P3 Dokumentar

Jobb og utdanning

Spennende fortellinger om spesielle yrkesvalg og utdanninger.

september 20121 episoder
- Vikaren fra byen6. september 2012
  Dokumentarist Christian Ingebrethsen følger kompisen Benjamins siste dager på Værøy. En liten øy, med 700 innbyggere, helt ytterst i Lofoten. I ett år har «gutten fra byen» jobbet som lærer her, uten lærerutdannelse. En jobb han egentlig søkte på for kødd. Gjennom Benjamins skjeve blikk får vi et innsyn i ett samfunn der alle kjenner alle, der fordommene mot bylivet er sterke og der de i følge Benjamin «lever i en illusjon om at de bor i et fullverdig samfunn». Hva har Benjamin fått ut av dette? Anbefaler han andre å gjøre det samme? Se alle dokumentarene på http://p3.no/dokumentar
  Vikaren fra byen6. september 2012Dokumentarist Christian Ingebrethsen følger kompisen Benjamins siste dager på Værøy. En liten øy, med 700 innbyggere, helt ytterst i Lofoten. I ett år har «gutten fra byen» jobbet som lærer her, uten lærerutdannelse. En jobb han egentlig søkte på for kødd. Gjennom Benjamins skjeve blikk får vi et innsyn i ett samfunn der alle kjenner alle, der fordommene mot bylivet er sterke og der de i følge Benjamin «lever i en illusjon om at de bor i et fullverdig samfunn». Hva har Benjamin fått ut av dette? Anbefaler han andre å gjøre det samme? Se alle dokumentarene på http://p3.no/dokumentar
  27 min
november 20121 episoder
- Utvekslingseleven8. november 2012
  Vi møter tre utvekslingselever, Francisco som er i Norge nå, Anne som har vært i USA og Torstein som har vært i Australia. Én forteller en skrekkhistorie, én om påtrengende maskulinitet og den siste om hvor vanskelig det er å få seg venner. En dokumentar av Anne Dorte Lunås. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  Utvekslingseleven8. november 2012Vi møter tre utvekslingselever, Francisco som er i Norge nå, Anne som har vært i USA og Torstein som har vært i Australia. Én forteller en skrekkhistorie, én om påtrengende maskulinitet og den siste om hvor vanskelig det er å få seg venner. En dokumentar av Anne Dorte Lunås. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  27 min
februar 20131 episoder
- Cash på kroken22. februar 2013
  Ungdommen flykter fra fiskebåtene. Det er Norges farligste yrke. Det koster mer å få kvote for å fiske enn selve fiskebåten, og blakke grekere og spanjoler har sendt skreiprisen utfor stupet. Det er vått, det er kaldt og det tungt jævla arbeid. I tillegg er det helt ræva mobildekning på storhavet. Det er få gode grunner til å bli fisker i 2013. Stein Ronny Vornes (25) risiker likevel milliongjeld, kroppsdeler og nattesøvn for å bli egen sjef på egen fiskebåt – det er jo fremdeles masse fisk i sjøen. En dokumentar av Sigurd Vik. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  Cash på kroken22. februar 2013Ungdommen flykter fra fiskebåtene. Det er Norges farligste yrke. Det koster mer å få kvote for å fiske enn selve fiskebåten, og blakke grekere og spanjoler har sendt skreiprisen utfor stupet. Det er vått, det er kaldt og det tungt jævla arbeid. I tillegg er det helt ræva mobildekning på storhavet. Det er få gode grunner til å bli fisker i 2013. Stein Ronny Vornes (25) risiker likevel milliongjeld, kroppsdeler og nattesøvn for å bli egen sjef på egen fiskebåt – det er jo fremdeles masse fisk i sjøen. En dokumentar av Sigurd Vik. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  30 min
april 20131 episoder
- Terningkast 618. april 2013
  Skolerevyene har dype røtter i Oslo. I nesten hundre år har gymnasiaster og videregåendeelever satt opp revyer i hovedstaden, og på mang en scene rundt om i diverse svette gymsaler har nye stjerner blitt født – fra Erik Bye til Linn Skåber. Lista er lang. Hvert år er skolerevykrigen i Oslo en intens jakt på terningkast og revypris fra Aftenposten. Konkurransepresset har blant annet ført til høyere budsjetter og maks innsats fra elevene – og sabotasje og tyverier mellom skolene. Dokumentarist Andreas Meier Eide følger elevene ved Elvebakken videregående frem mot premieren på årets revy, «Nextopia». Og siden Elvebakken kun har fått terningkast 6 av Aftenposten de siste fem årene, så vil selv en femmer være en gedigen nedtur. Hvordan skal de håndtere presset og innfri de skyhøye forventningene? (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  Terningkast 618. april 2013Skolerevyene har dype røtter i Oslo. I nesten hundre år har gymnasiaster og videregåendeelever satt opp revyer i hovedstaden, og på mang en scene rundt om i diverse svette gymsaler har nye stjerner blitt født – fra Erik Bye til Linn Skåber. Lista er lang. Hvert år er skolerevykrigen i Oslo en intens jakt på terningkast og revypris fra Aftenposten. Konkurransepresset har blant annet ført til høyere budsjetter og maks innsats fra elevene – og sabotasje og tyverier mellom skolene. Dokumentarist Andreas Meier Eide følger elevene ved Elvebakken videregående frem mot premieren på årets revy, «Nextopia». Og siden Elvebakken kun har fått terningkast 6 av Aftenposten de siste fem årene, så vil selv en femmer være en gedigen nedtur. Hvordan skal de håndtere presset og innfri de skyhøye forventningene? (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)
  35 min
august 20131 episoder
- Skulkefylket Finnmark22. august 2013
  Øystein er 19 år. Da han hadde tre måneder igjen av skolen gadd han ikke mer. Han vet at sjansen er større for å bli arbeidsledig hvis han ikke går ferdig skolen, men han valgte allikevel ikke å fullføre. Finnmark er det fylket i landet der det er flest elever som gjør som han. Det er bare halvparten som fullfører. Derfor kjørte vi i gjennom hele fylket og pratet med alle de unge som vi møtte for å prøve å forstå hvorfor det er blitt sånn. En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin. Dette er første del av dokumentarserien «Ung og ubrukelig?» på tre deler. Hva er fremtidsutsiktene for de unge i Norge? Langt fra alle fullfører videregående skole. Istedenfor havner mange i NAV-systemet. Det blir nemlig bare alt flere unge uføre i verdens rikeste land. P3 Dokumentar og Brennpunkt lurer på hvorfor, og har reist til blant annet Finnmark og Telemark for å høre og se hvordan det er å være «ung og ubrukelig» i Norge anno 2013. Sjekk ut hele serien på nett: http://p3.no/dokumentar/skulkefylke-finnmark
  Skulkefylket Finnmark22. august 2013Øystein er 19 år. Da han hadde tre måneder igjen av skolen gadd han ikke mer. Han vet at sjansen er større for å bli arbeidsledig hvis han ikke går ferdig skolen, men han valgte allikevel ikke å fullføre. Finnmark er det fylket i landet der det er flest elever som gjør som han. Det er bare halvparten som fullfører. Derfor kjørte vi i gjennom hele fylket og pratet med alle de unge som vi møtte for å prøve å forstå hvorfor det er blitt sånn. En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin. Dette er første del av dokumentarserien «Ung og ubrukelig?» på tre deler. Hva er fremtidsutsiktene for de unge i Norge? Langt fra alle fullfører videregående skole. Istedenfor havner mange i NAV-systemet. Det blir nemlig bare alt flere unge uføre i verdens rikeste land. P3 Dokumentar og Brennpunkt lurer på hvorfor, og har reist til blant annet Finnmark og Telemark for å høre og se hvordan det er å være «ung og ubrukelig» i Norge anno 2013. Sjekk ut hele serien på nett: http://p3.no/dokumentar/skulkefylke-finnmark
  30 min
oktober 20131 episoder
- Praktikanten10. oktober 2013
  Sarah Winona Sortland (27) var neppe alene om å drømme om New York. Plutselig ble det en reell mulighet. Blant over hundre søkere kom hun gjennom nåløyet og ble tilbudt praktikantstilling hos Generalkonsulatet. En dokumentar av Mari Garås Monsson.
  Praktikanten10. oktober 2013Sarah Winona Sortland (27) var neppe alene om å drømme om New York. Plutselig ble det en reell mulighet. Blant over hundre søkere kom hun gjennom nåløyet og ble tilbudt praktikantstilling hos Generalkonsulatet. En dokumentar av Mari Garås Monsson.
  32 min
mai 20151 episoder
- Mensaungdommen7. mai 2015
  – Jeg ble genuint overrasket da jeg fikk tilbud om å bli med i Mensa. Jeg følte meg alt annet enn smart i den situasjonen jeg var i, forteller Maria Regine (25). To prosent av befolkningen kalles begavede – fordi de har høyere IQ enn resten. De lærer raskere, bedre og bredere enn sine jevnaldrende. Men det har de som regel ikke snakket høyt om. For det gjør man helst ikke i Norge, sier høyt at man er intelligent. I P3 Dokumentar denne uka møter du fire unge personer som er medlem i Mensa. Er de en gjeng med særinger som ser virkeligheten gjennom logaritmer og formler? Og hvorfor har de behov for et eget sosialt nettverk for folk med høy IQ? En dokumentar av Anne Dorte Lunås.
  Mensaungdommen7. mai 2015– Jeg ble genuint overrasket da jeg fikk tilbud om å bli med i Mensa. Jeg følte meg alt annet enn smart i den situasjonen jeg var i, forteller Maria Regine (25). To prosent av befolkningen kalles begavede – fordi de har høyere IQ enn resten. De lærer raskere, bedre og bredere enn sine jevnaldrende. Men det har de som regel ikke snakket høyt om. For det gjør man helst ikke i Norge, sier høyt at man er intelligent. I P3 Dokumentar denne uka møter du fire unge personer som er medlem i Mensa. Er de en gjeng med særinger som ser virkeligheten gjennom logaritmer og formler? Og hvorfor har de behov for et eget sosialt nettverk for folk med høy IQ? En dokumentar av Anne Dorte Lunås.
  24 min
oktober 20151 episoder
- Psykologibølgen1. oktober 2015
  I ukas P3 Dokumentar møter du framtidas psykologer, noen av Norges dyktigste studenter, som kom inn på studiet i høst. – Jeg måtte ta opp 16 fag som privatist. Og da leser du ikke akkurat for å lære, bare for å få de sekserne man trenger, sier Hedvig Christoffersen (22). –Jeg vil hjelpe folk som har problemer til å få en bedre hverdag. Det synes jeg er veldig flott å kunne ha som jobb, sier Andrea Gustavsen (22) En dokumentar av Anne Dorte Lunås.
  Psykologibølgen1. oktober 2015I ukas P3 Dokumentar møter du framtidas psykologer, noen av Norges dyktigste studenter, som kom inn på studiet i høst. – Jeg måtte ta opp 16 fag som privatist. Og da leser du ikke akkurat for å lære, bare for å få de sekserne man trenger, sier Hedvig Christoffersen (22). –Jeg vil hjelpe folk som har problemer til å få en bedre hverdag. Det synes jeg er veldig flott å kunne ha som jobb, sier Andrea Gustavsen (22) En dokumentar av Anne Dorte Lunås.
  25 min
mai 20161 episoder
- Kampen for sameskolen26. mai 2016
  – Jeg sitter med en følelse av at dette kanskje aldri blir bra. At vi kanskje aldri blir likestilt som samisk. Fransisca Kappfjell Herbst (23) husker godt den dagen hun fikk vite at hun er same. Hun var tre eller fire år, sto i gangen hjemme da moren sa: «Pappa er samisk – derfor er du også det.» – For en unge, hva betyr det? Å bli fortalt «du er same», men så aner du ikke hva det vil si. Det var først da Fransisca gikk i andre klasse på den sørsamiske skolen i Hattfjelldal at hun forstod hva det å være same vil si. Da ble hun med ett stolt over at hun var samisk. – Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig sameskolen var for meg. For meg som samisk person har den betydd alt. Før jul ble sameskolen – som er den eneste sørsamiske skolen i Nordland − strøket fra statsbudsjettet. Fransisca trodde først ikke det var sant, så begynte hun å gråte. Hun gråt i flere dager, helt til sinnet tok over. − Jeg har blitt så kynisk av hele denne prosessen, med politikere som lover en ting og gjør noe annet. Politikere som ikke er interessert i å prate. Politikere som tydeligvis tar avgjørelse basert på, jeg vet ikke hva man skal si, rasisme eller kunnskapsløshet? Begrunnelsen for nedleggelsen er enkel: Skolen har ikke hatt elever siden 2011. Men hvorfor er Fransisca da så sint? En dokumentar av Frid K. Hansen.
  Kampen for sameskolen26. mai 2016– Jeg sitter med en følelse av at dette kanskje aldri blir bra. At vi kanskje aldri blir likestilt som samisk. Fransisca Kappfjell Herbst (23) husker godt den dagen hun fikk vite at hun er same. Hun var tre eller fire år, sto i gangen hjemme da moren sa: «Pappa er samisk – derfor er du også det.» – For en unge, hva betyr det? Å bli fortalt «du er same», men så aner du ikke hva det vil si. Det var først da Fransisca gikk i andre klasse på den sørsamiske skolen i Hattfjelldal at hun forstod hva det å være same vil si. Da ble hun med ett stolt over at hun var samisk. – Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig sameskolen var for meg. For meg som samisk person har den betydd alt. Før jul ble sameskolen – som er den eneste sørsamiske skolen i Nordland − strøket fra statsbudsjettet. Fransisca trodde først ikke det var sant, så begynte hun å gråte. Hun gråt i flere dager, helt til sinnet tok over. − Jeg har blitt så kynisk av hele denne prosessen, med politikere som lover en ting og gjør noe annet. Politikere som ikke er interessert i å prate. Politikere som tydeligvis tar avgjørelse basert på, jeg vet ikke hva man skal si, rasisme eller kunnskapsløshet? Begrunnelsen for nedleggelsen er enkel: Skolen har ikke hatt elever siden 2011. Men hvorfor er Fransisca da så sint? En dokumentar av Frid K. Hansen.
  33 min
september 20161 episoder
- Strandstudentene1. september 2016
  - Jeg kan skjønne at folk tenker at dette ikke er så seriøst, for vi ligger jo ute og soler oss. Men vi leser samtidig, sier Martine Moen (20). Hun er på Bali for å ta fagene ex.phil., ex.fac. og kulturforståelse. De siste årene har dette studietilbudet fått mye oppmerksomhet i mediene, samtidig som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Kunnskapsdepartementet har forsøkt å legge ned hele opplegget. – Grunnen til at vi var kritiske til de såkalte «badestudiene», var at vi så at det var norske studier, med norske forelesere og norske elever, plassert rundt om i verden fordi det var fint å være der – ikke fordi det var kulturutveksling, forteller Henrik Asheim (H). Er dette slutten for «badestudiene»? For samtidig som Martines eksamen er like rundt hjørnet, går det et rykte om at dette blir det siste året med norske studier på Bali. En dokumentar av Andrea A. Thiis-Evensen.
  Strandstudentene1. september 2016- Jeg kan skjønne at folk tenker at dette ikke er så seriøst, for vi ligger jo ute og soler oss. Men vi leser samtidig, sier Martine Moen (20). Hun er på Bali for å ta fagene ex.phil., ex.fac. og kulturforståelse. De siste årene har dette studietilbudet fått mye oppmerksomhet i mediene, samtidig som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Kunnskapsdepartementet har forsøkt å legge ned hele opplegget. – Grunnen til at vi var kritiske til de såkalte «badestudiene», var at vi så at det var norske studier, med norske forelesere og norske elever, plassert rundt om i verden fordi det var fint å være der – ikke fordi det var kulturutveksling, forteller Henrik Asheim (H). Er dette slutten for «badestudiene»? For samtidig som Martines eksamen er like rundt hjørnet, går det et rykte om at dette blir det siste året med norske studier på Bali. En dokumentar av Andrea A. Thiis-Evensen.
  31 min
oktober 20162 episoder
- Alle vil bli politi13. oktober 2016
  − Det er mange som har grudd seg til jobbsøking helt siden vi starta på skolen. Fredrik Svendby Engen (27) sitter på en kafé i Oslo. Det er fire måneder siden han gikk ut av Politihøgskolen med et vitnemål i hånda. Et godt vitnemål, faktisk. Nå er han endelig politi, i likhet med 604 andre han studerte sammen med. I august var det bare 23 av hans tidligere studievenner som hadde fått fast jobb. Over 400 sto helt uten arbeid – og Fredrik er fortsatt en av dem. Politiutdannelsen er en av landets mest populære: 1898 søkte seg til høgskolen denne våren. Det er ny rekord. Hva er egentlig grunnen til at så mange har lyst til å bli en del av lovens lange arm? Og hvor lang tid tar det å få jobb etter endt utdanning? En dokumentar av Nora Brønseth.
  Alle vil bli politi13. oktober 2016− Det er mange som har grudd seg til jobbsøking helt siden vi starta på skolen. Fredrik Svendby Engen (27) sitter på en kafé i Oslo. Det er fire måneder siden han gikk ut av Politihøgskolen med et vitnemål i hånda. Et godt vitnemål, faktisk. Nå er han endelig politi, i likhet med 604 andre han studerte sammen med. I august var det bare 23 av hans tidligere studievenner som hadde fått fast jobb. Over 400 sto helt uten arbeid – og Fredrik er fortsatt en av dem. Politiutdannelsen er en av landets mest populære: 1898 søkte seg til høgskolen denne våren. Det er ny rekord. Hva er egentlig grunnen til at så mange har lyst til å bli en del av lovens lange arm? Og hvor lang tid tar det å få jobb etter endt utdanning? En dokumentar av Nora Brønseth.
  31 min
- Dødsprofesjonell27. oktober 2016
  − Noen vil kanskje si at det er skummelt å se et dødt menneske for første gang, men samtidig er det en ro over det. Hans Magnus Gulliksen er 26 år og gravferdskonsulent. Tross ung alder har han allerede lang fartstid i gravferdsbransjen. Hans var bare 13 år da han var med på likhenting sammen med faren sin for første gang. Han minnes opplevelsen med et smil om munnen. − Hun så så fredelig ut. Du så også på hendene hennes at hun hadde sovna rolig inn. Hun var helt avslappa, spente seg ikke på noe vis. Så det virka som om hun hadde dødd på en god måte. Gjennom tenårene fortsatte Hans Magnus å hjelpe til i begravelsesbyrå, og da han var 16-17 år var han bestemt på at dette var en bransje han ville gjøre karriere i. Som 23-åring ble han fast ansatt som gravferdskonsulent. Å følge Hans Magnus en hel dag, føles som å bli innvia i en hemmelighet. Du befinner deg plutselig på den andre, profesjonelle siden av en begravelse. Stedet der døden gjøres til noe som er håndterbart. Hans Magnus henter våre døde, vasker de og smører den kalde huden inn med krem. Kammer hår og kler på. Er den siste som ser de før kistelokket skrus igjen. Men selv om Hans Magnus har hverdagen sin på baksiden av sorgen til oss andre, har også han erfart hvor fortvilende hudløst det kan være å miste noen. En dokumentar av Frid K. Hansen.
  Dødsprofesjonell27. oktober 2016− Noen vil kanskje si at det er skummelt å se et dødt menneske for første gang, men samtidig er det en ro over det. Hans Magnus Gulliksen er 26 år og gravferdskonsulent. Tross ung alder har han allerede lang fartstid i gravferdsbransjen. Hans var bare 13 år da han var med på likhenting sammen med faren sin for første gang. Han minnes opplevelsen med et smil om munnen. − Hun så så fredelig ut. Du så også på hendene hennes at hun hadde sovna rolig inn. Hun var helt avslappa, spente seg ikke på noe vis. Så det virka som om hun hadde dødd på en god måte. Gjennom tenårene fortsatte Hans Magnus å hjelpe til i begravelsesbyrå, og da han var 16-17 år var han bestemt på at dette var en bransje han ville gjøre karriere i. Som 23-åring ble han fast ansatt som gravferdskonsulent. Å følge Hans Magnus en hel dag, føles som å bli innvia i en hemmelighet. Du befinner deg plutselig på den andre, profesjonelle siden av en begravelse. Stedet der døden gjøres til noe som er håndterbart. Hans Magnus henter våre døde, vasker de og smører den kalde huden inn med krem. Kammer hår og kler på. Er den siste som ser de før kistelokket skrus igjen. Men selv om Hans Magnus har hverdagen sin på baksiden av sorgen til oss andre, har også han erfart hvor fortvilende hudløst det kan være å miste noen. En dokumentar av Frid K. Hansen.
  41 min
desember 20161 episoder
- Usett15. desember 2016
  – Der var den sendt! No får vi vente og sjå. I CV-en til Lena Gimse står det at ho er 26 år, og at ho har utdanning og leiarerfaring. Ho er utan tvil ein kvalifisert søkjar – problemet er berre at ho er blind. – Det er frustrerande å aldri vite om arbeidsgivaren kvir seg fordi eg er synshemma, eller om eg faktisk ikkje er kvalifisert, seier Lena. På eitt år har ho sendt frå seg femti søknadar. Femti avslag har kome i retur. – Det finst omlag 10.000 praktisk blinde i Norge. Av desse er det nokre tusen som ønskjer seg ut i jobb, anslår Sverre Fuglerud, seksjonsleiar for informasjon i Blindeforbund. Samstundes kjem blinde og synshemma nedst i søknadsbunken, viser ei undersøking gjort blant bedriftar i 2006. Under rullestolbrukarar, døve og tidlegare straffedømte. Fuglerud trur ikkje holdningane har forandra seg sidan den gong. – Mange seier jo at dei ikkje blir kalla inn til intervju dersom dei skriv at dei er blinde. Ein dokumentar av Lars Erik H. Andreassen og Frid K. Hansen.
  Usett15. desember 2016– Der var den sendt! No får vi vente og sjå. I CV-en til Lena Gimse står det at ho er 26 år, og at ho har utdanning og leiarerfaring. Ho er utan tvil ein kvalifisert søkjar – problemet er berre at ho er blind. – Det er frustrerande å aldri vite om arbeidsgivaren kvir seg fordi eg er synshemma, eller om eg faktisk ikkje er kvalifisert, seier Lena. På eitt år har ho sendt frå seg femti søknadar. Femti avslag har kome i retur. – Det finst omlag 10.000 praktisk blinde i Norge. Av desse er det nokre tusen som ønskjer seg ut i jobb, anslår Sverre Fuglerud, seksjonsleiar for informasjon i Blindeforbund. Samstundes kjem blinde og synshemma nedst i søknadsbunken, viser ei undersøking gjort blant bedriftar i 2006. Under rullestolbrukarar, døve og tidlegare straffedømte. Fuglerud trur ikkje holdningane har forandra seg sidan den gong. – Mange seier jo at dei ikkje blir kalla inn til intervju dersom dei skriv at dei er blinde. Ein dokumentar av Lars Erik H. Andreassen og Frid K. Hansen.
  29 min
juni 20171 episoder
- Natt15. juni 2017
  Anna (19), Robert (28), Tina (23) og Anders (27) bor på forskjellige steder i landet. Ingen av dem kjenner hverandre, men de har én ting til felles: Alle jobber mens vi andre sover. Hva er det som får unge mennesker til å velge nattarbeid? Og hva må de ofre for å få en velfungerende arbeidshverdag? En dokumentar av Tuva Fossum Fellman.
  Natt15. juni 2017Anna (19), Robert (28), Tina (23) og Anders (27) bor på forskjellige steder i landet. Ingen av dem kjenner hverandre, men de har én ting til felles: Alle jobber mens vi andre sover. Hva er det som får unge mennesker til å velge nattarbeid? Og hva må de ofre for å få en velfungerende arbeidshverdag? En dokumentar av Tuva Fossum Fellman.
  34 min
september 20171 episoder
- Midlertidig7. september 2017
  Maren-Anne (31) er avhengig av både NAV og mobilen. – NAV sender ut e-poster med tolkeoppdrag hver dag, og hvis jeg er heldig får jeg en av jobbene. Jeg må alltid være på, sier hun. For fire år siden var Maren-Anne ferdigutdannet tegnspråktolk, og hun så for seg fast jobb relativt fort. I stedet har det blitt fire år på en såkalt frilanskontrakt for NAV. Ugunstige arbeidstider, null fremtidsplaner og elendig inntekt. Nå skal Maren-Anne på prøvejobbing i NRK, som er samme sted hvor journalist Pia Beate Pedersen sa opp på dramatisk vis – i protest mot statskanalens behandling av midlertidig ansatte. Andelen midlertidige mellom 25 og 30 år økte med over ti prosent mellom 2014 og 2016. Hvor bra er egentlig et samfunn med flere midlertidige for AS Norge? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  Midlertidig7. september 2017Maren-Anne (31) er avhengig av både NAV og mobilen. – NAV sender ut e-poster med tolkeoppdrag hver dag, og hvis jeg er heldig får jeg en av jobbene. Jeg må alltid være på, sier hun. For fire år siden var Maren-Anne ferdigutdannet tegnspråktolk, og hun så for seg fast jobb relativt fort. I stedet har det blitt fire år på en såkalt frilanskontrakt for NAV. Ugunstige arbeidstider, null fremtidsplaner og elendig inntekt. Nå skal Maren-Anne på prøvejobbing i NRK, som er samme sted hvor journalist Pia Beate Pedersen sa opp på dramatisk vis – i protest mot statskanalens behandling av midlertidig ansatte. Andelen midlertidige mellom 25 og 30 år økte med over ti prosent mellom 2014 og 2016. Hvor bra er egentlig et samfunn med flere midlertidige for AS Norge? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.
  30 min

Del lenke

Jobb og utdanning

Del lenke