Språksnakk
Absolutt alt du kan undre deg over om språk! Lydia Gieselmann spør, ekspertene svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger i appen eller til snakk@nrk.no.- januar 20163 episoder
- William Barnes var poet, forfatter, prest og lingvist. Han levde i England på 1800-tallet, og satte seg fore å "rense" det engelske språket ved å bytte ut lånord fra blant annet gresk og latin. Han konstruerte alternative ord, som for eksempel "sunprint" for "photograph", forteller språkprofessor Gunnstein Akselberg ved Universitetet i Bergen. Barnes var samtidig med vår egen Ivar Aasen. Som Aasen, arbeidet også Barnes for å skape et nasjonalt skriftspråk, et ny-engelsk. I motsetning til Ivar Aasen, lyktes ikke William Barnes med prosjektet sitt. Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Universitetet i Tromsø å finne ut. Hun observerte rolleleken i en samisk barnehage i Finnmark. Barna hadde foreldre som snakket både norsk og samisk, og familiene bodde i et norskdominert område. Barna er tospråklige i leken, fant Kleemann. De snakker ikke samisk når de leker "samiske ting" og norsk når de leker "norske ting". I rolleleken snakker barna samisk og norsk om hverandre. Hvorfor heter det piassavakost? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Språkteigen sendes i NRK P2 søndager kl.9.30 og torsdager kl.06.03.Språkteigen: Englands "Ivar Aasen"Språkteigen: Englands "Ivar Aasen" William Barnes var poet, forfatter, prest og lingvist. Han levde i England på 1800-tallet, og satte seg fore å "rense" det engelske språket ved å bytte ut lånord fra blant annet gresk og latin. Han konstruerte alternative ord, som for eksempel "sunprint" for "photograph", forteller språkprofessor Gunnstein Akselberg ved Universitetet i Bergen. Barnes var samtidig med vår egen Ivar Aasen. Som Aasen, arbeidet også Barnes for å skape et nasjonalt skriftspråk, et ny-engelsk. I motsetning til Ivar Aasen, lyktes ikke William Barnes med prosjektet sitt. Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Universitetet i Tromsø å finne ut. Hun observerte rolleleken i en samisk barnehage i Finnmark. Barna hadde foreldre som snakket både norsk og samisk, og familiene bodde i et norskdominert område. Barna er tospråklige i leken, fant Kleemann. De snakker ikke samisk når de leker "samiske ting" og norsk når de leker "norske ting". I rolleleken snakker barna samisk og norsk om hverandre. Hvorfor heter det piassavakost? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Språkteigen sendes i NRK P2 søndager kl.9.30 og torsdager kl.06.03.28 min
- Selv om Norge kan kalles et "dialektparadis", tyr barn til østnorsk i rolleleken. Dette er ikke et moderne fenomen, sier språkprofessor Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes viser til at faren lekte på samme vis da han var barn, på 30-tallet. Hvorfor heter det "en slags bøker" og ikke "et slags bøker", når "slag" er intetkjønnsord? "Slags" oppfører seg som en blanding av substantiv og adjektiv, sier språkforsker Oda Røste Odden. Hva betyr "å knyte påkane"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Leker på østnorskSpråkteigen: Leker på østnorskSelv om Norge kan kalles et "dialektparadis", tyr barn til østnorsk i rolleleken. Dette er ikke et moderne fenomen, sier språkprofessor Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes viser til at faren lekte på samme vis da han var barn, på 30-tallet. Hvorfor heter det "en slags bøker" og ikke "et slags bøker", når "slag" er intetkjønnsord? "Slags" oppfører seg som en blanding av substantiv og adjektiv, sier språkforsker Oda Røste Odden. Hva betyr "å knyte påkane"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Over flere år har "på" tatt over i uttrykk og vendinger der vi tradisjonelt har brukt andre preposisjoner. Vi kan si "ta en debatt på" i stedet for "en debatt om", eller "ha kontroll på" i stedet for "kontroll over". Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kaller "på" en landvinnerpreposisjon. "Den type ting" er et uttrykk som blir mer og mer brukt, og som erstatter "den slags" og "og lignende". Språkforsker Oda Røste Odden tror vi kan ha hentet uttrykket fra engelsk. Heter det "på halv tolv" eller "på halvt hold"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Preposisjonstyven "på".Språkteigen: Preposisjonstyven "på".Over flere år har "på" tatt over i uttrykk og vendinger der vi tradisjonelt har brukt andre preposisjoner. Vi kan si "ta en debatt på" i stedet for "en debatt om", eller "ha kontroll på" i stedet for "kontroll over". Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kaller "på" en landvinnerpreposisjon. "Den type ting" er et uttrykk som blir mer og mer brukt, og som erstatter "den slags" og "og lignende". Språkforsker Oda Røste Odden tror vi kan ha hentet uttrykket fra engelsk. Heter det "på halv tolv" eller "på halvt hold"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min