen.25 min
- Østersjøen med Gotland var et viktig område i vikingtiden. Også for vikinger fra «norsk» område. Her hvilte de gjerne ut etter krigerske tokter i vesterled. Og herfra gikk deres ferder i østerled - til Bysants og enda lenger øst. Dette finnes det flere spor av på Gotland. «Vi har kanskje underkommunisert hvor viktig dette området var også for oss, sier professor Geir Atle Ersland - professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. «Det var til dette området «våre» vikinger trakk seg tilbake etter å ha kriga og plyndra i vest. I Østersjøregionen hadde de sine venner. Som i Novgorod i Russland. Og tenkt på hvilke opplevelser de hadde i østerled - til Bysants - området hvor dagens Istanbul ligger. Der møtte de virkelig en annen kultur og en annen religion, sier Ersland. Gotlands Museum har flotte utstillinger av de rike vikingeskattene som er funnet der. Det finnes ikke maken i hele Norden. Mynter fra Bysants og arabiske land, og fantastiske steintavler med ornamenter og runeinnskrifter. I Garda middelalderkirke sør for Visby finnes kirkekunst i påvirket av bysantinsk stil. Programleder er Jan Henrik IhlebækGotland i vikingtidGotland i vikingtidØstersjøen med Gotland var et viktig område i vikingtiden. Også for vikinger fra «norsk» område. Her hvilte de gjerne ut etter krigerske tokter i vesterled. Og herfra gikk deres ferder i østerled - til Bysants og enda lenger øst. Dette finnes det flere spor av på Gotland. «Vi har kanskje underkommunisert hvor viktig dette området var også for oss, sier professor Geir Atle Ersland - professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. «Det var til dette området «våre» vikinger trakk seg tilbake etter å ha kriga og plyndra i vest. I Østersjøregionen hadde de sine venner. Som i Novgorod i Russland. Og tenkt på hvilke opplevelser de hadde i østerled - til Bysants - området hvor dagens Istanbul ligger. Der møtte de virkelig en annen kultur og en annen religion, sier Ersland. Gotlands Museum har flotte utstillinger av de rike vikingeskattene som er funnet der. Det finnes ikke maken i hele Norden. Mynter fra Bysants og arabiske land, og fantastiske steintavler med ornamenter og runeinnskrifter. I Garda middelalderkirke sør for Visby finnes kirkekunst i påvirket av bysantinsk stil. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min