Språksnakk
Absolutt alt du kan undre deg over om språk! Lydia Gieselmann spør, ekspertene svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger i appen eller til snakk@nrk.no.- oktober 20125 episoder
- - Vi oversetter for knapper og glansbilder, påstår Tron Furu i Norsk Audiovisuell oversetterforening. Han er en av mange frilansere som leverer norske undertekster til fjernsynsfilmer og kinofilmer. Noen oppdragsgivere betaler svært lite, og vi må jobbe veldig raskt for å få inn nok lønn, forteller Tron Furu. Han mener tidspresset går utover kvaliteten på språket i oversettelsene. - Jeg er ikke enig med Furu i at kvaliteten på norske TV-tekster har blitt dårligere, sier kommunikasjonsdirektør Svein Tore Bergestuen i TVNorge. Kanalen har ikke egne tekstere, men kjøper alle slike tjenester fra tekstebyråer. Bergestuen sier TVNorge forventer at oversettelsene skal ha god kvalitet. Oppdager de dårlig norsk i undertekstene, klager de til byrået. Hvordan kommer dialektene til å utvikle seg i fremtiden? - Det østlandske talemålet kommer ikke til å spre seg over hele landet, beroliger språkforsker Brit Mæhlum. De store regiontalemålene vil bestå, i alle fall med hensyn til setningsmelodi. Men det kan godt hende at de vil fortsette å miste særtrekk, slik vi ser allerede. Mye flytting vil føre til at mange dialekter blir representert i ett og samme lokalsamfunn. Det vil påvirke språket hos den oppvoksende slekt, som for eksempel kan komme til å utvikle nye blandingsdialekter, spår Mæhlum. Dialektforsker Tor Erik Jenstad forklarer blant annet ordet kubulere. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Dårlig TV-tekstingSpråkteigen: Dårlig TV-teksting- Vi oversetter for knapper og glansbilder, påstår Tron Furu i Norsk Audiovisuell oversetterforening. Han er en av mange frilansere som leverer norske undertekster til fjernsynsfilmer og kinofilmer. Noen oppdragsgivere betaler svært lite, og vi må jobbe veldig raskt for å få inn nok lønn, forteller Tron Furu. Han mener tidspresset går utover kvaliteten på språket i oversettelsene. - Jeg er ikke enig med Furu i at kvaliteten på norske TV-tekster har blitt dårligere, sier kommunikasjonsdirektør Svein Tore Bergestuen i TVNorge. Kanalen har ikke egne tekstere, men kjøper alle slike tjenester fra tekstebyråer. Bergestuen sier TVNorge forventer at oversettelsene skal ha god kvalitet. Oppdager de dårlig norsk i undertekstene, klager de til byrået. Hvordan kommer dialektene til å utvikle seg i fremtiden? - Det østlandske talemålet kommer ikke til å spre seg over hele landet, beroliger språkforsker Brit Mæhlum. De store regiontalemålene vil bestå, i alle fall med hensyn til setningsmelodi. Men det kan godt hende at de vil fortsette å miste særtrekk, slik vi ser allerede. Mye flytting vil føre til at mange dialekter blir representert i ett og samme lokalsamfunn. Det vil påvirke språket hos den oppvoksende slekt, som for eksempel kan komme til å utvikle nye blandingsdialekter, spår Mæhlum. Dialektforsker Tor Erik Jenstad forklarer blant annet ordet kubulere. Programleder er Ann Jones.26 min
- Likestilling, endring i familiemønstre, teknologisk utvikling, det er mange grunner til at vi lager nye ord. Samtidig hender det også at kjente begreper må fornyes. Da mobiltelefonen ble allemannseie, måtte vi innføre ordet fasttelefon. På samme vis holder det ikke å snakke om fisk lenger, vi må skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Boye Wangensteen er en av redaktørene for boken "Nyord i norsk". Ukens nygamle ord er springkasse. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer at ordet har med jordbærplukking å gjøre. Dialektene jevnes ut, men hvor kommer påvirkningen fra? Når f.eks. innbyggere i en trøndersk bygd begynner å si "har vært" i stedet for "har vorre", er det Trondheim eller Oslo som påvirker? Formen finnes jo begge steder. -Dette klarer ikke vi språkforskere å bli enige om, sier Brit Mæhlum ved NTNU. Selv mener hun at både hovedstaden og regionsentrene sender ut impulser som gjør at dialektene mister særpreg. Hva er forskjellen på aktivere og aktivisere? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Samfunnsendringer gir nyordSpråkteigen: Samfunnsendringer gir nyordLikestilling, endring i familiemønstre, teknologisk utvikling, det er mange grunner til at vi lager nye ord. Samtidig hender det også at kjente begreper må fornyes. Da mobiltelefonen ble allemannseie, måtte vi innføre ordet fasttelefon. På samme vis holder det ikke å snakke om fisk lenger, vi må skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Boye Wangensteen er en av redaktørene for boken "Nyord i norsk". Ukens nygamle ord er springkasse. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer at ordet har med jordbærplukking å gjøre. Dialektene jevnes ut, men hvor kommer påvirkningen fra? Når f.eks. innbyggere i en trøndersk bygd begynner å si "har vært" i stedet for "har vorre", er det Trondheim eller Oslo som påvirker? Formen finnes jo begge steder. -Dette klarer ikke vi språkforskere å bli enige om, sier Brit Mæhlum ved NTNU. Selv mener hun at både hovedstaden og regionsentrene sender ut impulser som gjør at dialektene mister særpreg. Hva er forskjellen på aktivere og aktivisere? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hva har skjedd med dialekten din de siste tiårene? For at det har skjedd noe, er svært sannsynlig. Dialektene våre tynnes ut og nærmer seg hverandre, skriver språkforskerne Unn Røyneland og Brit Mæhlum i boken Det norske dialektlandskapet. -Endringene merkes på flere vis, sier Brit Mæhlum ved NTNU. Hun forteller at i noen dialekter blir lokale særtrekk borte, mens i andre tilfeller kan regionale trekk endre seg. Et eksempel på dialektendring er personlig pronomen, første person entall. "Jeg" brer om seg over store deler av Østlandet, mens i Trøndelag og Nord-Norge sier stadig flere "æ", i stedet for f.eks. "i", "æg" og "eg". Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer det nygamle ordet sparemøtekasse. Konsonantene er viktige for å bli forstått, både i skrift og tale. Trenger vi i det hele tatt vokalene? Hvis vi er gode til å gjette, gjør vi kanskje ikke det, svarer fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Samtidig gir han eksempler der vokalene spiller en helt avgjørende rolle for forståelsen. Hvor kommer ordet krumtapp fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.Språkteigen: Dialekter i endringSpråkteigen: Dialekter i endringHva har skjedd med dialekten din de siste tiårene? For at det har skjedd noe, er svært sannsynlig. Dialektene våre tynnes ut og nærmer seg hverandre, skriver språkforskerne Unn Røyneland og Brit Mæhlum i boken Det norske dialektlandskapet. -Endringene merkes på flere vis, sier Brit Mæhlum ved NTNU. Hun forteller at i noen dialekter blir lokale særtrekk borte, mens i andre tilfeller kan regionale trekk endre seg. Et eksempel på dialektendring er personlig pronomen, første person entall. "Jeg" brer om seg over store deler av Østlandet, mens i Trøndelag og Nord-Norge sier stadig flere "æ", i stedet for f.eks. "i", "æg" og "eg". Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer det nygamle ordet sparemøtekasse. Konsonantene er viktige for å bli forstått, både i skrift og tale. Trenger vi i det hele tatt vokalene? Hvis vi er gode til å gjette, gjør vi kanskje ikke det, svarer fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Samtidig gir han eksempler der vokalene spiller en helt avgjørende rolle for forståelsen. Hvor kommer ordet krumtapp fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.26 min
- I dialektparadiset Norge kan vi snakke den dialekten vi vil, heter det. Men vi kan ikke snakke dialekten som vi vil. -Mange reagerer negativt når andre knoter, sier språkforsker Else Berit Molde ved Universitetet i Bergen. Hun har undersøkt vossingenes forhold til knot. Å knote vil si å tilpasse dialekten sin til et annet talemål, at du snakker "urent" på et vis. Selv folk som innrømmer at de knoter selv, kan være kritiske til at andre gjør det. Ordet mikrofon har mistet en av betydningene sine, forteller språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. Før i tiden kunne folk si at de "snakket i mikrofonen" når de snakket i telefonrøret. -Ta av mikrofonen, kunne de si. Da mente de egentlig at noen skulle ta telefonen. En ny mobilapplikasjon ser dagens lys mot slutten av måneden. Digital nordisk miniordbok er en samling på 3000 ord som er oversatt og forklart på svensk, dansk, bokmål og nynorsk. I tillegg kan du høre hvordan ordene uttales. Ordboken blir også tilgjengelig fra PC. Torbjørg Breivik i Språkrådet er redaktør for miniordboken. Hvor kommer uttrykket molefonken fra? Sylfest Lomheim svarere på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Kvalm av knotSpråkteigen: Kvalm av knotI dialektparadiset Norge kan vi snakke den dialekten vi vil, heter det. Men vi kan ikke snakke dialekten som vi vil. -Mange reagerer negativt når andre knoter, sier språkforsker Else Berit Molde ved Universitetet i Bergen. Hun har undersøkt vossingenes forhold til knot. Å knote vil si å tilpasse dialekten sin til et annet talemål, at du snakker "urent" på et vis. Selv folk som innrømmer at de knoter selv, kan være kritiske til at andre gjør det. Ordet mikrofon har mistet en av betydningene sine, forteller språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. Før i tiden kunne folk si at de "snakket i mikrofonen" når de snakket i telefonrøret. -Ta av mikrofonen, kunne de si. Da mente de egentlig at noen skulle ta telefonen. En ny mobilapplikasjon ser dagens lys mot slutten av måneden. Digital nordisk miniordbok er en samling på 3000 ord som er oversatt og forklart på svensk, dansk, bokmål og nynorsk. I tillegg kan du høre hvordan ordene uttales. Ordboken blir også tilgjengelig fra PC. Torbjørg Breivik i Språkrådet er redaktør for miniordboken. Hvor kommer uttrykket molefonken fra? Sylfest Lomheim svarere på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.26 min
- Norges grunnlov skal få ny språkdrakt. I god tid før grunnlovsjubileet i 2014, skal Stortinget vedta en modernisert utgave av lovteksten. Da må de velge mellom to forslag. Det ene er ført i pennen av pensjonert språkprofessor Finn Erik Vinje, det andre forslaget kommer fra det såkalte Graver-utvalget. Leder for utvalget, jusprofessor Hans Petter Graver, forteller at de har lagt stor vekt på å gjøre teksten forståelig for folk flest. De har blant annet brutt opp lange setninger og byttet ut gammelmodige ord. Finn Erik Vinje har ønsket å beholde et høytidelig, verdig preg. Derfor har han blant annet latt en del av de gamle ordene stå. Noen ord får ny betydning. Et eksempel er begrepet hvitevarer. Tidligere ble det brukt om ublekede tekstiler og hvitt sengetøy. Men i løpet av 60- og 70-tallet begynte vi å bruke det om kjøleskap, komfyrer, frysere og andre store, elektriske husholdningsartikler. Tor Erik Jenstad forklarer hvordan dette henger sammen. Hva er bakgrunnen for ordet kaffeslabberas? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Programleder er Ann JonesSpråkteigen: GrunnlovsspråketSpråkteigen: Grunnlovsspråket Norges grunnlov skal få ny språkdrakt. I god tid før grunnlovsjubileet i 2014, skal Stortinget vedta en modernisert utgave av lovteksten. Da må de velge mellom to forslag. Det ene er ført i pennen av pensjonert språkprofessor Finn Erik Vinje, det andre forslaget kommer fra det såkalte Graver-utvalget. Leder for utvalget, jusprofessor Hans Petter Graver, forteller at de har lagt stor vekt på å gjøre teksten forståelig for folk flest. De har blant annet brutt opp lange setninger og byttet ut gammelmodige ord. Finn Erik Vinje har ønsket å beholde et høytidelig, verdig preg. Derfor har han blant annet latt en del av de gamle ordene stå. Noen ord får ny betydning. Et eksempel er begrepet hvitevarer. Tidligere ble det brukt om ublekede tekstiler og hvitt sengetøy. Men i løpet av 60- og 70-tallet begynte vi å bruke det om kjøleskap, komfyrer, frysere og andre store, elektriske husholdningsartikler. Tor Erik Jenstad forklarer hvordan dette henger sammen. Hva er bakgrunnen for ordet kaffeslabberas? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Programleder er Ann Jones27 min