Norgeshistorie
Medienes stemmer og maktens sensur
Medienes stemmer og maktens sensur
Medienes stemmer og maktens sensur
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 25. juli 2020
- Programleder
- Anders Joakim Brenna
- Medvirkende
- Ellen Cathrine Lund, historiker ved Universitetet i Oslo
- Ove Solum, professor i medievitenskap
- Redigerer
- Anders Joakim Brenna
Andre har også hørt
- juli 20204 episoder
- Filmmediet ble umiddelbart møtt med moralsk panikk og sensur. Reklamen derimot, fikk surre og gå uten offentlig innblanding. På 1920-tallet spredte en ny kvinneskikkelse seg raskt gjennom reklamen, flapperen. Kvinner var sentrale i de nye billedmediene, film og reklame. Hvilken betydning hadde disse to nye mediene i mellomkrigstidens offentlighet?Medienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurFilmmediet ble umiddelbart møtt med moralsk panikk og sensur. Reklamen derimot, fikk surre og gå uten offentlig innblanding. På 1920-tallet spredte en ny kvinneskikkelse seg raskt gjennom reklamen, flapperen. Kvinner var sentrale i de nye billedmediene, film og reklame. Hvilken betydning hadde disse to nye mediene i mellomkrigstidens offentlighet?27 min
- Demokratiutviklingen på 1800-tallet gikk i gal retning. Flere ønsket seg stemmerett, men stadig færre var kvalifisert til å stemme. Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905, hvor ingen kvinner hadde stemmerett, leverte likevel kvinner sin stemme i form av underskrifter, pent innpakket. Stemmerett for kvinner ble innført i 1913. Men fortsatt gjensto stemmerett for alle kvinner og alle menn. De fattige var fortsatt ikke berettiget. Bildet er en pakke med underskriftslister fra Drammens kvinderaad. Foto: Vidar M. Husby. Eier: Stortingsarkivet CC BY-ND 2.0Medienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurDemokratiutviklingen på 1800-tallet gikk i gal retning. Flere ønsket seg stemmerett, men stadig færre var kvalifisert til å stemme. Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905, hvor ingen kvinner hadde stemmerett, leverte likevel kvinner sin stemme i form av underskrifter, pent innpakket. Stemmerett for kvinner ble innført i 1913. Men fortsatt gjensto stemmerett for alle kvinner og alle menn. De fattige var fortsatt ikke berettiget. Bildet er en pakke med underskriftslister fra Drammens kvinderaad. Foto: Vidar M. Husby. Eier: Stortingsarkivet CC BY-ND 2.027 min
- Aviser ble produsert i økende grad etter 1814. Selv om Grunnlovens paragraf 100 slo fast trykkefrihet, gjaldt ikke den for alle. Med Marcus Thrane i spissen startet arbeiderforeningene sin egen avis, Arbeider-Foreningernes Blad, i 1849. På denne måten klarte arbeidsklassen å bane seg vei inn i offentligheten. Thrane ble etterhvert arrestert, men for hva egentlig? Foto: ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / fri lisensMedienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurAviser ble produsert i økende grad etter 1814. Selv om Grunnlovens paragraf 100 slo fast trykkefrihet, gjaldt ikke den for alle. Med Marcus Thrane i spissen startet arbeiderforeningene sin egen avis, Arbeider-Foreningernes Blad, i 1849. På denne måten klarte arbeidsklassen å bane seg vei inn i offentligheten. Thrane ble etterhvert arrestert, men for hva egentlig? Foto: ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / fri lisens27 min
- Opplysningstiden er full av paradokser. Flere nyheter nådde ut, samtidig var sensuren streng. Nordmenn ble kjent med britiske og franske filosofers tenkning gjennom mediene. Utover landet var folk forbausende godt oppdatert. Folk visste derfor om henrettelsen av kongens lege, Struensee som bilde fra 1772 viser. Struensee hadde åpnet for trykkefrihet, men med hans død forsvant også den. Foto: Det kongelige bibliotek, København CC BY-NC-NDMedienes stemmer og maktens sensurMedienes stemmer og maktens sensurOpplysningstiden er full av paradokser. Flere nyheter nådde ut, samtidig var sensuren streng. Nordmenn ble kjent med britiske og franske filosofers tenkning gjennom mediene. Utover landet var folk forbausende godt oppdatert. Folk visste derfor om henrettelsen av kongens lege, Struensee som bilde fra 1772 viser. Struensee hadde åpnet for trykkefrihet, men med hans død forsvant også den. Foto: Det kongelige bibliotek, København CC BY-NC-ND27 min