Museum - et program om norsk historie
Fra kurvstol til møbelindustri
Fra kurvstol til møbelindustri
Fra kurvstol til møbelindustri
Hør episoden25 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 25 min
- Dato:
- 2. september 2016
Andre har også hørt
- september 20165 episoder
- Et første møte med bymuren rundt Visby på Gotland er en skjellsettende opplevelse. Trolig er den en av de mest autentiske bymurer fra europeisk middelalder. Og den er et synlig bevis på fordums rikdom og makt. «Østersjøen er Nordens svar på Middelhavet. Og Gotland var det åpenbare sentrum for ferdsel og handel i denne regionen. Våre vikinger var her på sine reiser i østerled og sørover på kontinentet og under middelalderen spilte Gotland og Visby en meget sentral rolle i Hansaforbundet, forteller professor Geir Atle Ersland. Han er professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. Stadig flere nordmenn oppdager Gotland som et spennende reisemål. Det er det ifølge Ersland god grunn til. «Bymuren og alle kirkeruinene i selve gamlebyen, er en opplevelse. Men det står ikke dårligere til på den gotlandske landsbygda. Spredt utover det flate, skogkledte landbrukslandskapet ligger det 91 godt bevarte middelalderkirker med spennende kirkekunst og interessante bygningsdetaljer. Det finnes dem som har det som mål å besøke alle – og det skal være et par som rakk alle 91 på en dag, sier Ersland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Historiespor på GotlandHistoriespor på GotlandEt første møte med bymuren rundt Visby på Gotland er en skjellsettende opplevelse. Trolig er den en av de mest autentiske bymurer fra europeisk middelalder. Og den er et synlig bevis på fordums rikdom og makt. «Østersjøen er Nordens svar på Middelhavet. Og Gotland var det åpenbare sentrum for ferdsel og handel i denne regionen. Våre vikinger var her på sine reiser i østerled og sørover på kontinentet og under middelalderen spilte Gotland og Visby en meget sentral rolle i Hansaforbundet, forteller professor Geir Atle Ersland. Han er professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. Stadig flere nordmenn oppdager Gotland som et spennende reisemål. Det er det ifølge Ersland god grunn til. «Bymuren og alle kirkeruinene i selve gamlebyen, er en opplevelse. Men det står ikke dårligere til på den gotlandske landsbygda. Spredt utover det flate, skogkledte landbrukslandskapet ligger det 91 godt bevarte middelalderkirker med spennende kirkekunst og interessante bygningsdetaljer. Det finnes dem som har det som mål å besøke alle – og det skal være et par som rakk alle 91 på en dag, sier Ersland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind ArntsenKongens flukt 1940Kongens flukt 1940Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind Arntsen26 min
- En tyngende krigsskatt som ble krevd inn med hård hånd, ble for mye for strilebønder og fattige bergensere. Året er 1765 og dagen er 18. april. Foran Stiftsgården samler flere tusen sinte mennesker seg. Så får øvrigheten regelrett juling. «Vi kaller det strilekrigen, men det er flere grupper som deltok i dette opprøret. Sunnhordlendinger og fattige bergensere ble med og sammen var de kanskje 4000-5000 som satte Bergen i en unntakstilstand, forteller historikerne Gina Dahl og Bjørn Arvid Bagge. Foranledningen til krigsskatten er kong Frederik V desperate behov penger fordi han må ha en stor beredskapsstyrke mot Schleswig. Det er i tiden rett etter syvårskrigen. «I begynnelsen betaler de denne ekstraskatten så godt de kan, men strilene som bor utenfor Bergen er bland de fattigste i landet. Jordbruket deres var primitivt og avlinger og fiske slo feil på denne tiden. Det ble ikke ikke penger til å betale skatt. Da sendes soldater ut for å kreve inn skatten og de farer fram med hard hånd. De tar grytene og de tar båtene fra folk, forteller Bagge og Dahl. Stiftsamtmannen lovte at de skulle få tilbakebetalt skatten. En undersøkelseskommisjon kom ens ærend fra Danmark for å etterforske saken. Flere ble dømt til døden, men ingen ble henrettet. Kommisjonen rettet kritikk både mot øvrigheten og bøndene. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.StrilekrigenStrilekrigenEn tyngende krigsskatt som ble krevd inn med hård hånd, ble for mye for strilebønder og fattige bergensere. Året er 1765 og dagen er 18. april. Foran Stiftsgården samler flere tusen sinte mennesker seg. Så får øvrigheten regelrett juling. «Vi kaller det strilekrigen, men det er flere grupper som deltok i dette opprøret. Sunnhordlendinger og fattige bergensere ble med og sammen var de kanskje 4000-5000 som satte Bergen i en unntakstilstand, forteller historikerne Gina Dahl og Bjørn Arvid Bagge. Foranledningen til krigsskatten er kong Frederik V desperate behov penger fordi han må ha en stor beredskapsstyrke mot Schleswig. Det er i tiden rett etter syvårskrigen. «I begynnelsen betaler de denne ekstraskatten så godt de kan, men strilene som bor utenfor Bergen er bland de fattigste i landet. Jordbruket deres var primitivt og avlinger og fiske slo feil på denne tiden. Det ble ikke ikke penger til å betale skatt. Da sendes soldater ut for å kreve inn skatten og de farer fram med hard hånd. De tar grytene og de tar båtene fra folk, forteller Bagge og Dahl. Stiftsamtmannen lovte at de skulle få tilbakebetalt skatten. En undersøkelseskommisjon kom ens ærend fra Danmark for å etterforske saken. Flere ble dømt til døden, men ingen ble henrettet. Kommisjonen rettet kritikk både mot øvrigheten og bøndene. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- Et fyrtårn laget av plast-søppel er reist på Bygdøyneset. Det er et varsel til alle om at havets helse er skrantende. Med utstillingen «Håp for havet?» ønsker Norsk maritimt museum å bidra til økt kunnskap om hva som er i ferd med å skje. «Gjennom denne utstillingen trekker vi med oss organisasjoner og skoler. Det er en viktig for et moderne museum å nå ut på denne måten, sier direktør ved Norsk folkemuseum, Olav Aaraas. Norsk maritimt museum er nå en avdeling av folkemuseet. Etter mange tunge økonomiske år er optimismen tilbake ved museet. Den karakteristiske båthallen som ligger vegg i vegg med Frammuseet har vært stengt i mange. Nå er det bevilget penger til rehabilitering. «Museet skal fortsatt arbeide med båter, selvfølgelig, men i den nye båthallen skal vi tenke mer kyst og kystliv, enn bare båt, sier konservator Espen Wæhle. Om tre år håper både Aaraas og Wæhle at publikum kan ønskes velkommen til en helt ny og moderne utstilling. «Her blir det ikke bare utstilling, men også formidlingsarenaer. Kanskje vi skal ha et verksted her hvor folk kan følge bygging av kopier av båter som er funnet i Bjørvika, sier Wæhle. Men akkurat nå er det havets økologi som er hovedfokus på museet. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Et hav av søppelEt hav av søppel Et fyrtårn laget av plast-søppel er reist på Bygdøyneset. Det er et varsel til alle om at havets helse er skrantende. Med utstillingen «Håp for havet?» ønsker Norsk maritimt museum å bidra til økt kunnskap om hva som er i ferd med å skje. «Gjennom denne utstillingen trekker vi med oss organisasjoner og skoler. Det er en viktig for et moderne museum å nå ut på denne måten, sier direktør ved Norsk folkemuseum, Olav Aaraas. Norsk maritimt museum er nå en avdeling av folkemuseet. Etter mange tunge økonomiske år er optimismen tilbake ved museet. Den karakteristiske båthallen som ligger vegg i vegg med Frammuseet har vært stengt i mange. Nå er det bevilget penger til rehabilitering. «Museet skal fortsatt arbeide med båter, selvfølgelig, men i den nye båthallen skal vi tenke mer kyst og kystliv, enn bare båt, sier konservator Espen Wæhle. Om tre år håper både Aaraas og Wæhle at publikum kan ønskes velkommen til en helt ny og moderne utstilling. «Her blir det ikke bare utstilling, men også formidlingsarenaer. Kanskje vi skal ha et verksted her hvor folk kan følge bygging av kopier av båter som er funnet i Bjørvika, sier Wæhle. Men akkurat nå er det havets økologi som er hovedfokus på museet. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- Tripp Trapp, Stressless, Siesta og er ikoner i den norske møbelhistorien. Og den starta på Stranda på Sunnmøre i 1908. Den fattige bondegutten Peter Ivarson Langlo begynte på en kurvflettingskurs i regi av Norsk Husflids Venner. Kurset endte opp i en fin kurvstol. Og ut fra denne kurvstolen kom ideen om en møbelfabrikk. «Etter noen år hadde denne ideen utviklet seg til den største kurvstolprodusenten i Skandinavia, forteller avdelingsleder Kjetil Tandstad ved Møbelmuseet i Sykkylven i Møre og Romsdal. Museet samler det meste av norsk møbelindustris historie. I denne regionen ligger også de fleste største møbelprodusentene i Norge i dag. Etter hvert som kurvmøbler gikk av moten tok mer avanserte stoler over. Mange førsøkte seg i denne bransjen fordi man ikke trengte så mye utstyr for å produsere stoler og møbler. «Med smått og stort har vi greid å registrere 118 bedrifter som har produsert møbler og stoler i denne regionen, forteller Tandstad. « Den første stolen som gikk til eksport, var Siesta. Den var designet av Ingmar Relling. Da Bill Clinton var president bestilte han 17 Siesta-stoler og jeg regner med at disse stolene fortsatt befinner seg i Det Hvite Hus, sier Tandstad. Ekornes fabrikker har hatt stor suksess med Stressless-stolen. Den er produsert i syv millioner. Barnestolen Tripp Trapp har nådd ti millioner eksemplarer. Den er designet av Peter Opsvik fra Stranda. Viktige utviklingstrekk i denne bransjen er bruken av skumplast hvor norske produsenter var svært tidlig ute. Så kom laminatteknikken som gjorde det mulig å forme tre på en helt ny måte. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.Fra kurvstol til møbelindustriFra kurvstol til møbelindustri Tripp Trapp, Stressless, Siesta og er ikoner i den norske møbelhistorien. Og den starta på Stranda på Sunnmøre i 1908. Den fattige bondegutten Peter Ivarson Langlo begynte på en kurvflettingskurs i regi av Norsk Husflids Venner. Kurset endte opp i en fin kurvstol. Og ut fra denne kurvstolen kom ideen om en møbelfabrikk. «Etter noen år hadde denne ideen utviklet seg til den største kurvstolprodusenten i Skandinavia, forteller avdelingsleder Kjetil Tandstad ved Møbelmuseet i Sykkylven i Møre og Romsdal. Museet samler det meste av norsk møbelindustris historie. I denne regionen ligger også de fleste største møbelprodusentene i Norge i dag. Etter hvert som kurvmøbler gikk av moten tok mer avanserte stoler over. Mange førsøkte seg i denne bransjen fordi man ikke trengte så mye utstyr for å produsere stoler og møbler. «Med smått og stort har vi greid å registrere 118 bedrifter som har produsert møbler og stoler i denne regionen, forteller Tandstad. « Den første stolen som gikk til eksport, var Siesta. Den var designet av Ingmar Relling. Da Bill Clinton var president bestilte han 17 Siesta-stoler og jeg regner med at disse stolene fortsatt befinner seg i Det Hvite Hus, sier Tandstad. Ekornes fabrikker har hatt stor suksess med Stressless-stolen. Den er produsert i syv millioner. Barnestolen Tripp Trapp har nådd ti millioner eksemplarer. Den er designet av Peter Opsvik fra Stranda. Viktige utviklingstrekk i denne bransjen er bruken av skumplast hvor norske produsenter var svært tidlig ute. Så kom laminatteknikken som gjorde det mulig å forme tre på en helt ny måte. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.25 min
- august 20162 episoder
- På begynnelsen av 1200-tallet vokste det fram et sterkt maktsentrum på Aga ved Sørfjorden i Hardanger. På Agatunet – som ligger mellom Utne og Odda på Sørfjordens vestside, er det fortsatt solide autentiske spor etter denne storhetstiden. Som den monumentale lagmannsstova som ligger midt i tunets sentrum. ««Her rådde Gulatingslagmannen, ridderen, baronen og riksråden Sigurd Brynjulvson. Vi har til nå trodd at det ar han som bygde stova, men nye C14-dateringer som Norsk Institutt for kulturforskning (NIKU) har foretatt, er det trolig bestefaren hans som bygde den. Dateringene viser at det må ha skjedd i tiden omkring 1220. Det betyr at da Sigurd vokste opp var det allerede makt og rikdom på stedet, forteller statsstipendiat Guttorm Rogdaberg. Han forteller videre at lagmannsstova kanskje var landets første rettssal og et eksempel på det gryende byråkratiet som vokste fram i Norge etter borgerkrigene. Storhetstiden på Aga var altså i høymiddelalderen. Senere ble gården delt og det utviklet seg til et klyngetun hvor bønder bodde sammen med drev hver sin jord. Slik Agatunet friluftsmuseum fremstår i dag er det et flott eksempel på vestlandske klyngetun. «Dette er et autentisk tun – det er ingen bygninger som er flyttet til dette museet forteller Rogdaberg. Programleder er Jan Henrik IhlebækHøvdingsete på AgaHøvdingsete på Aga På begynnelsen av 1200-tallet vokste det fram et sterkt maktsentrum på Aga ved Sørfjorden i Hardanger. På Agatunet – som ligger mellom Utne og Odda på Sørfjordens vestside, er det fortsatt solide autentiske spor etter denne storhetstiden. Som den monumentale lagmannsstova som ligger midt i tunets sentrum. ««Her rådde Gulatingslagmannen, ridderen, baronen og riksråden Sigurd Brynjulvson. Vi har til nå trodd at det ar han som bygde stova, men nye C14-dateringer som Norsk Institutt for kulturforskning (NIKU) har foretatt, er det trolig bestefaren hans som bygde den. Dateringene viser at det må ha skjedd i tiden omkring 1220. Det betyr at da Sigurd vokste opp var det allerede makt og rikdom på stedet, forteller statsstipendiat Guttorm Rogdaberg. Han forteller videre at lagmannsstova kanskje var landets første rettssal og et eksempel på det gryende byråkratiet som vokste fram i Norge etter borgerkrigene. Storhetstiden på Aga var altså i høymiddelalderen. Senere ble gården delt og det utviklet seg til et klyngetun hvor bønder bodde sammen med drev hver sin jord. Slik Agatunet friluftsmuseum fremstår i dag er det et flott eksempel på vestlandske klyngetun. «Dette er et autentisk tun – det er ingen bygninger som er flyttet til dette museet forteller Rogdaberg. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk25 min
- Siden april har arkeologer fra Arkeologisk museum i Stavanger avdekket 102 forhistoriske gravrøyser på en morenerygg på Øvre Øksnevad. Arkeologene som er med på utgravningen opplever dette som «once in a career»-tilfelle. «Jeg ble så glad da jeg fikk vite at jeg skulle være med på dette, sier arkeolog Grethe Moell Pedersen ved Arekologidk museum ved Universitetet i Stavanger. Klepp er den kommunen i landet som har flest forhistoriske gravrøyser i landet. Med de nye funnene, befester den posisjonen. Prosjektlederne Sean Denham og Theo Bell Gil har et ørlite hop om at de kan finne bein, brent bein eller kull slik at de kan få datert gravene. «Vi antar at gravene er fra bronsealder og jernalder – altså i perioden 1800 til frem mot 500 år før Kristus. Til nå har vi funnet keramikk og knuste kvernsteiner i noen av gravene, sier prosjektleder Theo Bell Gil. På toppen av moreneryggen på Eikebakken ligger den største grava. Graver i forskjellige størrelser ligger tett i tett nedover i retning Frøylandsvannet. «Vi har kort tid på oss. Vi rekker ikke undersøke alle gravene. Derfor prøver vi å finne graver som er representative, sier Sean Denham. Han har osteolog og er den som er mest spent på om de ville finne brent bein. Programleder Jan Henrik IhlebækGravene på ØksnevadGravene på ØksnevadSiden april har arkeologer fra Arkeologisk museum i Stavanger avdekket 102 forhistoriske gravrøyser på en morenerygg på Øvre Øksnevad. Arkeologene som er med på utgravningen opplever dette som «once in a career»-tilfelle. «Jeg ble så glad da jeg fikk vite at jeg skulle være med på dette, sier arkeolog Grethe Moell Pedersen ved Arekologidk museum ved Universitetet i Stavanger. Klepp er den kommunen i landet som har flest forhistoriske gravrøyser i landet. Med de nye funnene, befester den posisjonen. Prosjektlederne Sean Denham og Theo Bell Gil har et ørlite hop om at de kan finne bein, brent bein eller kull slik at de kan få datert gravene. «Vi antar at gravene er fra bronsealder og jernalder – altså i perioden 1800 til frem mot 500 år før Kristus. Til nå har vi funnet keramikk og knuste kvernsteiner i noen av gravene, sier prosjektleder Theo Bell Gil. På toppen av moreneryggen på Eikebakken ligger den største grava. Graver i forskjellige størrelser ligger tett i tett nedover i retning Frøylandsvannet. «Vi har kort tid på oss. Vi rekker ikke undersøke alle gravene. Derfor prøver vi å finne graver som er representative, sier Sean Denham. Han har osteolog og er den som er mest spent på om de ville finne brent bein. Programleder Jan Henrik Ihlebæk25 min