- Kategori:
- Dokumentar
- Format:
- Radioprogram
- Lengde:
- 51 min
- Dato:
- 19. mars 2021
- Programleder
- Arne O. Holm, sjefredaktør High North News
- Ekstern Produksjon
- Arrangør
- Lytring, Bodø
- Medvirkende
- Ida Pinnerød, ordfører i Bodø, Ap
- Kriss Rokkan, nestleder MDG
- Markus Jensen, sjefredaktør Avisa Nordland
- Morten Hagen, Holte Consulting
- Professor Steinar Aas, Nord universitet
- Simen Gylseth, landskapsarkitekt
- Redigerer
- Ekstern Produksjon
Andre har også hørt
- mars 20215 episoder
- 29. mars var en merkedag i norsk økonomisk og politisk historie. Handlingsregelen fylte 20 år. Hvor skal den være som 40-åring? Vi markerer dette med et frokostmøte for å snakke om oljepenger, økonomistyring og politikk i både fortid og fremtid.HandlingsregelenHandlingsregelen29. mars var en merkedag i norsk økonomisk og politisk historie. Handlingsregelen fylte 20 år. Hvor skal den være som 40-åring? Vi markerer dette med et frokostmøte for å snakke om oljepenger, økonomistyring og politikk i både fortid og fremtid.56 min
- Nordmenn kaster 390 000 tonn mat hvert eneste år. Er ikke det litt pinlig? Viser dette til en enorm overflod av ressurser vi ikke greier å forvalte, eller ligger det mer bak? Vi sitter på verdenstoppen av muligheter og ressurser, så hvorfor løser vi ikke dette på en bedre måte? I 2016 innførte Frankrike en matkastelov. En slik lov har blitt vurdert som unødvendig av Landbruks- og matdepartementet. Matsvinn er også hodeløs økonomisk politikk - da vi i Norge årlig kaster mat til en verdi av 22 milliarder kroner. Dette er mat mange vil redde, men ei heller dumpsterdiving er lov. Hva kan vi forbrukere gjøre, og hvorfor nektes enkeltpersoner mat som allerede er kastet? Enorme mengder mat går i søpla hvert eneste år, før det i det hele tatt har nådd butikkhyllene. Dette svinnet tas ofte ikke med i beregningen, og forbrukeren blir med det stående som det store verstingen når matsvinnet kalkuleres. Hvem bestemmer over det skjulte matsvinnet, og hvem er det egentlig som tjener på det?MatsvinnMatsvinnNordmenn kaster 390 000 tonn mat hvert eneste år. Er ikke det litt pinlig? Viser dette til en enorm overflod av ressurser vi ikke greier å forvalte, eller ligger det mer bak? Vi sitter på verdenstoppen av muligheter og ressurser, så hvorfor løser vi ikke dette på en bedre måte? I 2016 innførte Frankrike en matkastelov. En slik lov har blitt vurdert som unødvendig av Landbruks- og matdepartementet. Matsvinn er også hodeløs økonomisk politikk - da vi i Norge årlig kaster mat til en verdi av 22 milliarder kroner. Dette er mat mange vil redde, men ei heller dumpsterdiving er lov. Hva kan vi forbrukere gjøre, og hvorfor nektes enkeltpersoner mat som allerede er kastet? Enorme mengder mat går i søpla hvert eneste år, før det i det hele tatt har nådd butikkhyllene. Dette svinnet tas ofte ikke med i beregningen, og forbrukeren blir med det stående som det store verstingen når matsvinnet kalkuleres. Hvem bestemmer over det skjulte matsvinnet, og hvem er det egentlig som tjener på det?54 min
- Ingen kan beskylde Bodø for å være uten visjoner, men er «Ny by, ny flyplass» framtidsrealisme eller milliardsløseri satt i system? Har kommunen den kunnskapen som trengs for å hindre en fest for de grådige? Blir det grønt og ressursvennlig eller mer forbruk og vill vekst? Og hva skal vi egentlig med en ny by i en landsdel som uansett tømmes for folk? Lytring inviterer til en debatt om Bodøs ambisjoner, og spør også om det finnes en vaktbikkje i nærheten.19. mars 202119. mars 2021Ingen kan beskylde Bodø for å være uten visjoner, men er «Ny by, ny flyplass» framtidsrealisme eller milliardsløseri satt i system? Har kommunen den kunnskapen som trengs for å hindre en fest for de grådige? Blir det grønt og ressursvennlig eller mer forbruk og vill vekst? Og hva skal vi egentlig med en ny by i en landsdel som uansett tømmes for folk? Lytring inviterer til en debatt om Bodøs ambisjoner, og spør også om det finnes en vaktbikkje i nærheten.51 min
- Selv om transpersoner utgjør en liten minoritet, tar debatten om trans og transpersoners rettigheter i samfunnet stor plass i det offentlige ordskiftet. Dessverre er det ofte i form av uforsonlige fronter, aggressiv ordbruk og i nær assosiasjon til andre aktuelle fenomener som «cancel culture» og transekskluderende bevegelser og strømninger. Men hva handler dette dypest sett om? Er det majoritetsbefolkningens motvilje mot å anerkjenne en ørliten minoritet, eller er det minoriteten som stiller urimelige tilpasningskrav til det store flertallet? Litteraturhuset i Trondheim inviterer til sivilisert samtale om et vanskelig tema.12. mars 202112. mars 2021Selv om transpersoner utgjør en liten minoritet, tar debatten om trans og transpersoners rettigheter i samfunnet stor plass i det offentlige ordskiftet. Dessverre er det ofte i form av uforsonlige fronter, aggressiv ordbruk og i nær assosiasjon til andre aktuelle fenomener som «cancel culture» og transekskluderende bevegelser og strømninger. Men hva handler dette dypest sett om? Er det majoritetsbefolkningens motvilje mot å anerkjenne en ørliten minoritet, eller er det minoriteten som stiller urimelige tilpasningskrav til det store flertallet? Litteraturhuset i Trondheim inviterer til sivilisert samtale om et vanskelig tema.57 min
- 5. mars 20215. mars 202157 min