- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 55 min
- Dato:
- 6. november 2020
- Programleder
- Ekstern Produksjon
- Mathilde Fasting, Civita
- Medvirkende
- Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator
- Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen
- Ulf Sverdrup, direktør ved NUPI
- Produsent
- Millimedia
- Fotograf
- Civita
- Redigerer
- Ekstern Produksjon
Andre har også hørt
- november 20204 episoder
- Frode Hellands nyutgitte «Rasismens retorikk – studier i norsk offentlighet» har allerede rukket å skape opphetet debatt. I boka analyserer Helland – professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo – ytringer i norsk offentlighet hvor han mener å kunne påvise fellestrekk ved rasistiske utsagn fra mellomkrigstida og fram til ordbruken i dagens politiske ordskifte. Særlig kapitlet om tidligere NTNU-professor Truls Wyller har vakt stor oppmerksomhet i Trondheim. Men hva er «rasistisk retorikk»? Er Hellands definisjon av rasisme et viktig bidrag for å sikre inkludering og unngå dehumaniserende språkbruk? Eller er begrepet «rasistisk» snarere tvert imot i ferd med å ødelegges gjennom overdrivelser og urettferdig mistenkeliggjøring? Hvilke premisser bør gjelde for den offentlige samtalen om innvandring og integrering, og hvordan kan vi sikre en god og inkluderende offentlig samtale som samtidig ikke går av veien for å ta opp vanskelige temaer?27. november 202027. november 2020Frode Hellands nyutgitte «Rasismens retorikk – studier i norsk offentlighet» har allerede rukket å skape opphetet debatt. I boka analyserer Helland – professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo – ytringer i norsk offentlighet hvor han mener å kunne påvise fellestrekk ved rasistiske utsagn fra mellomkrigstida og fram til ordbruken i dagens politiske ordskifte. Særlig kapitlet om tidligere NTNU-professor Truls Wyller har vakt stor oppmerksomhet i Trondheim. Men hva er «rasistisk retorikk»? Er Hellands definisjon av rasisme et viktig bidrag for å sikre inkludering og unngå dehumaniserende språkbruk? Eller er begrepet «rasistisk» snarere tvert imot i ferd med å ødelegges gjennom overdrivelser og urettferdig mistenkeliggjøring? Hvilke premisser bør gjelde for den offentlige samtalen om innvandring og integrering, og hvordan kan vi sikre en god og inkluderende offentlig samtale som samtidig ikke går av veien for å ta opp vanskelige temaer?57 min
- Hvor går USA etter valget?20. november 202020. november 2020Hvor går USA etter valget?1 t
- Som i de fleste andre land vi sammenligner oss med, øker ulikhetene også i Norge. Regjeringens ulikhetsmelding fra 2019 slår fast at den viktigste årsaken til det er økte toppinntektsandeler – altså at de rikeste er blitt rikere. Skattesystemet er et av de mest treffsikre verktøyene for å gjøre noe med den økte ulikheten. I det norske skattesystemet er formuesskatten per krone den skatten som omfordeler mest. Den sittende regjeringen har redusert formuesskatten med mange milliarder siden 2015. I forslaget de statsbudsjett for 2021 foreslår de ytterligere 1,4 milliarder kroner i kutt. De mener formuesskat-ten er en særnorsk skatt som er skadelig for norsk verdiskaping. Imidlertid har forsøk på å doku-mentere denne påstanden gitt magre resultater. I begynnelsen av oktober ble en ny studie bestilt av regjeringen lagt fram. Forskere ved NMBU og Frisch-senteret undersøkte små og mellomstore bedrifter og fant ingen negativ effekt av formues-skatten for arbeidsplasser og investeringer. Tvert imot mener de formuesskatten ser ut til å ha posi-tivt effekt for sysselsettingen. Det har skapt stor debatt. Vi fortsetter denne hos oss.13. november 202013. november 2020Som i de fleste andre land vi sammenligner oss med, øker ulikhetene også i Norge. Regjeringens ulikhetsmelding fra 2019 slår fast at den viktigste årsaken til det er økte toppinntektsandeler – altså at de rikeste er blitt rikere. Skattesystemet er et av de mest treffsikre verktøyene for å gjøre noe med den økte ulikheten. I det norske skattesystemet er formuesskatten per krone den skatten som omfordeler mest. Den sittende regjeringen har redusert formuesskatten med mange milliarder siden 2015. I forslaget de statsbudsjett for 2021 foreslår de ytterligere 1,4 milliarder kroner i kutt. De mener formuesskat-ten er en særnorsk skatt som er skadelig for norsk verdiskaping. Imidlertid har forsøk på å doku-mentere denne påstanden gitt magre resultater. I begynnelsen av oktober ble en ny studie bestilt av regjeringen lagt fram. Forskere ved NMBU og Frisch-senteret undersøkte små og mellomstore bedrifter og fant ingen negativ effekt av formues-skatten for arbeidsplasser og investeringer. Tvert imot mener de formuesskatten ser ut til å ha posi-tivt effekt for sysselsettingen. Det har skapt stor debatt. Vi fortsetter denne hos oss.57 min
- Europa har vært USAs nærmeste allierte siden slutten på den andre verdenskrig. Men de siste årene, og spesielt under president Donald Trump, har dette forholdet endret seg. USA ser også ut til å være mindre villig til å forplikte seg til internasjonale avtaler og et transnasjonalt samarbeid enn tidligere. Hvordan vil dette påvirke utviklingen i det europeiske samarbeidet innen EU og hva vil det bety for Norges forhold til EU og til USA?6. november 20206. november 2020Europa har vært USAs nærmeste allierte siden slutten på den andre verdenskrig. Men de siste årene, og spesielt under president Donald Trump, har dette forholdet endret seg. USA ser også ut til å være mindre villig til å forplikte seg til internasjonale avtaler og et transnasjonalt samarbeid enn tidligere. Hvordan vil dette påvirke utviklingen i det europeiske samarbeidet innen EU og hva vil det bety for Norges forhold til EU og til USA?55 min