Språksnakk
Språkteigen: Lavtysk renessanse
Språkteigen: Lavtysk renessanse
Språkteigen: Lavtysk renessanse
Hør episoden26 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 23. november 2012
Andre har også hørt
- november 20125 episoder
- Bergen var tospråklig i flere hundre år, forteller språkforsker Agnete Nesse ved Universitetet i Bergen. Hanseatene og bergenserne kunne kommunisere på hvert sitt språk. Det skyldtes nok ikke at nedertysk og norsk var så like, men heller at hanseatene og bergenserne med tiden lærte hverandres språk å kjenne, tror Nesse. Lyden h høres ikke så ofte i muntlig, moderne norsk. Den hadde en mye mer framtredende rolle i urnordisk og nordisk tid, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Den gangen kunne h befinne seg både her og der i språket: foran vokal, foran konsonant, først i stavelsen eller andre steder i stavelsen. Den hadde med andre ord mange steder å bo i ordene. Men nå har reviret til stakkars h blitt sørgelig lite. Den er ofte stum, som i spørreordene hva, hvor og hvorfor. I løpet av innslaget demonstrerer Hognestad at h er til stede i muntlig tale oftere enn vi er klar over. Hva er opprinnelsen til ordet team, og hva sa vi før vi tok i bruk lånordene arbeide og jobbe? Sylfest Lomheim svarer på disse og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Tospråklig hansabySpråkteigen: Tospråklig hansabyBergen var tospråklig i flere hundre år, forteller språkforsker Agnete Nesse ved Universitetet i Bergen. Hanseatene og bergenserne kunne kommunisere på hvert sitt språk. Det skyldtes nok ikke at nedertysk og norsk var så like, men heller at hanseatene og bergenserne med tiden lærte hverandres språk å kjenne, tror Nesse. Lyden h høres ikke så ofte i muntlig, moderne norsk. Den hadde en mye mer framtredende rolle i urnordisk og nordisk tid, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Den gangen kunne h befinne seg både her og der i språket: foran vokal, foran konsonant, først i stavelsen eller andre steder i stavelsen. Den hadde med andre ord mange steder å bo i ordene. Men nå har reviret til stakkars h blitt sørgelig lite. Den er ofte stum, som i spørreordene hva, hvor og hvorfor. I løpet av innslaget demonstrerer Hognestad at h er til stede i muntlig tale oftere enn vi er klar over. Hva er opprinnelsen til ordet team, og hva sa vi før vi tok i bruk lånordene arbeide og jobbe? Sylfest Lomheim svarer på disse og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.26 min
- Det nedertyske språket har hatt stor innflytelse på norsk, ikke minst på grunn av handelsvirksomheten i hansatiden. Nedertysk, også kalt lavtysk og plattysk, ble snakket av dem som bodde på flatlandet nord i Tyskland. Dessuten var det blant annet et felles nordeuropeisk handelsspråk, forteller Heinz-Peter Prell ved Universitetet i Oslo. Det er ikke mange som snakker disse dialektene i dag, men nå opplever nedertysk en renessanse, bekrefter Michael Elmentaler ved Universietet i Kiel til reporter Magna Brandseth. Kan du uttrykke at det er mye av noe, uten å bruke mengdeord? Kan du for eksempel si at det er mange biler, uten å plassere ordet mange i setningen? Ja, dette er særlig typisk for nordnorske dialekter, sier språkforsker Øystein Vangsnes ved Unversitetet i Tromsø. Han kaller fenomenet kvantorløse mengdeutrop, eller mengdeutrop uten mengdeord. Vangsnes forteller at slike utrop dannes med spørreordet ka. "Ka bila det va her" uttrykker det samme som setningen "så mange biler det var her." Den samme måten å uttrykke mengde på finner vi over hele Sverige: "Vad många bilar det va här". Øystein Vangsnes har ikke funnet slike kvantorløse mengdeutrop noen andre steder i Norden. Hva er forskjellen på å beklage og å beklage seg? Dette er ett av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på i Språkteigen denne gangen. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Lavtysk renessanseSpråkteigen: Lavtysk renessanseDet nedertyske språket har hatt stor innflytelse på norsk, ikke minst på grunn av handelsvirksomheten i hansatiden. Nedertysk, også kalt lavtysk og plattysk, ble snakket av dem som bodde på flatlandet nord i Tyskland. Dessuten var det blant annet et felles nordeuropeisk handelsspråk, forteller Heinz-Peter Prell ved Universitetet i Oslo. Det er ikke mange som snakker disse dialektene i dag, men nå opplever nedertysk en renessanse, bekrefter Michael Elmentaler ved Universietet i Kiel til reporter Magna Brandseth. Kan du uttrykke at det er mye av noe, uten å bruke mengdeord? Kan du for eksempel si at det er mange biler, uten å plassere ordet mange i setningen? Ja, dette er særlig typisk for nordnorske dialekter, sier språkforsker Øystein Vangsnes ved Unversitetet i Tromsø. Han kaller fenomenet kvantorløse mengdeutrop, eller mengdeutrop uten mengdeord. Vangsnes forteller at slike utrop dannes med spørreordet ka. "Ka bila det va her" uttrykker det samme som setningen "så mange biler det var her." Den samme måten å uttrykke mengde på finner vi over hele Sverige: "Vad många bilar det va här". Øystein Vangsnes har ikke funnet slike kvantorløse mengdeutrop noen andre steder i Norden. Hva er forskjellen på å beklage og å beklage seg? Dette er ett av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på i Språkteigen denne gangen. Programleder er Ann Jones.26 min
- - Innvandrernorsk vil føye nye dimensjoner til begrepet norsk, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. Husby arbeider med å bygge opp en taledatabase over norsk talt av utlendinger. Det er første gang innvandrernorsk registreres på denne måten. Basen skal bl.a. brukes til å forske på fonetikk, men kan også inngå i talegjenkjenningsprogrammer. Ordet fersk er helt ubrukelig når vi snakker om mat, fordi folk legger så mye forskjellig i begrepet. Det sier matforsker Margrete Esaiassen i NOFIMA. Sylfest Lomheim forklarer ordet autoantonym og andre språknøtter fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 8.juli i år.Språkteigen: En ny type norskSpråkteigen: En ny type norsk- Innvandrernorsk vil føye nye dimensjoner til begrepet norsk, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. Husby arbeider med å bygge opp en taledatabase over norsk talt av utlendinger. Det er første gang innvandrernorsk registreres på denne måten. Basen skal bl.a. brukes til å forske på fonetikk, men kan også inngå i talegjenkjenningsprogrammer. Ordet fersk er helt ubrukelig når vi snakker om mat, fordi folk legger så mye forskjellig i begrepet. Det sier matforsker Margrete Esaiassen i NOFIMA. Sylfest Lomheim forklarer ordet autoantonym og andre språknøtter fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 8.juli i år.27 min
- Bruker dere interne ord og uttrykk i din familie, for eksempel ord som barna fant på da de var små? -Dette er sannsynligvis veldig vanlig, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han kaller det et spesialtilfelle av et mer generelt fenomen, nemlig at språk oppstår og sprer seg i grupper. Det finnes få studier av familieslang, men Kristoffersen nevner blant annet artikkelen "Familiy words in english", der den amerikanske leksikografen Allen Walker Read skriver om temaet. Noen av eksemplene hans beskriver forkortelser eller interne koder i familier, som FHB. FHB står for Family Hold Back, og koden ble gitt til andre familiemedlemmer hvis det begynte å bli lite mat på bordet når man hadde gjester! Hvordan lærer barn språk? Hvordan angriper de det enorme prosjektet det er å beherske et tungemål til fulle? Ny forskning viser at barn behersker nyansene i språket mye tidligere enn vi har trodd, forteller språkforsker Kristine Bentzen ved CASTL, Senter for fremragende forskning i teoretisk lingvistikk. Senteret er tilknyttet Universitetet i Tromsø. Hvor kommer ordet slaraffen fra, og hvorfor heter det egentlig friidrett? Sylfest Lomheim svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: FamilieslangSpråkteigen: FamilieslangBruker dere interne ord og uttrykk i din familie, for eksempel ord som barna fant på da de var små? -Dette er sannsynligvis veldig vanlig, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han kaller det et spesialtilfelle av et mer generelt fenomen, nemlig at språk oppstår og sprer seg i grupper. Det finnes få studier av familieslang, men Kristoffersen nevner blant annet artikkelen "Familiy words in english", der den amerikanske leksikografen Allen Walker Read skriver om temaet. Noen av eksemplene hans beskriver forkortelser eller interne koder i familier, som FHB. FHB står for Family Hold Back, og koden ble gitt til andre familiemedlemmer hvis det begynte å bli lite mat på bordet når man hadde gjester! Hvordan lærer barn språk? Hvordan angriper de det enorme prosjektet det er å beherske et tungemål til fulle? Ny forskning viser at barn behersker nyansene i språket mye tidligere enn vi har trodd, forteller språkforsker Kristine Bentzen ved CASTL, Senter for fremragende forskning i teoretisk lingvistikk. Senteret er tilknyttet Universitetet i Tromsø. Hvor kommer ordet slaraffen fra, og hvorfor heter det egentlig friidrett? Sylfest Lomheim svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.26 min
- Tuketuk, pjykkan og tattefonn: i Nils Andreas Erstads familie diktet barna sine egne ord da de var små. Så begynte også de voksne å bruke ordene. -Vi kaller fremdeles støvsuger for tuketuk hjemme hos oss, 50 år etter at ordet ble oppfunnet, forteller Erstad. Å lære å snakke er en stor utfordring for finmotorikken, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det er mange muskler som skal koordineres for å få fram de ulike lydene i språket vårt. Da hender det at småbarn konstruerer alternative ord, eller bytter om lyder i det opprinnelige ordet. -Det kan godt hende barnet tror det sier det samme som den voksne, forteller Kristoffersen, altså at det mener det sier støvsuger selvom det faktisk sier tuketuk! Vi nordmenn sier takk i veldig mange sammenhenger. Måten vi bruker ordet på, er en norsk spesialitet, mener språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU. Tor Erik Jenstad svarer lytterne på spørsmål om dialektord. I dag forklarer han bl.a. floren, furast og sjale seg. Jenstad er også språkforsker ved NTNU. Progamleder: Ann Jones.Språkteigen: Tuketuken e fali!Språkteigen: Tuketuken e fali!Tuketuk, pjykkan og tattefonn: i Nils Andreas Erstads familie diktet barna sine egne ord da de var små. Så begynte også de voksne å bruke ordene. -Vi kaller fremdeles støvsuger for tuketuk hjemme hos oss, 50 år etter at ordet ble oppfunnet, forteller Erstad. Å lære å snakke er en stor utfordring for finmotorikken, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det er mange muskler som skal koordineres for å få fram de ulike lydene i språket vårt. Da hender det at småbarn konstruerer alternative ord, eller bytter om lyder i det opprinnelige ordet. -Det kan godt hende barnet tror det sier det samme som den voksne, forteller Kristoffersen, altså at det mener det sier støvsuger selvom det faktisk sier tuketuk! Vi nordmenn sier takk i veldig mange sammenhenger. Måten vi bruker ordet på, er en norsk spesialitet, mener språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU. Tor Erik Jenstad svarer lytterne på spørsmål om dialektord. I dag forklarer han bl.a. floren, furast og sjale seg. Jenstad er også språkforsker ved NTNU. Progamleder: Ann Jones.27 min