- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 17. august 2012
Andre har også hørt
- august 20124 episoder
- -Vi har byttet ut ordet kunde med gjest, forteller Trine Foosnæs, daglig leder ved Trøndelags nye kjøpesenter Sirkus Shopping. I markedsføringen av senteret er det gjort flere ordvalg: handel er erstattet med ordet opplevelse, vekterne kalles verter, og kjøpesenteret kalles et hjem. -Vi inviterer gjestene hjem til oss, sier Foosnæs. Tanken er at denne spesielle språkbruken skal gi de besøkende en følelse av å være velkommen. Gorm Kunøe ved Handelshøyskolen BI synes bruken av ord som hjem og gjest er litt komisk. -Du kan ikke bare velge fritt fra språkets hylle i markedsføringen av et produkt. Det må være samsvar mellom ordbruk og virkelighet, påpeker Kunøe. Kan det hende at også samisk en gang i tiden påvirket utviklingen av det norske språket? Det er russeren Jurij Kusmenko som utfordrer etablert språkhistorie med denne teorien. Han mener at en rekke fenomener i svensk, norsk og dansk kan forklares med utgangspunkt i samisk. -Språkhistorien må skrives på nytt, mener Tove Bull ved Universitetet i Tromsø. Hvorfor heter det syvsover? Sylfest Lomheim svarer på lytternes spørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Kjøpesenter = hjem?Språkteigen: Kjøpesenter = hjem?-Vi har byttet ut ordet kunde med gjest, forteller Trine Foosnæs, daglig leder ved Trøndelags nye kjøpesenter Sirkus Shopping. I markedsføringen av senteret er det gjort flere ordvalg: handel er erstattet med ordet opplevelse, vekterne kalles verter, og kjøpesenteret kalles et hjem. -Vi inviterer gjestene hjem til oss, sier Foosnæs. Tanken er at denne spesielle språkbruken skal gi de besøkende en følelse av å være velkommen. Gorm Kunøe ved Handelshøyskolen BI synes bruken av ord som hjem og gjest er litt komisk. -Du kan ikke bare velge fritt fra språkets hylle i markedsføringen av et produkt. Det må være samsvar mellom ordbruk og virkelighet, påpeker Kunøe. Kan det hende at også samisk en gang i tiden påvirket utviklingen av det norske språket? Det er russeren Jurij Kusmenko som utfordrer etablert språkhistorie med denne teorien. Han mener at en rekke fenomener i svensk, norsk og dansk kan forklares med utgangspunkt i samisk. -Språkhistorien må skrives på nytt, mener Tove Bull ved Universitetet i Tromsø. Hvorfor heter det syvsover? Sylfest Lomheim svarer på lytternes spørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- - Jeg ble overrasket over at både ministre og kongelige snakker dialekt offentlig her i landet, sier tyske Ralf Müller, som har bodd i Norge siden 2005. Han forteller at i Tyskland forventes det at både statsansatte og politikere snakker høytysk, altså standarisert tysk. Dersom du ikke behersker høytysk, avslører du deg som inkompetent, sier Müller. Åsta Øvregaard ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i Trondheim bekrefter at dialektene har en spesiell posisjon her i Norge. Hun viser til utenlandske studenter som forteller om hvordan dialektene blir undertrykkket i hjemlandet deres. 1.august trådte den nye rettskrivningsnormen for nynorsk i kraft. Det er blant annet gjort endringer i bruken av personlige pronomener, for eksempel 2.person flertall; de og dykk. - Dette er de pronomensformene som volder flest problemer for folk som skriver nynorsk, sier Marit Hovdenak i Språkrådet. Synes du det er vanskelig å vite når du skal bruke subjektsformen de og når du skal bruke objektsformen dykk, kan du nå skrive dokker i begge tilfellene. Hvor kommer uttrykket "til pers" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Dialekt for høy og lavSpråkteigen: Dialekt for høy og lav- Jeg ble overrasket over at både ministre og kongelige snakker dialekt offentlig her i landet, sier tyske Ralf Müller, som har bodd i Norge siden 2005. Han forteller at i Tyskland forventes det at både statsansatte og politikere snakker høytysk, altså standarisert tysk. Dersom du ikke behersker høytysk, avslører du deg som inkompetent, sier Müller. Åsta Øvregaard ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i Trondheim bekrefter at dialektene har en spesiell posisjon her i Norge. Hun viser til utenlandske studenter som forteller om hvordan dialektene blir undertrykkket i hjemlandet deres. 1.august trådte den nye rettskrivningsnormen for nynorsk i kraft. Det er blant annet gjort endringer i bruken av personlige pronomener, for eksempel 2.person flertall; de og dykk. - Dette er de pronomensformene som volder flest problemer for folk som skriver nynorsk, sier Marit Hovdenak i Språkrådet. Synes du det er vanskelig å vite når du skal bruke subjektsformen de og når du skal bruke objektsformen dykk, kan du nå skrive dokker i begge tilfellene. Hvor kommer uttrykket "til pers" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- - Det høres ut som om de stiller et spørsmål, men det er ikke et spørsmål! Slik beskriver Håkon Nordli måten døtrene hans snakket på tidlig i ungdomstiden. På amerikansk kalles fenomenet "uptalk". Det vil si at du avslutter en setning med høy tone når du snakker. Språkforsker Jan Hognestad ved Universitetet i Agder kan ikke si sikkert hvor utbredt dette er som ungdomsfenomen her i landet, men nytt er det ikke: Når vi refererer en handling, kan vi avslutte hver mening i et høyt toneleie for å signalisere at det kommer mer. - Når ungdom snakker "uptalk" overdriver de dette. Vi kan si at det er et intonasjonsmønster som har løpt løpsk, sier Hognestad. Konjunksjonen OG er mye hyggeligere enn konjunksjonen MEN. NRK-journalist Finn Dag Steiro kåserer om kommunikasjon. Hva kaller vi en som er født på Svalbard? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Programmet ble første gang sendt 15.januar i år.Språkteigen: UptalkSpråkteigen: Uptalk- Det høres ut som om de stiller et spørsmål, men det er ikke et spørsmål! Slik beskriver Håkon Nordli måten døtrene hans snakket på tidlig i ungdomstiden. På amerikansk kalles fenomenet "uptalk". Det vil si at du avslutter en setning med høy tone når du snakker. Språkforsker Jan Hognestad ved Universitetet i Agder kan ikke si sikkert hvor utbredt dette er som ungdomsfenomen her i landet, men nytt er det ikke: Når vi refererer en handling, kan vi avslutte hver mening i et høyt toneleie for å signalisere at det kommer mer. - Når ungdom snakker "uptalk" overdriver de dette. Vi kan si at det er et intonasjonsmønster som har løpt løpsk, sier Hognestad. Konjunksjonen OG er mye hyggeligere enn konjunksjonen MEN. NRK-journalist Finn Dag Steiro kåserer om kommunikasjon. Hva kaller vi en som er født på Svalbard? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Programmet ble første gang sendt 15.januar i år.26 min
- Hvordan kan grenlandsdialekten være akkurat det en poet trenger? Aina Villanger ga ut sin første diktsamling i vinter. Langsang heter den, og er en skapelsesberetning. -Jeg trengte et hverdagslig språk til et så pompøst tema, sier Villanger. Selv er hun vokst opp på Grenland, men som ung tok hun avstand fra både hjemplassen og dialekten, og reiste bort. Nå har hun funnet tilbake til sin barndoms språk. -Det er en utbredt oppfatning at grenlandsdialekten er stygg og latterlig, sier språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Han er også fra Grenland, og har alltid snakket grenlandsmål. Theil mener fordommene mot dialekten hans har spredd seg fra hovedstaden til hele Oslofjordsområdet. -Derfor tror folk i Grenland at de ikke har noen dialekt, sier han. -De tenker at de bare snakker bokmål med slurvete og stygg uttale. Hva betyr gammen, som i uttrykket "fryd og gammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Programmet er et gjenhør fra1.april i år.Språkteigen: Stygg og latterlig dialekt?Språkteigen: Stygg og latterlig dialekt?Hvordan kan grenlandsdialekten være akkurat det en poet trenger? Aina Villanger ga ut sin første diktsamling i vinter. Langsang heter den, og er en skapelsesberetning. -Jeg trengte et hverdagslig språk til et så pompøst tema, sier Villanger. Selv er hun vokst opp på Grenland, men som ung tok hun avstand fra både hjemplassen og dialekten, og reiste bort. Nå har hun funnet tilbake til sin barndoms språk. -Det er en utbredt oppfatning at grenlandsdialekten er stygg og latterlig, sier språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Han er også fra Grenland, og har alltid snakket grenlandsmål. Theil mener fordommene mot dialekten hans har spredd seg fra hovedstaden til hele Oslofjordsområdet. -Derfor tror folk i Grenland at de ikke har noen dialekt, sier han. -De tenker at de bare snakker bokmål med slurvete og stygg uttale. Hva betyr gammen, som i uttrykket "fryd og gammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Programmet er et gjenhør fra1.april i år.26 min