Språksnakk
Språkteigen: Bokmål i nynorskland
Språkteigen: Bokmål i nynorskland
Språkteigen: Bokmål i nynorskland
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 25. januar 2013
Andre har også hørt
- januar 20134 episoder
- I nynorskfylke nummer en, Sogn og Fjordane, velger flere kommuner å gi innvandrerne norskopplæring på bokmål. -Det er så lite utvalg av undervisningsmateriell på nynorsk, at det er mer bekvemmelig å velge bokmål, sier Kari-Ann Søreide ved innvandrersenteret i Florø. Hun viser også til at mange av elevene er asylsøkere som kanskje kommer til å bosette seg i bokmålskommuner siden. Flere av innvandrerne ved senteret synes det er lettere å lære bokmål enn nynorsk. Ved Førde norsksenter har de bestemt at all undervisning av flyktninger og asylsøkere skal foregå på nynorsk. -Det ville være rart å lære dem bokmål når de bor i nynorskland, sier lærer Steinar Myrekrok. I følge daglig leder Ole Magnar Stein har det ikke vært noe problem for tidligere elever å bosette seg i bokmålsområder senere. Jan Magne Dahle fra Landssammenslutningen av nynorske kommuner (LNK) liker dårlig at enkelte nynorskkommuner velger å undervise innvandrerne sine i bokmål. Han erkjenner at utvalget av læremidler på nynorsk er lite, men det er godt nok, mener Dahle. Innen idrettssjargong finner du mange språklige bilder, og magedrag er et av de nyere uttrykkene. Utøverne har brukt begrepet en god stund, men det er først de siste årene sportsjournalister har tatt det i bruk, sier langrennskommentator Jann Post i NRK. I idrettssammenheng vil magedrag si å legge inn en hard innsats over en kort periode, for å ta igjen en eller flere utøvere. Kjetil Gundersen ved Universitetet i Oslo tror nye renntyper som f.eks. jaktstart, kan ha skapt uttrykket. Utøvere og kommentatorer trengte et nytt begrepe for å beskrive det som skjedde i langrennssporet, sier Gundersen. Kan en travel person si at hun har mye på tallerkenen? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Bokmål i nynorsklandSpråkteigen: Bokmål i nynorsklandI nynorskfylke nummer en, Sogn og Fjordane, velger flere kommuner å gi innvandrerne norskopplæring på bokmål. -Det er så lite utvalg av undervisningsmateriell på nynorsk, at det er mer bekvemmelig å velge bokmål, sier Kari-Ann Søreide ved innvandrersenteret i Florø. Hun viser også til at mange av elevene er asylsøkere som kanskje kommer til å bosette seg i bokmålskommuner siden. Flere av innvandrerne ved senteret synes det er lettere å lære bokmål enn nynorsk. Ved Førde norsksenter har de bestemt at all undervisning av flyktninger og asylsøkere skal foregå på nynorsk. -Det ville være rart å lære dem bokmål når de bor i nynorskland, sier lærer Steinar Myrekrok. I følge daglig leder Ole Magnar Stein har det ikke vært noe problem for tidligere elever å bosette seg i bokmålsområder senere. Jan Magne Dahle fra Landssammenslutningen av nynorske kommuner (LNK) liker dårlig at enkelte nynorskkommuner velger å undervise innvandrerne sine i bokmål. Han erkjenner at utvalget av læremidler på nynorsk er lite, men det er godt nok, mener Dahle. Innen idrettssjargong finner du mange språklige bilder, og magedrag er et av de nyere uttrykkene. Utøverne har brukt begrepet en god stund, men det er først de siste årene sportsjournalister har tatt det i bruk, sier langrennskommentator Jann Post i NRK. I idrettssammenheng vil magedrag si å legge inn en hard innsats over en kort periode, for å ta igjen en eller flere utøvere. Kjetil Gundersen ved Universitetet i Oslo tror nye renntyper som f.eks. jaktstart, kan ha skapt uttrykket. Utøvere og kommentatorer trengte et nytt begrepe for å beskrive det som skjedde i langrennssporet, sier Gundersen. Kan en travel person si at hun har mye på tallerkenen? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Liksom, på en måte, sånn derre..... irriterer du deg over alle fyllordene mange av oss bruker uten å tenke over det? Språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo kan forstå at folk ergrer seg, og tror "liksom" er det ordet som irriterer mest. Samtidig mener han slike fyllord kan være nyttige i samtaler der vi ikke trenger eller ønsker å være presise. Et hemmelig språk er et språk som en liten folkegruppe snakker seg imellom når de ikke vil at utenforstående skal forstå hva de sier, forteller språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Taterne er blant dem som kan bruke språket sitt, romani, som hemmelig språk, bekrefter Anna Gustavsen fra Taternes Landsforening. Men vi har hatt andre hemmelige språk i Norge også. Rolf Theil nevner bl.a. rodi, smoi og månsing. Månsing ble brukt i sirkus- og tivolimiljøene. Når nordmenn er i utlandet, hender det vel at vi bruker norsk som hemmelig språk også, legger Rolf Theil til. Hvorfor sier vi at noe selger som hakka møkk? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Nyttige fyllord?Språkteigen: Nyttige fyllord?Liksom, på en måte, sånn derre..... irriterer du deg over alle fyllordene mange av oss bruker uten å tenke over det? Språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo kan forstå at folk ergrer seg, og tror "liksom" er det ordet som irriterer mest. Samtidig mener han slike fyllord kan være nyttige i samtaler der vi ikke trenger eller ønsker å være presise. Et hemmelig språk er et språk som en liten folkegruppe snakker seg imellom når de ikke vil at utenforstående skal forstå hva de sier, forteller språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Taterne er blant dem som kan bruke språket sitt, romani, som hemmelig språk, bekrefter Anna Gustavsen fra Taternes Landsforening. Men vi har hatt andre hemmelige språk i Norge også. Rolf Theil nevner bl.a. rodi, smoi og månsing. Månsing ble brukt i sirkus- og tivolimiljøene. Når nordmenn er i utlandet, hender det vel at vi bruker norsk som hemmelig språk også, legger Rolf Theil til. Hvorfor sier vi at noe selger som hakka møkk? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Idrettsutøvere gjør det, politikere gjør det, du gjør det kanskje av og til? I et intervju eller i en samtale begynner du svaret med nei, selvom du ikke skal benekte noe som helst. I slike setninger er nei en såkalt pragmatisk partikkel, forteller språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Nei er ikke en del av svaret, men et signal om hva slag svar som kommer etterpå. Nei signaliserer ofte at det svaret du skal gi, ikke helt oppfyller forventningene i spørsmålet. Norske idrettsutøvere som har vunnet en konkurranse, kan godt begynne svaret sitt med nei når de blir bedt om å kommentere prestasjonen. Et slikt nei er et uttrykk for ydmykhet, at de ikke ønsker å skryte av bragden. Romani kom med taterne til Norge på 1500-tallet. Fremdeles lever dette språket blant norske tatere. -Å kunne snakke romani betyr mye for meg. Det er en del av identiteten min, sier Anna Gustavsen i Taternes Landsforening. Surrogat betyr erstatning for ekte vare. Hvorfor bruker vi begrepet surrogatbarn? Er ikke disse barna like ekte som andre barn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Et ydmykt neiSpråkteigen: Et ydmykt neiIdrettsutøvere gjør det, politikere gjør det, du gjør det kanskje av og til? I et intervju eller i en samtale begynner du svaret med nei, selvom du ikke skal benekte noe som helst. I slike setninger er nei en såkalt pragmatisk partikkel, forteller språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Nei er ikke en del av svaret, men et signal om hva slag svar som kommer etterpå. Nei signaliserer ofte at det svaret du skal gi, ikke helt oppfyller forventningene i spørsmålet. Norske idrettsutøvere som har vunnet en konkurranse, kan godt begynne svaret sitt med nei når de blir bedt om å kommentere prestasjonen. Et slikt nei er et uttrykk for ydmykhet, at de ikke ønsker å skryte av bragden. Romani kom med taterne til Norge på 1500-tallet. Fremdeles lever dette språket blant norske tatere. -Å kunne snakke romani betyr mye for meg. Det er en del av identiteten min, sier Anna Gustavsen i Taternes Landsforening. Surrogat betyr erstatning for ekte vare. Hvorfor bruker vi begrepet surrogatbarn? Er ikke disse barna like ekte som andre barn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.26 min
- 2013 er utropt til nasjonalt språkår, der vi skal løfte fram det språklige mangfoldet i landet vårt. Målet er også å øke den språklige toleransen. Men er vi særlig rause overfor hverandres språk her til lands? Ikke nødvendigvis, mener språkforsker Øystein Vangsnes ved universitetet i Tromsø. Som eksempler nevner han motstand mot skilting på samisk, foreldreopprør mot lærebøker på nynorsk, og kritikk av folk som knoter på dialekten sin. For første gang skal taternes eget språk, romani, omtales i et norsk, språkhistorisk verk. Språkprofessor Rolf Theil ved Universitetet i Oslo har jobbet med romani i flere tiår, og det er han som skal skrive bidraget om norsk romani i det nye historieverket. Romani stammer fra India og vandret i flere hundre år før det fant veien til Norge, forteller Theil. Hvorfor kan vi ikke fjerne æ, ø og å fra alfabetet vårt? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Språklig toleranseSpråkteigen: Språklig toleranse2013 er utropt til nasjonalt språkår, der vi skal løfte fram det språklige mangfoldet i landet vårt. Målet er også å øke den språklige toleransen. Men er vi særlig rause overfor hverandres språk her til lands? Ikke nødvendigvis, mener språkforsker Øystein Vangsnes ved universitetet i Tromsø. Som eksempler nevner han motstand mot skilting på samisk, foreldreopprør mot lærebøker på nynorsk, og kritikk av folk som knoter på dialekten sin. For første gang skal taternes eget språk, romani, omtales i et norsk, språkhistorisk verk. Språkprofessor Rolf Theil ved Universitetet i Oslo har jobbet med romani i flere tiår, og det er han som skal skrive bidraget om norsk romani i det nye historieverket. Romani stammer fra India og vandret i flere hundre år før det fant veien til Norge, forteller Theil. Hvorfor kan vi ikke fjerne æ, ø og å fra alfabetet vårt? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min