Språksnakk
Absolutt alt du kan undre deg over om språk! Lydia Gieselmann spør, ekspertene svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger i appen eller til snakk@nrk.no.- juni 20125 episoder
- Hvorfor er det så få yrkesetternavn her i landet? I England, for eksempel, kan folk hete både Cook, Carpenter, Fisher, Hunter, Farmer og Baker. Navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø tror en av forklaringene kan være laugsvesenet som var utbredt i europeiske byer. Å ta navn etter profesjonen din var en måte å signalisere identitet på. - I Norge bodde folk så spredt at det ville være litt merkelig om bygdas eneste smed begynte å kalle seg Smed til etternavn, sier Alhaug. - Alle visste jo hvem smeden var, uansett. Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder forklarer hvorfor tj-lyden i ord som tjener og tjue uttales forskjellig, selvom lyden staves på samme måte i begge ordene. Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Yrkesetternavn uvanligSpråkteigen: Yrkesetternavn uvanligHvorfor er det så få yrkesetternavn her i landet? I England, for eksempel, kan folk hete både Cook, Carpenter, Fisher, Hunter, Farmer og Baker. Navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø tror en av forklaringene kan være laugsvesenet som var utbredt i europeiske byer. Å ta navn etter profesjonen din var en måte å signalisere identitet på. - I Norge bodde folk så spredt at det ville være litt merkelig om bygdas eneste smed begynte å kalle seg Smed til etternavn, sier Alhaug. - Alle visste jo hvem smeden var, uansett. Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder forklarer hvorfor tj-lyden i ord som tjener og tjue uttales forskjellig, selvom lyden staves på samme måte i begge ordene. Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones.24 min
- Du har et språk på Facebook, et annet språk til kompisen, et tredje til foreldrene. -Vi er alle massivt flerspråklige uten at vi tenker over det, sier språkforskerne Hilde Sollid og Kristin Melum Eide. De mener vi alle har ulike grammatikker som vi veksler mellom, alt etter hvem vi snakker med. - Det handler blant annet om hvilke ord vi velger å bruke, og i hvilken rekkefølge vi plasserer ordene i setningen, sier Sollid og Melum Eide. Det lille landet Luxemburg har tre offisielle språk: nasjonalspråket luxemburgsk, fransk og tysk. - Å kunne sjonglere mellom disse språkene oppleves som en berikelse, sier en av innbyggerne til reporter Johan Tollgerdt. Har uttrykket vidåtta noe med vidder å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Alle er flerspråkligeSpråkteigen: Alle er flerspråkligeDu har et språk på Facebook, et annet språk til kompisen, et tredje til foreldrene. -Vi er alle massivt flerspråklige uten at vi tenker over det, sier språkforskerne Hilde Sollid og Kristin Melum Eide. De mener vi alle har ulike grammatikker som vi veksler mellom, alt etter hvem vi snakker med. - Det handler blant annet om hvilke ord vi velger å bruke, og i hvilken rekkefølge vi plasserer ordene i setningen, sier Sollid og Melum Eide. Det lille landet Luxemburg har tre offisielle språk: nasjonalspråket luxemburgsk, fransk og tysk. - Å kunne sjonglere mellom disse språkene oppleves som en berikelse, sier en av innbyggerne til reporter Johan Tollgerdt. Har uttrykket vidåtta noe med vidder å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- "I dag bursdag du har!" Hvorfor blir ordstillingen så rar i gratulasjonsdikt og festsanger? Det kalles festsyntaks, og skal gi deg en følelse av høytidelighet, sier språkforskerne Kristin Melum Eide og Hilde Sollid. De tror vi har hentet denne høytidlige skrivemåten fra tyske salmer. Det sies at japanere har en ekstremt indirekte måte å kommunisere på. - Norsk næringsliv lærer at japanske forretningsforbindelser vil pakke inn budskapet, at de gjør det til en kunst å hinte, sier Kristin Rygg ved Norges Handelshøyskole i Bergen. I en ny doktoravhandling tar hun hull på denne myten. Sylfest Lomheim forklarer opphavet til ordet brassespark, og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Festlig ordstillingSpråkteigen: Festlig ordstilling"I dag bursdag du har!" Hvorfor blir ordstillingen så rar i gratulasjonsdikt og festsanger? Det kalles festsyntaks, og skal gi deg en følelse av høytidelighet, sier språkforskerne Kristin Melum Eide og Hilde Sollid. De tror vi har hentet denne høytidlige skrivemåten fra tyske salmer. Det sies at japanere har en ekstremt indirekte måte å kommunisere på. - Norsk næringsliv lærer at japanske forretningsforbindelser vil pakke inn budskapet, at de gjør det til en kunst å hinte, sier Kristin Rygg ved Norges Handelshøyskole i Bergen. I en ny doktoravhandling tar hun hull på denne myten. Sylfest Lomheim forklarer opphavet til ordet brassespark, og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones.27 min
- Kalfaret i Bergen er et eksempel på hvordan man ofte må ut i verden for å belyse navn og navnetolkning, sier språkforsker Gunnstein Akselberg. Men må vi til germanske språk eller til latin og hebraisk for å forklare navnet Kalfaret? Det strides bergenserne om fremdeles. Grønlandsk er et av verdens vanskeligste språk. Noen ord bøyes på 700 måter. Lær grønlandsk og bli aldri senil! lyder oppfordringen fra eskimolog Aviaja Larsen. Reporter Magnar Brandseth tar oss med til Grønland. Sylfest Lomheim forklarer uttrykket "Sju lange og sju breie", og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Hodeskalle eller kalvefar?Språkteigen: Hodeskalle eller kalvefar?Kalfaret i Bergen er et eksempel på hvordan man ofte må ut i verden for å belyse navn og navnetolkning, sier språkforsker Gunnstein Akselberg. Men må vi til germanske språk eller til latin og hebraisk for å forklare navnet Kalfaret? Det strides bergenserne om fremdeles. Grønlandsk er et av verdens vanskeligste språk. Noen ord bøyes på 700 måter. Lær grønlandsk og bli aldri senil! lyder oppfordringen fra eskimolog Aviaja Larsen. Reporter Magnar Brandseth tar oss med til Grønland. Sylfest Lomheim forklarer uttrykket "Sju lange og sju breie", og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones.24 min
- Grønlandsk er en del av et større språkfellesskap på Nordkalotten. Eskimoer i Sibir, Alaska, Kanada og Grønland kan forstå hverandre, omtrent som vi forstår svensk og dansk. Kulturelt sett står grønlandsk sterkt fordi det har et stort ordforråd og det er lett å lage nye ord på grønlandsk. Det blir utgitt bøker og popmusikk på språket, og alle kan snakke det, forteller eskimolog Aviaja Larsen til reporter Magnar Brandseth. En lytter har merket seg at mediene brukte uttrykket "pen østlandsdialekt" for å beskrive språket til personen som ringte inn en anonym trussel til regjeringskvartalet i fjor. Er det riktig å kalle et språk for pent eller stygt, spør lytteren. Språkforsker Jan Kristian Hognestad sier han i gitte tilfeller kan akseptere å si at en person snakker pent. Sylfest Lomheim forklarer blant annet ordene skarunge, brorpart og glupsk. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Unike eskimospråkSpråkteigen: Unike eskimospråkGrønlandsk er en del av et større språkfellesskap på Nordkalotten. Eskimoer i Sibir, Alaska, Kanada og Grønland kan forstå hverandre, omtrent som vi forstår svensk og dansk. Kulturelt sett står grønlandsk sterkt fordi det har et stort ordforråd og det er lett å lage nye ord på grønlandsk. Det blir utgitt bøker og popmusikk på språket, og alle kan snakke det, forteller eskimolog Aviaja Larsen til reporter Magnar Brandseth. En lytter har merket seg at mediene brukte uttrykket "pen østlandsdialekt" for å beskrive språket til personen som ringte inn en anonym trussel til regjeringskvartalet i fjor. Er det riktig å kalle et språk for pent eller stygt, spør lytteren. Språkforsker Jan Kristian Hognestad sier han i gitte tilfeller kan akseptere å si at en person snakker pent. Sylfest Lomheim forklarer blant annet ordene skarunge, brorpart og glupsk. Programleder er Ann Jones.27 min