Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 13. mai 2016
Andre har også hørt
- juni 20163 episoder
- Den første kroningen i Nidarosdomen skjedde i 1449 da Karl Knutsson nærmest ranet til seg den norske trone. Siden da har katedralen vært regnet som landets kroningskirke. Men historisk sett er det Bergen som er kroningsbyen i Norge, sier historiker Trond Norén Isaksen. «Fortsatt er det mange som tror at alle norske konger er kronet i Nidarosdomen. Det er jo ikke riktig. Gjennom boka «Norges Krone» prøver jeg å rette opp en del misforståelser omkring enn delen av historien, sier forfatteren. Isaksen har arbeidet mye med monarkienes historie – han skriver fast for det britiske tidsskriftet «Majesty» og har skrevet flere bøker som omhandler kongehuset. Ved begivenheter i europeiske kongehus har NRK brukt ham som ekspertkommentator. Kong Haakon VII og dronning Maud var de siste norske monarker som ble kronet. Det skjedde i 1906. Kong Olav V ble signet i Nidarosdomen og kong Harald ble signet samme sted for 25 år siden. I Nidarosdomen finnes det noen få minnesmerker etter kroningene som har foregått der. Det minste minnesmerket kan så vidt skimtes i en stein utvendig på kirkeskipets sørvegg. Det er adelsmerket til den svenske adelsslekta Bonde som var Karl Knutssons slekt. Programleder Jan Henrik IhlebækKroninger i NidarosdomenKroninger i NidarosdomenDen første kroningen i Nidarosdomen skjedde i 1449 da Karl Knutsson nærmest ranet til seg den norske trone. Siden da har katedralen vært regnet som landets kroningskirke. Men historisk sett er det Bergen som er kroningsbyen i Norge, sier historiker Trond Norén Isaksen. «Fortsatt er det mange som tror at alle norske konger er kronet i Nidarosdomen. Det er jo ikke riktig. Gjennom boka «Norges Krone» prøver jeg å rette opp en del misforståelser omkring enn delen av historien, sier forfatteren. Isaksen har arbeidet mye med monarkienes historie – han skriver fast for det britiske tidsskriftet «Majesty» og har skrevet flere bøker som omhandler kongehuset. Ved begivenheter i europeiske kongehus har NRK brukt ham som ekspertkommentator. Kong Haakon VII og dronning Maud var de siste norske monarker som ble kronet. Det skjedde i 1906. Kong Olav V ble signet i Nidarosdomen og kong Harald ble signet samme sted for 25 år siden. I Nidarosdomen finnes det noen få minnesmerker etter kroningene som har foregått der. Det minste minnesmerket kan så vidt skimtes i en stein utvendig på kirkeskipets sørvegg. Det er adelsmerket til den svenske adelsslekta Bonde som var Karl Knutssons slekt. Programleder Jan Henrik Ihlebæk25 min
- I dette programmet fra 2009 besøker programleder Øyvind Arntsen det nedlagte atomkraftverket Barsebäck utenfor Malmø. Vi får høre historien om striden rundt kraftverket og bli med på en vandring gjennom de enorme industrihallene og helt inn til stedet der reaktorkjernene en gang var aktive. I veggene er det fortsatt så mye radioaktivitet at alle besøkende må gjennom sikkerhetssluser og testes for stråling.Stygt, stort og farligStygt, stort og farligI dette programmet fra 2009 besøker programleder Øyvind Arntsen det nedlagte atomkraftverket Barsebäck utenfor Malmø. Vi får høre historien om striden rundt kraftverket og bli med på en vandring gjennom de enorme industrihallene og helt inn til stedet der reaktorkjernene en gang var aktive. I veggene er det fortsatt så mye radioaktivitet at alle besøkende må gjennom sikkerhetssluser og testes for stråling.25 min
- Siden 1993 har den tyske kunstneren Gunter Demnig murt ned flere titusen såkalte Snublesteiner i Europeiske gater. Steinene er minnesmerker etter jøder som ble drept under krigen. Sakte, men sikkert får også jødene i Norge sine steiner. I Halden var det totalt tre jøder og alle ble arrestert og senere drept i Auschwitz «Søsknene Tony og Fritz Hammerschlag levde et anonymt liv som flyktninger i byen inntil de ble arrestert og deportert. Moritz Jaffe huskes fordi han drev frukt og grønt-butikk i Halden. Både Tony og Moritz hadde mulighet til å rømme over til Sverige – det er jo bare et par hundre meter fra Halden, men av forskjellige grunner benyttet de ikke muligheten, forteller Marte Ree Nolet og Jens Bakke ved Fortidsminneforeningen i Halden. De synes det er viktig at de tre nå får sine steiner i Halden slik at byen for framtiden kan bli minnet om det som skjedde. Det er Sidsel Levin, daglig leder ved Jødisk museum i Oslo som organiserer prosjektet Snublesteiner i Norge. «I Norge vil det være mulig å gi alle ofrene en stein. Vi er omtrent halvveis nå. I Europa ellers vil det være umulig å få til. Det er for mange, sier Sidsel Levin. I Norge ble 772 jøder deportert. 34 overlevde tysk fangenskap. Programleder Jan Henrik IhlebækTre jøder i HaldenTre jøder i HaldenSiden 1993 har den tyske kunstneren Gunter Demnig murt ned flere titusen såkalte Snublesteiner i Europeiske gater. Steinene er minnesmerker etter jøder som ble drept under krigen. Sakte, men sikkert får også jødene i Norge sine steiner. I Halden var det totalt tre jøder og alle ble arrestert og senere drept i Auschwitz «Søsknene Tony og Fritz Hammerschlag levde et anonymt liv som flyktninger i byen inntil de ble arrestert og deportert. Moritz Jaffe huskes fordi han drev frukt og grønt-butikk i Halden. Både Tony og Moritz hadde mulighet til å rømme over til Sverige – det er jo bare et par hundre meter fra Halden, men av forskjellige grunner benyttet de ikke muligheten, forteller Marte Ree Nolet og Jens Bakke ved Fortidsminneforeningen i Halden. De synes det er viktig at de tre nå får sine steiner i Halden slik at byen for framtiden kan bli minnet om det som skjedde. Det er Sidsel Levin, daglig leder ved Jødisk museum i Oslo som organiserer prosjektet Snublesteiner i Norge. «I Norge vil det være mulig å gi alle ofrene en stein. Vi er omtrent halvveis nå. I Europa ellers vil det være umulig å få til. Det er for mange, sier Sidsel Levin. I Norge ble 772 jøder deportert. 34 overlevde tysk fangenskap. Programleder Jan Henrik Ihlebæk24 min
- mai 20164 episoder
- Bildesamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har anslagsvis en million bilder i samlingen. Her blir mye av den visuelle historien i landet tatt vare på. Blant godbitene i arkivet er bildene etter fotograf Knud Knudsen og Sophus Tromholt. «Knudsens bilder er jo en gullgruve og viktig for nasjonen, sier førstebibliotekar Solveig Greve. «Bildene som lærer Sophus Tromholt tok i Finnmark på slutten av 1800-tallet er av internasjonalt format, legger Solveig til. Bildene til Tromholt står på Unescos liste «Memory of the world». «Vi er jo et universitetsbibliotek og bidrar også til å hjelpe forskere med vårt materiale. Som for eksempel isbreforskere. Vi har bilder fra lang tid tilbake som viser hvor store isbreene har vært, forteller Greve. Bildesamlingen i Nygårdsgaten er en utadrettet virksomhet. Folk dropper inn fra gaten – enten for å nyte Knudsens vakre naturbilder fra Norge, eller det kan være slektsforskere som søker etter relevante bilder. «Akkurat nå pågår en utstilling ved Bryggen Museum om Bergensbrannen i 1916. Det er hovedsakelig en fotoutstilling og bildene er det vi som har. Vi har bilder fra de viktigste historiske begivenhetene i Bergen og på Vestlandet, sier førstebibliotekar Solveig Greve. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Bildeskatter i BergenBildeskatter i BergenBildesamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har anslagsvis en million bilder i samlingen. Her blir mye av den visuelle historien i landet tatt vare på. Blant godbitene i arkivet er bildene etter fotograf Knud Knudsen og Sophus Tromholt. «Knudsens bilder er jo en gullgruve og viktig for nasjonen, sier førstebibliotekar Solveig Greve. «Bildene som lærer Sophus Tromholt tok i Finnmark på slutten av 1800-tallet er av internasjonalt format, legger Solveig til. Bildene til Tromholt står på Unescos liste «Memory of the world». «Vi er jo et universitetsbibliotek og bidrar også til å hjelpe forskere med vårt materiale. Som for eksempel isbreforskere. Vi har bilder fra lang tid tilbake som viser hvor store isbreene har vært, forteller Greve. Bildesamlingen i Nygårdsgaten er en utadrettet virksomhet. Folk dropper inn fra gaten – enten for å nyte Knudsens vakre naturbilder fra Norge, eller det kan være slektsforskere som søker etter relevante bilder. «Akkurat nå pågår en utstilling ved Bryggen Museum om Bergensbrannen i 1916. Det er hovedsakelig en fotoutstilling og bildene er det vi som har. Vi har bilder fra de viktigste historiske begivenhetene i Bergen og på Vestlandet, sier førstebibliotekar Solveig Greve. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- Storbonden Ole Blom fra Kviteseid er ingen kjent skikkelse i norsk historie. Riktignok var han stortingsmann i flere perioder og han var bygdas første ordfører. I tillegg drev han flere sagbruk i Vest-Telemark. Men at han i flere tiår skrev dagbøker – gir oss i dag et unikt innblikk i bygdene på begynnelsen av 1800-tallet. «Bloms dagbøker og brev representerer et unikt innsyn i hverdagsliv, persongalleri og politiske hendelser i en viktig periode i norsk historie, sier direktør ved Vest-Telemark museum, Dag Rorgemoen. Museet har de siste årene samarbeidet med Kviteseid historielag med å transkribere det omfattende tekstmaterialet for utgivelse. Det ble nesten 800 sider som skal fordeles på to bind. « Dagbøkene viser også hvordan brennevinsforbruket økte etter brennevinsloven av 1816, forteller leder i Kviteseid historielag, Johannes Skarprud. Blom var en av tre i kretsen rundt sogneprest Jens Zetlits i Kviteseid, den såkalte Zetlitskretsen. Den tredje var Ole Bjørnsen, lærer og gårdbruker som også ble stortingsmann. «Det var mye fest og fyll og en kan undre seg over hvordan Blom maktet å holde på med så mange ting under slikke omstendigheter, sier Skarprud. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Ole Bloms dagbøkerOle Bloms dagbøkerStorbonden Ole Blom fra Kviteseid er ingen kjent skikkelse i norsk historie. Riktignok var han stortingsmann i flere perioder og han var bygdas første ordfører. I tillegg drev han flere sagbruk i Vest-Telemark. Men at han i flere tiår skrev dagbøker – gir oss i dag et unikt innblikk i bygdene på begynnelsen av 1800-tallet. «Bloms dagbøker og brev representerer et unikt innsyn i hverdagsliv, persongalleri og politiske hendelser i en viktig periode i norsk historie, sier direktør ved Vest-Telemark museum, Dag Rorgemoen. Museet har de siste årene samarbeidet med Kviteseid historielag med å transkribere det omfattende tekstmaterialet for utgivelse. Det ble nesten 800 sider som skal fordeles på to bind. « Dagbøkene viser også hvordan brennevinsforbruket økte etter brennevinsloven av 1816, forteller leder i Kviteseid historielag, Johannes Skarprud. Blom var en av tre i kretsen rundt sogneprest Jens Zetlits i Kviteseid, den såkalte Zetlitskretsen. Den tredje var Ole Bjørnsen, lærer og gårdbruker som også ble stortingsmann. «Det var mye fest og fyll og en kan undre seg over hvordan Blom maktet å holde på med så mange ting under slikke omstendigheter, sier Skarprud. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- I spesialsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen ligger mye av landets historiske hukommelse. For en by som først og fremst er bygget opp på fisk, kan en fortsatt kjenne fiskelukt av 300 år gamle forretningsprotokoller. «Det er fascinerende, det lukter fisk og da lukter det også penger, sier universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge. Selvfølgelig har denne spesialsamlingen rikholdig samling av skrifter etter Ludvig Holberg. «Han er mest kjent for komediene, men Holberg skrev også mye historie og gir spennende innblikk i begivenheter og hverdagsliv i den tids største norske by – ja Bergen var også den største handelsbyen i Danmark-Norge, sier Bagge. Selv arbeider han nå mye med «Strilekrigen» et voldsomt opprør som strilene holdt i byen på slutten av 1700-tallet. Kongen hadde pålagt dem dobbelt skatt og livet ble uutholdelig. Derfor kom de i tusentalls til byen og banket opp byens ledelse. Det endte med at de fikk tilbakebetalt skatten. Universitetsbibliotekaren er også stolt av den flotte hollandske samlingen av de første kartene over Norge. De sjøfarende hollenderne trengte tømmer og da ble et tegnet kart over Norge, slik at skipperne kunne finne frem til havnene hvor det var tømmer å få kjøpt. Blant klenodiene hører også en vakkert utstyrt veneziansk bibel fra slutten av 1400-tallet. En samling av Charles Dickens samlede verker i førsteutgave donert av en styrtrik bergensreder, lagres også i magasinet. Og så fiskelukten da, som dufter fra 300 år gamle forretningsprotokoller. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Lukten av historieLukten av historie I spesialsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen ligger mye av landets historiske hukommelse. For en by som først og fremst er bygget opp på fisk, kan en fortsatt kjenne fiskelukt av 300 år gamle forretningsprotokoller. «Det er fascinerende, det lukter fisk og da lukter det også penger, sier universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge. Selvfølgelig har denne spesialsamlingen rikholdig samling av skrifter etter Ludvig Holberg. «Han er mest kjent for komediene, men Holberg skrev også mye historie og gir spennende innblikk i begivenheter og hverdagsliv i den tids største norske by – ja Bergen var også den største handelsbyen i Danmark-Norge, sier Bagge. Selv arbeider han nå mye med «Strilekrigen» et voldsomt opprør som strilene holdt i byen på slutten av 1700-tallet. Kongen hadde pålagt dem dobbelt skatt og livet ble uutholdelig. Derfor kom de i tusentalls til byen og banket opp byens ledelse. Det endte med at de fikk tilbakebetalt skatten. Universitetsbibliotekaren er også stolt av den flotte hollandske samlingen av de første kartene over Norge. De sjøfarende hollenderne trengte tømmer og da ble et tegnet kart over Norge, slik at skipperne kunne finne frem til havnene hvor det var tømmer å få kjøpt. Blant klenodiene hører også en vakkert utstyrt veneziansk bibel fra slutten av 1400-tallet. En samling av Charles Dickens samlede verker i førsteutgave donert av en styrtrik bergensreder, lagres også i magasinet. Og så fiskelukten da, som dufter fra 300 år gamle forretningsprotokoller. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.26 min
- I 1993 inviterte Dronning Sonja med seg europeiske kongehus til Skageflå i Geirangerfjorden. Det er en veiløs gård som ligger på en hylle 250 meter over Geirangerfjorden. Det kongelige innrykket kunne skje takket være Storfjordens venner. Det er denne foreningen som har bidratt til å redde dette kulturminnet. «Siden starten i 1975 har vi gjennomført 120 restaureringsprosjekter spredt utover hele Storfjorden, sier leder i foreningen Kjell Løseth. Det var etter krigen at folk flytta fra disse utilgjengelige gårdene. Det var hardt arbeidende, frihetselskende mennesker som ikke led noen nød. Tvert imot. Bøndene på noen av disse gårdene, var blant de største skatteyterne. Storfjordens venner har omkring 1000 medlemmer og mye av arbeidet er basert på dugnad. Etter hvert har det offentlige og private givere støttet organisasjonen med millionbeløp. «Grunneierne har også i stor grad bidratt til at disse kulturskattene er berget, sier prosjektleder Odd Normann Hoff. I år er Storfjordens venner tildelt EU’s kulturpris i klassen for «særlig innsats» MUSEUM har blitt med Storfjordens venner på Grova- en hyllegård midtveis i Storfjorden vis a vis pizzabygda Stranda. «Her har vi restaurert stabburet – kvernsuset, tørkestova og flikka litt på våningshuset forteller prosjektleder Odd Normann Hoff. Tidligere fylkeskonservator i Møre- og Romsdal, Jens Peter Ringstad, sier at Storfjordens venner har bidratt til at denne regionen har fått verdensarv-status og at den har fått beholde denne statusen. Programleder er Jan Henrik IhlebækStorfjordens vennerStorfjordens vennerI 1993 inviterte Dronning Sonja med seg europeiske kongehus til Skageflå i Geirangerfjorden. Det er en veiløs gård som ligger på en hylle 250 meter over Geirangerfjorden. Det kongelige innrykket kunne skje takket være Storfjordens venner. Det er denne foreningen som har bidratt til å redde dette kulturminnet. «Siden starten i 1975 har vi gjennomført 120 restaureringsprosjekter spredt utover hele Storfjorden, sier leder i foreningen Kjell Løseth. Det var etter krigen at folk flytta fra disse utilgjengelige gårdene. Det var hardt arbeidende, frihetselskende mennesker som ikke led noen nød. Tvert imot. Bøndene på noen av disse gårdene, var blant de største skatteyterne. Storfjordens venner har omkring 1000 medlemmer og mye av arbeidet er basert på dugnad. Etter hvert har det offentlige og private givere støttet organisasjonen med millionbeløp. «Grunneierne har også i stor grad bidratt til at disse kulturskattene er berget, sier prosjektleder Odd Normann Hoff. I år er Storfjordens venner tildelt EU’s kulturpris i klassen for «særlig innsats» MUSEUM har blitt med Storfjordens venner på Grova- en hyllegård midtveis i Storfjorden vis a vis pizzabygda Stranda. «Her har vi restaurert stabburet – kvernsuset, tørkestova og flikka litt på våningshuset forteller prosjektleder Odd Normann Hoff. Tidligere fylkeskonservator i Møre- og Romsdal, Jens Peter Ringstad, sier at Storfjordens venner har bidratt til at denne regionen har fått verdensarv-status og at den har fått beholde denne statusen. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk26 min
- april 20165 episoder
- Bergen har hatt utallige dramatiske branner - helt tilbake til byens grunnleggelse i 1070. Men det er bare en som kalles Bergensbrannen og den la sentrum øde en januardag i 1916. 380 bygninger ble flammenes rov. 2700 mennesker ble husløse. Nå pågår en stor bildeutstilling på Bryggen Museum, som viser hvor voldsom brannen herjet med byen. Bildene kommer hovedsakelig fra Universitetsbiblioteket i Bergen og deres store bildesamling. - Hele det sentrale bybildet ble endret, etter brannen. Alle smug og trange allmenninger forsvant og en ny by reiste seg med Torgalmenningen og brede gater, forteller konservator Anne Brit Vihovde ved Bryggen Museum. - Brannveneset var godt rustet og et nytt vannledningsnett bidro til at Bergensbrannen ikke ble en enda større katastrofe forteller tidligere brannsjef Einar Gjessing. Han er ivrig med i Bergen Brandkorps historielag og foredrar gjerne om Bergensbrannen. Brannen startet en lørdag ettermiddag ute på Strandkaien ta to arbeidere var uheldige med åpen ild. Det tok fyr i tjæredrev. De forsøkte å kaste det brennene drevet ut i Vågen, men den nordlige stormen som rådde førte til at ilde slo inn og antente boden. Etter ti timer lå store deler av byen i ruin. To mennesker omkom i brannen.Bergensbrannen 1916Bergensbrannen 1916Bergen har hatt utallige dramatiske branner - helt tilbake til byens grunnleggelse i 1070. Men det er bare en som kalles Bergensbrannen og den la sentrum øde en januardag i 1916. 380 bygninger ble flammenes rov. 2700 mennesker ble husløse. Nå pågår en stor bildeutstilling på Bryggen Museum, som viser hvor voldsom brannen herjet med byen. Bildene kommer hovedsakelig fra Universitetsbiblioteket i Bergen og deres store bildesamling. - Hele det sentrale bybildet ble endret, etter brannen. Alle smug og trange allmenninger forsvant og en ny by reiste seg med Torgalmenningen og brede gater, forteller konservator Anne Brit Vihovde ved Bryggen Museum. - Brannveneset var godt rustet og et nytt vannledningsnett bidro til at Bergensbrannen ikke ble en enda større katastrofe forteller tidligere brannsjef Einar Gjessing. Han er ivrig med i Bergen Brandkorps historielag og foredrar gjerne om Bergensbrannen. Brannen startet en lørdag ettermiddag ute på Strandkaien ta to arbeidere var uheldige med åpen ild. Det tok fyr i tjæredrev. De forsøkte å kaste det brennene drevet ut i Vågen, men den nordlige stormen som rådde førte til at ilde slo inn og antente boden. Etter ti timer lå store deler av byen i ruin. To mennesker omkom i brannen.26 min
- Detektoristene, eller metallsøkerne, gjør stadig flere oldtidsfunn og mange av dem bidrar til å korrigere det arkeologiske bildet. «Sett fra fagmiljøene er virksomheten til detektoristene kontroversielt, men personlig synes jeg resultatet av det de gjør er på pluss-siden, sier arkeologiprofessor Dagfinn Skre. Han og kollegene ved Kulturhistorisk museum i Oslo mottar funn fra ti av landets fylker og funnmengden øker dramatisk. «En del av funnene gjør at vi også må korrigere historien, sier Skre. «Noen liker oss og andre liker oss ikke, sier tillitsvalgt Erik Rønning Johansen i Norges metallsøkerforening. Vi er sammen med han og et femtitalls detektorister på et jorde i Rygge i Østfold. Det blir funnet mye skrap, men også en nøkkel fra vikingetiden. Alt som er fra før 1537 – reformasjonen – er fredet og skal etter loven leveres til fylkeskonservatoren som igjen bringer den til Kulturhistorisk museum. Ved museet er det et eget kontor som tar imot disse funnene og bringer dem til rette fagmiljø. «Arkeologi har vært et felt for profesjonelle. Detektoristene er med på å folkeliggjøre faget, det er jeg glad for, men det er uhyre viktig at det skjer under kontrollerte former, sier han. Fylkeskonservator Morten Hanisch i Østfold har godt samarbeide med metallsøkerne. Han ønsker seg at det blir laget et nasjonalt regelverk for virksomheten. Programleder er Jan Henrik IhlebækDetektoristenes inntogsmarsjDetektoristenes inntogsmarsj Detektoristene, eller metallsøkerne, gjør stadig flere oldtidsfunn og mange av dem bidrar til å korrigere det arkeologiske bildet. «Sett fra fagmiljøene er virksomheten til detektoristene kontroversielt, men personlig synes jeg resultatet av det de gjør er på pluss-siden, sier arkeologiprofessor Dagfinn Skre. Han og kollegene ved Kulturhistorisk museum i Oslo mottar funn fra ti av landets fylker og funnmengden øker dramatisk. «En del av funnene gjør at vi også må korrigere historien, sier Skre. «Noen liker oss og andre liker oss ikke, sier tillitsvalgt Erik Rønning Johansen i Norges metallsøkerforening. Vi er sammen med han og et femtitalls detektorister på et jorde i Rygge i Østfold. Det blir funnet mye skrap, men også en nøkkel fra vikingetiden. Alt som er fra før 1537 – reformasjonen – er fredet og skal etter loven leveres til fylkeskonservatoren som igjen bringer den til Kulturhistorisk museum. Ved museet er det et eget kontor som tar imot disse funnene og bringer dem til rette fagmiljø. «Arkeologi har vært et felt for profesjonelle. Detektoristene er med på å folkeliggjøre faget, det er jeg glad for, men det er uhyre viktig at det skjer under kontrollerte former, sier han. Fylkeskonservator Morten Hanisch i Østfold har godt samarbeide med metallsøkerne. Han ønsker seg at det blir laget et nasjonalt regelverk for virksomheten. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Da den store nordiske krigen gikk mot slutten, ble Norge involvert. I 1716 og i 1718 angrep Karl XII med tusenvis av soldater. Men krigerkongen møtte motstand. «Samfunnet på den tiden var sterkt militarisert. Det gjennomsyret alles liv, sier professor emeritus Øystein Rian. I år er det 300 år siden Karl XII angrep landet. Han kom med sine tropper til Høland og det første slaget fant sted. Etter hvert tok han Kristiania og Fredrikshald, eller Halden , men han greide hverken å ta Akershus festning eller Fredriksten. Nå har flere museer og institusjoner på norsk og svensk side gått sammen om å fortelle denne historien på en felles hjemmeside, men på to språk. Siden heter www.1718.no eller www.1718.se og skal utvikles med tiden. Siden er interaktiv slik at man kan klikke på viktige steder hvor det skjedde viktige ting. «Det har vært interessant å oppdage hvordan vi ser på denne krigen – vi som er fra Sverige og dere som er fra Norge, sier Bodil Andersson. Hun har vært prosjektleder og presenterte resultatet på et seminar på Norsk Forsvarsmuseum, nylig. Samtidig ble det åpnet en ustilling om Karl XII erobring av Kristiania og beleiring av Akershus festning i 1716. Fram til 1700-tallet var krig nærmest en helt naturlig ting. «Men fra da begynte menneskene å snakke om fred. Det var noe nytt, sier offiser og filosof Harald Høiback. Programleder er Jan Henrik IhlebækNorge i den nordiske krigNorge i den nordiske krigDa den store nordiske krigen gikk mot slutten, ble Norge involvert. I 1716 og i 1718 angrep Karl XII med tusenvis av soldater. Men krigerkongen møtte motstand. «Samfunnet på den tiden var sterkt militarisert. Det gjennomsyret alles liv, sier professor emeritus Øystein Rian. I år er det 300 år siden Karl XII angrep landet. Han kom med sine tropper til Høland og det første slaget fant sted. Etter hvert tok han Kristiania og Fredrikshald, eller Halden , men han greide hverken å ta Akershus festning eller Fredriksten. Nå har flere museer og institusjoner på norsk og svensk side gått sammen om å fortelle denne historien på en felles hjemmeside, men på to språk. Siden heter www.1718.no eller www.1718.se og skal utvikles med tiden. Siden er interaktiv slik at man kan klikke på viktige steder hvor det skjedde viktige ting. «Det har vært interessant å oppdage hvordan vi ser på denne krigen – vi som er fra Sverige og dere som er fra Norge, sier Bodil Andersson. Hun har vært prosjektleder og presenterte resultatet på et seminar på Norsk Forsvarsmuseum, nylig. Samtidig ble det åpnet en ustilling om Karl XII erobring av Kristiania og beleiring av Akershus festning i 1716. Fram til 1700-tallet var krig nærmest en helt naturlig ting. «Men fra da begynte menneskene å snakke om fred. Det var noe nytt, sier offiser og filosof Harald Høiback. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Et teppe av bark som ble funnet dypt under bakken i en helning på Kvitsøy kan være de eldste sporene etter mennesker der ut i havgapet. En hasselnøtt som ble funnet i tilknytning til barken, er datert med C-14-metoden og viser at nøtta er 85000 år gammel. -Men dette barklaget kan også være naturens eget verk, sier botaniker Christin Jensen ved Arkeologisk Museum i Stavanger. I fjor og i år er det fortatt arkeologiske undersøkelser på land og under vann på Kvitsøy. Og som vanlig er ved museet – samarbeider arkeologer og botanikere i felt. Gjerne også representanter for andre fag. Graveprosjektet på Kvitsøy skjer fordi Statens Vegvesen planlegger å bygge verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. Den skal gå fra Stavanger til Bokn, en strekning på 27 kilometer og på det dypeste vil tunnelen ligge 400 meter under havflaten. Fra hovedtunnelen skal det bygges en avstikker til Kvitsøy. «Vi har funnet fire steinalderboplasser og gjort mange fine funn, men barkteppet er et virkelig spennende funn. Funnet er gjort i et område som kanskje var bebodd i den første tiden etter at isen forsvant. Når isen forsvant hevet landet seg og mennesker kom til. Men ettersom issmeltingen fortsatte, steg vannet igjen og over boplassen. Senere har landet hevet seg ytterligere. Derfor er barklaget kommet over havnivået igjen, slik at det kunne bli funnet. «Uansett – om barkteppet er menneskeskapt eller ikke, så er funn av så godt bevart organisk materiale viktig for å beskrive naturhistorien i dette området, sier Christin Jensen . Programleder er Jan Henrik IhlebækBarkteppet på KvitsøyBarkteppet på KvitsøyEt teppe av bark som ble funnet dypt under bakken i en helning på Kvitsøy kan være de eldste sporene etter mennesker der ut i havgapet. En hasselnøtt som ble funnet i tilknytning til barken, er datert med C-14-metoden og viser at nøtta er 85000 år gammel. -Men dette barklaget kan også være naturens eget verk, sier botaniker Christin Jensen ved Arkeologisk Museum i Stavanger. I fjor og i år er det fortatt arkeologiske undersøkelser på land og under vann på Kvitsøy. Og som vanlig er ved museet – samarbeider arkeologer og botanikere i felt. Gjerne også representanter for andre fag. Graveprosjektet på Kvitsøy skjer fordi Statens Vegvesen planlegger å bygge verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. Den skal gå fra Stavanger til Bokn, en strekning på 27 kilometer og på det dypeste vil tunnelen ligge 400 meter under havflaten. Fra hovedtunnelen skal det bygges en avstikker til Kvitsøy. «Vi har funnet fire steinalderboplasser og gjort mange fine funn, men barkteppet er et virkelig spennende funn. Funnet er gjort i et område som kanskje var bebodd i den første tiden etter at isen forsvant. Når isen forsvant hevet landet seg og mennesker kom til. Men ettersom issmeltingen fortsatte, steg vannet igjen og over boplassen. Senere har landet hevet seg ytterligere. Derfor er barklaget kommet over havnivået igjen, slik at det kunne bli funnet. «Uansett – om barkteppet er menneskeskapt eller ikke, så er funn av så godt bevart organisk materiale viktig for å beskrive naturhistorien i dette området, sier Christin Jensen . Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Værnes kirke har landets best bevarte middelalder-tak og sperrene i taket bærer på hemmeligheten over hvor lang tid som ble brukt på å bygge kirken. «Taksperrene i den østre delen av kirken er fra 1140-tallet. Det var en generasjon eldre enn vi hadde tenkt. Vi forventer at sperrene i vest er yngre. Det vil i telle si at kirken er bygget i etapper, sier kunsthistoriker Morten Stige. Stige er en av flere fremtredende forskere på middelalderen som grubler seg frem til nye kunnskap i den flotte kirken som ligger rett øst for rullebanen på Trondheim Lufthavn Værnes. «Det er nå gjort to årringsdateringen av taksperrene i kirken, men det må ytterligere prøver til før grublerne får svar på dette ett av sine hovedspørsmål. Det har vært avholdt flere grubleseminarer andre steder – blant annet i Gildeskål middelalderkirke. Utover kjernetroppen som blant andre består av arkeolog Øystein Ekroll, kunsthistoriker Kjartan Hauglid og kunsthistoriker Morten Stige, hentes det inn relevant ekspertise til de forskjellige kirkene. Terje Thun ved NTNU, som er nestor i Norge på årringsundersøkelser og restaureringsarbeider Oddmund Aarø ved Nidarosdomens restaureringsarbeider, var engasjert for å ta prøver i taket på kirken. Morten Stige forsøker å finne ut hvor mye ressurser som måtte til for å bygge en slik kirke på 1100-tallet og er foreløpig kommet til at det måtte et sted mellom 50 og 100 årsverk til.. Programleder er Jan Henrik IhlebækGrublerier i Værnes kirkeGrublerier i Værnes kirke Værnes kirke har landets best bevarte middelalder-tak og sperrene i taket bærer på hemmeligheten over hvor lang tid som ble brukt på å bygge kirken. «Taksperrene i den østre delen av kirken er fra 1140-tallet. Det var en generasjon eldre enn vi hadde tenkt. Vi forventer at sperrene i vest er yngre. Det vil i telle si at kirken er bygget i etapper, sier kunsthistoriker Morten Stige. Stige er en av flere fremtredende forskere på middelalderen som grubler seg frem til nye kunnskap i den flotte kirken som ligger rett øst for rullebanen på Trondheim Lufthavn Værnes. «Det er nå gjort to årringsdateringen av taksperrene i kirken, men det må ytterligere prøver til før grublerne får svar på dette ett av sine hovedspørsmål. Det har vært avholdt flere grubleseminarer andre steder – blant annet i Gildeskål middelalderkirke. Utover kjernetroppen som blant andre består av arkeolog Øystein Ekroll, kunsthistoriker Kjartan Hauglid og kunsthistoriker Morten Stige, hentes det inn relevant ekspertise til de forskjellige kirkene. Terje Thun ved NTNU, som er nestor i Norge på årringsundersøkelser og restaureringsarbeider Oddmund Aarø ved Nidarosdomens restaureringsarbeider, var engasjert for å ta prøver i taket på kirken. Morten Stige forsøker å finne ut hvor mye ressurser som måtte til for å bygge en slik kirke på 1100-tallet og er foreløpig kommet til at det måtte et sted mellom 50 og 100 årsverk til.. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min