Museum - et program om norsk historie
Tvangsarbeidrnes historie
Tvangsarbeidrnes historie
Tvangsarbeidrnes historie
Hør episoden25 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 25 min
- Dato:
- 7. april 2017
Andre har også hørt
- juni 20175 episoder
- "Lesket kalk var middelalderens sement. Men å bruke moderne sement på middelalderens bygg - det er ikke bra. Det sier geoarkeolog Per Storemyr fra Hyllestad i Sogn- og Fjordane. Han og halve bygde har vært engasjert i et spennende eksperiment. De har bygget en ovn på middelaldersk vis for å brenne marmor til kalkstein. "Riksantikvaren har støttet prosjektet fordi det trengs lesket kalk til restaurering av historiske bygg. Det produseres slik kalk i moderne ovner flere steder i landet, men vi gjør det slik det har vært gjort i gamle dager. Det har vært vellykket, sier Storemyr. Hyllestad er kjent for kvernstein. I denne lille kystkommunen har det vært hugget kvernstein, kanskje så langt tilbake som på 600- tallet fram til 1500-tallet. Hyllestad har den største ansamlingen kvernsteinsbrudd i Skandinavia og har eksportert steiner så langt sør som til Tyskland, og i vest til Island. "Torbjørn Løland er den viktigste personen i å løfte denne spennende historien i Hyllestad. Det er skjedd i løpet av de siste 20-30 årene. Kvernstein er hele kommunens stolthet. Ettersom det også finnes marmor her var det naturlig å gjøre et forsøk på å brenne kalk. Kalken fra denne ovnen skal brukes på Selje kloster ved Stadt. Kanskje vi kan bli en vestlandsprodusent, sier Storemyr. Han understreker at det også er brent kalk på Hyllestad i tidligere tider. Et trevdetalls personer – hovedsakelig medlemmer i Kvernsteinslauget – har vært med på byggingen av ovnen og gjennomføringen av brenningen. Marmorsteinene må ha en varme på 900-1000 grader i flere døgn før den blir kalkstein til lesking. Lag på to og to har fyrt med ved døgnet rundt. Avdelingsdirektør Franzisca Rüttimann ved Norsk Kvernsteinssenter synes prosjektet er spennende og et naturlig skritt videre for å øke interessen for historie i distriktet. Brenningen har skjedd i regi av Norsk Kvernsteinsenter – som igjen er en del av museene i Sogn- og Fjordane.Fra marmor til kalkFra marmor til kalk "Lesket kalk var middelalderens sement. Men å bruke moderne sement på middelalderens bygg - det er ikke bra. Det sier geoarkeolog Per Storemyr fra Hyllestad i Sogn- og Fjordane. Han og halve bygde har vært engasjert i et spennende eksperiment. De har bygget en ovn på middelaldersk vis for å brenne marmor til kalkstein. "Riksantikvaren har støttet prosjektet fordi det trengs lesket kalk til restaurering av historiske bygg. Det produseres slik kalk i moderne ovner flere steder i landet, men vi gjør det slik det har vært gjort i gamle dager. Det har vært vellykket, sier Storemyr. Hyllestad er kjent for kvernstein. I denne lille kystkommunen har det vært hugget kvernstein, kanskje så langt tilbake som på 600- tallet fram til 1500-tallet. Hyllestad har den største ansamlingen kvernsteinsbrudd i Skandinavia og har eksportert steiner så langt sør som til Tyskland, og i vest til Island. "Torbjørn Løland er den viktigste personen i å løfte denne spennende historien i Hyllestad. Det er skjedd i løpet av de siste 20-30 årene. Kvernstein er hele kommunens stolthet. Ettersom det også finnes marmor her var det naturlig å gjøre et forsøk på å brenne kalk. Kalken fra denne ovnen skal brukes på Selje kloster ved Stadt. Kanskje vi kan bli en vestlandsprodusent, sier Storemyr. Han understreker at det også er brent kalk på Hyllestad i tidligere tider. Et trevdetalls personer – hovedsakelig medlemmer i Kvernsteinslauget – har vært med på byggingen av ovnen og gjennomføringen av brenningen. Marmorsteinene må ha en varme på 900-1000 grader i flere døgn før den blir kalkstein til lesking. Lag på to og to har fyrt med ved døgnet rundt. Avdelingsdirektør Franzisca Rüttimann ved Norsk Kvernsteinssenter synes prosjektet er spennende og et naturlig skritt videre for å øke interessen for historie i distriktet. Brenningen har skjedd i regi av Norsk Kvernsteinsenter – som igjen er en del av museene i Sogn- og Fjordane.25 min
- På Klemetsrud helt sør i Oslo stakk noen øyer opp av den iskalde Oslofjorden 9300 år før vår tidsregning. I dag er det et fint turterreng med skog, tjern og åser. For elleve tusen år siden sto havet 194 meter høyere enn i dag og landskapet hadde en sparsommelig høyfjellsflora. - Men her var det rikt fiske, de første pionerene jaktet rein og fjellrev på land og fanget sel og fisk i havkanten, sier arkeolog Axel Mjærum fra Kulturhistorisk Museum. Hvor kom de fra? Og hvorfor kom de? Hvor skulle de når de reiste videre ? Bare ved å studere det store funnmaterialet av pilspisser, flekker og flintavslag kan stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo si mye om akkurat det. - Omtrent ved Skedsmokorset lå iskanten til den enorme isbreen som dekket hele Norge og store deler av Sverige og Finland. Så de som fant sine fangstboplasser ved Elgsrud hadde kommet sørfra. Kanskje fra områdene i Sønderjylland eller ved dagens Hamburg. Det er det mulig å se på den teknikken de brukte for å lage økser, sier Eymundsson. - På en av boplassene her må det ha vært en familiegruppe med to små barn. Kanskje en treåring og en litt eldre søster eller bror. Det ser vi på flintavslagene og restene etter økseproduksjonen. Den ene var ganske god, den andre ganske ubehjelpelig og ennå ikke i stand til å mestre teknikken. Og så har det vært noen som var virkelig gode. Jeg ser for meg en mamma med to barn som lager redskaper, sier Eymundsson. - Vi må heller ikke glemme at dette var en tid med enorme klimaendringer. Isen trakk seg tilbake med hele 200 meter pr år og landet steg med 10 cm hvert år. Det betyr at det store, synlige endringer i landskapet fra sesong til sesong. Får oss til å tenke litt på hvordan det kan bli ved fremtidige miljøkatastrofer, sier Mjærum. Sendt første gang 24/6 2017. Programleder Øyvind ArntsenIsfjell i OslofjordenIsfjell i OslofjordenPå Klemetsrud helt sør i Oslo stakk noen øyer opp av den iskalde Oslofjorden 9300 år før vår tidsregning. I dag er det et fint turterreng med skog, tjern og åser. For elleve tusen år siden sto havet 194 meter høyere enn i dag og landskapet hadde en sparsommelig høyfjellsflora. - Men her var det rikt fiske, de første pionerene jaktet rein og fjellrev på land og fanget sel og fisk i havkanten, sier arkeolog Axel Mjærum fra Kulturhistorisk Museum. Hvor kom de fra? Og hvorfor kom de? Hvor skulle de når de reiste videre ? Bare ved å studere det store funnmaterialet av pilspisser, flekker og flintavslag kan stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo si mye om akkurat det. - Omtrent ved Skedsmokorset lå iskanten til den enorme isbreen som dekket hele Norge og store deler av Sverige og Finland. Så de som fant sine fangstboplasser ved Elgsrud hadde kommet sørfra. Kanskje fra områdene i Sønderjylland eller ved dagens Hamburg. Det er det mulig å se på den teknikken de brukte for å lage økser, sier Eymundsson. - På en av boplassene her må det ha vært en familiegruppe med to små barn. Kanskje en treåring og en litt eldre søster eller bror. Det ser vi på flintavslagene og restene etter økseproduksjonen. Den ene var ganske god, den andre ganske ubehjelpelig og ennå ikke i stand til å mestre teknikken. Og så har det vært noen som var virkelig gode. Jeg ser for meg en mamma med to barn som lager redskaper, sier Eymundsson. - Vi må heller ikke glemme at dette var en tid med enorme klimaendringer. Isen trakk seg tilbake med hele 200 meter pr år og landet steg med 10 cm hvert år. Det betyr at det store, synlige endringer i landskapet fra sesong til sesong. Får oss til å tenke litt på hvordan det kan bli ved fremtidige miljøkatastrofer, sier Mjærum. Sendt første gang 24/6 2017. Programleder Øyvind Arntsen25 min
- "Permanenten" ved byparken i Bergen er et av byens virkelige signalbygg. Etter to års utvendig rehabilitering og innvendig forvandling, er kunstindustrimuseet Kode 1 igjen åpnet for publikum. Sølvutstillingen vises i et skjære-rede. Og i restauranten kan publikum se gjenstander fra magasinet. "Dette praktfulle bygget er gammelt. Men det har kvaliteter som gjorde det mulig å bygge det om til å tilfredstille dagens krav. Vi er så fornøyde, sier Anne Britt Ylvisåker og Trond Indahl – begge førstekonservatorer ved Kode 1 i Bergen. "Permanenten" ble bygget som et spleiselag mellom Bergen kommune og forretningsmannen C. Sundt. "Museet skulle gjøre kunsten offentlig. Tidligere hadde kunst bare hvert privat og for de spesielle gruppene i samfunnet, sier Trond Indahl. Det nye fremstår nå i opp-pusset gammel drakt, men med nytt innhold. For førstekonservator Anne Britt Ylvisåker har det vært viktig å bringe fram gjenstander fra magasinene i fellesområdene. Gjenstander som ellers aldri blir vist frem. Slike utstillinger er det i festsalen øverst i bygget og i den nye restauranten som ligger på gateplan. Sakte, men sikkert vil de permanente utstillingene finne sine plasser. Den monumentale trappehallen er nå åpnet for publikum helt til topps.Nyfriserte "Permanenten"Nyfriserte "Permanenten""Permanenten" ved byparken i Bergen er et av byens virkelige signalbygg. Etter to års utvendig rehabilitering og innvendig forvandling, er kunstindustrimuseet Kode 1 igjen åpnet for publikum. Sølvutstillingen vises i et skjære-rede. Og i restauranten kan publikum se gjenstander fra magasinet. "Dette praktfulle bygget er gammelt. Men det har kvaliteter som gjorde det mulig å bygge det om til å tilfredstille dagens krav. Vi er så fornøyde, sier Anne Britt Ylvisåker og Trond Indahl – begge førstekonservatorer ved Kode 1 i Bergen. "Permanenten" ble bygget som et spleiselag mellom Bergen kommune og forretningsmannen C. Sundt. "Museet skulle gjøre kunsten offentlig. Tidligere hadde kunst bare hvert privat og for de spesielle gruppene i samfunnet, sier Trond Indahl. Det nye fremstår nå i opp-pusset gammel drakt, men med nytt innhold. For førstekonservator Anne Britt Ylvisåker har det vært viktig å bringe fram gjenstander fra magasinene i fellesområdene. Gjenstander som ellers aldri blir vist frem. Slike utstillinger er det i festsalen øverst i bygget og i den nye restauranten som ligger på gateplan. Sakte, men sikkert vil de permanente utstillingene finne sine plasser. Den monumentale trappehallen er nå åpnet for publikum helt til topps.25 min
- Østsamisk museum i Neiden så lenge ut til å bli en evigvarende skandale. I mer enn åtte år har museet stått ferdig uten at det har kunnet åpne. En lang rekke store og små problemer har stått i veien, men fredag 16.juni 2017 blir det stor, offisiell åpning. I MUSEUM forteller museumsleder Honna Havas om noen av de 300 gjenstandene som stilles ut, lånt inn eller langtidsdeponert fra de samiske samlinger i Karasjok, Grenselandmuseet i Kirkenes og Norsk Folkemuseum. - Samarbeidet med Norsk Folkemuseum har vært helt uvurderlig, sier Honna Havas. Det opprinnelige og historiske Skoltelandet strakk seg langt inn i det som er Finland og Russland i dag, sier styreleder Steinar Pedersen. – Meningen med at Sametinget vedtok at Østsamisk museum skulle være deres tusenårssted var å vise solidaritet med den samiske gruppen som har fått lide mest som følge av grensedragninger, fornorskning og manglende støtte, sier Pedersen. Kanskje Ä'vv skoltesamisk museum kan bli en arena for samarbeid med skoltesamiske organisasjoner i Finland og Russland, sier Pedersen. – Og nå burde også Russland og Norge utvide den visumfrie sonen til å gjelde alle de skoltesamiske gruppene som en gang kunne ferdes fritt over grensene, sier han. I MUSEUM møter vi også skoltesamiske Heini Wesslin fra Sevetijãrvi på finsk side av grensen. Der er det ennå et lite, skoltesamisk miljø og det eneste sted i verden det skoltesamiske språket fortsatt brukes. Programleder Øyvind ArntsenÅpning i NeidenÅpning i NeidenØstsamisk museum i Neiden så lenge ut til å bli en evigvarende skandale. I mer enn åtte år har museet stått ferdig uten at det har kunnet åpne. En lang rekke store og små problemer har stått i veien, men fredag 16.juni 2017 blir det stor, offisiell åpning. I MUSEUM forteller museumsleder Honna Havas om noen av de 300 gjenstandene som stilles ut, lånt inn eller langtidsdeponert fra de samiske samlinger i Karasjok, Grenselandmuseet i Kirkenes og Norsk Folkemuseum. - Samarbeidet med Norsk Folkemuseum har vært helt uvurderlig, sier Honna Havas. Det opprinnelige og historiske Skoltelandet strakk seg langt inn i det som er Finland og Russland i dag, sier styreleder Steinar Pedersen. – Meningen med at Sametinget vedtok at Østsamisk museum skulle være deres tusenårssted var å vise solidaritet med den samiske gruppen som har fått lide mest som følge av grensedragninger, fornorskning og manglende støtte, sier Pedersen. Kanskje Ä'vv skoltesamisk museum kan bli en arena for samarbeid med skoltesamiske organisasjoner i Finland og Russland, sier Pedersen. – Og nå burde også Russland og Norge utvide den visumfrie sonen til å gjelde alle de skoltesamiske gruppene som en gang kunne ferdes fritt over grensene, sier han. I MUSEUM møter vi også skoltesamiske Heini Wesslin fra Sevetijãrvi på finsk side av grensen. Der er det ennå et lite, skoltesamisk miljø og det eneste sted i verden det skoltesamiske språket fortsatt brukes. Programleder Øyvind Arntsen25 min
- Kongsvinger lever tilsynelatende en litt anonym tilværelse bak alle blåner. Men byen som forsvarte oss mot svenskene, har en ærerik historie. Først og fremst er det en by som mange konger har besøkt opp gjennom tidene. Det har først og fremst sin årsak i at Kongsvinger ligger på veien mellom Oslo og Stockholm. Mange kjente navn kan knyttes til området. Og det er festningen som er byens kronjuvel. - Da festningen kom på slutten av 1700-tallet utviklet byen seg derfra. Derfor har vi i dag den vernede Øvrebyen som virkelig har fått sin renessanse, sier konservator Ingun Aastebøl ved Kongsvinger museum. En av byens kjente sønner er Erik Werenskiold. Han vokste opp helt øverst på festningen som sønn av kommandanten. "Festningen bidro til at det kom mange flyttende hit. Det ble en vitamin-innsprøytning til området. Her var det festivitas om mange prominente mennesker var samlet. Aasmund Olavsson Vinje bemerket at det var en høyere standard blant bøndene her en mange andre steder i landet. "Byen vokste fra festningen og nedover og dannet det som i dag kalles Øvrebyen. 1700-tallsbebyggelsen går over i 1800-tallsbebyggelse etter hvert som en vandrer nedover. Denne gamle bydelen som for noen tiår siden sto i fare for å bli revet – er i dag et attraktiv område. Viktige navn som byen har fostret er forfatteren og mesenen Dagny Juel og pianistinnen Erika Lie Nissen. Jons Lie bodde mange år i byen.Kongebyen på VingerKongebyen på VingerKongsvinger lever tilsynelatende en litt anonym tilværelse bak alle blåner. Men byen som forsvarte oss mot svenskene, har en ærerik historie. Først og fremst er det en by som mange konger har besøkt opp gjennom tidene. Det har først og fremst sin årsak i at Kongsvinger ligger på veien mellom Oslo og Stockholm. Mange kjente navn kan knyttes til området. Og det er festningen som er byens kronjuvel. - Da festningen kom på slutten av 1700-tallet utviklet byen seg derfra. Derfor har vi i dag den vernede Øvrebyen som virkelig har fått sin renessanse, sier konservator Ingun Aastebøl ved Kongsvinger museum. En av byens kjente sønner er Erik Werenskiold. Han vokste opp helt øverst på festningen som sønn av kommandanten. "Festningen bidro til at det kom mange flyttende hit. Det ble en vitamin-innsprøytning til området. Her var det festivitas om mange prominente mennesker var samlet. Aasmund Olavsson Vinje bemerket at det var en høyere standard blant bøndene her en mange andre steder i landet. "Byen vokste fra festningen og nedover og dannet det som i dag kalles Øvrebyen. 1700-tallsbebyggelsen går over i 1800-tallsbebyggelse etter hvert som en vandrer nedover. Denne gamle bydelen som for noen tiår siden sto i fare for å bli revet – er i dag et attraktiv område. Viktige navn som byen har fostret er forfatteren og mesenen Dagny Juel og pianistinnen Erika Lie Nissen. Jons Lie bodde mange år i byen.25 min
- mai 20177 episoder
- Da Willy Brandt som Vest-Tysklands kansler i 1970 knelte ned foran monumentet over jødeutryddelsene i Warszawa-ghettoen, var det en handling som markerte et nytt kapittel i verdenshistorien. For jødene i Polen ble forholdene ikke noe bedre. Etter Annen verdenskrig vendte 300 000 jøder tilbake til sine hjem. Før krigen var det minst 3 millioner jøder som bodde i Polen. I dag er det under ti tusen. I MUSEUM forteller Mats Tangestuen fra jødisk museum i Oslo om jødenes historie i Polen når vi vandrer gjennom POLIN – museet for jødisk historie i Warszawa. I mai 2017 fikk museet EU-kommisjonens høyeste kulturvernpris : Europa Nostra. I fjor fikk POLIN European Museums Academy Award, og prisene fortsetter å strømme inn til museet som åpnet i 2014. De to siste årene har POLIN samarbeidet med HL-senteret og de jødiske museene i Oslo og Trondheim om prosjektet "Jødisk kulturarv", finansiert av norske bevilgninger og EØS-midler på mer enn 40 millioner kroner. - Dette er ikke noe Disneyland. Vi forteller en ubehagelig historie. Men likevel kommer det mer enn 400 000 besøkende i året. Jeg tror publikum stoler på historien vi forteller, sier direktør Dariusz Stola. Program sendt første gang 27/5 2017. Programleder Øyvind ArntsenPOLIN - WarszawaPOLIN - WarszawaDa Willy Brandt som Vest-Tysklands kansler i 1970 knelte ned foran monumentet over jødeutryddelsene i Warszawa-ghettoen, var det en handling som markerte et nytt kapittel i verdenshistorien. For jødene i Polen ble forholdene ikke noe bedre. Etter Annen verdenskrig vendte 300 000 jøder tilbake til sine hjem. Før krigen var det minst 3 millioner jøder som bodde i Polen. I dag er det under ti tusen. I MUSEUM forteller Mats Tangestuen fra jødisk museum i Oslo om jødenes historie i Polen når vi vandrer gjennom POLIN – museet for jødisk historie i Warszawa. I mai 2017 fikk museet EU-kommisjonens høyeste kulturvernpris : Europa Nostra. I fjor fikk POLIN European Museums Academy Award, og prisene fortsetter å strømme inn til museet som åpnet i 2014. De to siste årene har POLIN samarbeidet med HL-senteret og de jødiske museene i Oslo og Trondheim om prosjektet "Jødisk kulturarv", finansiert av norske bevilgninger og EØS-midler på mer enn 40 millioner kroner. - Dette er ikke noe Disneyland. Vi forteller en ubehagelig historie. Men likevel kommer det mer enn 400 000 besøkende i året. Jeg tror publikum stoler på historien vi forteller, sier direktør Dariusz Stola. Program sendt første gang 27/5 2017. Programleder Øyvind Arntsen25 min
- Den norske marinehistoriker Ole Henrik Gjeruldsen forteller om den norske Cort Adeler som nådde helt til topps i den dansk-norske marine på slutten av 1600-tallet. Gjeruldsen forteller blant annet om hvordan Adeler utmerker seg i sjøslag med tyrkerne og Barbareskstatene når han gjør tjeneste under venetiansk flagg for å forsvare Kreta.Cort Adeler i MiddelhavetCort Adeler i MiddelhavetDen norske marinehistoriker Ole Henrik Gjeruldsen forteller om den norske Cort Adeler som nådde helt til topps i den dansk-norske marine på slutten av 1600-tallet. Gjeruldsen forteller blant annet om hvordan Adeler utmerker seg i sjøslag med tyrkerne og Barbareskstatene når han gjør tjeneste under venetiansk flagg for å forsvare Kreta.12 min
- Den danske marinehistoriker Hans-Christian Bjerg og pensjonert kommandørkaptein Tor Jørgen Melien forteller om Peter Wessel Tordenskjold. Bjerg tar oss med på Peter Wessels siste reise, hvor den norske sjøhelten dør i en ren misforståelse av en duell. Vi hører også om den syvhodede slange og en mystisk sabel som nylig har dukket opp. Er det Tordenskjolds duell-sabel ? Programleder Øyvind Arntsen.Tordenskjolds siste reiseTordenskjolds siste reiseDen danske marinehistoriker Hans-Christian Bjerg og pensjonert kommandørkaptein Tor Jørgen Melien forteller om Peter Wessel Tordenskjold. Bjerg tar oss med på Peter Wessels siste reise, hvor den norske sjøhelten dør i en ren misforståelse av en duell. Vi hører også om den syvhodede slange og en mystisk sabel som nylig har dukket opp. Er det Tordenskjolds duell-sabel ? Programleder Øyvind Arntsen.14 min
- Peter Wessel, Iver Huitfeldt og Cort Adeler. De to første tilhører 1700-tallet og Den store Nordiske krig. Da er den dansk-norske marine en av Europas sterkeste og mer enn halvparten av alle sjøfolkene kommer fra Norge. De fleste offiserene kom fra de danske adelsfamiliene, med noen få unntak. Ett av disse unntakene er mannen som skapte hele marinen, Kurt Sivertsen fra Brevik. På 1600-tallet gjorde han en lysende karriere på nederlandske skip og ble en slags marineminister for bystaten Venezia og skapte seg et navn i Middelhavet i kamp med den tyrkiske flåte og piratlandene i det nordlige Afrika. Han ble "headhuntet" til København av Kongen selv og fikk en superlønn på 7000 spesidaler og tittel av generaladmiral. Oppgaven var at han skulle bygge opp hele den danske flåte. I MUSEUM får vi høre hvordan det gikk for Cort Adeler, som ble hans danske adelsnavn. Både Adeler og Peter Wessel hadde adresse i den fornemme Strandgaden i Christianshavn. Adeler i nummer 22 og Tordenskjold i nummer 6. Vi besøker begge adressene sammen med marinehistorikerne Tor Jørgen Melien, Ole Henrik Gjeruldsen og Hans-Christian Bjerg. Vi får også høre om slaget i Køge bugt i 1704 da den norske kommandørkaptein Iver Huitfeldt ble sprengt i luften sammen med hele mannskapet på 550 mann om bord i linjeskipet Dannebrog. Han ofret seg selv, skipet og mannskapet for å redde resten av flåten. I dag er hans navn høyt hevet og inngravert på en 19 m høy minnestøtte til hans minne ved Langelinje, midt i innseilingen til København. - Han reddet ikke bare flåtens ære, men også hele den dansk.-norske flåten, sier Hans-Christian Bjerg. Dette er del 2) av serien "For Kongen og Flåten". Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 20/5 2017. Se også podkast av del 1) "For Kongen og Flåten" om matros Trosnners dagbok.Norske sjøhekter på 1700-talletNorske sjøhekter på 1700-talletPeter Wessel, Iver Huitfeldt og Cort Adeler. De to første tilhører 1700-tallet og Den store Nordiske krig. Da er den dansk-norske marine en av Europas sterkeste og mer enn halvparten av alle sjøfolkene kommer fra Norge. De fleste offiserene kom fra de danske adelsfamiliene, med noen få unntak. Ett av disse unntakene er mannen som skapte hele marinen, Kurt Sivertsen fra Brevik. På 1600-tallet gjorde han en lysende karriere på nederlandske skip og ble en slags marineminister for bystaten Venezia og skapte seg et navn i Middelhavet i kamp med den tyrkiske flåte og piratlandene i det nordlige Afrika. Han ble "headhuntet" til København av Kongen selv og fikk en superlønn på 7000 spesidaler og tittel av generaladmiral. Oppgaven var at han skulle bygge opp hele den danske flåte. I MUSEUM får vi høre hvordan det gikk for Cort Adeler, som ble hans danske adelsnavn. Både Adeler og Peter Wessel hadde adresse i den fornemme Strandgaden i Christianshavn. Adeler i nummer 22 og Tordenskjold i nummer 6. Vi besøker begge adressene sammen med marinehistorikerne Tor Jørgen Melien, Ole Henrik Gjeruldsen og Hans-Christian Bjerg. Vi får også høre om slaget i Køge bugt i 1704 da den norske kommandørkaptein Iver Huitfeldt ble sprengt i luften sammen med hele mannskapet på 550 mann om bord i linjeskipet Dannebrog. Han ofret seg selv, skipet og mannskapet for å redde resten av flåten. I dag er hans navn høyt hevet og inngravert på en 19 m høy minnestøtte til hans minne ved Langelinje, midt i innseilingen til København. - Han reddet ikke bare flåtens ære, men også hele den dansk.-norske flåten, sier Hans-Christian Bjerg. Dette er del 2) av serien "For Kongen og Flåten". Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 20/5 2017. Se også podkast av del 1) "For Kongen og Flåten" om matros Trosnners dagbok.25 min
- Ekstraprogram fra MUSEUM - sendes 17.mai 2017 Hvordan ser det ut fra Slottsbalkongen på 17.de mai når man er fem år og heter kronprins Olav? Det er en av tingene vi får vite i MUSEUMs syttende mai-kavalkade. I et intervju med Bjørge Lillelien fra 1978 forteller daværende Kong Olav om ting han husker fra de mange 17.mai feiringene han var med på. – Men etter barnetogene var det ganske stille og rolig på Slottet, siden det var om å gjøre at betjeningen skulle ha så mye fri som mulig den dagen, sier Kong Olav. I MUSEUMs kavalkade får vi høre hvordan det egentlig så ut i forhandlingssalen på Eidsvoll, og det er ikke i det hele tatt slik det ser ut på det berømte maleriet som henger i Stortingssalen. Vi møter også Joralf Gjerstad, som forteller om en glemt 17.mai-støtte som i mange år sto bortgjemt i Snåsa-skogen, men som Gjerstad fikk bragt fram i lyset igjen. – Minnestøtten ble reist i 1835 av Snåsamannen Ole Rynning, som senere utvandret til Amerika og døde der. – Steinen er også til minne over all fattigdom og nød og alle som forsøkte å hjelpe, sier Joralf Gjerstad. Vi får også høre historien om hvordan den såkalte "sildesalaten" ble til i det svensk-norske fellesflagget før 1905. – Et diplomatisk mesterstykke, sier historiker Ole Henrik Grimnes. Og til overmål får vi høre hvordan svenskene ser på nordmennenes bruk av flagget på nasjonaldagen. Sendt første gang 17.mai 2017. Programleder Øyvind ArntsenSyttende Mai - MUSEUM spesialSyttende Mai - MUSEUM spesialEkstraprogram fra MUSEUM - sendes 17.mai 2017 Hvordan ser det ut fra Slottsbalkongen på 17.de mai når man er fem år og heter kronprins Olav? Det er en av tingene vi får vite i MUSEUMs syttende mai-kavalkade. I et intervju med Bjørge Lillelien fra 1978 forteller daværende Kong Olav om ting han husker fra de mange 17.mai feiringene han var med på. – Men etter barnetogene var det ganske stille og rolig på Slottet, siden det var om å gjøre at betjeningen skulle ha så mye fri som mulig den dagen, sier Kong Olav. I MUSEUMs kavalkade får vi høre hvordan det egentlig så ut i forhandlingssalen på Eidsvoll, og det er ikke i det hele tatt slik det ser ut på det berømte maleriet som henger i Stortingssalen. Vi møter også Joralf Gjerstad, som forteller om en glemt 17.mai-støtte som i mange år sto bortgjemt i Snåsa-skogen, men som Gjerstad fikk bragt fram i lyset igjen. – Minnestøtten ble reist i 1835 av Snåsamannen Ole Rynning, som senere utvandret til Amerika og døde der. – Steinen er også til minne over all fattigdom og nød og alle som forsøkte å hjelpe, sier Joralf Gjerstad. Vi får også høre historien om hvordan den såkalte "sildesalaten" ble til i det svensk-norske fellesflagget før 1905. – Et diplomatisk mesterstykke, sier historiker Ole Henrik Grimnes. Og til overmål får vi høre hvordan svenskene ser på nordmennenes bruk av flagget på nasjonaldagen. Sendt første gang 17.mai 2017. Programleder Øyvind Arntsen57 min
- Samisk kunst fra Barentsregionen - Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø "Duodji" er det samiske ordet for kunsthåndverk, håndbåren kunnskap som ikke veier noe. – Når man lever i et nomadisk samfunn kan man ikke ta med seg så mye, så ornamentikk, utforming og bruk av materialer på bruksgjenstander blir veldig viktig. Det er grunnen til at den nye utstillingen på Nordnorsk kunstmuseum heter "I craft – I travel light", sier en av kuratorene, Sigrid Bjørbæk fra Norske kunsthåndverkere i Nord-Norge. Utstillingen samler 17 forskjellige kunstnere fra hele Barentsregionen, fra Nord-Norge, Finland, Arkhangelsk, Murmansk og helt til den sibirske byen Naryan-Mar, som er sentrum for Nenets-kulturen. For ikke lenge siden kunne direktør Jérémie McGowan motta Norges Museumsforbunds pris "Årets museum 2017". Ikke minst på grunn av utstillingen "There is no" tidligere i vinter. I all hemmelighet ble Nordnorsk kunstmuseum forvandlet til "Samisk kunstmuseum", med ny logo på fasaden og en helt ny utstilling inne i lokalene. Tittelen på utstillingen peker på at det ikke finnes noe samisk kunstmuseum, noe direktør McGowan gjerne vil rette på. - Det er ingen regler for hva som er samisk kunst. Urban urbefolkningskunst er like viktig som kunst som skapes i mer tradisjonelle, nomadiske omgivelser. Jeg tror på en overlapping av kunstuttrykk og at vi alle bærer forskjellige identiteter i oss. Identiteter som kan forandres og forsterkes, sier direktør Jeremie McGowan. Programmet sendt første gang 13.mai 2017. Programleder Øyvind Arntsen.Samisk kunst i BarentsregionenSamisk kunst i BarentsregionenSamisk kunst fra Barentsregionen - Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø "Duodji" er det samiske ordet for kunsthåndverk, håndbåren kunnskap som ikke veier noe. – Når man lever i et nomadisk samfunn kan man ikke ta med seg så mye, så ornamentikk, utforming og bruk av materialer på bruksgjenstander blir veldig viktig. Det er grunnen til at den nye utstillingen på Nordnorsk kunstmuseum heter "I craft – I travel light", sier en av kuratorene, Sigrid Bjørbæk fra Norske kunsthåndverkere i Nord-Norge. Utstillingen samler 17 forskjellige kunstnere fra hele Barentsregionen, fra Nord-Norge, Finland, Arkhangelsk, Murmansk og helt til den sibirske byen Naryan-Mar, som er sentrum for Nenets-kulturen. For ikke lenge siden kunne direktør Jérémie McGowan motta Norges Museumsforbunds pris "Årets museum 2017". Ikke minst på grunn av utstillingen "There is no" tidligere i vinter. I all hemmelighet ble Nordnorsk kunstmuseum forvandlet til "Samisk kunstmuseum", med ny logo på fasaden og en helt ny utstilling inne i lokalene. Tittelen på utstillingen peker på at det ikke finnes noe samisk kunstmuseum, noe direktør McGowan gjerne vil rette på. - Det er ingen regler for hva som er samisk kunst. Urban urbefolkningskunst er like viktig som kunst som skapes i mer tradisjonelle, nomadiske omgivelser. Jeg tror på en overlapping av kunstuttrykk og at vi alle bærer forskjellige identiteter i oss. Identiteter som kan forandres og forsterkes, sier direktør Jeremie McGowan. Programmet sendt første gang 13.mai 2017. Programleder Øyvind Arntsen.25 min
- I 1907 etablerte Gjøvikbedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland. En del arbeidere fulgte med og på flyttelasset. De tok med seg skiene sine og startet den første skiklubben i Spania. Sporene etter den, lever fortsatt. "Først lærte de oss å hoppe på ski. Dernest lærte de oss å gå på ski, forteller den pensjonerte advokaten Fransisco Tuduri fra Tolosa. Han har skrevet bok om skiklubben og det er mange norske navn i den beretningen. Mustad-navnet og skisport er nært knyttet til hverandre i regionen – som av noen fortsatt kalles det norske området. Søstrene Anna og Susanna Kildahl er barnebarnet av Markus Kildal. Han kom til fabrikken i Tolosa på 20-tallet og var en del av skimiljøet i byen. Anna Kildal lærte å gå på ski så fort hun kunne gå. Nå driver hun en stor sportsbutikk og har det største utvalget av langrennsski. "Hit kommer det skikjøpere fra hele Spania for å handle, forteller hun. Sentralt i byens park er den norske skihistorien markert med et minnesmerke. En stor steinblokk – en slik som baskerne konkurrerer med ved å trekke den raskest mulig over en viss distanse på et jorde. På denne stor steinblokken hviler et par ski med staver – malt i de norske fargene. Skiløperne benyttet et gruvetog opp i fjellene en times tid øst for Tolosa for å komme opp i skikkelig skiterreng. "De fikk bragt en snøplog og en beltevogn fra Norge hit for å gjøre forholdene best mulig, forteller historiker Tove Orheim. Hun har skrevet hovedfagsoppgave om Mustad i Tolosa og fikk skihistorien her nede som en overraskende bonus i arbeidet.Da langrenn kom til SpaniaDa langrenn kom til SpaniaI 1907 etablerte Gjøvikbedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland. En del arbeidere fulgte med og på flyttelasset. De tok med seg skiene sine og startet den første skiklubben i Spania. Sporene etter den, lever fortsatt. "Først lærte de oss å hoppe på ski. Dernest lærte de oss å gå på ski, forteller den pensjonerte advokaten Fransisco Tuduri fra Tolosa. Han har skrevet bok om skiklubben og det er mange norske navn i den beretningen. Mustad-navnet og skisport er nært knyttet til hverandre i regionen – som av noen fortsatt kalles det norske området. Søstrene Anna og Susanna Kildahl er barnebarnet av Markus Kildal. Han kom til fabrikken i Tolosa på 20-tallet og var en del av skimiljøet i byen. Anna Kildal lærte å gå på ski så fort hun kunne gå. Nå driver hun en stor sportsbutikk og har det største utvalget av langrennsski. "Hit kommer det skikjøpere fra hele Spania for å handle, forteller hun. Sentralt i byens park er den norske skihistorien markert med et minnesmerke. En stor steinblokk – en slik som baskerne konkurrerer med ved å trekke den raskest mulig over en viss distanse på et jorde. På denne stor steinblokken hviler et par ski med staver – malt i de norske fargene. Skiløperne benyttet et gruvetog opp i fjellene en times tid øst for Tolosa for å komme opp i skikkelig skiterreng. "De fikk bragt en snøplog og en beltevogn fra Norge hit for å gjøre forholdene best mulig, forteller historiker Tove Orheim. Hun har skrevet hovedfagsoppgave om Mustad i Tolosa og fikk skihistorien her nede som en overraskende bonus i arbeidet.25 min
- april 20174 episoder
- For Kongen og Flåten - Matros Trosners dagbok fra 1710 Tvangsutskrevet til den dansk-norske flåte i 1710, på samme måte som tusenvis av andre, norske unge menn. I fire år tjente matros Trosner fra Haugesund på kongens linjeskip og fregatter, gjorde landtjeneste i pakkhus og dokker i København og seilte konvoi til Norge med korn under Den store nordiske krig. Hver eneste dag skrev denne nesten litt mystiske matrosen sine sider i dagboken, tegnet tre –fire tegninger av det han så og fortsatte neste dag på samme måte. Hvem var han ? Hvorfor gjorde han det ? - Ingen vet helt sikkert, sier pensjonert kommandørkaptein Tor Jørgen Melien. Gjennom flere år har Melien forsket på dette dokumentet i Riksarkivet. Nå er resultatet ferdig, i form av et praktverk i to bind, med noter og forklaringer, transkripsjoner og tegninger. I MUSEUM forteller også verkets redaktør, den danske militærhistoriker Hans - Christian Bjerg om Nyholmen og Christianshavn og Kongens by. Dette er del 1) av to programmer. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 29/4 2017For Kongen og FlåtenFor Kongen og FlåtenFor Kongen og Flåten - Matros Trosners dagbok fra 1710 Tvangsutskrevet til den dansk-norske flåte i 1710, på samme måte som tusenvis av andre, norske unge menn. I fire år tjente matros Trosner fra Haugesund på kongens linjeskip og fregatter, gjorde landtjeneste i pakkhus og dokker i København og seilte konvoi til Norge med korn under Den store nordiske krig. Hver eneste dag skrev denne nesten litt mystiske matrosen sine sider i dagboken, tegnet tre –fire tegninger av det han så og fortsatte neste dag på samme måte. Hvem var han ? Hvorfor gjorde han det ? - Ingen vet helt sikkert, sier pensjonert kommandørkaptein Tor Jørgen Melien. Gjennom flere år har Melien forsket på dette dokumentet i Riksarkivet. Nå er resultatet ferdig, i form av et praktverk i to bind, med noter og forklaringer, transkripsjoner og tegninger. I MUSEUM forteller også verkets redaktør, den danske militærhistoriker Hans - Christian Bjerg om Nyholmen og Christianshavn og Kongens by. Dette er del 1) av to programmer. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 29/4 201725 min
- Industribedriften Mustad fra Gjøvik er verdenskjent for produksjon av fiskekroker. Men industrieventyret starta egentlig med hesteskosøm – altså den spikeren en bruker til å feste hesteskoen til hoven. Før og etter forrige århundreskiftet bygde Mustad fabrikker i flere land. Blant annet i den idylliske byen Tolosa i Baskerland. Mye tyder på at Mustad var den første norske multinasjonale industribedriften. "Området er ikke så ulikt naturen vi finner flere steder i Norge. Her var det marked fordi den spanske hæren hadde stort behov for hesteskosøm. Tolosa hadde allerede metallurgisk industri og kyndige fagfolk som kunne arbeide på fabrikken. Dessuten var kommunikasjonene god i alle retninger. Det gjorde det enkelt å få varene fram i hele Spania, forteller historiker Tove Orheim. Orheim tok hovedfagsoppgava på Mustad i Tolosa og har saumfart arkiver både i Spania og i Norge. Tolosa ligger en times kjøretur inn i landet fra de langt mer kjente kystbyene San Sebastian og Bilbao. Et område med stolte mattradisjoner som også rekker lang inn i landet. "En god del arbeidere fra Gjøvik ble med til Tolosa da fabrikken ble grunnlagt. Samtidig ble det ansatt baskere, forteller Orheim. I dag er det supermarked i de eneste gjenværende produksjonslokalene til den norske bedriften. Og fortsatt finnes det en gruppe baskere som bærer norsk etternavn i byen. Som søstrene Anna og Susanna Kildahl – barnebarna til Markus Kildahl som var en av de norske som flytta til Tolosa. Han Gifta seg med en baskisk kvinne og ble værende.Mustad i BaskerlandMustad i BaskerlandIndustribedriften Mustad fra Gjøvik er verdenskjent for produksjon av fiskekroker. Men industrieventyret starta egentlig med hesteskosøm – altså den spikeren en bruker til å feste hesteskoen til hoven. Før og etter forrige århundreskiftet bygde Mustad fabrikker i flere land. Blant annet i den idylliske byen Tolosa i Baskerland. Mye tyder på at Mustad var den første norske multinasjonale industribedriften. "Området er ikke så ulikt naturen vi finner flere steder i Norge. Her var det marked fordi den spanske hæren hadde stort behov for hesteskosøm. Tolosa hadde allerede metallurgisk industri og kyndige fagfolk som kunne arbeide på fabrikken. Dessuten var kommunikasjonene god i alle retninger. Det gjorde det enkelt å få varene fram i hele Spania, forteller historiker Tove Orheim. Orheim tok hovedfagsoppgava på Mustad i Tolosa og har saumfart arkiver både i Spania og i Norge. Tolosa ligger en times kjøretur inn i landet fra de langt mer kjente kystbyene San Sebastian og Bilbao. Et område med stolte mattradisjoner som også rekker lang inn i landet. "En god del arbeidere fra Gjøvik ble med til Tolosa da fabrikken ble grunnlagt. Samtidig ble det ansatt baskere, forteller Orheim. I dag er det supermarked i de eneste gjenværende produksjonslokalene til den norske bedriften. Og fortsatt finnes det en gruppe baskere som bærer norsk etternavn i byen. Som søstrene Anna og Susanna Kildahl – barnebarna til Markus Kildahl som var en av de norske som flytta til Tolosa. Han Gifta seg med en baskisk kvinne og ble værende.25 min
- Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal. På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind ArntsenJohanitterne på VærneJohanitterne på Værne Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal. På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind Arntsen25 min
- Arkivet etter "Organization Todt" har gitt ny kunnskap om krigen i Norge. Organisasjonen var Hitlers entreprenør-selskap og hadde store prosjekter i Norge. Nye Trondheim, Nordlandsbanen til Kirkenes, veien over Saltfjellet i tillegg til festninger langs hele norskekysten. - Det norske arkivet etter Organization Todt ble gjort tilgjengelig for noen år siden. Jeg har forsket i det i lengre tid . Sammen med scenograf Alejandra Mendez og kunstneren Eirik Audunson Skaar har vi forsøkte å fornye sjangeren; utstillinger om 2. verdenskrig, forteller førstekonservator Ketil Gjølme Andersen ved Norsk teknisk museum. Utstillingen presenterer nazistenes store planer i Norge før den tar for seg krigsfangenes og tvangsarbeidernes historie. Det kom 130 000 tvangsarbeidere til landet. 17 000 av dem døde – mange under forferdelige forhold. "Selv en SS-lege skriver i et dokument at forholdene var fangeleirer verdig, forteller Andersen. Utstillingen består av scenografiske installasjoner, gjenstander, bildemateriale og kunstneriske uttrykk. Ved inngangen til utstillingen får besøkende både et hørbart og synlig dystert møte gjennom en installasjon besående av originale spader brukt av tvangsarbeidere på Saltfjellet. Spadene beveger seg og skaper lyd.Tvangsarbeidrnes historieTvangsarbeidrnes historieArkivet etter "Organization Todt" har gitt ny kunnskap om krigen i Norge. Organisasjonen var Hitlers entreprenør-selskap og hadde store prosjekter i Norge. Nye Trondheim, Nordlandsbanen til Kirkenes, veien over Saltfjellet i tillegg til festninger langs hele norskekysten. - Det norske arkivet etter Organization Todt ble gjort tilgjengelig for noen år siden. Jeg har forsket i det i lengre tid . Sammen med scenograf Alejandra Mendez og kunstneren Eirik Audunson Skaar har vi forsøkte å fornye sjangeren; utstillinger om 2. verdenskrig, forteller førstekonservator Ketil Gjølme Andersen ved Norsk teknisk museum. Utstillingen presenterer nazistenes store planer i Norge før den tar for seg krigsfangenes og tvangsarbeidernes historie. Det kom 130 000 tvangsarbeidere til landet. 17 000 av dem døde – mange under forferdelige forhold. "Selv en SS-lege skriver i et dokument at forholdene var fangeleirer verdig, forteller Andersen. Utstillingen består av scenografiske installasjoner, gjenstander, bildemateriale og kunstneriske uttrykk. Ved inngangen til utstillingen får besøkende både et hørbart og synlig dystert møte gjennom en installasjon besående av originale spader brukt av tvangsarbeidere på Saltfjellet. Spadene beveger seg og skaper lyd.25 min