Språksnakk
Absolutt alt du kan undre deg over om språk! Lydia Gieselmann spør, ekspertene svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger i appen eller til snakk@nrk.no.- april 20144 episoder
- Idiotisk å forandre på lokale stedsnavn som er godt innarbeidet blant folk, mener lytter Anita Mendelsohn Ytrehus. - Det handler om å rette navnet til en språklig mer korrekt form, svarer språkforsker Tor Erik Jenstad, som sitter i stedsnavntjenesten for Midt-Norge. I Trondheim møtes de ved boligfeltet Stokkhaugen, som tidligere het Stokkanhaugen. Geilo har fått navnet sitt etter en krøttervei. Og det er mange stedsnavn har ordet geil i seg. Språkprofessor Inge Særheim forklarer at geil er en buvei eller fegate der en driver kyr fra fjøset og ut på beitemarkene. Hvor kommer ordet hustru fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Når stedsnavn endresSpråkteigen: Når stedsnavn endres Idiotisk å forandre på lokale stedsnavn som er godt innarbeidet blant folk, mener lytter Anita Mendelsohn Ytrehus. - Det handler om å rette navnet til en språklig mer korrekt form, svarer språkforsker Tor Erik Jenstad, som sitter i stedsnavntjenesten for Midt-Norge. I Trondheim møtes de ved boligfeltet Stokkhaugen, som tidligere het Stokkanhaugen. Geilo har fått navnet sitt etter en krøttervei. Og det er mange stedsnavn har ordet geil i seg. Språkprofessor Inge Særheim forklarer at geil er en buvei eller fegate der en driver kyr fra fjøset og ut på beitemarkene. Hvor kommer ordet hustru fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- "Det blir for mye med to kvinnestemmer på en gang, det er slitsomt å høre på, det er som kvitrende småfugler i hekken!" Ikke alle svenske lyttere tolererer mer enn en kvinnestemme av gangen i Sveriges Radio. Emmy Rasper er programleder for det svenske "Språket i P1". Når hun og språkforsker Ylva Byrman svarer på lytterspørsmål, er det en prøvelse for enkelte lyttere. Å beherske tonelagene er den største utfordringen for den som skal lære norsk uttale. Det sier språkforsker Jan Kristian Hognestad i del 3 i serien om den vanskelige norsken. Hva er du hvis du er "frak"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Småfugler i hekkenSpråkteigen: Småfugler i hekken"Det blir for mye med to kvinnestemmer på en gang, det er slitsomt å høre på, det er som kvitrende småfugler i hekken!" Ikke alle svenske lyttere tolererer mer enn en kvinnestemme av gangen i Sveriges Radio. Emmy Rasper er programleder for det svenske "Språket i P1". Når hun og språkforsker Ylva Byrman svarer på lytterspørsmål, er det en prøvelse for enkelte lyttere. Å beherske tonelagene er den største utfordringen for den som skal lære norsk uttale. Det sier språkforsker Jan Kristian Hognestad i del 3 i serien om den vanskelige norsken. Hva er du hvis du er "frak"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- - Jeg har blitt kalt kråke, en lidelse og blitt bedt om å dra sørover igjen. Journalist Stine Hommedal i NRK Troms og Finnmark skriver nynorsk og snakker nynorsknær dialekt i jobben. Nordnorske lyttere hetser henne for språkbruken. Har nordlendinger vanskeligere for å tolerere nynorsk enn andre? - Nordlendinger er mer språklig fremmedgjort enn folk i andre landsdeler, mener Øystein Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Lærte du å snakke norsk i voksen alder og syntes det var vanskelig? Du sliter kanskje med uttalen fremdeles? Det er slett ikke rart, for norsk tale ER vanskelig. I språkteigen forrige gang hørte du om de mange og rare vokalene våre. I dag er det konsonantenes tur - for de kan også skape mye krøll, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Hva betyr ordet påske? Påske kommer fra hebraisk - pesach - og betyr "gå forbi". Pesach er en jødisk feiring til minne om israelittenes flukt fra Egypt. Ordet pesach henspiller på at Herrens dødsengel gikk forbi de husene der det var smurt lammeblod på dørstolpene. Slik ble Moses og folket hans spart. Hvorfor kaller vi magesekken hos krabbe, hummer og kreps for pave? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Nynorsk i nordSpråkteigen: Nynorsk i nord- Jeg har blitt kalt kråke, en lidelse og blitt bedt om å dra sørover igjen. Journalist Stine Hommedal i NRK Troms og Finnmark skriver nynorsk og snakker nynorsknær dialekt i jobben. Nordnorske lyttere hetser henne for språkbruken. Har nordlendinger vanskeligere for å tolerere nynorsk enn andre? - Nordlendinger er mer språklig fremmedgjort enn folk i andre landsdeler, mener Øystein Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Lærte du å snakke norsk i voksen alder og syntes det var vanskelig? Du sliter kanskje med uttalen fremdeles? Det er slett ikke rart, for norsk tale ER vanskelig. I språkteigen forrige gang hørte du om de mange og rare vokalene våre. I dag er det konsonantenes tur - for de kan også skape mye krøll, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Hva betyr ordet påske? Påske kommer fra hebraisk - pesach - og betyr "gå forbi". Pesach er en jødisk feiring til minne om israelittenes flukt fra Egypt. Ordet pesach henspiller på at Herrens dødsengel gikk forbi de husene der det var smurt lammeblod på dørstolpene. Slik ble Moses og folket hans spart. Hvorfor kaller vi magesekken hos krabbe, hummer og kreps for pave? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvis du er blant dem som har lært å snakke norsk i voksen alder, da skal du være stolt av deg selv. For norsk uttale er vanskelig å få til, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vokalene våre er en av utfordringene. Det er veldig mange av dem, hvis vi bl.a. regner med både korte og lange vokallyder. Dessuten høres mange norske vokaler rare ut i andres ører, ja nesten umulige! Dypfryserens inntog i Norge ga verbet å fryse ny bøying! Før bøyde vi det slik: fryser-frøs-har frosset, altså sterk bøying. Men da fryseindustrien vokste fram etter krigen, begynte produsentene å beskrive varene som fryst. De bøyde verbet fryse svakt: fryser-fryste-har fryst. Allikevel har vi jo for eksempel ord som "frossenfisk", så hva er riktig? -Begge deler er riktig, sier Eilov Runnestø i Språkrådet. Du kan både bruke fryst og frosset/frossen om en dypfryst vare. Og at du har fryst fisken er like riktig som at du har frosset fisken. Hvorfor sier vi «Gokk», og hvor er det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Norsk er vanskeligSpråkteigen: Norsk er vanskeligHvis du er blant dem som har lært å snakke norsk i voksen alder, da skal du være stolt av deg selv. For norsk uttale er vanskelig å få til, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vokalene våre er en av utfordringene. Det er veldig mange av dem, hvis vi bl.a. regner med både korte og lange vokallyder. Dessuten høres mange norske vokaler rare ut i andres ører, ja nesten umulige! Dypfryserens inntog i Norge ga verbet å fryse ny bøying! Før bøyde vi det slik: fryser-frøs-har frosset, altså sterk bøying. Men da fryseindustrien vokste fram etter krigen, begynte produsentene å beskrive varene som fryst. De bøyde verbet fryse svakt: fryser-fryste-har fryst. Allikevel har vi jo for eksempel ord som "frossenfisk", så hva er riktig? -Begge deler er riktig, sier Eilov Runnestø i Språkrådet. Du kan både bruke fryst og frosset/frossen om en dypfryst vare. Og at du har fryst fisken er like riktig som at du har frosset fisken. Hvorfor sier vi «Gokk», og hvor er det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min