Språksnakk
Absolutt alt du kan undre deg over om språk! Lydia Gieselmann spør, ekspertene svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger i appen eller til snakk@nrk.no.- februar 20134 episoder
- Islendingene har et nært forhold til den førkristne, norrøne kalenderen. De gamle månedene er fremdeles nevnt i moderne islandske almanakker. Der kan vi lese at vi i dag legger vintermåneden thorri bak oss og går inn i góa, forteller folkeminnegransker Arni Bjørnson. I førkristen tidsregning ble året delt i to, sommer og vinter, med seks måneder hver. Denne skikken er best dokumentert i islandske skrifter, allikevel tror Bjørnson tradisjonen er felles nordisk. I følge NTNU-professor Jan Ragnar Hagland ved Institutt for nordistikk, er bare en av de gamle månedene nevnt i en norsk skriftlig kilde. Men på folkemunne har flere av de gamle månedsnavnene levd, også i Norge. Vintermånedene thorri og góa, eller gói - er i nynorskordboken oppført som torren og gjø, og i Norsk Ordbok er det vist til dokumentasjon i målføre ulike steder i Norge, for eksempel i Trøndelag. Skal det være og eller å i denne setningen: hadde vært artig og/å sett deg igjen? Hvis du vil unngå rød strek i boken, må du skrive 'og', sier språkforsker Kristin Melum Eide ved NTNU. Hun mener imidlertid at 'sett' er en infinitiv, forkledd som en perfektum partisipp. Derfor burde det være lov å skrive "hadde vært artig å sett deg igjen", sier Melum Eide. Hva kommer ordet nidkjær av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Farvel, thorriSpråkteigen: Farvel, thorriIslendingene har et nært forhold til den førkristne, norrøne kalenderen. De gamle månedene er fremdeles nevnt i moderne islandske almanakker. Der kan vi lese at vi i dag legger vintermåneden thorri bak oss og går inn i góa, forteller folkeminnegransker Arni Bjørnson. I førkristen tidsregning ble året delt i to, sommer og vinter, med seks måneder hver. Denne skikken er best dokumentert i islandske skrifter, allikevel tror Bjørnson tradisjonen er felles nordisk. I følge NTNU-professor Jan Ragnar Hagland ved Institutt for nordistikk, er bare en av de gamle månedene nevnt i en norsk skriftlig kilde. Men på folkemunne har flere av de gamle månedsnavnene levd, også i Norge. Vintermånedene thorri og góa, eller gói - er i nynorskordboken oppført som torren og gjø, og i Norsk Ordbok er det vist til dokumentasjon i målføre ulike steder i Norge, for eksempel i Trøndelag. Skal det være og eller å i denne setningen: hadde vært artig og/å sett deg igjen? Hvis du vil unngå rød strek i boken, må du skrive 'og', sier språkforsker Kristin Melum Eide ved NTNU. Hun mener imidlertid at 'sett' er en infinitiv, forkledd som en perfektum partisipp. Derfor burde det være lov å skrive "hadde vært artig å sett deg igjen", sier Melum Eide. Hva kommer ordet nidkjær av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Når du skal uttrykke eiendomsforhold går det et grammatisk skille mellom det som ligger mennesket nært, som en arm eller en bror - og det som ligger mennesket fjernt, som for eksempel en sykkel. Dette er ikke en grammatikk vi lærer på skolen - vi bare kan det, uten at vi tenker over det. Språkprofessor Marit Julien ved Universitetet i Lund i Sverige gir eksempler på setninger som bare lar seg konstruere med kroppsdeler og slektninger. CALST er et gratis, digitalt norskkurs som tar hensyn til hvilket morsmål du har og hvilke norske lyder akkurat du synes er vanskelige. Det betyr at dataprogrammet vil gi andre øvelser til en spanjol enn til en kineser. Prosjektleder Jacques Koreman er professor i fonetikk ved NTNU. Han forteller at når programmet skal sammenligne lydene i ulike språk, henter det informasjon fra store, digitale språkkart. Kartene kan identifiserer hvilke lyder to språk har felles, og hvilke lyder bare det ene språket har, men ikke det andre. Bulgarske Rumena Marinova synes bl.a. ng som i mange, er en vanskelig norsk lyd. Hvordan bruker vi semikolon? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Armer, ben og gamle tanterSpråkteigen: Armer, ben og gamle tanterNår du skal uttrykke eiendomsforhold går det et grammatisk skille mellom det som ligger mennesket nært, som en arm eller en bror - og det som ligger mennesket fjernt, som for eksempel en sykkel. Dette er ikke en grammatikk vi lærer på skolen - vi bare kan det, uten at vi tenker over det. Språkprofessor Marit Julien ved Universitetet i Lund i Sverige gir eksempler på setninger som bare lar seg konstruere med kroppsdeler og slektninger. CALST er et gratis, digitalt norskkurs som tar hensyn til hvilket morsmål du har og hvilke norske lyder akkurat du synes er vanskelige. Det betyr at dataprogrammet vil gi andre øvelser til en spanjol enn til en kineser. Prosjektleder Jacques Koreman er professor i fonetikk ved NTNU. Han forteller at når programmet skal sammenligne lydene i ulike språk, henter det informasjon fra store, digitale språkkart. Kartene kan identifiserer hvilke lyder to språk har felles, og hvilke lyder bare det ene språket har, men ikke det andre. Bulgarske Rumena Marinova synes bl.a. ng som i mange, er en vanskelig norsk lyd. Hvordan bruker vi semikolon? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Programleder er Ann Jones.27 min
- Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland. Hvorfor er vi de eneste i Norden som sier Hellas? Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Fra slutten av 1800-tallet begynte en prosess med revisjon av norske stedsnavn, og i 1922 begynte man å se på hvordan vi skrev geografiske navn utenfor Norge. Hovedprinsippet var å skrive navnet som de gjør i vedkommende land. Selv om grekerne kaller landet sitt for Elláda, valgte den norske navnekomiteen å ta utgangspunkt i den gamle greske formen Hellas. Siden 1932 har Hellas vært den offisielle norske navneformen på det landet vi nordmenn elsker å besøke om sommeren! Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Hun tror særlig en del kvinner misliker bestemortittelen, som får dem til å føle seg gamle. Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Hellas: et språkpolitisk valg.Språkteigen: Hellas: et språkpolitisk valg.Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland. Hvorfor er vi de eneste i Norden som sier Hellas? Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Fra slutten av 1800-tallet begynte en prosess med revisjon av norske stedsnavn, og i 1922 begynte man å se på hvordan vi skrev geografiske navn utenfor Norge. Hovedprinsippet var å skrive navnet som de gjør i vedkommende land. Selv om grekerne kaller landet sitt for Elláda, valgte den norske navnekomiteen å ta utgangspunkt i den gamle greske formen Hellas. Siden 1932 har Hellas vært den offisielle norske navneformen på det landet vi nordmenn elsker å besøke om sommeren! Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Hun tror særlig en del kvinner misliker bestemortittelen, som får dem til å føle seg gamle. Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hva kaller du opphavet ditt? Selv om de fleste av oss fremdeles sier mor og far, velger stadig flere å omtale foreldrene sine som mamma og pappa. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo forteller at betegnelsene mor og far begynte å tape terreng på 80-tallet. Vi har blitt mer uformelle i hverdagen, og språket vårt er ikke så stivt som det var før. Derfor faller det naturlig for mange å si mamma og pappa, som er mer intimt og uhøytidelig enn mor og far, sier Vatvedt Fjeld. Mange lyttere er opptatt av hva vi skal kalle en person fra Algerie. De siste ukene har vi hørt både algirer og algerier, algirsk og algerisk. Hva er riktig? Det heter algerier og algerisk, svarer seniorrådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet. Imidlertid het det algirer og algirsk før, legger hun til. Rundt 1960 ble navnene endret fordi de nordiske landene ønsket å samordne formene. Formålet var å oppnå "størst mulig overensstemmelse mellom sprogene", som det het i boken Nordiske språkspørsmål 1959 og1960. En lytter har hørt andre si "en kirke - kirka", og lurer på om det går an å blande artikkelen en og endingen -a på denne måten. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Mamma eller mor?Språkteigen: Mamma eller mor?Hva kaller du opphavet ditt? Selv om de fleste av oss fremdeles sier mor og far, velger stadig flere å omtale foreldrene sine som mamma og pappa. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo forteller at betegnelsene mor og far begynte å tape terreng på 80-tallet. Vi har blitt mer uformelle i hverdagen, og språket vårt er ikke så stivt som det var før. Derfor faller det naturlig for mange å si mamma og pappa, som er mer intimt og uhøytidelig enn mor og far, sier Vatvedt Fjeld. Mange lyttere er opptatt av hva vi skal kalle en person fra Algerie. De siste ukene har vi hørt både algirer og algerier, algirsk og algerisk. Hva er riktig? Det heter algerier og algerisk, svarer seniorrådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet. Imidlertid het det algirer og algirsk før, legger hun til. Rundt 1960 ble navnene endret fordi de nordiske landene ønsket å samordne formene. Formålet var å oppnå "størst mulig overensstemmelse mellom sprogene", som det het i boken Nordiske språkspørsmål 1959 og1960. En lytter har hørt andre si "en kirke - kirka", og lurer på om det går an å blande artikkelen en og endingen -a på denne måten. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min