Språksnakk
Absolutt alt du kan undre deg over om språk! Lydia Gieselmann spør, ekspertene svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger i appen eller til snakk@nrk.no.- april 20154 episoder
- 03.05.2015 Ordet friluftsliv 'Friluftsliv' brukes også i tysk og engelsk Ordet friluftsliv dukker opp i Norge på midten av 1800-tallet. Det har blitt et typisk norsk ord. Sturla Berg-Olsen i Språkrådet forteller at hvis han søker på 'friluftsliv' på nettet, får han mange flere norske treff enn svenske og danske. Ordet friluftsliv brukes også i tysk og engelsk, i visse sammenhenger. Det forteller Nils Faarlund, som har arbeidet med friluftsliv i snart 50 år. En metafor kan gjøre det enklere å formidle noe abstrakt, sier Helga Mannsåker ved Universitetet i Bergen. "Å få det inn med teskje" er en av mange metaforer knyttet til servering av mat. Hvorfor heter det 'sønnavind'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ordet friluftslivSpråkteigen: Ordet friluftsliv03.05.2015 Ordet friluftsliv 'Friluftsliv' brukes også i tysk og engelsk Ordet friluftsliv dukker opp i Norge på midten av 1800-tallet. Det har blitt et typisk norsk ord. Sturla Berg-Olsen i Språkrådet forteller at hvis han søker på 'friluftsliv' på nettet, får han mange flere norske treff enn svenske og danske. Ordet friluftsliv brukes også i tysk og engelsk, i visse sammenhenger. Det forteller Nils Faarlund, som har arbeidet med friluftsliv i snart 50 år. En metafor kan gjøre det enklere å formidle noe abstrakt, sier Helga Mannsåker ved Universitetet i Bergen. "Å få det inn med teskje" er en av mange metaforer knyttet til servering av mat. Hvorfor heter det 'sønnavind'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Språket forandrer seg hele tiden, heter det. Og noen ganger kan slike endringer gjøre språk mer komplekse. På Vestlandet finner vi eksempler på det, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Ordet 'jo' er lite, men ikke uten betydning for det, sier professor Kaja Borthen ved NTNU. Hun forsker på småord i språket. Vil du hjelpe oss i NRK med å uttale navnet på bostedet ditt riktig? Det ligger an til en nasjonal dugnad for riktig uttale av stedsnavn og personnavn. Ragnhild Bjørge er språksjef i NRK, og ønsker seg mange lytterbidrag. Hvorfor kaller vi hunder for 'bisken'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Komplekse språkSpråkteigen: Komplekse språkSpråket forandrer seg hele tiden, heter det. Og noen ganger kan slike endringer gjøre språk mer komplekse. På Vestlandet finner vi eksempler på det, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Ordet 'jo' er lite, men ikke uten betydning for det, sier professor Kaja Borthen ved NTNU. Hun forsker på småord i språket. Vil du hjelpe oss i NRK med å uttale navnet på bostedet ditt riktig? Det ligger an til en nasjonal dugnad for riktig uttale av stedsnavn og personnavn. Ragnhild Bjørge er språksjef i NRK, og ønsker seg mange lytterbidrag. Hvorfor kaller vi hunder for 'bisken'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Å skille mellom hun og henne, det er det ikke alle som gjør lenger. Det har skjedd en språkendring: noen bruker bare hun, de har med andre ord gjort pronomensystemet sitt litt enklere. Noen ganger fører språkendring til forenkling, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Han nevner bergensdialekten som et eksempel. Der har substantivene bare to kjønn, hunkjønn er borte. Hvis du sier steinen eller fisken, betyr det ikke nødvendigvis bare en stein eller en fisk. Et substantiv som står i bestemt form entall kan også vise til en mengde, forteller språkforsker Madeleine Halmøy ved Universitetet i Tromsø. Hvis vi sier "fisken hentes opp av havet med trål", er det ikke en bestemt fisk vi tenker på. Hva betyr 'dy', som i 'dyvåt'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Språkendring = forenkling?Språkteigen: Språkendring = forenkling?Å skille mellom hun og henne, det er det ikke alle som gjør lenger. Det har skjedd en språkendring: noen bruker bare hun, de har med andre ord gjort pronomensystemet sitt litt enklere. Noen ganger fører språkendring til forenkling, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Han nevner bergensdialekten som et eksempel. Der har substantivene bare to kjønn, hunkjønn er borte. Hvis du sier steinen eller fisken, betyr det ikke nødvendigvis bare en stein eller en fisk. Et substantiv som står i bestemt form entall kan også vise til en mengde, forteller språkforsker Madeleine Halmøy ved Universitetet i Tromsø. Hvis vi sier "fisken hentes opp av havet med trål", er det ikke en bestemt fisk vi tenker på. Hva betyr 'dy', som i 'dyvåt'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- - Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. I desember stenger hun butikken. Da skal hun skrive en diktsamling av alle ordene hun har solgt. Innslaget er et gjenhør fra Språkteigen 05.10.2014. Både 'vel' og 'nok' brukes når vi ønsker å ta et lite forbehold om det vi sier, men de har ikke samme funksjon. Det sier språkprofessor Kaja Borthen, som forsker på småord ved NTNU. Leddet 'lille' kan brukes for å skille to steder fra hverandre, som for eksempel Lillehammer og Hamar. Navnet Lillehammer kommer av gårdsnavnet Hamarinn litli eller Litli Hamarr, forteller navnegransker Inge Særheim ved universitetet i Stavanger. Hvor kommer ordet 'pingle' fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: OrdbutikkenSpråkteigen: Ordbutikken- Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. I desember stenger hun butikken. Da skal hun skrive en diktsamling av alle ordene hun har solgt. Innslaget er et gjenhør fra Språkteigen 05.10.2014. Både 'vel' og 'nok' brukes når vi ønsker å ta et lite forbehold om det vi sier, men de har ikke samme funksjon. Det sier språkprofessor Kaja Borthen, som forsker på småord ved NTNU. Leddet 'lille' kan brukes for å skille to steder fra hverandre, som for eksempel Lillehammer og Hamar. Navnet Lillehammer kommer av gårdsnavnet Hamarinn litli eller Litli Hamarr, forteller navnegransker Inge Særheim ved universitetet i Stavanger. Hvor kommer ordet 'pingle' fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min