- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 23. mars 2012
Andre har også hørt
- mars 20125 episoder
- Hvordan kan grenlandsdialekten være akkurat det en poet trenger? Aina Villanger ga ut sin første diktsamling i vinter. Langsang heter den, og er en skapelsesberetning. -Jeg trengte et hverdagslig språk til et så pompøst tema, sier Villanger. Selv er hun vokst opp på Grenland, men som ung tok hun avstand fra både hjemplassen og dialekten, og reiste bort. Nå har hun funnet tilbake til sin barndoms språk. -Det er en utbredt oppfatning at grenlandsdialekten er stygg og latterlig, sier språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Han er også fra Grenland, og har alltid snakket grenlandsmål. Theil mener fordommene mot dialekten hans har spredd seg fra hovedstaden til hele Oslofjordsområdet. -Derfor tror folk i Grenland at de ikke har noen dialekt, sier han. -De tenker at de bare snakker bokmål med slurvete og stygg uttale. Hva betyr gammen, som i uttrykket "fryd og gammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones.Språkteigen 01.04.2012Språkteigen 01.04.2012Hvordan kan grenlandsdialekten være akkurat det en poet trenger? Aina Villanger ga ut sin første diktsamling i vinter. Langsang heter den, og er en skapelsesberetning. -Jeg trengte et hverdagslig språk til et så pompøst tema, sier Villanger. Selv er hun vokst opp på Grenland, men som ung tok hun avstand fra både hjemplassen og dialekten, og reiste bort. Nå har hun funnet tilbake til sin barndoms språk. -Det er en utbredt oppfatning at grenlandsdialekten er stygg og latterlig, sier språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Han er også fra Grenland, og har alltid snakket grenlandsmål. Theil mener fordommene mot dialekten hans har spredd seg fra hovedstaden til hele Oslofjordsområdet. -Derfor tror folk i Grenland at de ikke har noen dialekt, sier han. -De tenker at de bare snakker bokmål med slurvete og stygg uttale. Hva betyr gammen, som i uttrykket "fryd og gammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones.26 min
- En omfattende samling av innleste norske ord og setninger må til for å lage et dataprogram som kan gjenkjenne norsk tale. Den nasjonale Språkbanken har gitt trondheimsfirmaet Lingit i oppdrag å lage en slik taledatabase. Lingit-direktør Torbjørn Nordgård forteller at databasen skal stå ferdig til neste år. Den skal brukes både til å utvikle norsk taleteknologi, og til språkforskning. Systemutvikler Dyre Meen og fonetiker Jørn Almberg lager manuskripter som siden skal leses inn i basen. Det kommer i alle fall til å være 20.000 ord i samlingen, forteller Dyre Meen. -Norsk er et lite språk, og det er ikke kommersielt interessant for Microsoft og andre store aktører som lager talegjenkjenningsprogrammer. Det sier NTNU-professor Torbjørn Svendsen, en av landets fremste forskere på talegjenkjenning. Han mener det derfor er høyst usikkert når vi får et norsk talegjenkjenningssystem som egner seg til daglig bruk for blant andre funksjonshemmede. Språkforsker Tor Erik Jenstad etterlyser dialektord knyttet til både påske og vårløsning. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones.Språkteigen 25.03..2012Språkteigen 25.03..2012En omfattende samling av innleste norske ord og setninger må til for å lage et dataprogram som kan gjenkjenne norsk tale. Den nasjonale Språkbanken har gitt trondheimsfirmaet Lingit i oppdrag å lage en slik taledatabase. Lingit-direktør Torbjørn Nordgård forteller at databasen skal stå ferdig til neste år. Den skal brukes både til å utvikle norsk taleteknologi, og til språkforskning. Systemutvikler Dyre Meen og fonetiker Jørn Almberg lager manuskripter som siden skal leses inn i basen. Det kommer i alle fall til å være 20.000 ord i samlingen, forteller Dyre Meen. -Norsk er et lite språk, og det er ikke kommersielt interessant for Microsoft og andre store aktører som lager talegjenkjenningsprogrammer. Det sier NTNU-professor Torbjørn Svendsen, en av landets fremste forskere på talegjenkjenning. Han mener det derfor er høyst usikkert når vi får et norsk talegjenkjenningssystem som egner seg til daglig bruk for blant andre funksjonshemmede. Språkforsker Tor Erik Jenstad etterlyser dialektord knyttet til både påske og vårløsning. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones.27 min
- For mange funksjonshemmede er et talestyrt dataprogram eneste mulighet til å bruke PC. En av dem er muskelsyke Mosken Bergh. Hun betjener PC-en sin ved å snakke til den i stedet for å bruke tastatur. Men siden det ennå ikke finnes et slikt system som kjenner igjen norsk tale, må Mosken Bergh gi alle kommandoer på engelsk. Det er også svært vanskelig å navigere på norske nettsider. -Med et norsk system ville hverdagen min vært helt annerledes, mener Mosken Bergh. -Dette er et demokratisk problem, sier språkforsker Gunn Inger Lyse ved Universitetet i Bergen. -Så lenge vi mangler et norsk talestyrt dataprogram, vil en hel gruppe mennesker være avskåret fra å bruke de digitale kommunikasjonskanalene vi andre har tilgang til. Finnes det et nynorsk ord for ubebodd? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne uken. Programleder er Ann Jones.Språkteigen 18.03.2012Språkteigen 18.03.2012For mange funksjonshemmede er et talestyrt dataprogram eneste mulighet til å bruke PC. En av dem er muskelsyke Mosken Bergh. Hun betjener PC-en sin ved å snakke til den i stedet for å bruke tastatur. Men siden det ennå ikke finnes et slikt system som kjenner igjen norsk tale, må Mosken Bergh gi alle kommandoer på engelsk. Det er også svært vanskelig å navigere på norske nettsider. -Med et norsk system ville hverdagen min vært helt annerledes, mener Mosken Bergh. -Dette er et demokratisk problem, sier språkforsker Gunn Inger Lyse ved Universitetet i Bergen. -Så lenge vi mangler et norsk talestyrt dataprogram, vil en hel gruppe mennesker være avskåret fra å bruke de digitale kommunikasjonskanalene vi andre har tilgang til. Finnes det et nynorsk ord for ubebodd? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne uken. Programleder er Ann Jones.26 min
- Hvorfor sier vi et vann, men en elv? -Inndeling i kjønn er en måte å kategorisere verden på, sier grammatikkekspert Kristin Melum Eide ved NTNU. Allerede for 4000 - 6000 år siden, i urgermansk, klassifiserte menneskene substantiver. De skilte mellom det levende og det ikke levende. Det som ikke var levende, var intetkjønn. Alt annet hadde kjønn for det levende. Vann tilhørte for eksempel klassen for ikke levende, mens en elv var levende! Norske utvandrere i Amerika utviklet en egen dialekt; amerikanorsk. Blant annet skapte de nye ord, forteller Arnstein Hjelde ved Høgskolen i Østfold. Klapperslange ble til skrangleorm, og kamera ble portrettmaskin. I ukens lytterspalte forklarer Sylfest Lomheim blant annet ordene hvileskjær og bramfri. Programleder er Ann Jones.Språkteigen 11.03.2012Språkteigen 11.03.2012Hvorfor sier vi et vann, men en elv? -Inndeling i kjønn er en måte å kategorisere verden på, sier grammatikkekspert Kristin Melum Eide ved NTNU. Allerede for 4000 - 6000 år siden, i urgermansk, klassifiserte menneskene substantiver. De skilte mellom det levende og det ikke levende. Det som ikke var levende, var intetkjønn. Alt annet hadde kjønn for det levende. Vann tilhørte for eksempel klassen for ikke levende, mens en elv var levende! Norske utvandrere i Amerika utviklet en egen dialekt; amerikanorsk. Blant annet skapte de nye ord, forteller Arnstein Hjelde ved Høgskolen i Østfold. Klapperslange ble til skrangleorm, og kamera ble portrettmaskin. I ukens lytterspalte forklarer Sylfest Lomheim blant annet ordene hvileskjær og bramfri. Programleder er Ann Jones.27 min
- De norske utvandrerne i Coon-området i Wisconsin klarte å bevare morsmålet mye bedre enn sine landsmenn andre steder i Amerika. -Du var nødt til å snakke norsk for å bo i Coon, forteller Arnstein Hjelde ved Høgskolen i Østfold. -De som ikke behersket norsk ble rett og slett frosset ut. Når vi sier a'Kari eller n'Karl, bruker vi den preproprielle artikkel. Men bergenserne gjør det annerledes. Inspirert av de tyske hanseatene hekter de artikkelen på slutten av navnet og sier Karien og Karlen. Da snakker vi om den postproprielle artikkel, sier språkforsker Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hva betyr å belite seg og hva er et bekkalokk? Dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på lytterspørsmål.Språkteigen 04.03.2012Språkteigen 04.03.2012De norske utvandrerne i Coon-området i Wisconsin klarte å bevare morsmålet mye bedre enn sine landsmenn andre steder i Amerika. -Du var nødt til å snakke norsk for å bo i Coon, forteller Arnstein Hjelde ved Høgskolen i Østfold. -De som ikke behersket norsk ble rett og slett frosset ut. Når vi sier a'Kari eller n'Karl, bruker vi den preproprielle artikkel. Men bergenserne gjør det annerledes. Inspirert av de tyske hanseatene hekter de artikkelen på slutten av navnet og sier Karien og Karlen. Da snakker vi om den postproprielle artikkel, sier språkforsker Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hva betyr å belite seg og hva er et bekkalokk? Dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på lytterspørsmål.27 min