- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 20. april 2012
Andre har også hørt
- april 20124 episoder
- Altadialekten er i endring og nærmer seg nordnorske bymål. Det er konklusjonen i mastergradsoppgaven til Monica Simonsen Sætermo. I prosjektet sitt ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt bruken av palataler i Alta. Vi kan ikke forby folk å bruke engelske ord og uttrykk når de snakker norsk, sier språkforsker Arne Kjell Foldvik ved NTNU i Trondheim. Mange irriterer seg over såkalte anglisismer, men Foldvik mener vi er konservative når vi ikke vil akseptere at språket er i endring. Hva heter kolli i flertall? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Programmet er et gjenhør fra 29.januar i år.Språkteigen 29.04.2012Språkteigen 29.04.2012Altadialekten er i endring og nærmer seg nordnorske bymål. Det er konklusjonen i mastergradsoppgaven til Monica Simonsen Sætermo. I prosjektet sitt ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt bruken av palataler i Alta. Vi kan ikke forby folk å bruke engelske ord og uttrykk når de snakker norsk, sier språkforsker Arne Kjell Foldvik ved NTNU i Trondheim. Mange irriterer seg over såkalte anglisismer, men Foldvik mener vi er konservative når vi ikke vil akseptere at språket er i endring. Hva heter kolli i flertall? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Programmet er et gjenhør fra 29.januar i år.25 min
- - Hvorfor snakker vi ikke den gamle meråkerdialekten lenger? Det er klasse 7a ved Meråker skole i Nord-Trøndelag som stiller seg dette spørsmålet. De lager et forskningsprosjekt om dialekten på hjemplassen sin. Elevene har blant annet samlet en rekke gamle dialektord, og spurt jevnaldrende om de har hørt uttrykkene før. Hussolæstom, hainnfeinn, trabbinn, fussått......ikke alle vendingene er like kjent blant medelevene. Med dialektprosjektet skal klasse 7a delta i konkurransen Årets Nysgjerrigper, en forskningskonkurranse for barn i barneskolen. Svein Arne Orvik i Språkrådet forteller at de for første gang er med og deler ut en egen språkpris. Finnes det regler for når et ord skal uttales med lang vokal, og når vokalen skal være kort? Hvorfor bruker vi kort vokallyd når vi sier at vi har lyst på noe, men lang vokallyd når vi sier at det er lyst ute? Språkforsker Arnold Dalen ved NTNU forklarer. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål om blant annet sammensatte ord. Programleder er Ann Jones.Språkteigen 22.04.2012Språkteigen 22.04.2012- Hvorfor snakker vi ikke den gamle meråkerdialekten lenger? Det er klasse 7a ved Meråker skole i Nord-Trøndelag som stiller seg dette spørsmålet. De lager et forskningsprosjekt om dialekten på hjemplassen sin. Elevene har blant annet samlet en rekke gamle dialektord, og spurt jevnaldrende om de har hørt uttrykkene før. Hussolæstom, hainnfeinn, trabbinn, fussått......ikke alle vendingene er like kjent blant medelevene. Med dialektprosjektet skal klasse 7a delta i konkurransen Årets Nysgjerrigper, en forskningskonkurranse for barn i barneskolen. Svein Arne Orvik i Språkrådet forteller at de for første gang er med og deler ut en egen språkpris. Finnes det regler for når et ord skal uttales med lang vokal, og når vokalen skal være kort? Hvorfor bruker vi kort vokallyd når vi sier at vi har lyst på noe, men lang vokallyd når vi sier at det er lyst ute? Språkforsker Arnold Dalen ved NTNU forklarer. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål om blant annet sammensatte ord. Programleder er Ann Jones.27 min
- Navnetradisjonene i Norge og Sverige har vært svært ulike, forteller navneforsker Gulbrand Alhaug ved universitetet i Tromsø. Etter unionsoppløsningen i 1905 hadde vi behov for nasjonale symbol, og nordiske navn ble populære her til lands. Svenskene, derimot, foretrakk bl.a. tyske, franske og greske navn. Mange foreldre sier "far" og "mor" til barna sine, som f.eks. Tonemor og Arnefar. Men norsk er ikke det eneste språket med slike kjælenavn. Språkforsker Janne Bondi Johannessen har funnet lignende bruk av "mor" og "far" i både gresk, persisk, italiensk og tamil. Kanskje det finnes i flere språk også, spør Bondi Johannessen og ber lytterne om hjelp. Skriv til teigen@nrk.no. Olaf Husby er språkforsker ved NTNU i Trondheim. Han kåserer over fenomenet å snakke på innpust. Vi sier ofte både "jo", "ja" og "nei" på innpust, uten å tenke over det. Men for en utlending kan det like gjerne høres ut som om vi setter noe i halsen! Sylfest Lomheim forklarer hva ordet "åsyn" betyr, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen 15.04.2012Språkteigen 15.04.2012Navnetradisjonene i Norge og Sverige har vært svært ulike, forteller navneforsker Gulbrand Alhaug ved universitetet i Tromsø. Etter unionsoppløsningen i 1905 hadde vi behov for nasjonale symbol, og nordiske navn ble populære her til lands. Svenskene, derimot, foretrakk bl.a. tyske, franske og greske navn. Mange foreldre sier "far" og "mor" til barna sine, som f.eks. Tonemor og Arnefar. Men norsk er ikke det eneste språket med slike kjælenavn. Språkforsker Janne Bondi Johannessen har funnet lignende bruk av "mor" og "far" i både gresk, persisk, italiensk og tamil. Kanskje det finnes i flere språk også, spør Bondi Johannessen og ber lytterne om hjelp. Skriv til teigen@nrk.no. Olaf Husby er språkforsker ved NTNU i Trondheim. Han kåserer over fenomenet å snakke på innpust. Vi sier ofte både "jo", "ja" og "nei" på innpust, uten å tenke over det. Men for en utlending kan det like gjerne høres ut som om vi setter noe i halsen! Sylfest Lomheim forklarer hva ordet "åsyn" betyr, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Når vårlig vær får elveisen til å bryte opp og seile nedover elveløpet, heter det bl.a. i Sør-Trøndelag at isforra går. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU kommenterer lytternes egne dialektord knyttet til vårløsning. Forfatter og sanger Siri Broch Johansen er vokst opp i et samisk miljø i Finnmark, men morsmålet var norsk. Først i voksen alder lærte hun seg samisk. -Nå føler jeg meg hel og sann, sier Broch Johansen. Barn er opptatt av språk, de leker seg med språket og er nysgjerrige på språket. Barnebarnet til Jon Hildrum i Namsos spurte om det finnes norske ord som begynner med q, x og z. Bestefar hadde svar på rede hånd. Programleder for Språkteigen er Ann Jones.Språkteigen 08.04.12Språkteigen 08.04.12Når vårlig vær får elveisen til å bryte opp og seile nedover elveløpet, heter det bl.a. i Sør-Trøndelag at isforra går. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU kommenterer lytternes egne dialektord knyttet til vårløsning. Forfatter og sanger Siri Broch Johansen er vokst opp i et samisk miljø i Finnmark, men morsmålet var norsk. Først i voksen alder lærte hun seg samisk. -Nå føler jeg meg hel og sann, sier Broch Johansen. Barn er opptatt av språk, de leker seg med språket og er nysgjerrige på språket. Barnebarnet til Jon Hildrum i Namsos spurte om det finnes norske ord som begynner med q, x og z. Bestefar hadde svar på rede hånd. Programleder for Språkteigen er Ann Jones.26 min