DokumentarRadioprogram
- juni 20192 episoder
- Tusenvis av jobber forsvant i Posten i løpet av få år. Men omstillingen har for det aller meste gått bra. Her har mange mye å lære. Norsk arbeidsliv er verdensmester i digitalisering. Veldig mange arbeidsoppgaver som vi mennesker gjør i dag, vil i løpet av kort tid løses av maskiner og ny teknologi. Hvordan skal politikken sørge for at folk er klare for nye oppgaver? Hva kan vi lære av Postens prosess? Og hvem skal betale for omstillingene vi må gjøre?17. juni 201917. juni 2019Tusenvis av jobber forsvant i Posten i løpet av få år. Men omstillingen har for det aller meste gått bra. Her har mange mye å lære. Norsk arbeidsliv er verdensmester i digitalisering. Veldig mange arbeidsoppgaver som vi mennesker gjør i dag, vil i løpet av kort tid løses av maskiner og ny teknologi. Hvordan skal politikken sørge for at folk er klare for nye oppgaver? Hva kan vi lære av Postens prosess? Og hvem skal betale for omstillingene vi må gjøre?57 min
- I 2018 var den totale offisielle bistanden fra medlemmene i OECDs utviklingshjelpskomité (DAC) på 153 milliarder dollar. Selv om bistanden over tid har økt, er det få av de rike landene som innfrir sin forpliktelse om å gi 0,7 prosent av Brutto Nasjonalinntekt (BNI) i bistand. Bistanden har også endret karakter. For det første brukes bistand på stadig flere ulike formål som ikke nødvendigvis kommer de fattigste i verden til gode. Det er også et økt press fra myndigheter, opposisjonspolitikere eller andre i de rike landene til å bruke bistanden for å fremme egne politiske, økonomiske eller militære interesser. I tillegg har tradisjonelle bistandsgivere fått økt «konkurranse» fra nye land og aktører, særlig Kina. Hvilken rolle og merverdi har norsk bistand i å bidra til å løse bærekraftsmålene og verdens fattigdomsproblem? Hva er «moderne» bistand? Hva er det som fungerer best og hva bør vi derfor gjøre mer av? Hvordan organiserer vi best forvaltningen av norsk bistand?3. juni 20193. juni 2019I 2018 var den totale offisielle bistanden fra medlemmene i OECDs utviklingshjelpskomité (DAC) på 153 milliarder dollar. Selv om bistanden over tid har økt, er det få av de rike landene som innfrir sin forpliktelse om å gi 0,7 prosent av Brutto Nasjonalinntekt (BNI) i bistand. Bistanden har også endret karakter. For det første brukes bistand på stadig flere ulike formål som ikke nødvendigvis kommer de fattigste i verden til gode. Det er også et økt press fra myndigheter, opposisjonspolitikere eller andre i de rike landene til å bruke bistanden for å fremme egne politiske, økonomiske eller militære interesser. I tillegg har tradisjonelle bistandsgivere fått økt «konkurranse» fra nye land og aktører, særlig Kina. Hvilken rolle og merverdi har norsk bistand i å bidra til å løse bærekraftsmålene og verdens fattigdomsproblem? Hva er «moderne» bistand? Hva er det som fungerer best og hva bør vi derfor gjøre mer av? Hvordan organiserer vi best forvaltningen av norsk bistand?57 min