- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 57 min
- Dato:
- 26. mars 2020
- Programleder
- Ekstern Produksjon
- Sunniva Skurtveit
- Gjest
- Nina Sandberg, sitter i utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet
- Medvirkende
- Studentersamfundet i Trondhjem
- Danser
- Lars Kolbeinstvedt, filosof og rådgiver i Civita
Andre har også hørt
- mars 20203 episoder
- I Norge er kjønnskvotering tillatt ved studieopptak i medhold til likestillingsloven. Likevel er bare rundt 20% av studentene på profesjonsstudiene i psykologi i Bergen og Trondheim, gutter. Til tross for at ordningen har fungert for flere av ingeniørlinjene til NTNU, som tidligere hadde for gå jenter, har regjeringens utreding av universitets- og høyskoleloven kommet med forslag om å fjerne kjønnspoeng ved opptak. Kvinner har også blitt kvitert inn i styrer og andre stillinger, men er det rettferdig? Er kjønnskvotering nødvendig for å få til likestilling, eller tar man muligheten bort fra de beste kandidatene på grunn av kjønnet deres?26. mars 202026. mars 2020I Norge er kjønnskvotering tillatt ved studieopptak i medhold til likestillingsloven. Likevel er bare rundt 20% av studentene på profesjonsstudiene i psykologi i Bergen og Trondheim, gutter. Til tross for at ordningen har fungert for flere av ingeniørlinjene til NTNU, som tidligere hadde for gå jenter, har regjeringens utreding av universitets- og høyskoleloven kommet med forslag om å fjerne kjønnspoeng ved opptak. Kvinner har også blitt kvitert inn i styrer og andre stillinger, men er det rettferdig? Er kjønnskvotering nødvendig for å få til likestilling, eller tar man muligheten bort fra de beste kandidatene på grunn av kjønnet deres?57 min
- De siste årene har vi sett et kjærkomment tilskudd til mangfoldet av stemmer i det offentlige ordskiftet om kvinnekamp. Feministiske perspektiver på islam er i sterk vekst internasjonalt, så vel som i norske muslimske miljøer, og det er ikke lenger uvanlig å høre muslimske kvinner uttale seg om politikk og likestilling. Men for mange er det fortsatt vanskelig å forstå at islam og feminisme kan kombineres. Vi inviterer til en panelsamtale i anledning Kvinnefestivalen 2020.13. mars 202013. mars 2020De siste årene har vi sett et kjærkomment tilskudd til mangfoldet av stemmer i det offentlige ordskiftet om kvinnekamp. Feministiske perspektiver på islam er i sterk vekst internasjonalt, så vel som i norske muslimske miljøer, og det er ikke lenger uvanlig å høre muslimske kvinner uttale seg om politikk og likestilling. Men for mange er det fortsatt vanskelig å forstå at islam og feminisme kan kombineres. Vi inviterer til en panelsamtale i anledning Kvinnefestivalen 2020.1 t
- På overflaten er det lett å se at Kina gjennomgår en vanvittig modernisering. Bak den innovative og høyteknologiske fasaden kan det likevel synes som om landets geopolitiske strategi ennå er dypt forankret i landets turbulente historie, både geografisk, kulturelt og sikkerhetspolitisk. Det er imidlertid grunn til å spørre seg hvorvidt den mediestyrte offentligheten også her – som i så mange saker – står i fare for å sementere et forenklet og ofte ensidig negativt syn på Kina og Kinas geopolitiske motiver. Hva er det vi ikke forstår med Kinas globale ambisjoner? Står det hellige demokratiet og kampen for menneskerettigheter for ofte i veien for en nødvendig samtale om pragmatisk politikk, for å sikre våre ressurser og landets suverenitet også i framtiden? Også USA, vår sikkerhetsgarantist, dreier nå oppmerksomheten østover. Hva har det å si for maktbalansen, og hva med Norges og Nordens interesser i nord? Er forholdet mellom USA og Kina kommet dit hen at de nordiske landene i framtiden er bedre tjent med – sikkerhetspolitisk – å se til Kina heller enn til USA? Næringslivet ser nå til den nye silkeveien, dette vanvittige prosjektet som knytter Europa og Kina tettere sammen, inkludert en handelsrute fra Beijing til Arktis, rett inn i Norges ressurs-bank Barentshavet. Hvilke muligheter og utfordringer gir dette Norge? Står vi i fare for å tape den økonomiske kampen om ressursene i nordområdene?6. mars 20206. mars 2020På overflaten er det lett å se at Kina gjennomgår en vanvittig modernisering. Bak den innovative og høyteknologiske fasaden kan det likevel synes som om landets geopolitiske strategi ennå er dypt forankret i landets turbulente historie, både geografisk, kulturelt og sikkerhetspolitisk. Det er imidlertid grunn til å spørre seg hvorvidt den mediestyrte offentligheten også her – som i så mange saker – står i fare for å sementere et forenklet og ofte ensidig negativt syn på Kina og Kinas geopolitiske motiver. Hva er det vi ikke forstår med Kinas globale ambisjoner? Står det hellige demokratiet og kampen for menneskerettigheter for ofte i veien for en nødvendig samtale om pragmatisk politikk, for å sikre våre ressurser og landets suverenitet også i framtiden? Også USA, vår sikkerhetsgarantist, dreier nå oppmerksomheten østover. Hva har det å si for maktbalansen, og hva med Norges og Nordens interesser i nord? Er forholdet mellom USA og Kina kommet dit hen at de nordiske landene i framtiden er bedre tjent med – sikkerhetspolitisk – å se til Kina heller enn til USA? Næringslivet ser nå til den nye silkeveien, dette vanvittige prosjektet som knytter Europa og Kina tettere sammen, inkludert en handelsrute fra Beijing til Arktis, rett inn i Norges ressurs-bank Barentshavet. Hvilke muligheter og utfordringer gir dette Norge? Står vi i fare for å tape den økonomiske kampen om ressursene i nordområdene?1 t