Museum - et program om norsk historie
Hulemalerier og ristninger
Hulemalerier og ristninger
Hulemalerier og ristninger
Hør episoden26 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 4. april 2020
Andre har også hørt
- juni 20204 episoder
- Runer, borgerkrig, samisk bark og tåkelur Etter 20 år og 809 reportasjeprogrammer fra fjern og nær takker programlederne Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen for seg. Avgjørelsen er tatt om at programmet MUSEUM ikke skal fortsette til høsten. De to programlederne blir førtidspensjonister og takker for seg med dette kavalkadeprogrammet. - Vi har ikke laget ett eneste studioprogram, dette er vel omtrent det første, sier Øyvind Arntsen, som startet MUSEUM i januar 2001. Vi har hatt det veldig morsomt, og har truffet mange flotte mennesker underveis. Stor takk til alle som har sendt oss tips og idéer og ikke minst til alle historikere, arkeologer, kunsthistorikere og ildsjeler som har stilt opp når vi har kommet på besøk med mikrofonen. Og først og fremst takk til alle våre lyttere ! Dette programmet er en liten kavalkade over noen minneverdige øyeblikk, fra en litt for entusiastisk reporter som så syner om middelalderen da han fikk se kloakkledningen fra Svolvær. Til et minneklipp over nå avdøde Terje Spurkland som tok oss med til Einangsteinen i snø og kav og dårlig vær. Men Spurkland var like blid : - Man lider ikke når man står ved en runestein. Livet er aldri så flott som akkurat da, sa Spurkland Ellers kan kavalkaden by på små glimt fra den amerikanske borgerkrigen, som et apropos til at statuen av norskamerikaneren Hans Christian Heg ble revet ned tidligere denne uken. Det blir et lite gjenhør med Frans-Arne Stylegar i Nieuw Amsterdam på Manhattan og vi tar turen innom både klangsteiner og kirkeklokker. Før vi slutter på Lindesnes, i Norges eldste fyr.Museums siste programMuseums siste program Runer, borgerkrig, samisk bark og tåkelur Etter 20 år og 809 reportasjeprogrammer fra fjern og nær takker programlederne Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen for seg. Avgjørelsen er tatt om at programmet MUSEUM ikke skal fortsette til høsten. De to programlederne blir førtidspensjonister og takker for seg med dette kavalkadeprogrammet. - Vi har ikke laget ett eneste studioprogram, dette er vel omtrent det første, sier Øyvind Arntsen, som startet MUSEUM i januar 2001. Vi har hatt det veldig morsomt, og har truffet mange flotte mennesker underveis. Stor takk til alle som har sendt oss tips og idéer og ikke minst til alle historikere, arkeologer, kunsthistorikere og ildsjeler som har stilt opp når vi har kommet på besøk med mikrofonen. Og først og fremst takk til alle våre lyttere ! Dette programmet er en liten kavalkade over noen minneverdige øyeblikk, fra en litt for entusiastisk reporter som så syner om middelalderen da han fikk se kloakkledningen fra Svolvær. Til et minneklipp over nå avdøde Terje Spurkland som tok oss med til Einangsteinen i snø og kav og dårlig vær. Men Spurkland var like blid : - Man lider ikke når man står ved en runestein. Livet er aldri så flott som akkurat da, sa Spurkland Ellers kan kavalkaden by på små glimt fra den amerikanske borgerkrigen, som et apropos til at statuen av norskamerikaneren Hans Christian Heg ble revet ned tidligere denne uken. Det blir et lite gjenhør med Frans-Arne Stylegar i Nieuw Amsterdam på Manhattan og vi tar turen innom både klangsteiner og kirkeklokker. Før vi slutter på Lindesnes, i Norges eldste fyr.26 min
- Opp gjennom generasjonene er det brygget øl på kveik i indre Vestland. Gjæret er robust. Det tåler å brygges på 39 grader. Ølet kan være ferdig på 48 timer. Med vanlig ølgjær kan det ta et par uker. Dessuten gir kveik en fruktig smak og høyt alkoholinnhold. -Kveiken er i hvert fall brukt i tusen år her i landet. Bragt videre fra generasjon til generasjon. Nå er det få igjen som brygger på gamlemåten med kveik. Vi i Vestlandsk Kulturakademi kjemper for å opprettholde tradisjonen. Og vi håper å få den levende kunnskapen her på Unescos verdensarvliste, sier Atle Over Martinussen,. Han er daglig leer på Vestlandsk kulturakademi. -Brygging av øl i denne regionen har rett og slett bidratt til førsteklasses kulturminnevern. Jeg har registrert omkring 140 eldstover eller røykstover som fortsatt er i sinn opprinnelige form. Takket være ølbryggingstradisjonene sier professor emeritus Ole Didrik Lærum. På Mølstertunet, en del av Voss folkemuseum, står et eldhus i sin opprinnelige form med kobberkjele for brygging og utstyr til å ta vare på kveiken. Finnesloftet på Voss er den eneste gildehallen i tre som er bevart her i landet. Bygget i 1295. Et festlokale hvor det også er brygget øl på kveik. Øl ble brukt til festlige anledninger og i overgangsfasen fra norrøn tid inn i den kristne ble det brukt øl til dåp og i nattverden. Noe paven ikke godtok. Kopier av korrespondansen mellom erkebiskopen i Nidaros og paven henger på veggene på Finnesloftet. Vestnorsk kulturakademi setter nå i gang et forskningsprosjekt hvor det skal letes etter kveikrester i gamle eldhus eller røykestover. Dette gjøres for å få bedre kjennskap til den spesielle gjærsoppen. Samtidig prøver akademiet å oppmuntre unge til å brygge med kveik, slik at kunnskapen videreføres. Kjetil Dale på Dalsleite gård på Voss er en som fører tradisjonen videre. -Jeg er blitt bitt av basillen. Det har vært brygga her i generasjoner, men med et par generasjoners opphold, til jeg starta opp for noen år siden., sier Dale. Han har et «ekte» eldhus Sendt første gang i NRK P2 lørdag 20/6 2020. Programleder Jan Henrik Ihlebaek.Øl på kveik på VossØl på kveik på VossOpp gjennom generasjonene er det brygget øl på kveik i indre Vestland. Gjæret er robust. Det tåler å brygges på 39 grader. Ølet kan være ferdig på 48 timer. Med vanlig ølgjær kan det ta et par uker. Dessuten gir kveik en fruktig smak og høyt alkoholinnhold. -Kveiken er i hvert fall brukt i tusen år her i landet. Bragt videre fra generasjon til generasjon. Nå er det få igjen som brygger på gamlemåten med kveik. Vi i Vestlandsk Kulturakademi kjemper for å opprettholde tradisjonen. Og vi håper å få den levende kunnskapen her på Unescos verdensarvliste, sier Atle Over Martinussen,. Han er daglig leer på Vestlandsk kulturakademi. -Brygging av øl i denne regionen har rett og slett bidratt til førsteklasses kulturminnevern. Jeg har registrert omkring 140 eldstover eller røykstover som fortsatt er i sinn opprinnelige form. Takket være ølbryggingstradisjonene sier professor emeritus Ole Didrik Lærum. På Mølstertunet, en del av Voss folkemuseum, står et eldhus i sin opprinnelige form med kobberkjele for brygging og utstyr til å ta vare på kveiken. Finnesloftet på Voss er den eneste gildehallen i tre som er bevart her i landet. Bygget i 1295. Et festlokale hvor det også er brygget øl på kveik. Øl ble brukt til festlige anledninger og i overgangsfasen fra norrøn tid inn i den kristne ble det brukt øl til dåp og i nattverden. Noe paven ikke godtok. Kopier av korrespondansen mellom erkebiskopen i Nidaros og paven henger på veggene på Finnesloftet. Vestnorsk kulturakademi setter nå i gang et forskningsprosjekt hvor det skal letes etter kveikrester i gamle eldhus eller røykestover. Dette gjøres for å få bedre kjennskap til den spesielle gjærsoppen. Samtidig prøver akademiet å oppmuntre unge til å brygge med kveik, slik at kunnskapen videreføres. Kjetil Dale på Dalsleite gård på Voss er en som fører tradisjonen videre. -Jeg er blitt bitt av basillen. Det har vært brygga her i generasjoner, men med et par generasjoners opphold, til jeg starta opp for noen år siden., sier Dale. Han har et «ekte» eldhus Sendt første gang i NRK P2 lørdag 20/6 2020. Programleder Jan Henrik Ihlebaek.26 min
- Bilden-tekstilet gjenskapes - Middelalder på Granavollen. Søsterkirkene og Steinhuset, runesteiner og eldgamle veier fra nord til syd og fra øst til vest. Et rikt kulturlandskap med spor av middelalder og eldre tider over alt. Alt dette er Granavollen i Hadeland, pluss moderne gjestgiverier hvor man kan skrive regjeringserklæring. Forbi her kom det en mann til hest i året 1627. Hans navn var Peder Alfssøn og hans oppdrag var fra Kongen i København. På vegne av den lærde Ole Worm skulle alt av gamle antikviteter og kuriosa samles inn og sendes til kunstkabinettet i kongens by. Runeinnskrifter sto ekstra høyt i kurs. På Granavollen fant Peder Alfssøn et «istykkerrevet» og gammelt alterteppe. Brodert med sterke farger i rødt, gult, hvitt og grønt på en vakker, blå bunn. Og midt mellom to paneler med merkelige figurer sto en runeinnskrift. Både teppet og en flott akvarell ble sendt av sted til København, hvor det også ble utstilt i Ole Worms kuriosa-museum. - Teppet er for lengst forsvunnet, men i De Arnamagnæanske Samlinger i København ligger fortsatt akvarellen. Og den har vi ått tillatelse til å bruke, sier prosjektleder Morten Stige i stiftelsen Steinhuset. Tanken er å gjenskape det broderte Bilden-tekstilet med de rette farger og materialer i tråd og vev. I MUSEUM møter vi noen av dem som har vært med på å gjenskape alt dette. Vi møter også tekstilkunstneren Olaug Salthe som forteller om sitt møte med den helt spesielle bildeverdenen som en gang på 1200-tallet prydet alteret i kirken på Bilden. Sendt første gang i NRK P2 lørdag 13/6 2020. Programleder Øyvind Arntsen Medvirkende : Morten Stige, Gro Elisabeth Lyngstad, Guri Snellingen, Olaug Salthe, Hege Dagestad.Bildentekstilet fra GranavollenBildentekstilet fra Granavollen Bilden-tekstilet gjenskapes - Middelalder på Granavollen. Søsterkirkene og Steinhuset, runesteiner og eldgamle veier fra nord til syd og fra øst til vest. Et rikt kulturlandskap med spor av middelalder og eldre tider over alt. Alt dette er Granavollen i Hadeland, pluss moderne gjestgiverier hvor man kan skrive regjeringserklæring. Forbi her kom det en mann til hest i året 1627. Hans navn var Peder Alfssøn og hans oppdrag var fra Kongen i København. På vegne av den lærde Ole Worm skulle alt av gamle antikviteter og kuriosa samles inn og sendes til kunstkabinettet i kongens by. Runeinnskrifter sto ekstra høyt i kurs. På Granavollen fant Peder Alfssøn et «istykkerrevet» og gammelt alterteppe. Brodert med sterke farger i rødt, gult, hvitt og grønt på en vakker, blå bunn. Og midt mellom to paneler med merkelige figurer sto en runeinnskrift. Både teppet og en flott akvarell ble sendt av sted til København, hvor det også ble utstilt i Ole Worms kuriosa-museum. - Teppet er for lengst forsvunnet, men i De Arnamagnæanske Samlinger i København ligger fortsatt akvarellen. Og den har vi ått tillatelse til å bruke, sier prosjektleder Morten Stige i stiftelsen Steinhuset. Tanken er å gjenskape det broderte Bilden-tekstilet med de rette farger og materialer i tråd og vev. I MUSEUM møter vi noen av dem som har vært med på å gjenskape alt dette. Vi møter også tekstilkunstneren Olaug Salthe som forteller om sitt møte med den helt spesielle bildeverdenen som en gang på 1200-tallet prydet alteret i kirken på Bilden. Sendt første gang i NRK P2 lørdag 13/6 2020. Programleder Øyvind Arntsen Medvirkende : Morten Stige, Gro Elisabeth Lyngstad, Guri Snellingen, Olaug Salthe, Hege Dagestad.26 min
- Edvard Grieg hadde mistet både sine foreldre og sin datter. Han var nedbrutt og måtte ut av byen. Den berømte komponisten fikk invitasjoner fra flere steder over hele Europa. Men han valgte Ullensvang i Hardanger. Det leget hans sinn samtidig som han skrev musikk som alltid vil leve. - Han syntes det var fantastisk å være i denne naturen og ikke minst blant fjordfolket. Ofte gikk han turer her på Lofthus. Hans besøkte folk og fikk inspirasjon gjennom sang og musikk de bød på, forteller Edmund Harris Utne. Utne er vertskap i fjerde generasjon på Hotell Ullensvang. Oldemora hans, Brita Utne ble en viktig samtalepartner for komponisten. Utnes Oldemor, Brita Utne, ble en viktig samtalepartner for Grieg under oppholdene i Ullensvang. Hun og mann drev Hotel Ullensvang, hvor Grieg også bodde. Familiene Grieg Utne var nære venner. Edmund Harris Utne forteller at Grieg komponerte mye musikk i Ullensvang. Store deler av Holbergsuiten ble til her. Et stort ras som Grieg opplevde, bidro til at han skrev om Dovregubbens hall. Strykekvartetten ble komponert her. I hagen utenfor Hotel Ullensvang står Griegs komponisthytte. Hytta har levd et omflakkende liv etter at Grieg solgte den til presten i bygda, men er nå en del av hotellkomplekset. Det er ungdomslaget i bygda som eier den. Han kom alltid til Hardanger sammen med sin kone Nina og hennes søster. «Det fruentimmeret» som Grieg karakteriserte henne.Grieg i UllensvangGrieg i UllensvangEdvard Grieg hadde mistet både sine foreldre og sin datter. Han var nedbrutt og måtte ut av byen. Den berømte komponisten fikk invitasjoner fra flere steder over hele Europa. Men han valgte Ullensvang i Hardanger. Det leget hans sinn samtidig som han skrev musikk som alltid vil leve. - Han syntes det var fantastisk å være i denne naturen og ikke minst blant fjordfolket. Ofte gikk han turer her på Lofthus. Hans besøkte folk og fikk inspirasjon gjennom sang og musikk de bød på, forteller Edmund Harris Utne. Utne er vertskap i fjerde generasjon på Hotell Ullensvang. Oldemora hans, Brita Utne ble en viktig samtalepartner for komponisten. Utnes Oldemor, Brita Utne, ble en viktig samtalepartner for Grieg under oppholdene i Ullensvang. Hun og mann drev Hotel Ullensvang, hvor Grieg også bodde. Familiene Grieg Utne var nære venner. Edmund Harris Utne forteller at Grieg komponerte mye musikk i Ullensvang. Store deler av Holbergsuiten ble til her. Et stort ras som Grieg opplevde, bidro til at han skrev om Dovregubbens hall. Strykekvartetten ble komponert her. I hagen utenfor Hotel Ullensvang står Griegs komponisthytte. Hytta har levd et omflakkende liv etter at Grieg solgte den til presten i bygda, men er nå en del av hotellkomplekset. Det er ungdomslaget i bygda som eier den. Han kom alltid til Hardanger sammen med sin kone Nina og hennes søster. «Det fruentimmeret» som Grieg karakteriserte henne.26 min
- mai 20204 episoder
- Besøk på bymuseet i Kiel i mars 2020 Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel. - Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann. Teppebombet 90 netter Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen. - Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann. I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel. - Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve. I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med. - Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland. Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.Luftkrieg und HeimatfrontLuftkrieg und HeimatfrontBesøk på bymuseet i Kiel i mars 2020 Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel. - Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann. Teppebombet 90 netter Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen. - Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann. I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel. - Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve. I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med. - Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland. Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.26 min
- I 1907 etablerte Gjøvik-bedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland i Spania. Arbeidere som fulgte med på lasset fra Norge, hadde med seg hopp- og langrennski. Det ville spanjolene prøve. Slik kom de norske vinteridrettene til Spania. - Det som skjedde den gang lever sterkt i områdets bevissthet, sier advokat Fransisco Tuduri. Han har skrevet boken «Da skisporten kom til Spania». Tuduri bor i Tolosa og faren hans var med i skiklubben som nordmennene startet, og som raskt fikk mange medlemmer fra regionen. Tolosa ligger en halvtimes togtur inn i landet fra feriebyen San Sebastian ved Biscayabukta.. Et vakkert dallandskap med fjell opp mot 1400 meters høyde. Søstrene Anna og Susanna Kildal bor også i byen. De er barnebarn av Markus Kildal, en av arbeiderne som flyttet fra Gjøvik til Tolosa. Han ble der. Søstrene driver nå en stor sportsbutikk. Den regnes som den fremste på salg av langrennski i hele Spania. Mustad satset først på produksjon av hesteskosøm. Senere ble det skruer og fiskekroker. Mustad hadde allerede etablert en fabrikk i Frankrike, men der fikk ikke de norske arbeiderne så god kontakt med lokalbefolkningen som tilfellet var i Tolosa. I byens park står det et minnesmerke om hvordan skisporten kom til Baskerland. En stor stein og et par kryssende ski, malt i de norske fargene. Det er historiker Tove Orheim som har forsket på denne industri- og kulturhistorienMustad satte skispor SpaniaMustad satte skispor SpaniaI 1907 etablerte Gjøvik-bedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland i Spania. Arbeidere som fulgte med på lasset fra Norge, hadde med seg hopp- og langrennski. Det ville spanjolene prøve. Slik kom de norske vinteridrettene til Spania. - Det som skjedde den gang lever sterkt i områdets bevissthet, sier advokat Fransisco Tuduri. Han har skrevet boken «Da skisporten kom til Spania». Tuduri bor i Tolosa og faren hans var med i skiklubben som nordmennene startet, og som raskt fikk mange medlemmer fra regionen. Tolosa ligger en halvtimes togtur inn i landet fra feriebyen San Sebastian ved Biscayabukta.. Et vakkert dallandskap med fjell opp mot 1400 meters høyde. Søstrene Anna og Susanna Kildal bor også i byen. De er barnebarn av Markus Kildal, en av arbeiderne som flyttet fra Gjøvik til Tolosa. Han ble der. Søstrene driver nå en stor sportsbutikk. Den regnes som den fremste på salg av langrennski i hele Spania. Mustad satset først på produksjon av hesteskosøm. Senere ble det skruer og fiskekroker. Mustad hadde allerede etablert en fabrikk i Frankrike, men der fikk ikke de norske arbeiderne så god kontakt med lokalbefolkningen som tilfellet var i Tolosa. I byens park står det et minnesmerke om hvordan skisporten kom til Baskerland. En stor stein og et par kryssende ski, malt i de norske fargene. Det er historiker Tove Orheim som har forsket på denne industri- og kulturhistorien26 min
- Det var kanskje de to prinsesønnene til kong Oscar I og dronning Josephine som rodde rundt i Frognerkilen og oppdaget den lille fjellknausen som skulle bli stedet der Bernadottene bygde sitt flotte lystslott. Dette var midt på 1800-tallet. Karl Johan var død, og i løpet av noen tiår skulle begge prinsene i robåten, Karl og Oscar, oppleve å bli unionskonger, som sin far og bestefar. Oscar den annen fikk også den store sorgen at Norge vendte ham ryggen i 1905. - Det er ikke egentlig noen motsetning mellom drømmen om den nasjonalromantiske, norske middelalder og det å være unionskonge. Jeg tror Bernadottene var mye mer interessert i det norske enn det vi vanligvis tror i dag, med 1905 i minne. Det sier sjefen for De kongelige samlinger, Sigurd Sverdrup Sandmo, som åpner dørene for det vinterstengte lystslottet for Museum. Med stor entusiasme og begeistring forteller Sandmo om det flotte håndverket i vegger og tak, møbler og innredning. Bare det beste av norsk håndverk var godt nok for Oscarshall. Dette gjelder også all kunsten som ble bestilt, særlig fra malere som Adolph Tiedemann og Joachim Frich. - Det er lag på lag av historie som møter oss på Oscarshall, sier Sigurd Sverdrup Sandmo. Natur og kunst, eleganse og symmetri. Man går ut for å komme inn, det er et tårn man kan bestige i en fantastisk støpejernstrapp fra Bæruns Verk og fra toppen av tårnet kan man se 200 år tilbake i norsk historie, sier han Opptaket tild ette programmet ble gjort i februar 2020. Sendt første gang 16/5 2020. Programleder Øyvind Arntsen. Musikk i bakgrunnen : Edvard Griegs A-molls konsert fra 1868.Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrømOscarshall - en norsk/svensk middelalderdrømDet var kanskje de to prinsesønnene til kong Oscar I og dronning Josephine som rodde rundt i Frognerkilen og oppdaget den lille fjellknausen som skulle bli stedet der Bernadottene bygde sitt flotte lystslott. Dette var midt på 1800-tallet. Karl Johan var død, og i løpet av noen tiår skulle begge prinsene i robåten, Karl og Oscar, oppleve å bli unionskonger, som sin far og bestefar. Oscar den annen fikk også den store sorgen at Norge vendte ham ryggen i 1905. - Det er ikke egentlig noen motsetning mellom drømmen om den nasjonalromantiske, norske middelalder og det å være unionskonge. Jeg tror Bernadottene var mye mer interessert i det norske enn det vi vanligvis tror i dag, med 1905 i minne. Det sier sjefen for De kongelige samlinger, Sigurd Sverdrup Sandmo, som åpner dørene for det vinterstengte lystslottet for Museum. Med stor entusiasme og begeistring forteller Sandmo om det flotte håndverket i vegger og tak, møbler og innredning. Bare det beste av norsk håndverk var godt nok for Oscarshall. Dette gjelder også all kunsten som ble bestilt, særlig fra malere som Adolph Tiedemann og Joachim Frich. - Det er lag på lag av historie som møter oss på Oscarshall, sier Sigurd Sverdrup Sandmo. Natur og kunst, eleganse og symmetri. Man går ut for å komme inn, det er et tårn man kan bestige i en fantastisk støpejernstrapp fra Bæruns Verk og fra toppen av tårnet kan man se 200 år tilbake i norsk historie, sier han Opptaket tild ette programmet ble gjort i februar 2020. Sendt første gang 16/5 2020. Programleder Øyvind Arntsen. Musikk i bakgrunnen : Edvard Griegs A-molls konsert fra 1868.26 min
- En kogge er et lasteskip fra middelalderen. I 1962 ble Bremerkoggen funnet ved munningen av elva Weser i Bremerhaven. Den ble bygget i 1380 og representerer middelalderens lasteskip. Brede og dype skip med lastekapasitet på flere titalls tonn. - Dette var den tids lasteskip. De seilte mellom Lübeck og Bergen- Bergen og London, til Østersjøen og var svært viktige i handelen som utviklet seg, forteller professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen.Middelalderens bulkskipMiddelalderens bulkskip En kogge er et lasteskip fra middelalderen. I 1962 ble Bremerkoggen funnet ved munningen av elva Weser i Bremerhaven. Den ble bygget i 1380 og representerer middelalderens lasteskip. Brede og dype skip med lastekapasitet på flere titalls tonn. - Dette var den tids lasteskip. De seilte mellom Lübeck og Bergen- Bergen og London, til Østersjøen og var svært viktige i handelen som utviklet seg, forteller professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen.26 min
- april 202010 episoder
- Runer Runer – disse kortfattede budskapene som er funnet på steiner, trepinner, sverd og andre gjenstander, fascinerer. I dette programmet er vi på Ørknøyene, hvor vikingene ristet inn sine budskap i et gravhaugkammer fra steinalderen, vi er så vidt innom Hogganvik utenfor Mandal. Og vi er i hulen til våre fremste runeforskere i Oslo.RunerRunerRuner Runer – disse kortfattede budskapene som er funnet på steiner, trepinner, sverd og andre gjenstander, fascinerer. I dette programmet er vi på Ørknøyene, hvor vikingene ristet inn sine budskap i et gravhaugkammer fra steinalderen, vi er så vidt innom Hogganvik utenfor Mandal. Og vi er i hulen til våre fremste runeforskere i Oslo.26 min
- Bronse og blikk - Fra bronsealder til hermetikkhistorie Det aller første programmet i serien "Museum NRK P2" ble sendt i januar 2001. I dette podkastprogrammet får vi høre deler av det andre programmet i Museums historie. Det handler om bronsealderen sett fra en gravrøys på Kjøkøy utenfor Fredrikstad. Det er er også en liten hyllest til statsstipendiat Erling Johansen, som var en legende i norsk arkeologi fra 1950-tallet og i mange tiår framover. Det er sønnen, Øhystein Koch Johansen, som forteller om bronsealderrøysa på Kjøkøy og den boken han nettopp hadde gitt ut i 2001, Bronse og Makt. Boken var også en hyllest til Erling Johansen. Hermetikk I del to av dette sammensatte corona-programmet tar vi turen til Stavanger og Hermetikk-museet der. Det blir både røyking av brisling på gamlemåten og historien om hermetikkindustrien i Norge. På mange måter er dette spennet i temaer helt typisk for Museums 20 år på lufta. Temaer fra steinalder til industrihistorie. Dette programmet ble sendt en gang, søndag morgen 19/4 , og laget på denne måten fordi både endringer i P2s sendeskjema gjør at Museum på lørdager faller bort og også fordi det er vanskelig for Museums programledere å reise rundt og hente inn nytt materiale så lenge det er strenge corona-regler. Programmet er redigert og satt sammen av Jan Henrik Ihlebæk. Programleder i de arkiverte klippene er Øyvind Arntsen.Bronse og blikkBronse og blikkBronse og blikk - Fra bronsealder til hermetikkhistorie Det aller første programmet i serien "Museum NRK P2" ble sendt i januar 2001. I dette podkastprogrammet får vi høre deler av det andre programmet i Museums historie. Det handler om bronsealderen sett fra en gravrøys på Kjøkøy utenfor Fredrikstad. Det er er også en liten hyllest til statsstipendiat Erling Johansen, som var en legende i norsk arkeologi fra 1950-tallet og i mange tiår framover. Det er sønnen, Øhystein Koch Johansen, som forteller om bronsealderrøysa på Kjøkøy og den boken han nettopp hadde gitt ut i 2001, Bronse og Makt. Boken var også en hyllest til Erling Johansen. Hermetikk I del to av dette sammensatte corona-programmet tar vi turen til Stavanger og Hermetikk-museet der. Det blir både røyking av brisling på gamlemåten og historien om hermetikkindustrien i Norge. På mange måter er dette spennet i temaer helt typisk for Museums 20 år på lufta. Temaer fra steinalder til industrihistorie. Dette programmet ble sendt en gang, søndag morgen 19/4 , og laget på denne måten fordi både endringer i P2s sendeskjema gjør at Museum på lørdager faller bort og også fordi det er vanskelig for Museums programledere å reise rundt og hente inn nytt materiale så lenge det er strenge corona-regler. Programmet er redigert og satt sammen av Jan Henrik Ihlebæk. Programleder i de arkiverte klippene er Øyvind Arntsen.26 min
- Jøssinger og stripete - Ikke bare «mennenes krig» Hva ville skje i «Festung Norwegen» etter at tyskerne hadde kapitulert på kontinentet ? Full forvirring, kaos og ødeleggelser ? Eller ville Terboven kjempe videre med de 350 000 tyske soldater som sto i Norge ? Med alliert invasjon av Norge via Sverige som konsekvens ? I denne time 4 av Museums serie «Angrepet på Norge 9.april 1940» får vi høre historiker Tore Pryser fortelle om «Brennpunkt Lillehammer», en ny bok som kommer ut denne våren, hvor alle disse sluttspill scenarioene blir beskrevet. Vi møter også historiker og forfatter Mari Jonassen, som kommer ut med boken «Norske kvinner i krig 1939 – 1945» denne våren. – Det var ikke bare «mennenes krig», sier Jonassen, som forteller om en lang rekke kvinner som ikke bare drev med illegal, sivil motstand, men som også fikk våpentrening og deltok i skarpe aksjoner. Direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret forteller om sivilbefolkningen under krigen og hvordan okkupasjonen var en lang prosess med mange virkninger og sterke, sosiale brytninger mellom forskjellige grupper. Norge var det landet i Norden som ble mest utsatt for total nazifisering, sier hun. Noen tok aldri stilling, men samtidig fikk man merkelapper som Jøssinger, stripete, quislinger, landsforrædere, kollaboratører, overløpere, tyskertøser, brakkebaroner, profitører, gode nordmenn, dårlige nordmenn, gutta på skauen. Lenge etter 1945 kunne dette uformelle «eksamenspapiret» fra okkupasjonstiden få større betydning enn mang en formell utdanning, sier Guri Hjeltnes.Del 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripeteDel 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripeteJøssinger og stripete - Ikke bare «mennenes krig» Hva ville skje i «Festung Norwegen» etter at tyskerne hadde kapitulert på kontinentet ? Full forvirring, kaos og ødeleggelser ? Eller ville Terboven kjempe videre med de 350 000 tyske soldater som sto i Norge ? Med alliert invasjon av Norge via Sverige som konsekvens ? I denne time 4 av Museums serie «Angrepet på Norge 9.april 1940» får vi høre historiker Tore Pryser fortelle om «Brennpunkt Lillehammer», en ny bok som kommer ut denne våren, hvor alle disse sluttspill scenarioene blir beskrevet. Vi møter også historiker og forfatter Mari Jonassen, som kommer ut med boken «Norske kvinner i krig 1939 – 1945» denne våren. – Det var ikke bare «mennenes krig», sier Jonassen, som forteller om en lang rekke kvinner som ikke bare drev med illegal, sivil motstand, men som også fikk våpentrening og deltok i skarpe aksjoner. Direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret forteller om sivilbefolkningen under krigen og hvordan okkupasjonen var en lang prosess med mange virkninger og sterke, sosiale brytninger mellom forskjellige grupper. Norge var det landet i Norden som ble mest utsatt for total nazifisering, sier hun. Noen tok aldri stilling, men samtidig fikk man merkelapper som Jøssinger, stripete, quislinger, landsforrædere, kollaboratører, overløpere, tyskertøser, brakkebaroner, profitører, gode nordmenn, dårlige nordmenn, gutta på skauen. Lenge etter 1945 kunne dette uformelle «eksamenspapiret» fra okkupasjonstiden få større betydning enn mang en formell utdanning, sier Guri Hjeltnes.57 min
- Det går en forbindelseslinje mellom Store Råholmen i skjærgården utenfor Fredrikstad og Berlin. Adolf Hitler og Albert Speer planla å gjøre Berlin om til Germania. Et vanvittig prosjekt. Eneste synlige spor etter planene er et gigantisk måleinstrument «Schwerbelastungskörper» som står ikke så langt fra den gamle flyplassen Tempelhof. Rett etter forrige århundreskifte dannet norske studenter Norsk roklubb i Berlin. Den lever i beste velgående med eget flott klubbhus. Da krigen brøt ut ble det vanskelig å drive klubben. Bedre ble det ikke etter krigen da klubbhuset i Köpenick brått lå i DDR. Kongsnæs matrosstasjon i Potsdam utenfor Berlin er Die Norwegische Visitenkarte (det norske visittkortet) i Potsdam. Det var norgesvennen over alle norgesvenner, keiser Wilhelm II som anla matrosstasjonen. Keiseren hadde sett både Frognerseteren og Hasselbakken restaurant på St. Hanshaugen i Oslo. Det var arkitektur han likte. Og slik ville også han ha og engasjerte arkitekten Holm Hansen Munthe til å tegne for sitt prosjekt i Potsdam.BerlinkavalkadeBerlinkavalkadeDet går en forbindelseslinje mellom Store Råholmen i skjærgården utenfor Fredrikstad og Berlin. Adolf Hitler og Albert Speer planla å gjøre Berlin om til Germania. Et vanvittig prosjekt. Eneste synlige spor etter planene er et gigantisk måleinstrument «Schwerbelastungskörper» som står ikke så langt fra den gamle flyplassen Tempelhof. Rett etter forrige århundreskifte dannet norske studenter Norsk roklubb i Berlin. Den lever i beste velgående med eget flott klubbhus. Da krigen brøt ut ble det vanskelig å drive klubben. Bedre ble det ikke etter krigen da klubbhuset i Köpenick brått lå i DDR. Kongsnæs matrosstasjon i Potsdam utenfor Berlin er Die Norwegische Visitenkarte (det norske visittkortet) i Potsdam. Det var norgesvennen over alle norgesvenner, keiser Wilhelm II som anla matrosstasjonen. Keiseren hadde sett både Frognerseteren og Hasselbakken restaurant på St. Hanshaugen i Oslo. Det var arkitektur han likte. Og slik ville også han ha og engasjerte arkitekten Holm Hansen Munthe til å tegne for sitt prosjekt i Potsdam.26 min
- Svikt og nazifisering i NRK – Terrorbombing av Kiel Hitlers propagandaminister Joseph Goebbles var en eneste gang i Norge. Det var i november 1940 og da besøkte han NRK for å gratulere staben med den omreisende utstillingen «Kringreisa». NRK skulle være en propagandamaskin for Nazi-Tyskland og okkupantene, noe som bare delvis lot seg gjennomføre. Etter at BBCs sendinger på norsk fikk flere lyttere enn det nazifiserte NRK, ble alle radioapparater inndratt. Kun medlemmer av NS og de tyske troppene i Norge fikk ha radioapparater. I denne time 3 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre mer om hvordan det gikk for seg i NRK natt til 9.april og i dagene som fulgte. Det var bokstavelig talt et kaos, og hallomann Hartvig Kiran meldte seg på jobb til tomme lokaler. I klipp fra NRKs historiske arkiv anno 1978 får vi også høre hvordan NTB og avisene rundt om i landet fortløpende dekket og observerte den pågående invasjonen. Professor emeritus Hans Fredrik Dahl har doktorgrad på NRKs historie, og i dette programmet forteller han om hvordan både Marienlyst og NRK ble fullstendig overtatt av okkupantene under krigen.Opptaket ble gjort dagen før NRK stengte pga coronasituasjonen. Vi får også historien om NRKs eneste, frie sender under krigen. Og det var ikke BBC i London, som jo var 100 prosent kontrollert av den britiske overkommando, med full sensur og bare godkjente meldinger. Nei, den lå i Boston og ble drevet av overingeniør Gunnar Nygaard og styreleder Arnold Ræstad fra NRK, som kjøpte sendetid på stasjonen WRUL i Boston. Allerede i august 1940 var sendingene i full gang.’ Mot slutten av sendingen besøker vi også Kieler Stadtmuseum som våren 2020 viser utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront». Der møter vi dr Doris Tillmann, som forteller om sivilbefolkningens lidelser under den allierte bombingen i talløse netter gjennom hele krigen.Del 3 - Angrepet på Norge - Nazi-NRK og bombingen av KielDel 3 - Angrepet på Norge - Nazi-NRK og bombingen av KielSvikt og nazifisering i NRK – Terrorbombing av Kiel Hitlers propagandaminister Joseph Goebbles var en eneste gang i Norge. Det var i november 1940 og da besøkte han NRK for å gratulere staben med den omreisende utstillingen «Kringreisa». NRK skulle være en propagandamaskin for Nazi-Tyskland og okkupantene, noe som bare delvis lot seg gjennomføre. Etter at BBCs sendinger på norsk fikk flere lyttere enn det nazifiserte NRK, ble alle radioapparater inndratt. Kun medlemmer av NS og de tyske troppene i Norge fikk ha radioapparater. I denne time 3 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre mer om hvordan det gikk for seg i NRK natt til 9.april og i dagene som fulgte. Det var bokstavelig talt et kaos, og hallomann Hartvig Kiran meldte seg på jobb til tomme lokaler. I klipp fra NRKs historiske arkiv anno 1978 får vi også høre hvordan NTB og avisene rundt om i landet fortløpende dekket og observerte den pågående invasjonen. Professor emeritus Hans Fredrik Dahl har doktorgrad på NRKs historie, og i dette programmet forteller han om hvordan både Marienlyst og NRK ble fullstendig overtatt av okkupantene under krigen.Opptaket ble gjort dagen før NRK stengte pga coronasituasjonen. Vi får også historien om NRKs eneste, frie sender under krigen. Og det var ikke BBC i London, som jo var 100 prosent kontrollert av den britiske overkommando, med full sensur og bare godkjente meldinger. Nei, den lå i Boston og ble drevet av overingeniør Gunnar Nygaard og styreleder Arnold Ræstad fra NRK, som kjøpte sendetid på stasjonen WRUL i Boston. Allerede i august 1940 var sendingene i full gang.’ Mot slutten av sendingen besøker vi også Kieler Stadtmuseum som våren 2020 viser utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront». Der møter vi dr Doris Tillmann, som forteller om sivilbefolkningens lidelser under den allierte bombingen i talløse netter gjennom hele krigen.57 min
- Quisling var vår Hellig Olav - NS justisminister Sverre Riisnæs snakker «Gal mann til rett tid» het boken som historiker Nils Johan Ringdal ga ut i 1989. Tittelen spiller på at den beryktede NS justisminister Sverre Riisnæs, en av de øverste navnene på motstandsbevegelsens liste over krigsforbrytere, ikke ble dømt i Landssvikoppgjøret. Riisnæs framsto som utilregnelig og ute av stand til hverken å forstå tiltalen eller forklare seg. Dermed unnslapp Riisnæs dødsstraff og ble isteden dømt til tvungen forvaring på Reitgjerdet sinnsykeasyl, uten at selve landssviksaken mot ham var tatt opp til doms. NRK-intervju klausulert Da saken mot Sverre Riisnæs ble foreldet i 1973 fikk den gamle naziministeren tilbake sitt pass og reiste sporenstreks til et lite kloster i byen Sortino på Syd-Sicilia. Deretter flyttet han til Wien, hvor han bodde fram til han til slutt kom tilbake til et sykehjem i Oslo hvor han døde i 1988, 90 år gammel. Mens han bodde i Wien og senere og senere også da Riisnæs kom tilbake til Oslo, ble han grundig intervjuet av den legendariske NRK-mannen Per Bøhn. I til sammen fire sesjoner, med totalt mer enn 10 timer opptak, fortalte Riisnæs om sitt liv til den pensjonerte sjefen for Dagsnytt og motstandsmannen Per Bøhn. Problemet var at opptakene ble klausulert, av familiære hensyn i Riisnæs-familien. Slik har båndene ligget urørt, bortsett fra ved en anledning i 1995, da muligens ved en glipp, det ble laget et program i P2 med noen utdrag fra intervjuet. Den 10.mars 2020 opphevet NRKs redaktørmøte klausuleringen, etter søknad fra programmet Museum i P2. For første gang er intervjuet med Riisnæs tilgjengelig i sin fulle bredde, og i dette programmet hører vi Sverre Riisnæs fortelle om sin ultranasjonale oppvekst i Vik i Sogn, hvordan han ville melde seg til tjeneste på tysk siden i Første verdenskrig og hvordan han reagerte da tyskerne kom i 1940. Jeg ble like overrasket som dere, og jeg var skuffet over at tyskerne slapp så lett gjennom, sier Riisnæs. Utdragene fra Per Bøhns intervju tar også opp forholdet til Quisling og Terboven, dramatikken på Skallum gård 8.mai 1945, hvordan Riisnæs hadde det da han bodde i «Ørnereiret» i Solør etter krigen og hva han gjorde på Sicilia. Med i programmet er også historiker Hans Fredrik Dahl. Programleder Øyvind Arntsen.Del 5 - Angrepet på Norge - Sverre Riisnæs snakkerDel 5 - Angrepet på Norge - Sverre Riisnæs snakkerQuisling var vår Hellig Olav - NS justisminister Sverre Riisnæs snakker «Gal mann til rett tid» het boken som historiker Nils Johan Ringdal ga ut i 1989. Tittelen spiller på at den beryktede NS justisminister Sverre Riisnæs, en av de øverste navnene på motstandsbevegelsens liste over krigsforbrytere, ikke ble dømt i Landssvikoppgjøret. Riisnæs framsto som utilregnelig og ute av stand til hverken å forstå tiltalen eller forklare seg. Dermed unnslapp Riisnæs dødsstraff og ble isteden dømt til tvungen forvaring på Reitgjerdet sinnsykeasyl, uten at selve landssviksaken mot ham var tatt opp til doms. NRK-intervju klausulert Da saken mot Sverre Riisnæs ble foreldet i 1973 fikk den gamle naziministeren tilbake sitt pass og reiste sporenstreks til et lite kloster i byen Sortino på Syd-Sicilia. Deretter flyttet han til Wien, hvor han bodde fram til han til slutt kom tilbake til et sykehjem i Oslo hvor han døde i 1988, 90 år gammel. Mens han bodde i Wien og senere og senere også da Riisnæs kom tilbake til Oslo, ble han grundig intervjuet av den legendariske NRK-mannen Per Bøhn. I til sammen fire sesjoner, med totalt mer enn 10 timer opptak, fortalte Riisnæs om sitt liv til den pensjonerte sjefen for Dagsnytt og motstandsmannen Per Bøhn. Problemet var at opptakene ble klausulert, av familiære hensyn i Riisnæs-familien. Slik har båndene ligget urørt, bortsett fra ved en anledning i 1995, da muligens ved en glipp, det ble laget et program i P2 med noen utdrag fra intervjuet. Den 10.mars 2020 opphevet NRKs redaktørmøte klausuleringen, etter søknad fra programmet Museum i P2. For første gang er intervjuet med Riisnæs tilgjengelig i sin fulle bredde, og i dette programmet hører vi Sverre Riisnæs fortelle om sin ultranasjonale oppvekst i Vik i Sogn, hvordan han ville melde seg til tjeneste på tysk siden i Første verdenskrig og hvordan han reagerte da tyskerne kom i 1940. Jeg ble like overrasket som dere, og jeg var skuffet over at tyskerne slapp så lett gjennom, sier Riisnæs. Utdragene fra Per Bøhns intervju tar også opp forholdet til Quisling og Terboven, dramatikken på Skallum gård 8.mai 1945, hvordan Riisnæs hadde det da han bodde i «Ørnereiret» i Solør etter krigen og hva han gjorde på Sicilia. Med i programmet er også historiker Hans Fredrik Dahl. Programleder Øyvind Arntsen.57 min
- Tyske stemmer fra Blucher - Et inferno i is og flammer Ingen trodde det skulle bli noe skyting eller dramatikk. Det var det alle sjømenn og soldater om bord i Blucher fikk høre da de passerte Skagen og la kursen rett opp mot Oslofjorden natten til 9.april 1940. Overraskelsen var stor da de ble møtt med både kanonild og torpedoer og det hele snudde seg et totalt inferno da Blucher ble kjørt på grunn og oljen som lekket ut begynte å brenne. Mange hundre sjøfolk og soldater omkom i flammene, på svøm inn mot Drøbak. I denne time 2 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre utdrag fra intervjuer som ble gjort i Tyskland på 1950-tallet med gjenlevende matroser og offiserer som seilte med Blucher den skjebnesvangre natten. Vi får også høre utdrag fra Yngvar Ustvedts program fra 1990, hvor han reiste i Tyskland og fant tidsvitner som var med Blucher.Del 2 - Angrepet på Norge - Tyske stemmerDel 2 - Angrepet på Norge - Tyske stemmer Tyske stemmer fra Blucher - Et inferno i is og flammer Ingen trodde det skulle bli noe skyting eller dramatikk. Det var det alle sjømenn og soldater om bord i Blucher fikk høre da de passerte Skagen og la kursen rett opp mot Oslofjorden natten til 9.april 1940. Overraskelsen var stor da de ble møtt med både kanonild og torpedoer og det hele snudde seg et totalt inferno da Blucher ble kjørt på grunn og oljen som lekket ut begynte å brenne. Mange hundre sjøfolk og soldater omkom i flammene, på svøm inn mot Drøbak. I denne time 2 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre utdrag fra intervjuer som ble gjort i Tyskland på 1950-tallet med gjenlevende matroser og offiserer som seilte med Blucher den skjebnesvangre natten. Vi får også høre utdrag fra Yngvar Ustvedts program fra 1990, hvor han reiste i Tyskland og fant tidsvitner som var med Blucher.58 min
- Blucher synker - Minutt for minutt I første time av serien følger vi angrepet på Norge minutt for minutt slik publikum kunne oppleve det, via forvirrende radiomeldinger og som øyenvitner. Vi besøker Oscarsborg festing og får høre detaljert om hvordan avgjørelsene ble tatt der, i nattemørke og tåke, med en stående ordre om ikke å skyte. Norge var erklært nøytralt og å skyte på engelske eller tyske skip ville være et brudd på nøytraliteten. Det var nettopp det som skjedde da oberst Birger Eriksen brøt sine ordrer og lot kanonene Moses og Aron og torpedobatteriene senke krysseren Blucher som ledet det tyske angrepet. I et opptak fra 1994 møter vi tre tidsvitner på Hvaler, som 9.april sto på en fjelltopp på Vesterøy og så dramaet da en Bluchers følgebåter, motortorpedobåten Albatross bli beskutt fra Bolærne og Horten. Albatross gikk i stor fart på en grunne på innsiden av Søndre Søster og sank med flere hundre mann. .Del 1 - Angrepet på Norge 9.april 1940Del 1 - Angrepet på Norge 9.april 1940Blucher synker - Minutt for minutt I første time av serien følger vi angrepet på Norge minutt for minutt slik publikum kunne oppleve det, via forvirrende radiomeldinger og som øyenvitner. Vi besøker Oscarsborg festing og får høre detaljert om hvordan avgjørelsene ble tatt der, i nattemørke og tåke, med en stående ordre om ikke å skyte. Norge var erklært nøytralt og å skyte på engelske eller tyske skip ville være et brudd på nøytraliteten. Det var nettopp det som skjedde da oberst Birger Eriksen brøt sine ordrer og lot kanonene Moses og Aron og torpedobatteriene senke krysseren Blucher som ledet det tyske angrepet. I et opptak fra 1994 møter vi tre tidsvitner på Hvaler, som 9.april sto på en fjelltopp på Vesterøy og så dramaet da en Bluchers følgebåter, motortorpedobåten Albatross bli beskutt fra Bolærne og Horten. Albatross gikk i stor fart på en grunne på innsiden av Søndre Søster og sank med flere hundre mann. .58 min
- Hellemalerier og ristninger En landskapsarkitekt, en grafisk designer og en arkeolog har funnet hverandre i et felles prosjekt. De finner nye helleristningsfelt i Østfold. På få år har de avdekket nærmere 500 nye felt fra jernalderen.. Så forflytter vi oss til Revsvik Lofoten der det finnes noen flotte hulemalerier. Maleriene er trolig malt for tre tusen år siden.. Derfra beveger vi oss til Tingvoll i Møre- og Romsdal hvor en finer trolig den flotteste samlingen hellemalerier fra steinalderen i Norge.Hulemalerier og ristningerHulemalerier og ristningerHellemalerier og ristninger En landskapsarkitekt, en grafisk designer og en arkeolog har funnet hverandre i et felles prosjekt. De finner nye helleristningsfelt i Østfold. På få år har de avdekket nærmere 500 nye felt fra jernalderen.. Så forflytter vi oss til Revsvik Lofoten der det finnes noen flotte hulemalerier. Maleriene er trolig malt for tre tusen år siden.. Derfra beveger vi oss til Tingvoll i Møre- og Romsdal hvor en finer trolig den flotteste samlingen hellemalerier fra steinalderen i Norge.26 min
- Sykdom, død og elendighet herjet skyttergravene i Flandern under Første verdenskrig. Var det derfra den store katastrofen kom ? Eller var det fra lungesykdommer langs den kinesiske mur ? Eller kanskje fra et mutert virus i en militærleir i Midtvesten i USA ? • Pest, kolera, svartedauden og antall døde i begge verdenskrigene til sammen. Det er ingenting som rager opp mot dødstallene under Spanskesyken, sier seniorforsker, dr.polit Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Mange titalls millioner var døde verden over på noen få måneder fra oktober/november 1918 til januar 2019. • Også i Norge rammet sykdommen hardt. Femten tusen mennesker døde på noen korte måneder. Også ettervirkningene var store, sier Mamelund. De som overlevde fikk ofte varige skader, på nyrer og lunger. Mange tusen ble foreldreløse og næringslivet hadde problemer. Kort sagt, de fattige ble fattigere, sier Mamelund. I MUSEUM forteller han om hvordan Spanskesyken rammet arbeiderklassen og de svake mye hardere enn de bedrestilte i samfunnet. • På den måten er det vel ikke Kristiania 1918 så forskjellig fra Oslo 2018, sier Mamelund. – Spanskesyken var ikke sosialt nøytral. Den slo ikke like hardt til overalt, selv om også enkelte fra borgerskapet og noen kjente personer også fikk sykdommen og døde. Dette bør vi lære av i dag, sier Mamelund, som mener at tiltak for å bekjempe sosial ulikhet i sykdom i mye sterkere grad bør settes inn i fattige land og for svake grupper. Smittet på butikken «Spansken – kan den komme igjen ?» heter en utstilling på Kongsvinger museum. Der fortelles historien om hvordan influensa-pandemien kom opp gjennom skogene og langs veiene der folk ferdes. – Og på butikken var det verst, sier konservator Ola Storbråten. Der smittet influensaviruset de som kom for å handle, og de tok med seg sykdommen hjem sammen med varene. Etter hvert skjønte folk denne sammenhengen og hadde egne klær til å gå på butikken med, sier Storbråten. På utstillingen i Kongsvinger er det samlet mange gripende enkeltskjebner og også noen få originale gjenstander som forteller den grusomme historien om de lokale virkningene av spanskesyken.Spanskesyken i en koronatidSpanskesyken i en koronatidSykdom, død og elendighet herjet skyttergravene i Flandern under Første verdenskrig. Var det derfra den store katastrofen kom ? Eller var det fra lungesykdommer langs den kinesiske mur ? Eller kanskje fra et mutert virus i en militærleir i Midtvesten i USA ? • Pest, kolera, svartedauden og antall døde i begge verdenskrigene til sammen. Det er ingenting som rager opp mot dødstallene under Spanskesyken, sier seniorforsker, dr.polit Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Mange titalls millioner var døde verden over på noen få måneder fra oktober/november 1918 til januar 2019. • Også i Norge rammet sykdommen hardt. Femten tusen mennesker døde på noen korte måneder. Også ettervirkningene var store, sier Mamelund. De som overlevde fikk ofte varige skader, på nyrer og lunger. Mange tusen ble foreldreløse og næringslivet hadde problemer. Kort sagt, de fattige ble fattigere, sier Mamelund. I MUSEUM forteller han om hvordan Spanskesyken rammet arbeiderklassen og de svake mye hardere enn de bedrestilte i samfunnet. • På den måten er det vel ikke Kristiania 1918 så forskjellig fra Oslo 2018, sier Mamelund. – Spanskesyken var ikke sosialt nøytral. Den slo ikke like hardt til overalt, selv om også enkelte fra borgerskapet og noen kjente personer også fikk sykdommen og døde. Dette bør vi lære av i dag, sier Mamelund, som mener at tiltak for å bekjempe sosial ulikhet i sykdom i mye sterkere grad bør settes inn i fattige land og for svake grupper. Smittet på butikken «Spansken – kan den komme igjen ?» heter en utstilling på Kongsvinger museum. Der fortelles historien om hvordan influensa-pandemien kom opp gjennom skogene og langs veiene der folk ferdes. – Og på butikken var det verst, sier konservator Ola Storbråten. Der smittet influensaviruset de som kom for å handle, og de tok med seg sykdommen hjem sammen med varene. Etter hvert skjønte folk denne sammenhengen og hadde egne klær til å gå på butikken med, sier Storbråten. På utstillingen i Kongsvinger er det samlet mange gripende enkeltskjebner og også noen få originale gjenstander som forteller den grusomme historien om de lokale virkningene av spanskesyken.26 min