- Kategori:
- Nyheter
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 57 min
- Dato:
- 8. oktober 2018
- Programleder
- -
- Arrangør
- Kåkå kverulantkatedralen, Stavanger
- Medvirkende
- Ivo de Figuereido
- Kaspar Colling Nielsen
- Lena Andersson
- Lydtekniker
- Millimedia
- Redigerer
- -
Andre har også hørt
- oktober 20185 episoder
- Høydepunktene fra Kåkånomics i Stavanger. En hel kveld på NRK P2 med debatter og humorinnslag fra "Nordens første, største og morsomste økonomifestival". Festivalarrangør er Kåkå kverulantkatedralen, en av flere faste leverandører til NRK P2s mandagsserie Debatt i P2.Kåkånomics 2018Kåkånomics 2018Høydepunktene fra Kåkånomics i Stavanger. En hel kveld på NRK P2 med debatter og humorinnslag fra "Nordens første, største og morsomste økonomifestival". Festivalarrangør er Kåkå kverulantkatedralen, en av flere faste leverandører til NRK P2s mandagsserie Debatt i P2.4 t 50 min
- Har de rike blitt en pariakaste? Da Stein Erik Hagen i fjor klaget i Dagens Næringsliv på at «Å være rik er blitt et skjellsord», skrev Andreas Christian Halse følgende tweet: «Pariakaste, definisjon: 1: Folkegruppe tvunget til slavearbeid, utsatt for vedvarende hatkriminalitet og ekstrem fattigdom. 2: Norges rikeste». Så var det i gang. VG ringte til brorparten av norske rikinger, men ingen ville stille opp til intervju. Her var det mildt sagt ingen oppside. Faren med stor ulikhet i et samfunn er åpenbar. Men hva om vi tok Hagen litt på alvor? Blir ikke vi også rikere når en riking blir rikere, skapes ikke arbeidsplasser, økes ikke skatteinntektene? Etter den industrielle revolusjon og den enorme veksten som derigjennom er skapt har vi nå på godt og vondt endt opp med den samfunnsformasjonen vi har. Trenger vi ikke da rikingene både i debatten og samtalene, i politikken og organisasjonslivet, og ikke bare for seg selv gjemt bak en kjede av selskapsnavn langt inne i næringslivet? Vi har invitert et par rikinger, herunder stifteren av KÅKÅ kverulantkatedralen og KÅKÅnomics, fjorårets festivaløkonom og en skjønnlitterær forfatter som også er økonom til å reflektere over ståa. Den nøytrale programlederen har tidligere bl.a. skrevet boka «De superrike. Sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer».22. oktober 201822. oktober 2018Har de rike blitt en pariakaste? Da Stein Erik Hagen i fjor klaget i Dagens Næringsliv på at «Å være rik er blitt et skjellsord», skrev Andreas Christian Halse følgende tweet: «Pariakaste, definisjon: 1: Folkegruppe tvunget til slavearbeid, utsatt for vedvarende hatkriminalitet og ekstrem fattigdom. 2: Norges rikeste». Så var det i gang. VG ringte til brorparten av norske rikinger, men ingen ville stille opp til intervju. Her var det mildt sagt ingen oppside. Faren med stor ulikhet i et samfunn er åpenbar. Men hva om vi tok Hagen litt på alvor? Blir ikke vi også rikere når en riking blir rikere, skapes ikke arbeidsplasser, økes ikke skatteinntektene? Etter den industrielle revolusjon og den enorme veksten som derigjennom er skapt har vi nå på godt og vondt endt opp med den samfunnsformasjonen vi har. Trenger vi ikke da rikingene både i debatten og samtalene, i politikken og organisasjonslivet, og ikke bare for seg selv gjemt bak en kjede av selskapsnavn langt inne i næringslivet? Vi har invitert et par rikinger, herunder stifteren av KÅKÅ kverulantkatedralen og KÅKÅnomics, fjorårets festivaløkonom og en skjønnlitterær forfatter som også er økonom til å reflektere over ståa. Den nøytrale programlederen har tidligere bl.a. skrevet boka «De superrike. Sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer».57 min
- Hvilken rolle spiller den såkalte «hvit makt»-bevegelsen i USA? Sommeren 2017 ble verdens oppmerksomhet rettet mot Charlottsville, Virginia, da hvite nasjonalister organiserte en av de største rasistiske massemønstringer i nyere tid. Trump fikk kritikk for ikke å ta klar avstand. Hvilket forhold er det mellom Trump og hvite nasjonalister? Og kan hvite nasjonalister på sikt utgjøre en reell politisk maktfaktor i USA? Vegard Tenold Aase er aktuell med boken Everything You Love Will Burn, som gir et innblikk i hvit-makt bevegelsen i USA. Aase intervjues av rådgiver i tankesmien Civita, Eirik Løkke.15. oktober 201815. oktober 2018Hvilken rolle spiller den såkalte «hvit makt»-bevegelsen i USA? Sommeren 2017 ble verdens oppmerksomhet rettet mot Charlottsville, Virginia, da hvite nasjonalister organiserte en av de største rasistiske massemønstringer i nyere tid. Trump fikk kritikk for ikke å ta klar avstand. Hvilket forhold er det mellom Trump og hvite nasjonalister? Og kan hvite nasjonalister på sikt utgjøre en reell politisk maktfaktor i USA? Vegard Tenold Aase er aktuell med boken Everything You Love Will Burn, som gir et innblikk i hvit-makt bevegelsen i USA. Aase intervjues av rådgiver i tankesmien Civita, Eirik Løkke.57 min
- Er Skandinavia blitt synlig som en politisk og økonomisk mulighet igjen? Norsk, svensk og dansk er mest som dialekter av samme språk å regne. Den nordiske samfunnsmodellen fins fortsatt, og forener oss. Skavlan, Broenxyz og andre fenomen i en ny teknologisk mediealder har risset opp mulighetene for en sterkere skandinavisk offentlighet. Kultursamarbeidet er rimelig utviklet, det Stavangerbaserte Pelikanen forlag utgir danske Josefine Klougart på originalspråket – i Norge. Knausgård regnes vel mer som skandinavisk enn som norsk forfatter? Kalmarunionen bestod mellom 1397 og 1523 og forente kongerikene Danmark, Norge og Sverige, foruten finske områder under svensk herredømme, samt Færøyene, Island og Grønland. Kalmarunionen var en personalunion og et valgmonarki som fungerte mer som en føderasjon. Bølger av skandinavisme har seinere rullet over Norden både i 1864 og etter krigen, i 1949. Mange mener at en ny bølge av skandinavisme er på gang nå i det 21. århundret. Hva består den i så fall i, hva trengs for å forløse den, hvordan kan vi bidra til å utvikle det skandinaviske og nordiske samholdet i framtida? Ordstyrer: Audun Lindholm, redaktør i Vagant8. oktober 20188. oktober 2018Er Skandinavia blitt synlig som en politisk og økonomisk mulighet igjen? Norsk, svensk og dansk er mest som dialekter av samme språk å regne. Den nordiske samfunnsmodellen fins fortsatt, og forener oss. Skavlan, Broenxyz og andre fenomen i en ny teknologisk mediealder har risset opp mulighetene for en sterkere skandinavisk offentlighet. Kultursamarbeidet er rimelig utviklet, det Stavangerbaserte Pelikanen forlag utgir danske Josefine Klougart på originalspråket – i Norge. Knausgård regnes vel mer som skandinavisk enn som norsk forfatter? Kalmarunionen bestod mellom 1397 og 1523 og forente kongerikene Danmark, Norge og Sverige, foruten finske områder under svensk herredømme, samt Færøyene, Island og Grønland. Kalmarunionen var en personalunion og et valgmonarki som fungerte mer som en føderasjon. Bølger av skandinavisme har seinere rullet over Norden både i 1864 og etter krigen, i 1949. Mange mener at en ny bølge av skandinavisme er på gang nå i det 21. århundret. Hva består den i så fall i, hva trengs for å forløse den, hvordan kan vi bidra til å utvikle det skandinaviske og nordiske samholdet i framtida? Ordstyrer: Audun Lindholm, redaktør i Vagant57 min
- Hva ville Gerhardsen gjort? Litteraturhuset i Trondheim har invitert Mímir Kristjánsson og professor i samfunnsøkonomi Jørn Rattsø til å diskutere Mímir Kristjánssons nyeste bok; "Hva ville Gerhardsen gjort". Boka kom våren 2018 og skapte en debatt om både arbeiderpartiets situasjon, men også om lesningen av historiske data og statlig eierskap. Hva kan vil lære av Gerhardsen i dag? Jørn Rattsø er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Rattsøs viktigste forskningsfelt er offentlig økonomi og økonomisk vekst og utvikling. Rattsø har ledet og deltatt i en rekke offentlige utredninger blant annet utvalget som har blitt kjent som «Rattsø-utvalget». Fra 2014–2016 ledet han Produktivitetskommisjonen. Mimír Kristjánsson er forfatter og nyhetssjef i avisa Klassekampen. Samtalen ledes av Trond Åm1. oktober 20181. oktober 2018Hva ville Gerhardsen gjort? Litteraturhuset i Trondheim har invitert Mímir Kristjánsson og professor i samfunnsøkonomi Jørn Rattsø til å diskutere Mímir Kristjánssons nyeste bok; "Hva ville Gerhardsen gjort". Boka kom våren 2018 og skapte en debatt om både arbeiderpartiets situasjon, men også om lesningen av historiske data og statlig eierskap. Hva kan vil lære av Gerhardsen i dag? Jørn Rattsø er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Rattsøs viktigste forskningsfelt er offentlig økonomi og økonomisk vekst og utvikling. Rattsø har ledet og deltatt i en rekke offentlige utredninger blant annet utvalget som har blitt kjent som «Rattsø-utvalget». Fra 2014–2016 ledet han Produktivitetskommisjonen. Mimír Kristjánsson er forfatter og nyhetssjef i avisa Klassekampen. Samtalen ledes av Trond Åm57 min