Norgeshistorie
Medienes stemmer og maktens sensur
Medienes stemmer og maktens sensur
Medienes stemmer og maktens sensur
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 27. juni 2020
- Programleder
- Anders Joakim Brenna
- Medvirkende
- Ellen Krefting
- Mona Ringvej
- Omtalt
- Ludvig Holberg
- Redigerer
- Anders Joakim Brenna
Andre har også hørt
- juni 20204 episoder
- Tidsskriftene skapte en medierevolusjon på 1700-tallet. Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin var et av de mange tidsskriftene som bidro til at informasjon, kunnskap og meninger spredte seg raskt, og til en billig penge. I Norge var det ikke bare eliten som leste og skrev. Det provoserte. Ludvig Holberg mente en skrivesyke var i ferd med å ta landet. En borgerlige offentlighet, som også besto av håndverkere, vokste frem. Bildet viser det første bind av Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin som kom ut i København i 1757.Medienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurTidsskriftene skapte en medierevolusjon på 1700-tallet. Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin var et av de mange tidsskriftene som bidro til at informasjon, kunnskap og meninger spredte seg raskt, og til en billig penge. I Norge var det ikke bare eliten som leste og skrev. Det provoserte. Ludvig Holberg mente en skrivesyke var i ferd med å ta landet. En borgerlige offentlighet, som også besto av håndverkere, vokste frem. Bildet viser det første bind av Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin som kom ut i København i 1757.27 min
- På 1400-tallet oppfant den tyske gullsmeden Gutenberg trykkekunsten. Selv om Norge ikke fikk sitt første trykkeri før i 1643, leste nordmenn masseproduserte pamfletter, tidsskrifter og bøker. Tyske aviser var også tilgjengelige i Norge. Streng sensur, bokbrenning og maktskiftet med reformasjonen fikk varige konsekvenser for norsk lesekultur og for det norske skriftspråket, som forsvant. Fotografi av oppslått tittelside til Christian den fjerdes norske Lovbog. Foto: Riksarkivet CC BY 3.0Medienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurPå 1400-tallet oppfant den tyske gullsmeden Gutenberg trykkekunsten. Selv om Norge ikke fikk sitt første trykkeri før i 1643, leste nordmenn masseproduserte pamfletter, tidsskrifter og bøker. Tyske aviser var også tilgjengelige i Norge. Streng sensur, bokbrenning og maktskiftet med reformasjonen fikk varige konsekvenser for norsk lesekultur og for det norske skriftspråket, som forsvant. Fotografi av oppslått tittelside til Christian den fjerdes norske Lovbog. Foto: Riksarkivet CC BY 3.027 min
- Da skriften kom i middelalderen Med kristendommen og det latinske alfabetet kom en skriftkultur. Skriften ble helt avgjørende i styre og stell av landet. Skriftlige dokumenter hadde høyere troverdighet enn det muntlige ordet og det frustrerte bøndene. Et eksempel på skriftens tyngde ser vi nederst på Dronning Margretes valgbrev fra 1388, hvor stormennene har hengt hvert sitt segl som bekreftelse på brevets gyldighet. Foto: Riksarkivet CC BY 3.0Medienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurDa skriften kom i middelalderen Med kristendommen og det latinske alfabetet kom en skriftkultur. Skriften ble helt avgjørende i styre og stell av landet. Skriftlige dokumenter hadde høyere troverdighet enn det muntlige ordet og det frustrerte bøndene. Et eksempel på skriftens tyngde ser vi nederst på Dronning Margretes valgbrev fra 1388, hvor stormennene har hengt hvert sitt segl som bekreftelse på brevets gyldighet. Foto: Riksarkivet CC BY 3.027 min
- Muntlige nyheter i vikingtid. Nyheter, informasjon og rykter kom sjøveien i vikingtida. Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur, selv om runer fantes. Men kunne hvem som helst ytre hva som helst? Og kan vi snakke om en offentlighet i vikingtida? Både ja og nei, svarer historikerne, som også tar oss med på en refleksjon over hva som er så fascinerende med vikingtid. Bildet viser Gokstadskipet som var et hurtig, havgående skip på 24 meter. Det kunne både seiles og ros. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4.0Medienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurMuntlige nyheter i vikingtid. Nyheter, informasjon og rykter kom sjøveien i vikingtida. Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur, selv om runer fantes. Men kunne hvem som helst ytre hva som helst? Og kan vi snakke om en offentlighet i vikingtida? Både ja og nei, svarer historikerne, som også tar oss med på en refleksjon over hva som er så fascinerende med vikingtid. Bildet viser Gokstadskipet som var et hurtig, havgående skip på 24 meter. Det kunne både seiles og ros. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4.027 min