Følg pengene

Hvor grådige er de unge norske finansfolka? Og hva skal til for å bli søkkrik på aksjer? Og hvordan er det å miste alt på gambling?

mars 20121 episoder
- Maks profitt1. mars 2012
  Hvor grådige er de unge norske finansfolka? Og hva skal til for å bli søkkrik på aksjer? Dokumentarist Nareas Sae-Khow vandrer omkring i gangene på Handelshøyskolen BI, kikker inn i bakrommene av Oslo Børs og spiser middag med den unge aksjeeliten på Aker Brygge for å finne svarene. Bli med på en sosialsafari inn i en virkelighet full av tall, analyser, innsidehandel og gambling – hvor milliarder av kroner står på spill, hver eneste dag. Finansverdenen er jo kjent for sin ekstreme grådighet og kalde kynisme. Men sover de aldri, disse menneskene i sin evige jakt etter raske penger? (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  Maks profitt1. mars 2012Hvor grådige er de unge norske finansfolka? Og hva skal til for å bli søkkrik på aksjer? Dokumentarist Nareas Sae-Khow vandrer omkring i gangene på Handelshøyskolen BI, kikker inn i bakrommene av Oslo Børs og spiser middag med den unge aksjeeliten på Aker Brygge for å finne svarene. Bli med på en sosialsafari inn i en virkelighet full av tall, analyser, innsidehandel og gambling – hvor milliarder av kroner står på spill, hver eneste dag. Finansverdenen er jo kjent for sin ekstreme grådighet og kalde kynisme. Men sover de aldri, disse menneskene i sin evige jakt etter raske penger? (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  35 min
oktober 20121 episoder
- Millionbløffen?4. oktober 2012
  På 'ei strand i Dubai' startet det som skulle bli et norsk gründereventyr. En nyutviklet solcellelader til iPhone. "Genialt", roste næringsminister Trond Giske etter å ha sett oppfinnelsen til ungguttene Waleed Ahmed og Flemming Bordoy. Men var det hele bare en bløff? Eventyret om gründerselskapet «Grønt Norge» er en historie om pågangsmot, store visjoner og en svart Porsche som nå står og skinner på Enebakk. En dokumentar av Webjørn S. Espeland. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  Millionbløffen?4. oktober 2012På 'ei strand i Dubai' startet det som skulle bli et norsk gründereventyr. En nyutviklet solcellelader til iPhone. "Genialt", roste næringsminister Trond Giske etter å ha sett oppfinnelsen til ungguttene Waleed Ahmed og Flemming Bordoy. Men var det hele bare en bløff? Eventyret om gründerselskapet «Grønt Norge» er en historie om pågangsmot, store visjoner og en svart Porsche som nå står og skinner på Enebakk. En dokumentar av Webjørn S. Espeland. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  30 min
april 20151 episoder
- Verdens rikeste løp9. april 2015
  William Buick (26) vant «The World’s Richest Race» i Dubai og hele 47 millioner kroner til seg selv og sjeiken. Det skjedde på den flotteste og dyreste hestesportbanen i verden, foran en sjeik som forventer resultater. Veronika Aske fra Larvik er to år eldre enn William Buick, og jobber for en mektigere sjeik. Hun har ansvaret for de 75 araberhestene til styrtrike sjeik Khalifa av Abu Dhabi, presidenten av Forente Arabiske Emirater. Veronikas sjef kontrollerer ni prosent av verdens oljereserver, 14 ganger så mye olje som Norge har. En raus arbeidsgiver, skulle man kanskje tro. Sammen var de to nordmennene blant hovedaktørene i Dubai World Cup. Det var også den tidligere Liverpool-stjernen Michael Owen. På tribunen stod styrtrike sjeiker, spillegale sudanere, pene kvinner med stygge hatter, eieren av Manchester City og Kylie Minogue. Velkommen til verdens dyreste sirkus. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  Verdens rikeste løp9. april 2015William Buick (26) vant «The World’s Richest Race» i Dubai og hele 47 millioner kroner til seg selv og sjeiken. Det skjedde på den flotteste og dyreste hestesportbanen i verden, foran en sjeik som forventer resultater. Veronika Aske fra Larvik er to år eldre enn William Buick, og jobber for en mektigere sjeik. Hun har ansvaret for de 75 araberhestene til styrtrike sjeik Khalifa av Abu Dhabi, presidenten av Forente Arabiske Emirater. Veronikas sjef kontrollerer ni prosent av verdens oljereserver, 14 ganger så mye olje som Norge har. En raus arbeidsgiver, skulle man kanskje tro. Sammen var de to nordmennene blant hovedaktørene i Dubai World Cup. Det var også den tidligere Liverpool-stjernen Michael Owen. På tribunen stod styrtrike sjeiker, spillegale sudanere, pene kvinner med stygge hatter, eieren av Manchester City og Kylie Minogue. Velkommen til verdens dyreste sirkus. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  34 min
april 20161 episoder
- 17 og snart milliardær7. april 2016
  En 17-åring glir gjennom et litt grått sentrum i Ørnes i Nordland. Samtidig skinner 17-åringen i designerdress, pensko og solbriller med gullinnfatning. Han haster inn på posten forbi tre humrende, middelaldrende karer. – Jeg fikk lønna fra NAV i dag, sier han ene fornøyd. 17-åringen hører ikke det. Han har det travelt, heter Simen Vatne og skal bli milliardær. – Folk her ser nok på meg som en tulling, sier Simen. Men for noen er han Meløys håp. Til sammen har driftige Simen fått støtte som utgjør over 300.000 skattekroner, til to selskap som nå er nedlagt. – Jeg syns på ingen måte det har vært bortkasta penger, sier Espen Maruhn i Meløy utvikling. – Det er ingen andre i Meløy med så stort nettverk. Han har jo til og med egen PR-agent som booker møter for ham. Som 17-åring. Det er jo galskap, sier næringsutvikleren imponert. På en pub i Oslo har Christian Aass (34) lansering på sitt nye selskap Lokalii, et slags Airbnb som tilbyr utypiske opplevelser fra lokale entusiaster. I 2007 starta Christian og kompanjonger selskapet Bambuser, som ble sentral under den arabiske våren. Selskapet er i dag verdsatt til mange titalls millioner, men på veien dit gikk noe feil for gründerne. – Jeg tipper at hvis det blir solgt for 100 millioner kroner i dag, sitter jeg igjen med 50.000 kroner, ler han, og frykter å gå personlig konkurs under oppstarten av sitt nyeste prosjekt. Norge satser hardere på gründere enn noen gang, i 2015 delte Innovasjon Norge ut 1,6 milliarder i støtte og lån – nesten 50 prosent mer enn i 2014. Men hva skal til for å bli en vellykket gründer? Simen har klokkertro på PR, image og branding; han promoterer seg som luksuriøs på sosiale medier, med bilder fra dyre hotell, kjendiser og luksusbiler som han ikke engang kan kjøre. Christian kjører hardt på den gode idéen. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  17 og snart milliardær7. april 2016En 17-åring glir gjennom et litt grått sentrum i Ørnes i Nordland. Samtidig skinner 17-åringen i designerdress, pensko og solbriller med gullinnfatning. Han haster inn på posten forbi tre humrende, middelaldrende karer. – Jeg fikk lønna fra NAV i dag, sier han ene fornøyd. 17-åringen hører ikke det. Han har det travelt, heter Simen Vatne og skal bli milliardær. – Folk her ser nok på meg som en tulling, sier Simen. Men for noen er han Meløys håp. Til sammen har driftige Simen fått støtte som utgjør over 300.000 skattekroner, til to selskap som nå er nedlagt. – Jeg syns på ingen måte det har vært bortkasta penger, sier Espen Maruhn i Meløy utvikling. – Det er ingen andre i Meløy med så stort nettverk. Han har jo til og med egen PR-agent som booker møter for ham. Som 17-åring. Det er jo galskap, sier næringsutvikleren imponert. På en pub i Oslo har Christian Aass (34) lansering på sitt nye selskap Lokalii, et slags Airbnb som tilbyr utypiske opplevelser fra lokale entusiaster. I 2007 starta Christian og kompanjonger selskapet Bambuser, som ble sentral under den arabiske våren. Selskapet er i dag verdsatt til mange titalls millioner, men på veien dit gikk noe feil for gründerne. – Jeg tipper at hvis det blir solgt for 100 millioner kroner i dag, sitter jeg igjen med 50.000 kroner, ler han, og frykter å gå personlig konkurs under oppstarten av sitt nyeste prosjekt. Norge satser hardere på gründere enn noen gang, i 2015 delte Innovasjon Norge ut 1,6 milliarder i støtte og lån – nesten 50 prosent mer enn i 2014. Men hva skal til for å bli en vellykket gründer? Simen har klokkertro på PR, image og branding; han promoterer seg som luksuriøs på sosiale medier, med bilder fra dyre hotell, kjendiser og luksusbiler som han ikke engang kan kjøre. Christian kjører hardt på den gode idéen. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  40 min
mai 20161 episoder
- De lettlurte12. mai 2016
  – Vi er jo en lettlurt gruppe. Vi skjønner selv at vi er lettlurte, men på en måte har vi ikke så mye valg, sier jentene på russebussen «Senior Year» i Skedsmo i Akershus. – Det ligger en slags innarbeidet mentalitet, både hos russen selv og hos mange leverandører, at det er greit å lure dem, sier medstifter av Russens organisasjonskomité (ROK), Adam B. Manaf. I år er det ca. 45.000 russ i Norge. De bruker mellom 10.000 og 100.000 kroner hver på russetiden. Snittet er nærmere 15.000 kroner. Det gir russeindustrien inntekter på rundt 700 millioner kroner. Russen bruker tusener på klær, buss, lydanlegg, lysanlegg, motivlakkering, russestevnebilletter, partydoer og tåkelurer. Den store trenden siden 2011 har vært russelåter. De største og dyreste bussene blir færre, mens statussymbolet hos russen i dag heller er spesiallagete låter med hundretusener av avspillinger på Spotify. Russelåtene er både grisete og svinedyre. Russelåtprodusenten TIX er superstjernen i den ferske musikksjangeren. Han tar rundt 100.000 kroner for hver låt, og han beholder selv alt av rettigheter og inntekter fra låtene. – Jeg etterlyser en litt mer rettferdig modell, hvor de som investerer penger i noe som genererer penger burde fått litt tilbake, sier Adam B. Manaf. Dette er en historie om russetiden som er blitt en gedigen millionindustri: Om lettjente penger og lettlurte russ. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  De lettlurte12. mai 2016– Vi er jo en lettlurt gruppe. Vi skjønner selv at vi er lettlurte, men på en måte har vi ikke så mye valg, sier jentene på russebussen «Senior Year» i Skedsmo i Akershus. – Det ligger en slags innarbeidet mentalitet, både hos russen selv og hos mange leverandører, at det er greit å lure dem, sier medstifter av Russens organisasjonskomité (ROK), Adam B. Manaf. I år er det ca. 45.000 russ i Norge. De bruker mellom 10.000 og 100.000 kroner hver på russetiden. Snittet er nærmere 15.000 kroner. Det gir russeindustrien inntekter på rundt 700 millioner kroner. Russen bruker tusener på klær, buss, lydanlegg, lysanlegg, motivlakkering, russestevnebilletter, partydoer og tåkelurer. Den store trenden siden 2011 har vært russelåter. De største og dyreste bussene blir færre, mens statussymbolet hos russen i dag heller er spesiallagete låter med hundretusener av avspillinger på Spotify. Russelåtene er både grisete og svinedyre. Russelåtprodusenten TIX er superstjernen i den ferske musikksjangeren. Han tar rundt 100.000 kroner for hver låt, og han beholder selv alt av rettigheter og inntekter fra låtene. – Jeg etterlyser en litt mer rettferdig modell, hvor de som investerer penger i noe som genererer penger burde fått litt tilbake, sier Adam B. Manaf. Dette er en historie om russetiden som er blitt en gedigen millionindustri: Om lettjente penger og lettlurte russ. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  31 min
mars 20171 episoder
- Spilleren16. mars 2017
  Sigurd (21) har spilt bort over 500.000 kroner de siste månedene. Hadde han vært dansk, kunne han trykket på knapp og fått seg utestengt fra alle pengespillselskap. Regjeringen kaller en slik knapp irrelevant. Hjemme i Ålesund fryktet familien det verste da Sigurds spillkontoer igjen viste blodrøde tall i januar. – Vi ble veldig redde for hva som skulle skje med sønnen vår, sukker mor Jorun. Andelen av spilleavhengige som har forsøkt å ta sitt eget liv er overraskende høy. Samtidig, på Malta, satt det noen som la merke til Sigurds gambling. I jula fikk 21-åringen tilsendt både en kostbar klokke og champagne i «julegave» fra et spillselskap. Andre selskaper setter inn penger på kontoene hans. Og på TV i Norge ruller 62 pengespillreklamer – hver eneste time! Selv om Norsk Tipping og Rikstoto har monopol i Norge, skjer 60 prosent av alt nettpengespill på utenlandske selskaper som opererer i Norge. Fungerer norsk spillpolitikk så godt som regjeringen hevder? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  Spilleren16. mars 2017Sigurd (21) har spilt bort over 500.000 kroner de siste månedene. Hadde han vært dansk, kunne han trykket på knapp og fått seg utestengt fra alle pengespillselskap. Regjeringen kaller en slik knapp irrelevant. Hjemme i Ålesund fryktet familien det verste da Sigurds spillkontoer igjen viste blodrøde tall i januar. – Vi ble veldig redde for hva som skulle skje med sønnen vår, sukker mor Jorun. Andelen av spilleavhengige som har forsøkt å ta sitt eget liv er overraskende høy. Samtidig, på Malta, satt det noen som la merke til Sigurds gambling. I jula fikk 21-åringen tilsendt både en kostbar klokke og champagne i «julegave» fra et spillselskap. Andre selskaper setter inn penger på kontoene hans. Og på TV i Norge ruller 62 pengespillreklamer – hver eneste time! Selv om Norsk Tipping og Rikstoto har monopol i Norge, skjer 60 prosent av alt nettpengespill på utenlandske selskaper som opererer i Norge. Fungerer norsk spillpolitikk så godt som regjeringen hevder? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  35 min
juni 20171 episoder
- Oddsmillionæren1. juni 2017
  Første nyttårsdag tapte Jonas Gjelstad nesten én million kroner på fotballtipping. – Det var irriterende, særlig fordi jeg hadde bursdag neste dag. Det var kanskje ikke så smart å spille dagen etter nyttårsaften, forteller Gjelstad, sittende foran flere dataskjermer fulle av fotballodds. Han ble irritert over milliontapet, men langt fra så forbanna som da han noen år tidligere ble nektet å satse penger hos de store spillselskapene. Gjelstad bestemte seg for å ta hevn på bransjen. I dag bor 26-åringen i et av Londons mest eksklusive strøk, og har blitt omtalt som «oddsspillingens Robin Hood». Eksperter og storspillere P3 Dokumentar har snakket med, hevder det er nærmest umulig for nordmenn å leve av pengespill, siden selskapene innsatsbegrenser suksessfulle spillere. Vi har vært med på jobb hos en som til nå i år har tippet for langt over 100 millioner kroner. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  Oddsmillionæren1. juni 2017Første nyttårsdag tapte Jonas Gjelstad nesten én million kroner på fotballtipping. – Det var irriterende, særlig fordi jeg hadde bursdag neste dag. Det var kanskje ikke så smart å spille dagen etter nyttårsaften, forteller Gjelstad, sittende foran flere dataskjermer fulle av fotballodds. Han ble irritert over milliontapet, men langt fra så forbanna som da han noen år tidligere ble nektet å satse penger hos de store spillselskapene. Gjelstad bestemte seg for å ta hevn på bransjen. I dag bor 26-åringen i et av Londons mest eksklusive strøk, og har blitt omtalt som «oddsspillingens Robin Hood». Eksperter og storspillere P3 Dokumentar har snakket med, hevder det er nærmest umulig for nordmenn å leve av pengespill, siden selskapene innsatsbegrenser suksessfulle spillere. Vi har vært med på jobb hos en som til nå i år har tippet for langt over 100 millioner kroner. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  27 min
oktober 20171 episoder
- Penger på spill5. oktober 2017
  – Du må takle hat, du må takle press. Dette er hardt arbeid. Fingrene til Håvard Nygaard (23) trommer over tastaturet, mens høyrehånda beveger seg med millimeterpresisjon på musematta. Fra brilleglassene hans skimter man refleksjonen av et dataspill: Counter-Strike, også kjent som CS. I bakgrunnen lyder brølene til tusenvis av ivrige fans. De er alle samla i en baskettballarena i New York for å se Håvard og laget hans, FaZe, spille om millioner av kroner. I dag er Håvard den eneste nordmannen som konkurrerer i CS på verdensnivå. Spillere av hans kaliber har en årslønn på to-tre millioner kroner. Klubbene deres omsetter for hundre ganger så mye. Og dersom du ikke leverer som spiller, kan du fort bli kasta på dør. Håvard har sett mange lagkamerater forsvinne. – Det er synd, for man blir gode kompiser. Men jeg vil også bli verdens beste, sier han. – Hvis de ikke presterer, må de bort. En dokumentar av Ola Solheim.
  Penger på spill5. oktober 2017– Du må takle hat, du må takle press. Dette er hardt arbeid. Fingrene til Håvard Nygaard (23) trommer over tastaturet, mens høyrehånda beveger seg med millimeterpresisjon på musematta. Fra brilleglassene hans skimter man refleksjonen av et dataspill: Counter-Strike, også kjent som CS. I bakgrunnen lyder brølene til tusenvis av ivrige fans. De er alle samla i en baskettballarena i New York for å se Håvard og laget hans, FaZe, spille om millioner av kroner. I dag er Håvard den eneste nordmannen som konkurrerer i CS på verdensnivå. Spillere av hans kaliber har en årslønn på to-tre millioner kroner. Klubbene deres omsetter for hundre ganger så mye. Og dersom du ikke leverer som spiller, kan du fort bli kasta på dør. Håvard har sett mange lagkamerater forsvinne. – Det er synd, for man blir gode kompiser. Men jeg vil også bli verdens beste, sier han. – Hvis de ikke presterer, må de bort. En dokumentar av Ola Solheim.
  32 min

Del lenke

Følg pengene

Del lenke