Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 7. desember 2012
Andre har også hørt
- desember 20124 episoder
- Språket speiler samfunnet. Vil du ha en kjapp innføring i hva som har rørt seg i et samfunn i løpet av et år - gå inn i språket, sier Sylfest Lomheim. I Språkteigen tar vi for oss noen ord vi har hørt og lest ofte i 2012: eurokrise, doping og tilregnelig. Men det begrepet vi vil løfte fram som årets ord, er ansvar. Ordet ansvar har blant annet vært sentralt i 22.jul-høringene: Hvem bør ta ansvar, og hva innebærer det å ta ansvar? - Jeg ble overrasket over at både ministre og kongelige snakker dialekt offentlig her i landet, sier tyske Ralf Müller, som har bodd i Norge siden 2005. Han forteller at i Tyskland forventes det at både statsansatte og politikere snakker høytysk, altså standardisert tysk. Dersom du ikke behersker høytysk, avslører du deg som inkompetent, sier Müller. Åsta Øvregaard ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i Trondheim bekrefter at dialektene har en spesiell posisjon her i Norge. Hun viser til utenlandske studenter som forteller om hvordan dialektene blir undertrykket i hjemlandet deres. Innslaget er et gjenhør fra 26.august i år. Hvorfor sier vi å "falle i staver"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Årets ordSpråkteigen: Årets ordSpråket speiler samfunnet. Vil du ha en kjapp innføring i hva som har rørt seg i et samfunn i løpet av et år - gå inn i språket, sier Sylfest Lomheim. I Språkteigen tar vi for oss noen ord vi har hørt og lest ofte i 2012: eurokrise, doping og tilregnelig. Men det begrepet vi vil løfte fram som årets ord, er ansvar. Ordet ansvar har blant annet vært sentralt i 22.jul-høringene: Hvem bør ta ansvar, og hva innebærer det å ta ansvar? - Jeg ble overrasket over at både ministre og kongelige snakker dialekt offentlig her i landet, sier tyske Ralf Müller, som har bodd i Norge siden 2005. Han forteller at i Tyskland forventes det at både statsansatte og politikere snakker høytysk, altså standardisert tysk. Dersom du ikke behersker høytysk, avslører du deg som inkompetent, sier Müller. Åsta Øvregaard ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i Trondheim bekrefter at dialektene har en spesiell posisjon her i Norge. Hun viser til utenlandske studenter som forteller om hvordan dialektene blir undertrykket i hjemlandet deres. Innslaget er et gjenhør fra 26.august i år. Hvorfor sier vi å "falle i staver"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- I Rogaland ligger ei bygd som heter Julabygdå. Da Nina Nielsen var liten, spurte hun bestefaren hvorfor stedet i sin tid fikk dette spesielle navnet. Bestefaren fortalte at bøndene der hadde hatt råd til å la fjøslyktene brenne hele året, slik andre gårder bare gjorde rundt juletider. Derfor fikk bygda navnet Julabygdå. Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger er språkprofessor og navnegransker. Han tror ikke stedsnavnet har noe med jul å gjøre, men heller at det er planten geitjol som er opphavet. Det kan ha vokst mye geitjol i dette området, mener Særheim, og legger til at mange norske stedsnavn har opphavet sitt i planteriket. Det heter seg at eskimoene har veldig mange ord for snø, men det er en myte, sier språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU. Det er ikke så lett å si nøyaktig hvor mange snøord de har, men eksperter på området antyder at det kanskje dreier seg om 12 ord. Hva er bakgrunnen for navnet Jesus, hva har Barak Obama med ordet velsigne å gjøre, og hvorfor har vi et kjøttpålegg som kalles sylte? Sylfest Lomheim svarer på lytternes julespørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: JulabygdåSpråkteigen: JulabygdåI Rogaland ligger ei bygd som heter Julabygdå. Da Nina Nielsen var liten, spurte hun bestefaren hvorfor stedet i sin tid fikk dette spesielle navnet. Bestefaren fortalte at bøndene der hadde hatt råd til å la fjøslyktene brenne hele året, slik andre gårder bare gjorde rundt juletider. Derfor fikk bygda navnet Julabygdå. Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger er språkprofessor og navnegransker. Han tror ikke stedsnavnet har noe med jul å gjøre, men heller at det er planten geitjol som er opphavet. Det kan ha vokst mye geitjol i dette området, mener Særheim, og legger til at mange norske stedsnavn har opphavet sitt i planteriket. Det heter seg at eskimoene har veldig mange ord for snø, men det er en myte, sier språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU. Det er ikke så lett å si nøyaktig hvor mange snøord de har, men eksperter på området antyder at det kanskje dreier seg om 12 ord. Hva er bakgrunnen for navnet Jesus, hva har Barak Obama med ordet velsigne å gjøre, og hvorfor har vi et kjøttpålegg som kalles sylte? Sylfest Lomheim svarer på lytternes julespørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvorfor utviklet mennesket språk? Den rådende teorien er at vi fikk språket for å kunne kommunisere med hverandre. Men noen forskningsmiljøer arbeider ut fra ideen om at mennesket fikk språket for å tenke. Språkprofessor Peter Svenonius forteller at ved forskningssenteret CASTL i Tromsø støtter de seg til teorien om språk og tenkning. Urmennesket overlevde fordi det klarte å skaffe mat med avanserte metoder, det klarte å drive jordbruk, klarte å bygge hus. Alt dette krevde tankeoperasjoner på høyt nivå, sier Svenonius. Men for å tenke i fortid og nåtid, for å resonnere og planlegge trenger mennesket språk. Evnen til å kommunisere med andre kom som en bonus, fastholder Svenonius. Å beherske et eller flere fremmedspråk kan forebygge konflikter mellom nasjoner. Det mener språkforsker Hans Erik Bugge ved Universitetet i Stavanger. Bugge viser til både nasjonale og internasjonale konflikter, der språkbarrierer har forsterket fordommer om "de andre". Gjennom å bli kjent med et annet språk, får vi også innsikt i landets kultur og historie, sier Bugge. Det er et godt utgangspunkt for å løse konflikter med dialog i stedet for med krigshandlinger. Hans Erik Bugge viser til at Europarådet har laget et felles europeisk rammeverk for språkopplæring. Tanken er at alle de europeiske landene skal følge dette rammeverket, der kjennskap til kultur presenteres som en del av fremmedspråkundervisningen. Hvorfor heter det jul og romjul? Hva betyr verebene lakker og lir? Sylfest Lomheim svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Språk for å tenkeSpråkteigen: Språk for å tenkeHvorfor utviklet mennesket språk? Den rådende teorien er at vi fikk språket for å kunne kommunisere med hverandre. Men noen forskningsmiljøer arbeider ut fra ideen om at mennesket fikk språket for å tenke. Språkprofessor Peter Svenonius forteller at ved forskningssenteret CASTL i Tromsø støtter de seg til teorien om språk og tenkning. Urmennesket overlevde fordi det klarte å skaffe mat med avanserte metoder, det klarte å drive jordbruk, klarte å bygge hus. Alt dette krevde tankeoperasjoner på høyt nivå, sier Svenonius. Men for å tenke i fortid og nåtid, for å resonnere og planlegge trenger mennesket språk. Evnen til å kommunisere med andre kom som en bonus, fastholder Svenonius. Å beherske et eller flere fremmedspråk kan forebygge konflikter mellom nasjoner. Det mener språkforsker Hans Erik Bugge ved Universitetet i Stavanger. Bugge viser til både nasjonale og internasjonale konflikter, der språkbarrierer har forsterket fordommer om "de andre". Gjennom å bli kjent med et annet språk, får vi også innsikt i landets kultur og historie, sier Bugge. Det er et godt utgangspunkt for å løse konflikter med dialog i stedet for med krigshandlinger. Hans Erik Bugge viser til at Europarådet har laget et felles europeisk rammeverk for språkopplæring. Tanken er at alle de europeiske landene skal følge dette rammeverket, der kjennskap til kultur presenteres som en del av fremmedspråkundervisningen. Hvorfor heter det jul og romjul? Hva betyr verebene lakker og lir? Sylfest Lomheim svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.26 min
- Hvis en språklyd dukker opp på et uvant sted i et ord, er det ikke sikkert du legger merke til den, rett og slett fordi du har lært at det ikke skal være noen slik lyd akkurat der i ditt morsmål, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Dette kan være et problem for utlendinger som skal lære seg norsk. -Ta ordet snø, forklarer Hognestad. Hvis et ord aldri kan begynne på konsonantene sn i morsmålet ditt, kan det hende du vil oppfatte s-en som støy. I ditt øre vil ordet være nø, og s er bare en ulyd. Hver torsdag kveld møtes innvandrere og nordmenn på språkkafé i bydelen Ila i Trondheim. Det var mexikansk-amerikanske Adria Scharmen Fuentes som fikk idéen. -Norskkurs er vel og bra, men jeg hadde behov for et uformelt møtested der jeg kunne snakke hverdagslig med nordmenn, sier hun. Siden april i år har mennesker fra rundt 40 nasjoner vært innom kaféen Ila Brainnstasjon på torsdagskveldene. -Et kjempeflott og viktig initiativ, sier Hilde Grete Skaret fra Løkkan frivilligsentral, som støtter tiltaket. Hvor kommer uttrykket "tungen på vektskålen" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.Språkteigen: Umulige lyderSpråkteigen: Umulige lyderHvis en språklyd dukker opp på et uvant sted i et ord, er det ikke sikkert du legger merke til den, rett og slett fordi du har lært at det ikke skal være noen slik lyd akkurat der i ditt morsmål, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Dette kan være et problem for utlendinger som skal lære seg norsk. -Ta ordet snø, forklarer Hognestad. Hvis et ord aldri kan begynne på konsonantene sn i morsmålet ditt, kan det hende du vil oppfatte s-en som støy. I ditt øre vil ordet være nø, og s er bare en ulyd. Hver torsdag kveld møtes innvandrere og nordmenn på språkkafé i bydelen Ila i Trondheim. Det var mexikansk-amerikanske Adria Scharmen Fuentes som fikk idéen. -Norskkurs er vel og bra, men jeg hadde behov for et uformelt møtested der jeg kunne snakke hverdagslig med nordmenn, sier hun. Siden april i år har mennesker fra rundt 40 nasjoner vært innom kaféen Ila Brainnstasjon på torsdagskveldene. -Et kjempeflott og viktig initiativ, sier Hilde Grete Skaret fra Løkkan frivilligsentral, som støtter tiltaket. Hvor kommer uttrykket "tungen på vektskålen" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.27 min