- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 1 t 57 min
- Dato:
- 24. mai 2015
- Programleder
- Harald Are Lund
Andre har også hørt
- mai 20155 episoder
- Ceremony fra San Fransisco-området har hentet både navn og inspirasjon fra Joy Division på det nye albumet sitt, «The L-shaped man». I juni kommer endelig Beglomeg fra Oslo med sitt første album, «Eurokrjem», mens Alle Gode Ting, også fra Oslo, gir ut sitt fjerde. I Lionhorse fra Trondheim er det Eirik Lian som skriver låtene, akkurat som han gjorde i gruppa Josephine. Tangtype fra Belgia er et ektepar som har laget musikk sammen i ti år og som gir ut sitt andre framstøt på platefronten, «Trajet». Circuit Des Yeux har fransk navn, men det er Haley Fohr fra Indiana som står for musikken og som synger på engelsk. The Cocoon var en tysk «supergruppe» fra det alternative musikkmiljøet på åttitallet og som nå får gjenutgitt debuten sin, «While the recording engineer sleeps» fra 1985. Gitarvirtuosen Rune Walle startet sin innspillingskarriere med å spille indisk sitar i Bergenstrioen Oriental Sunshine, som ga ut sitt eneste album, «Dedicated to the bird we love», i 1970. Da var de allerede oppløst. Siouxsie And The Banshees klarte å holde sammen i tjue år, mens Sonic Youth gikk i oppløsning etter tretti. Ride fra Oxford ga ut fire album i løpet av sine åtte år før hatet mellom de to låtskriverne i bandet blei for stort. Musikkeksemplene fra disse tre glimrende gruppene er hentet fra henholdsvis «Tinderbox» (1986), «Goo» (1990) og «Nowhere» (1990). Sendingas obligatoriske kutt med Captain Beefheart And The Magic Band er denne gangen en rein instrumental oppvisning fra 1978-utgivelsen «Shiny Beast (Bat Chain Puller)».Harald Are LundHarald Are LundCeremony fra San Fransisco-området har hentet både navn og inspirasjon fra Joy Division på det nye albumet sitt, «The L-shaped man». I juni kommer endelig Beglomeg fra Oslo med sitt første album, «Eurokrjem», mens Alle Gode Ting, også fra Oslo, gir ut sitt fjerde. I Lionhorse fra Trondheim er det Eirik Lian som skriver låtene, akkurat som han gjorde i gruppa Josephine. Tangtype fra Belgia er et ektepar som har laget musikk sammen i ti år og som gir ut sitt andre framstøt på platefronten, «Trajet». Circuit Des Yeux har fransk navn, men det er Haley Fohr fra Indiana som står for musikken og som synger på engelsk. The Cocoon var en tysk «supergruppe» fra det alternative musikkmiljøet på åttitallet og som nå får gjenutgitt debuten sin, «While the recording engineer sleeps» fra 1985. Gitarvirtuosen Rune Walle startet sin innspillingskarriere med å spille indisk sitar i Bergenstrioen Oriental Sunshine, som ga ut sitt eneste album, «Dedicated to the bird we love», i 1970. Da var de allerede oppløst. Siouxsie And The Banshees klarte å holde sammen i tjue år, mens Sonic Youth gikk i oppløsning etter tretti. Ride fra Oxford ga ut fire album i løpet av sine åtte år før hatet mellom de to låtskriverne i bandet blei for stort. Musikkeksemplene fra disse tre glimrende gruppene er hentet fra henholdsvis «Tinderbox» (1986), «Goo» (1990) og «Nowhere» (1990). Sendingas obligatoriske kutt med Captain Beefheart And The Magic Band er denne gangen en rein instrumental oppvisning fra 1978-utgivelsen «Shiny Beast (Bat Chain Puller)».1 t 57 min
- Det har tatt Faith No More en gjenforening og 17 år før deres sjuende album endelig er ute, så de får åpne sendinga med «Separation anxiety». Hop Along var freak folk-prosjektet til Frances Quinland fra Philadelphia, men på tredje albumet er det blitt en fast trio. The Last Hurrah! er prosjektet til HP Gundersen, men har aldri manglet andre musikere. På den nye plata har han blant andre Maesa Pullman med på vokal og har spilt inn i Bergen og Los Angeles. James Welburn pendler mellom London, Berlin og Lillehammer når han spiller inn, mens Jacco Gardner holder seg i hjemmestudioet i Amsterdam. Jarboe har gitt ut soloplater og samarbeidsplater med andre siden hun sluttet i Swans. På «Jarboe & Helen Money» spiller og synger hun med cellisten Alison Chesley. Monoswezi har fortsatt medlemmer fra Mosambik, Zimbabwe, Sverige og Norge på sitt andre album, mens Oiseaux Tempête improviserer instrumentalt sammen i Paris. Dälek fra Newark gjenutgir sitt andre album fra 2002 med eksperimentell hip hop, mens vi dykker dypere ned i fortidsmusikken i 1984 med The Replacements sitt gjennombruddsalbum, «Let it be», som var deres tredje utgivelse. Portishead brakdebuterte i 1994 med «Dummy», som gjorde trip hop til en publikumssuksess også utenfor Bristol. I 1975 viste John Cale at han behersker både popmusikk og avant garde på sitt femte soloalbum, «Slow dazzle», mens Half Japanese nesten klarte å transcendere kultstatusen sin og nå et større publikum i 1988 på sitt sjette album; pop-perlen «Charmed life». Dessuten har Captain Beefheart And The Magic Band med en låt fra 1978, som blei til allerede i 1967.Harald Are LundHarald Are LundDet har tatt Faith No More en gjenforening og 17 år før deres sjuende album endelig er ute, så de får åpne sendinga med «Separation anxiety». Hop Along var freak folk-prosjektet til Frances Quinland fra Philadelphia, men på tredje albumet er det blitt en fast trio. The Last Hurrah! er prosjektet til HP Gundersen, men har aldri manglet andre musikere. På den nye plata har han blant andre Maesa Pullman med på vokal og har spilt inn i Bergen og Los Angeles. James Welburn pendler mellom London, Berlin og Lillehammer når han spiller inn, mens Jacco Gardner holder seg i hjemmestudioet i Amsterdam. Jarboe har gitt ut soloplater og samarbeidsplater med andre siden hun sluttet i Swans. På «Jarboe & Helen Money» spiller og synger hun med cellisten Alison Chesley. Monoswezi har fortsatt medlemmer fra Mosambik, Zimbabwe, Sverige og Norge på sitt andre album, mens Oiseaux Tempête improviserer instrumentalt sammen i Paris. Dälek fra Newark gjenutgir sitt andre album fra 2002 med eksperimentell hip hop, mens vi dykker dypere ned i fortidsmusikken i 1984 med The Replacements sitt gjennombruddsalbum, «Let it be», som var deres tredje utgivelse. Portishead brakdebuterte i 1994 med «Dummy», som gjorde trip hop til en publikumssuksess også utenfor Bristol. I 1975 viste John Cale at han behersker både popmusikk og avant garde på sitt femte soloalbum, «Slow dazzle», mens Half Japanese nesten klarte å transcendere kultstatusen sin og nå et større publikum i 1988 på sitt sjette album; pop-perlen «Charmed life». Dessuten har Captain Beefheart And The Magic Band med en låt fra 1978, som blei til allerede i 1967.1 t 57 min
- The Chemical Brothers er snart tilbake med nytt album etter fem års opphold og det er Q-Tip som synger på singelen «Go». Bernard + Edith fra Manchester debuterer med albumet «Jem», mens Other Lives fra Oklahoma slipper album nummer tre. Syntax TerrOrkester kommer med «Bydrifter», som er deres fjerde bidrag til albumfloraen i Bergen. Dasha Rush er født i Russland, men er virksom i Frankrike som artist, produsent og remixer med eget plateselskap, men kommer nå med det spennende albumet «Sleepstep – Sonar poems for my sleepless friends» på Raster-Noton. Mandala er en progtrio fra London, som startet i 1997, men som ikke debuterer med album før nå. De turnerte heftig i Europa og USA, men gikk hver til sitt i 2006. Nå har sangeren og gitaristen i gruppa, Rhys Marsh, hentet de to andre til studioet sitt i Trondheim og utgivelsen kommer sjølsagt ut på selskapet han driver, Autumnsongs Recordings. Navyelectre var først enmannsorkesteret til Jonas H. Sjøvaag, men blei utvidet til 16 musikere, som spilte inn ti låter i løpet av et par uker. Det har tatt elleve år før disse fant veien til vinyl- og digitalutgivelsen «Navyelectre Large Ensemble». Benjamin Finger fra Oslo har laget sjangeroverskridende musikk og filmer siden 2009 og gjør det igjen på plata «Pleasureably lost». Captain Beefheart ville anlegge svømmefinner i 1972, mens Ween forsøkte å holde seg til havrelatert tematikk på plata «The mollusk» i 1997. Tago Mago er navnet på ei øy og tittelen på Can sitt banebrytende dobbeltalbum fra 1971. Året før var Steeleye Span banebrytende med to kvinnelige vokalister på debutplata, «Hark! The village wait», mens Roger Eno var utelukkende instrumentalist på sin debut som soloartist i 1985. Holy Toy ga ut sin første tolvtoms singel i 1982; der var det både polsk sang og norsk trompet.Harald Are LundHarald Are LundThe Chemical Brothers er snart tilbake med nytt album etter fem års opphold og det er Q-Tip som synger på singelen «Go». Bernard + Edith fra Manchester debuterer med albumet «Jem», mens Other Lives fra Oklahoma slipper album nummer tre. Syntax TerrOrkester kommer med «Bydrifter», som er deres fjerde bidrag til albumfloraen i Bergen. Dasha Rush er født i Russland, men er virksom i Frankrike som artist, produsent og remixer med eget plateselskap, men kommer nå med det spennende albumet «Sleepstep – Sonar poems for my sleepless friends» på Raster-Noton. Mandala er en progtrio fra London, som startet i 1997, men som ikke debuterer med album før nå. De turnerte heftig i Europa og USA, men gikk hver til sitt i 2006. Nå har sangeren og gitaristen i gruppa, Rhys Marsh, hentet de to andre til studioet sitt i Trondheim og utgivelsen kommer sjølsagt ut på selskapet han driver, Autumnsongs Recordings. Navyelectre var først enmannsorkesteret til Jonas H. Sjøvaag, men blei utvidet til 16 musikere, som spilte inn ti låter i løpet av et par uker. Det har tatt elleve år før disse fant veien til vinyl- og digitalutgivelsen «Navyelectre Large Ensemble». Benjamin Finger fra Oslo har laget sjangeroverskridende musikk og filmer siden 2009 og gjør det igjen på plata «Pleasureably lost». Captain Beefheart ville anlegge svømmefinner i 1972, mens Ween forsøkte å holde seg til havrelatert tematikk på plata «The mollusk» i 1997. Tago Mago er navnet på ei øy og tittelen på Can sitt banebrytende dobbeltalbum fra 1971. Året før var Steeleye Span banebrytende med to kvinnelige vokalister på debutplata, «Hark! The village wait», mens Roger Eno var utelukkende instrumentalist på sin debut som soloartist i 1985. Holy Toy ga ut sin første tolvtoms singel i 1982; der var det både polsk sang og norsk trompet.1 t 57 min
- Fra fortida og Austin kommer 13th Floor Elevators sin debut fra 1966 med Roky Ericksons intense vokal og Tommy Halls karakteristiske «electric jug». XTC fra Swindon hørtes aldri mer enhetlig enn på sitt album «Skylarking» fra 1986, hvor Andy Partridge og Colin Moulding som vanlig delte på å skrive intelligente poplåter av ypperste klasse, mens Todd Rundgren forsøkte å produsere plata som et konseptalbum. LiK var duoen som Trygve Mathiesen og Carl Platou dannet da de syntes punken var død og verden trengte mer synthbasert samtidskritikk. De holdt bare på i seks måneder i 1981 og ga ut en singel/EP på Likvidér i tusen eksemplarer. Harald Fossberg produserte. Anekdoten fra Borlänge produserte debutplata si sjøl i 1993. De kalte den «Vemod» og brukte mellotron flittig; noe de fortsatt gjør. Rodach – Schlothauer – Weiser er tre improvisasjonsmusikere fra Berlin, som alle er født i 1957 og de avslutter sendinga med et kutt fra sin flunkende nye debut, «Fuzzylogics». I begynnelsen av sendinga får Mikal Cronin fra California demonstrere poplåtskrivertalentet sitt og Stephen Duffy fra Birmingham holder fortsatt liv i The Lilac Time sammen med broren sin, som han har gjort i perioder siden 1987 mellom andre band og soloutgivelser. Monolithic er Stian Westerhus og Kenneth Kapstad, som spilte inn debuten sin for fem år siden og som omsider har mikset den og fått den ut på intens gul vinyl med flott utbrettomslag i herlig tykk og stiv papp. Crispin Glover Records i Trondheim sparer ikke på kruttet! Det gjør ikke Clearpass Records i Saltdal, heller. Nå feirer de tjue år med utgivelser med å gjenutgi alt digitalt og det innledes med en nyinnspilling av «La de gamle drømman dø» med Æ, også kjent som Erling Ramskjell. Haakon Ellingsen fra Oslo har samarbeidet med Lars Pedersen i When og The Last James, samt gitt ut egne plater siden 2001. «Orkaner og fuglesang» er hans første album på norsk. Red Snapper er tilbake med en EP med instrumentaler og Colleen er franske Cécile Schott, som har holdt seg til det instrumentale siden debutplata i 2003, men som også synger på sin Thrill Jockey-debut. Peter Broderick fra Maine har gitt ut mange plater de siste sju åra og har vært med i Efterklang, mens Don Van Vliet var Captain Beefheart før han blei kunstmaler i sine siste år.Harald Are LundHarald Are LundFra fortida og Austin kommer 13th Floor Elevators sin debut fra 1966 med Roky Ericksons intense vokal og Tommy Halls karakteristiske «electric jug». XTC fra Swindon hørtes aldri mer enhetlig enn på sitt album «Skylarking» fra 1986, hvor Andy Partridge og Colin Moulding som vanlig delte på å skrive intelligente poplåter av ypperste klasse, mens Todd Rundgren forsøkte å produsere plata som et konseptalbum. LiK var duoen som Trygve Mathiesen og Carl Platou dannet da de syntes punken var død og verden trengte mer synthbasert samtidskritikk. De holdt bare på i seks måneder i 1981 og ga ut en singel/EP på Likvidér i tusen eksemplarer. Harald Fossberg produserte. Anekdoten fra Borlänge produserte debutplata si sjøl i 1993. De kalte den «Vemod» og brukte mellotron flittig; noe de fortsatt gjør. Rodach – Schlothauer – Weiser er tre improvisasjonsmusikere fra Berlin, som alle er født i 1957 og de avslutter sendinga med et kutt fra sin flunkende nye debut, «Fuzzylogics». I begynnelsen av sendinga får Mikal Cronin fra California demonstrere poplåtskrivertalentet sitt og Stephen Duffy fra Birmingham holder fortsatt liv i The Lilac Time sammen med broren sin, som han har gjort i perioder siden 1987 mellom andre band og soloutgivelser. Monolithic er Stian Westerhus og Kenneth Kapstad, som spilte inn debuten sin for fem år siden og som omsider har mikset den og fått den ut på intens gul vinyl med flott utbrettomslag i herlig tykk og stiv papp. Crispin Glover Records i Trondheim sparer ikke på kruttet! Det gjør ikke Clearpass Records i Saltdal, heller. Nå feirer de tjue år med utgivelser med å gjenutgi alt digitalt og det innledes med en nyinnspilling av «La de gamle drømman dø» med Æ, også kjent som Erling Ramskjell. Haakon Ellingsen fra Oslo har samarbeidet med Lars Pedersen i When og The Last James, samt gitt ut egne plater siden 2001. «Orkaner og fuglesang» er hans første album på norsk. Red Snapper er tilbake med en EP med instrumentaler og Colleen er franske Cécile Schott, som har holdt seg til det instrumentale siden debutplata i 2003, men som også synger på sin Thrill Jockey-debut. Peter Broderick fra Maine har gitt ut mange plater de siste sju åra og har vært med i Efterklang, mens Don Van Vliet var Captain Beefheart før han blei kunstmaler i sine siste år.1 t 57 min
- Speedy Ortiz fra Massachusetts startet som Sadie Dupuis sitt soloprosjekt, men nå har hun fått med seg tre musikere til og gruppas nye album heter «Foil deer». Doug Martsch fra Idaho startet Built To Spill i 1992 og gir ut plater i sitt eget tempo. «Untethered moon» er «bare» det åttende albumet med hans karakteristiske gitarspill og vokal. Gruppa Nagel fra Bodø gir ut vinylalbumet «Det kommer ikke til å skje», som er det tredje i rekken med låter av Nils Petter Rusånes. Signor Havn har ledet Los Plantronics i tjue år og det feires med deres sjuende vinylutgivelse, «Surfing times», hvor gitaren hans fortsatt fører an i velkjent instrumentalstil. For to sendinger siden spilte jeg et spor fra debutalbumet til Danielle de Picciotto, hvor hun spilte en instrumentallåt sammen med sin private gitarkamerat, Alexander Hacke, som også har produsert plata. Denne gangen synger hun låta «Es gibt kein zurück». Vokalt blir det også fra trompetisten Gunnar Halle på hans første album under eget navn, mens saksofonisten Colin Stetson og fiolinisten Sarah Neufeld improviserer sammen i studio for første gang på plata «Never were the way she was». Serph fra Tokyo er elektroinstrumentalt med på slutten av sendinga, men før det er det plass til en sjokoladelåt fra Captain Beefheart, punkfunk fra Bad Brains sitt album fra 1986, «I against I», sang og elektronica fra Broadcast sin første langspiller, «The noise people make», som kom ut i 2000, og et par smaksprøver fra Apex Twin sin første plate med intelligent dansemusikk; klassikeren «Richard D. James album», fra 1996. Lost At Sea fra Oslo eksisterte i fem år, men ga bare ut ett album i 1988. Mountain har gitt ut åtte studioalbum i åras løp, men det er debuten «Climbing!» fra 1970, hvor Leslie West, Felix Pappalardi og Corky Laing kanskje laget en herlig og høylytt forløper til heavy metal, som er tungt og ettertrykkelig med mot slutten av sendinga.Harald Are LundHarald Are LundSpeedy Ortiz fra Massachusetts startet som Sadie Dupuis sitt soloprosjekt, men nå har hun fått med seg tre musikere til og gruppas nye album heter «Foil deer». Doug Martsch fra Idaho startet Built To Spill i 1992 og gir ut plater i sitt eget tempo. «Untethered moon» er «bare» det åttende albumet med hans karakteristiske gitarspill og vokal. Gruppa Nagel fra Bodø gir ut vinylalbumet «Det kommer ikke til å skje», som er det tredje i rekken med låter av Nils Petter Rusånes. Signor Havn har ledet Los Plantronics i tjue år og det feires med deres sjuende vinylutgivelse, «Surfing times», hvor gitaren hans fortsatt fører an i velkjent instrumentalstil. For to sendinger siden spilte jeg et spor fra debutalbumet til Danielle de Picciotto, hvor hun spilte en instrumentallåt sammen med sin private gitarkamerat, Alexander Hacke, som også har produsert plata. Denne gangen synger hun låta «Es gibt kein zurück». Vokalt blir det også fra trompetisten Gunnar Halle på hans første album under eget navn, mens saksofonisten Colin Stetson og fiolinisten Sarah Neufeld improviserer sammen i studio for første gang på plata «Never were the way she was». Serph fra Tokyo er elektroinstrumentalt med på slutten av sendinga, men før det er det plass til en sjokoladelåt fra Captain Beefheart, punkfunk fra Bad Brains sitt album fra 1986, «I against I», sang og elektronica fra Broadcast sin første langspiller, «The noise people make», som kom ut i 2000, og et par smaksprøver fra Apex Twin sin første plate med intelligent dansemusikk; klassikeren «Richard D. James album», fra 1996. Lost At Sea fra Oslo eksisterte i fem år, men ga bare ut ett album i 1988. Mountain har gitt ut åtte studioalbum i åras løp, men det er debuten «Climbing!» fra 1970, hvor Leslie West, Felix Pappalardi og Corky Laing kanskje laget en herlig og høylytt forløper til heavy metal, som er tungt og ettertrykkelig med mot slutten av sendinga.1 t 57 min