- Kategori:
- Nyheter
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 57 min
- Dato:
- 25. februar 2019
- Programleder
- Tom Hetland
- Gjest
- Bent Sofus Tranøy
- Bård Larsen
- Svein Tuastad
- Produsent
- Millimedia AS
Andre har også hørt
- februar 20194 episoder
- Hvorfor og hvordan forvitrer demokratiet? Norge og Norden er fortsatt demokratiets høyborg i verden. Men selv det norske folk synes å kunne svikte demokratiet. En av verdens største studier av folks tillit til egne myndigheter viser at et ?ertall av nordmenn føler at myndighetene sjelden eller aldri arbeider for å fremme deres interesser, og at folk har minimal inn?ytelse på politikken. Populisme, nasjonalisme, autoritære og korrupte politikere, overvåkning og sosial kontroll, polarisert ytringskultur i sosiale medier og nettdebatt, økende ulikhet og avmaktsfølelse råder. Vi spør: På et tidspunkt i verdenshistorien hvor «hele verden» misunner oss våre demokratiske institusjoner og vårt politiske system, ytringsfriheten i en rettsstat, rettighetene i velferdssamfunnet – kan demokratiet faktisk ramle sammen foran øynene våre? Litt for mange forskere sier: Ja! Hva er det som skjer med demokratiet? Hvordan kan vi redde det som så åpenbart bidrar til å gi oss et friere liv, høyere felles velferd og tillit til hverandre i et menneskelig samfunn? Må vi alle bli demokratiaktivister? Deltagere: – Bent Sofus Tranøy, prof politisk økonomi, Høyskolen Kristiania og HiH – Svein Tuastad, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS – Bård Larsen, historiker, Civita, ute med ny bok om «Demokratiet i trøbbel – et essay om hvordan og hvorfor demokratier kan gå i stykker» Programleder er Tom Hetland, journalist og kommentator25. februar 201925. februar 2019Hvorfor og hvordan forvitrer demokratiet? Norge og Norden er fortsatt demokratiets høyborg i verden. Men selv det norske folk synes å kunne svikte demokratiet. En av verdens største studier av folks tillit til egne myndigheter viser at et ?ertall av nordmenn føler at myndighetene sjelden eller aldri arbeider for å fremme deres interesser, og at folk har minimal inn?ytelse på politikken. Populisme, nasjonalisme, autoritære og korrupte politikere, overvåkning og sosial kontroll, polarisert ytringskultur i sosiale medier og nettdebatt, økende ulikhet og avmaktsfølelse råder. Vi spør: På et tidspunkt i verdenshistorien hvor «hele verden» misunner oss våre demokratiske institusjoner og vårt politiske system, ytringsfriheten i en rettsstat, rettighetene i velferdssamfunnet – kan demokratiet faktisk ramle sammen foran øynene våre? Litt for mange forskere sier: Ja! Hva er det som skjer med demokratiet? Hvordan kan vi redde det som så åpenbart bidrar til å gi oss et friere liv, høyere felles velferd og tillit til hverandre i et menneskelig samfunn? Må vi alle bli demokratiaktivister? Deltagere: – Bent Sofus Tranøy, prof politisk økonomi, Høyskolen Kristiania og HiH – Svein Tuastad, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS – Bård Larsen, historiker, Civita, ute med ny bok om «Demokratiet i trøbbel – et essay om hvordan og hvorfor demokratier kan gå i stykker» Programleder er Tom Hetland, journalist og kommentator57 min
- Agendamorgen. Framtida er nå. Ingen vet akkurat hvordan framtida blir. Forhåpentligvis blir den enda bedre enn i dag. Men vi står også overfor noen store utfordringer. Internasjonal ustabilitet. Forskjeller som vokser. En klode som koker. Et demokrati som utfordres av teknologi og av polarisering. På Agendamorgen, i samarbeid med LO Stat, spør vi noen av landets sterkeste stemmer om dette: Hva bekymrer deg ved framtida? Hva skal til for å løse disse bekymringene og hvem skal løse dem? Vi går også gjennom noen scenarier for hvordan framtida kan se ut basert på ulik politikk og utvikling, og flere anbefalinger som kan styrke oss i møte med den. Fagsjef i Tankesmien Agenda, Sigrun Aasland presenterer notatet «Slik blir framtida».18. februar 201918. februar 2019Agendamorgen. Framtida er nå. Ingen vet akkurat hvordan framtida blir. Forhåpentligvis blir den enda bedre enn i dag. Men vi står også overfor noen store utfordringer. Internasjonal ustabilitet. Forskjeller som vokser. En klode som koker. Et demokrati som utfordres av teknologi og av polarisering. På Agendamorgen, i samarbeid med LO Stat, spør vi noen av landets sterkeste stemmer om dette: Hva bekymrer deg ved framtida? Hva skal til for å løse disse bekymringene og hvem skal løse dem? Vi går også gjennom noen scenarier for hvordan framtida kan se ut basert på ulik politikk og utvikling, og flere anbefalinger som kan styrke oss i møte med den. Fagsjef i Tankesmien Agenda, Sigrun Aasland presenterer notatet «Slik blir framtida».57 min
- 2019 er valgår i Danmark. Og det tegner til at blive et dramatisk valg, hvor den efterfølgende regeringsdannelse kan blive vanskelig. For ligesom i andre lande er der et vist opbrud i dansk politik, hvor en række nye partier udfordrer de gamle. I Danmark kan statsministeren udskrive valg når han vil, og ingen udover statsminister Lars Løkke Rasmussen ved hvornår det danske folketingsvalg kommer, blot at det skal være inden 17. juni. Den danske ambassade i Oslo inviterede to af Danmarks bedste politiske kommentatorer, tidligere forsvars- og justitsminister og nu politisk kommentator Hans Engell og chefredaktør på Weekendavisen Martin Krasnik til sammen med norske Harald Stanghelle at forberede os alle på valget. De giver i skarpe og humoristiske vendinger bl.a. deres analyser af, hvad det danske valg kommer til at handle om, hvor de store partier står, hvilke regeringssammensætninger der er sandsynlige. Martin Krasnik og Hans Engell beskriver blandt andet det nye romantiske forhold i dansk politik mellem de to tidligere hovedfjender Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. Harald Stanghelle perspektiverer i forhold til Norge. Hvor er forskellene og lighederne i forhold til norsk politik?11. februar 201911. februar 20192019 er valgår i Danmark. Og det tegner til at blive et dramatisk valg, hvor den efterfølgende regeringsdannelse kan blive vanskelig. For ligesom i andre lande er der et vist opbrud i dansk politik, hvor en række nye partier udfordrer de gamle. I Danmark kan statsministeren udskrive valg når han vil, og ingen udover statsminister Lars Løkke Rasmussen ved hvornår det danske folketingsvalg kommer, blot at det skal være inden 17. juni. Den danske ambassade i Oslo inviterede to af Danmarks bedste politiske kommentatorer, tidligere forsvars- og justitsminister og nu politisk kommentator Hans Engell og chefredaktør på Weekendavisen Martin Krasnik til sammen med norske Harald Stanghelle at forberede os alle på valget. De giver i skarpe og humoristiske vendinger bl.a. deres analyser af, hvad det danske valg kommer til at handle om, hvor de store partier står, hvilke regeringssammensætninger der er sandsynlige. Martin Krasnik og Hans Engell beskriver blandt andet det nye romantiske forhold i dansk politik mellem de to tidligere hovedfjender Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. Harald Stanghelle perspektiverer i forhold til Norge. Hvor er forskellene og lighederne i forhold til norsk politik?57 min
- På tampen av 2018 sprakk nyheten om at verdens første genredigerte babyer er født. En kinesisk forsker hadde ved hjelp av CRISPR-metoden klippet og limt i genene til to tvillingjenter. Målet var å gjøre barna resistente mot hiv. Siden de genetiske endringene ble gjort mens jentene ennå bare var befruktede egg, vil de også gå i arv til alle etterkommerne. Dette er første gang noen har grepet inn i menneskets genetiske lotteri og overstyrt evolusjonen direkte. Verden reagerte med sjokk og vantro. Men: Selv om de fleste fordømmer hendelsen i Kina, mener likevel flere store organisasjoner at det er aktuelt at vi i fremtiden vil lage CRISPR-babyer, og at vi må legge til rette for at utviklingen skjer på en god måte. Bioteknologirådet tar derfor debatten. Er det etisk forsvarlig å overstyre evolusjonen på denne måten? Er det etisk forsvarlig å la være, hvis man kan forebygge alvorlig sykdom? Er det noen prinsipiell forskjell på å forebygge sykdom og lage genetiske forbedringer i friske mennesker, og hvor enkelt er det i så fall å sette en slik grense?4. februar 20194. februar 2019På tampen av 2018 sprakk nyheten om at verdens første genredigerte babyer er født. En kinesisk forsker hadde ved hjelp av CRISPR-metoden klippet og limt i genene til to tvillingjenter. Målet var å gjøre barna resistente mot hiv. Siden de genetiske endringene ble gjort mens jentene ennå bare var befruktede egg, vil de også gå i arv til alle etterkommerne. Dette er første gang noen har grepet inn i menneskets genetiske lotteri og overstyrt evolusjonen direkte. Verden reagerte med sjokk og vantro. Men: Selv om de fleste fordømmer hendelsen i Kina, mener likevel flere store organisasjoner at det er aktuelt at vi i fremtiden vil lage CRISPR-babyer, og at vi må legge til rette for at utviklingen skjer på en god måte. Bioteknologirådet tar derfor debatten. Er det etisk forsvarlig å overstyre evolusjonen på denne måten? Er det etisk forsvarlig å la være, hvis man kan forebygge alvorlig sykdom? Er det noen prinsipiell forskjell på å forebygge sykdom og lage genetiske forbedringer i friske mennesker, og hvor enkelt er det i så fall å sette en slik grense?57 min