Rus
Bonuspodkast: Katakombene i Paris
Bonuspodkast: Katakombene i Paris
Bonuspodkast: Katakombene i Paris
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 26. april 2012
Andre har også hørt
- april 20122 episoder
- Er det sant at det er mulig å komme seg fra den ene siden av Oslo til den andre kun ved å benytte seg av underjordiske tuneller? Ryktet sier at det går an, men at ingen har greid det uten å bli stoppet og kastet ut. Dokumentarist Ludvig Løkholm Lewin ville sjekke om det var hold i ryktet, og bestemte seg for å prøve Urban Exploring. Bli med på turen!En reise til Oslos indreEn reise til Oslos indreEr det sant at det er mulig å komme seg fra den ene siden av Oslo til den andre kun ved å benytte seg av underjordiske tuneller? Ryktet sier at det går an, men at ingen har greid det uten å bli stoppet og kastet ut. Dokumentarist Ludvig Løkholm Lewin ville sjekke om det var hold i ryktet, og bestemte seg for å prøve Urban Exploring. Bli med på turen!35 min
- Under Paris ligger 300 km med tunneler, viklet sammen til en gigantisk uoversiktlig labyrint. Under andre verdenskrig brukte både tyskerne og motstandsbevegelsen tunnelene som skjulested – uten at de noen gang møttes. Tunnelene ble påbegynt allerede 60 år f.Kr, og ble til fordi pariserne trengte stein fra utgravingene til å bygge hus. Hvis man vet hvor man skal gå er det lett å finne veien ned via kumlokk. En stor gruppe urban explorers som kaller seg katafile, gjør dette jevnlig for å drikke, røyke og feste. I denne dokumentaren fra 2005 får du bli med inn i dette miljøet, med alt det måtte innebære av rus, historiske referanser og politijakt. For det er selvsagt ikke lov å ta seg ned dit. Dokumentaren er fikset av Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm Lewin, for Studentradioen i Trondheim.Bonuspodkast: Katakombene i ParisBonuspodkast: Katakombene i ParisUnder Paris ligger 300 km med tunneler, viklet sammen til en gigantisk uoversiktlig labyrint. Under andre verdenskrig brukte både tyskerne og motstandsbevegelsen tunnelene som skjulested – uten at de noen gang møttes. Tunnelene ble påbegynt allerede 60 år f.Kr, og ble til fordi pariserne trengte stein fra utgravingene til å bygge hus. Hvis man vet hvor man skal gå er det lett å finne veien ned via kumlokk. En stor gruppe urban explorers som kaller seg katafile, gjør dette jevnlig for å drikke, røyke og feste. I denne dokumentaren fra 2005 får du bli med inn i dette miljøet, med alt det måtte innebære av rus, historiske referanser og politijakt. For det er selvsagt ikke lov å ta seg ned dit. Dokumentaren er fikset av Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm Lewin, for Studentradioen i Trondheim.27 min
- august 20122 episoder
- Bygdefesten er stedet hvor konseptet kleskode er like fraværende som den søte og spisse duften av hjemmebrent er nærværende. Det er stedet hvor det eneste du får kjøpt i kiosken er pølse, brus og halvkopper med kaffe – og hvor du kan danse så mye du vil oppå bordet, uten at vaktene bryr seg. Rare greier. På bygdefesten er grøftefyll ikke en artig metafor, men en helt nøktern beskrivelse av årets festdebuterende gutter og jenter. For så lenge du er konfirmert så får du lov til å være med på festen – på bygda gjelder andre regler enn i byen. Dette er historien om hvordan det er å være nykonfirmert på bygda i 2012: Fjorten år og klar for fest på lokalet! En dokumentar av Nareas Sae-Khow. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)Fjorten år og klar for festFjorten år og klar for festBygdefesten er stedet hvor konseptet kleskode er like fraværende som den søte og spisse duften av hjemmebrent er nærværende. Det er stedet hvor det eneste du får kjøpt i kiosken er pølse, brus og halvkopper med kaffe – og hvor du kan danse så mye du vil oppå bordet, uten at vaktene bryr seg. Rare greier. På bygdefesten er grøftefyll ikke en artig metafor, men en helt nøktern beskrivelse av årets festdebuterende gutter og jenter. For så lenge du er konfirmert så får du lov til å være med på festen – på bygda gjelder andre regler enn i byen. Dette er historien om hvordan det er å være nykonfirmert på bygda i 2012: Fjorten år og klar for fest på lokalet! En dokumentar av Nareas Sae-Khow. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)31 min
- Russetida. Det lukter nakne kropper, tung fyll og horder av ungdom i tvilsomme kassebiler og bassdunkende bussmonster. Resten av Norden feirer også uteksamineringa, og jammen finnes det fellestrekk i alle landa. For mange av de årlige 40.000 norske russ handler russetida om en måned med fyll og råning. Før avgangseksamen. Men er det også sånn i resten av Norden? Dokumentarist Webjørn S. Espeland har besøkt sju nordiske land og funnet ut hvordan de feirer russetida. Og fant ut hvem som har Nordens hardeste fyll. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)Nordens hardeste fyllNordens hardeste fyllRussetida. Det lukter nakne kropper, tung fyll og horder av ungdom i tvilsomme kassebiler og bassdunkende bussmonster. Resten av Norden feirer også uteksamineringa, og jammen finnes det fellestrekk i alle landa. For mange av de årlige 40.000 norske russ handler russetida om en måned med fyll og råning. Før avgangseksamen. Men er det også sånn i resten av Norden? Dokumentarist Webjørn S. Espeland har besøkt sju nordiske land og funnet ut hvordan de feirer russetida. Og fant ut hvem som har Nordens hardeste fyll. (NB! Podkasten inneholder ikke musikk. Den fullverdige dokumentaren kan du laste ned/lytte på P3.no/dokumentar)30 min
- april 20131 episoder
- mai 20131 episoder
- september 20131 episoder
- mai 20141 episoder
- september 20143 episoder
- «Martin» måtte gå til psykolog i fire år.«Kjell» tror alt vil gå til helvete ved legalisering. Heidi ble tvunget til å gi fra seg dattera. Alkohol, tobakk, kaffe og cannabis. De fire mest brukte rusmidlene i verden. Bare tre er tillatt i Norge. Selv om flere forskere mener at både tobakk og alkohol er langt mer skadelig enn cannabis. Og kanskje er det gode grunner til det. Mange hevder at vi ikke trenger et nytt, lovlig rusmiddel i Norge. Forskning tyder på at faren for psykose er atskillig større ved å røyke jointer enn hvis du lar være. Det kan «Martin» skrive under på. Etter å ha vært negativ til cannabisrøyking i mange år, tok han sin første joint som 21-åring. Etter tre og et halvt år med opp til åtte jointer om dagen sa det pang. Det smalt i både sjel og hode. Nå har han gått i psykoterapi hver dag i fire år. Samtidig har Ester og Simon fra NORMAL (Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen) et poeng. Det er ikke snakk om å innføre et nytt rusmiddel, men om å kontrollere det best mulig. Hasj og pot er her allerede. Flere hundre tusen røyker det i Norge årlig. Hva er det som hindrer unge fra å skli ut med cannabisrøyking? Kanskje er det et fortsatt forbud som er nøkkelen, kanskje hjelper det at ivrige hasjrøykere får sosialisere seg opp fra dunkelt belyste sokkelleiligheter? Det er svarene på disse spørsmålene «Fire nyanser cannabis» leter etter. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.Fire nyanser cannabisFire nyanser cannabis«Martin» måtte gå til psykolog i fire år.«Kjell» tror alt vil gå til helvete ved legalisering. Heidi ble tvunget til å gi fra seg dattera. Alkohol, tobakk, kaffe og cannabis. De fire mest brukte rusmidlene i verden. Bare tre er tillatt i Norge. Selv om flere forskere mener at både tobakk og alkohol er langt mer skadelig enn cannabis. Og kanskje er det gode grunner til det. Mange hevder at vi ikke trenger et nytt, lovlig rusmiddel i Norge. Forskning tyder på at faren for psykose er atskillig større ved å røyke jointer enn hvis du lar være. Det kan «Martin» skrive under på. Etter å ha vært negativ til cannabisrøyking i mange år, tok han sin første joint som 21-åring. Etter tre og et halvt år med opp til åtte jointer om dagen sa det pang. Det smalt i både sjel og hode. Nå har han gått i psykoterapi hver dag i fire år. Samtidig har Ester og Simon fra NORMAL (Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen) et poeng. Det er ikke snakk om å innføre et nytt rusmiddel, men om å kontrollere det best mulig. Hasj og pot er her allerede. Flere hundre tusen røyker det i Norge årlig. Hva er det som hindrer unge fra å skli ut med cannabisrøyking? Kanskje er det et fortsatt forbud som er nøkkelen, kanskje hjelper det at ivrige hasjrøykere får sosialisere seg opp fra dunkelt belyste sokkelleiligheter? Det er svarene på disse spørsmålene «Fire nyanser cannabis» leter etter. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.29 min
- I dag har 1/3 av norske ungdommer prøvd å røyke hasj. I 1963 hadde ingen røyket hasj i Norge, og nesten ingen visste noe om dette rusmiddelet som skulle komme til å farge ungdomskulturen så kraftig i de kommende årene. Historien om da hasjen kom til Norge handler blant annet om jazzmusikere, britiske rockestjerne og norsk naivisme. En reportasje av Webjørn S. Espelend. (Den ble første gang sendt i «Sånn er livet» på NRK P2, 29. august 2008)Bonuspodkast: Da hasjen kom til NorgeBonuspodkast: Da hasjen kom til NorgeI dag har 1/3 av norske ungdommer prøvd å røyke hasj. I 1963 hadde ingen røyket hasj i Norge, og nesten ingen visste noe om dette rusmiddelet som skulle komme til å farge ungdomskulturen så kraftig i de kommende årene. Historien om da hasjen kom til Norge handler blant annet om jazzmusikere, britiske rockestjerne og norsk naivisme. En reportasje av Webjørn S. Espelend. (Den ble første gang sendt i «Sånn er livet» på NRK P2, 29. august 2008)20 min
- Under steinbittfiske i 2006 skjedde ulykka. Ei kraftig bølge traff fiskebåten Joachim bløda fisk på, og han fikk bløderkniven i låret. Den tynne kniven traff en nerve. Smertene blei konstante og voldsomme. Joachim har nå 6-7 i smerter på en skala fra 1-10. Beveger han seg for mye kan smertene komme helt opp i 10. Han har prøvd mange forskjellig medisiner. Paralgin Forte, Sarotex, Lyrica, Lipiderm-plaster, chilikrem og cannabismunnsprayen Sativex. Ingen har klart skikkelig å døyve de konstante smertene. Det eneste han mener har fungert er det nederlandske medikamentet Bedrocan, en medisinsk cannabis som det nederlandske helsedepartementet eksporterer til ulike land i Europa. Men ikke til Norge. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.Smugling på reseptSmugling på reseptUnder steinbittfiske i 2006 skjedde ulykka. Ei kraftig bølge traff fiskebåten Joachim bløda fisk på, og han fikk bløderkniven i låret. Den tynne kniven traff en nerve. Smertene blei konstante og voldsomme. Joachim har nå 6-7 i smerter på en skala fra 1-10. Beveger han seg for mye kan smertene komme helt opp i 10. Han har prøvd mange forskjellig medisiner. Paralgin Forte, Sarotex, Lyrica, Lipiderm-plaster, chilikrem og cannabismunnsprayen Sativex. Ingen har klart skikkelig å døyve de konstante smertene. Det eneste han mener har fungert er det nederlandske medikamentet Bedrocan, en medisinsk cannabis som det nederlandske helsedepartementet eksporterer til ulike land i Europa. Men ikke til Norge. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.33 min
- mars 20152 episoder
- – Jeg husker ikke klasserommet vi har sittet i, jeg husker ikke hva vi har drevet med. Ikke så lurt å kombinere piller og skole akkurat, forteller Maiken (25). Maiken har alt på stell fasademessig. Hun er alltid velkedd og sminka. Hun eier en egen leilighet på Oslo øst, tar en bachelorgrad i kunst, får toppkarakterer og jobber ved siden av skolen. Men da det var på det verste rusa Maiken seg hele dagen, og problemene eskalerte betraktelig da det ble slutt med eksen. Det hele endte med rehab, takket være gode venner. Maiken har vært vant til å takle problemer med rus. Hvordan det blir den nye hverdagen uten fest og dop? Kommer hun til å klare å være kreativ på skolen? Hvordan det blir å møte igjen venner hun har banka i fylla? Og eksen – som hun fortsatt er forelska i? En dokumentar av Silje Ese.Det finnes alltid en festDet finnes alltid en fest– Jeg husker ikke klasserommet vi har sittet i, jeg husker ikke hva vi har drevet med. Ikke så lurt å kombinere piller og skole akkurat, forteller Maiken (25). Maiken har alt på stell fasademessig. Hun er alltid velkedd og sminka. Hun eier en egen leilighet på Oslo øst, tar en bachelorgrad i kunst, får toppkarakterer og jobber ved siden av skolen. Men da det var på det verste rusa Maiken seg hele dagen, og problemene eskalerte betraktelig da det ble slutt med eksen. Det hele endte med rehab, takket være gode venner. Maiken har vært vant til å takle problemer med rus. Hvordan det blir den nye hverdagen uten fest og dop? Kommer hun til å klare å være kreativ på skolen? Hvordan det blir å møte igjen venner hun har banka i fylla? Og eksen – som hun fortsatt er forelska i? En dokumentar av Silje Ese.28 min
- Er danskebåten i 2015 fortsatt den fristaden Norge aldri fikk – fri for skjenkekontrollører og med lugarer som bader i «Absolutt vodka» nedkjølt i dusjkabinettet? Hvordan har danskebåten forandret seg nå som festglade folk flyr til Thailand for tre tusen kroner, og norsk ungdom fyller opp partyplasser som Magaluf og Ayia Napa? Nå selges båtreisen til Danmark helst inn som hurtigbåt eller Københavnscruise, sistnevnte med spaavdeling, dyre restauranter og vinbar. Samtidig åpner baren klokken tre på ettermiddagen. Det er fortsatt øst-europeere som spiller opp til swing, og britiske pianister i puben. Og tax-free bugner fortsatt av billig alkohol. «Norge er verdens største danskebåt», sa Torkjell Berulfsen en gang på nittitallet. Norge har forandra seg mye siden den gang. Men hva med danskebåten? Eller står tiden stille der – i Norges fristad? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.Norges fristadNorges fristadEr danskebåten i 2015 fortsatt den fristaden Norge aldri fikk – fri for skjenkekontrollører og med lugarer som bader i «Absolutt vodka» nedkjølt i dusjkabinettet? Hvordan har danskebåten forandret seg nå som festglade folk flyr til Thailand for tre tusen kroner, og norsk ungdom fyller opp partyplasser som Magaluf og Ayia Napa? Nå selges båtreisen til Danmark helst inn som hurtigbåt eller Københavnscruise, sistnevnte med spaavdeling, dyre restauranter og vinbar. Samtidig åpner baren klokken tre på ettermiddagen. Det er fortsatt øst-europeere som spiller opp til swing, og britiske pianister i puben. Og tax-free bugner fortsatt av billig alkohol. «Norge er verdens største danskebåt», sa Torkjell Berulfsen en gang på nittitallet. Norge har forandra seg mye siden den gang. Men hva med danskebåten? Eller står tiden stille der – i Norges fristad? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.27 min
- september 20151 episoder
- oktober 20161 episoder