Språksnakk
Språkteigen: Turbooversettelser
Språkteigen: Turbooversettelser
Språkteigen: Turbooversettelser
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 15. mars 2013
Andre har også hørt
- mars 20135 episoder
- En gammel skikk er å gå opp på høye topper eller hauger første påskedag for å se solen stå opp, forteller navnegransker Inge Særheim. Det ble sagt at solen danset denne dagen. Tradisjonen finnes over hele landet og har gitt navn til høyder som Påskeåsen, Påskedagsheia og Påskeberget. Også Langfredag finner vi igjen i navn som Langfredagsåkeren og Langfredagsdalen. Det kan ha vært tungt og vanskelig å dyrke jorda der, og Langfredag er brukt billedlig, forteller Særheim, som er professor ved Universitetet i Stavanger. Føler du deg på utrygg grunn når du skal kommunisere på et annet språk enn norsk? Kanskje kan du noe engelsk, litt tysk og en og annen fransk glose? Hvorfor ikke bare blande det sammen, muligens blir det enklere å gjøre seg forstått da? Diego Marani, EU-tolk og forfatter mener vi ikke bør være så redde for å sette sammen de språkbitene vi kan når vi skal snakke med utlendinger. Det blandingsspråket vi får da, kaller han for europanto. Hvorfor bruker vi det kristne ordet påske, mens engelskmennene og tyskerne kaller høytiden for Easter og Ostern, som er hedenske navn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: PåskebergetSpråkteigen: PåskebergetEn gammel skikk er å gå opp på høye topper eller hauger første påskedag for å se solen stå opp, forteller navnegransker Inge Særheim. Det ble sagt at solen danset denne dagen. Tradisjonen finnes over hele landet og har gitt navn til høyder som Påskeåsen, Påskedagsheia og Påskeberget. Også Langfredag finner vi igjen i navn som Langfredagsåkeren og Langfredagsdalen. Det kan ha vært tungt og vanskelig å dyrke jorda der, og Langfredag er brukt billedlig, forteller Særheim, som er professor ved Universitetet i Stavanger. Føler du deg på utrygg grunn når du skal kommunisere på et annet språk enn norsk? Kanskje kan du noe engelsk, litt tysk og en og annen fransk glose? Hvorfor ikke bare blande det sammen, muligens blir det enklere å gjøre seg forstått da? Diego Marani, EU-tolk og forfatter mener vi ikke bør være så redde for å sette sammen de språkbitene vi kan når vi skal snakke med utlendinger. Det blandingsspråket vi får da, kaller han for europanto. Hvorfor bruker vi det kristne ordet påske, mens engelskmennene og tyskerne kaller høytiden for Easter og Ostern, som er hedenske navn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Det er Artsdatabanken som har ansvar for at de levende organismene i Norge får norske navn. Derfor har de opprettet ulike navnekomiteer, f.eks. for moser, for fluer, fisker, eller for sopp. Rådgiver Toril Loennechen Moen sier nye artsnavn bør være interessevekkende eller vakre, og helst lette å huske. Gro Gulden er pensjonert professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, og veteran i navnekomiteen for sopp. Hun har vært med på å foreslå soppnavn som alvehette og glorieklokkehatt. Men satansopp vil hun ikke ta ansvar for. Det er et gammelt navn, trolig svensk, sier Gro Gulden. I norrønt hadde vi konjunktiv. Det har vi ikke lenger, i moderne norsk. Men vi har likevel mange andre måter å uttrykke det tenkte på. Det forteller Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Det er altså snakk om det som er tenkelig, ikke det som er virkelighet. Hun gir et eksempel: skulle en slik situasjon oppstå, så .... Det er ikke sikkert at en slik situasjon oppstår, men det kan tenkes. Når vi i språket signaliserer at vi uttrykker det tenkte, det mulige, slipper vi å stå til ansvar for at det er sant, sier Melum Eide. Det blir et slags sikkerhetsnett. Hva betyr tråskbomme? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Satansopp og alvehetteSpråkteigen: Satansopp og alvehetteDet er Artsdatabanken som har ansvar for at de levende organismene i Norge får norske navn. Derfor har de opprettet ulike navnekomiteer, f.eks. for moser, for fluer, fisker, eller for sopp. Rådgiver Toril Loennechen Moen sier nye artsnavn bør være interessevekkende eller vakre, og helst lette å huske. Gro Gulden er pensjonert professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, og veteran i navnekomiteen for sopp. Hun har vært med på å foreslå soppnavn som alvehette og glorieklokkehatt. Men satansopp vil hun ikke ta ansvar for. Det er et gammelt navn, trolig svensk, sier Gro Gulden. I norrønt hadde vi konjunktiv. Det har vi ikke lenger, i moderne norsk. Men vi har likevel mange andre måter å uttrykke det tenkte på. Det forteller Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Det er altså snakk om det som er tenkelig, ikke det som er virkelighet. Hun gir et eksempel: skulle en slik situasjon oppstå, så .... Det er ikke sikkert at en slik situasjon oppstår, men det kan tenkes. Når vi i språket signaliserer at vi uttrykker det tenkte, det mulige, slipper vi å stå til ansvar for at det er sant, sier Melum Eide. Det blir et slags sikkerhetsnett. Hva betyr tråskbomme? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvordan påvirker det språket når man må oversette i turbofart? Kvaliteten på oversettelser har vært diskutert i mediene i det siste, og det var også et av temaene under arrangementet "Oversatte dager" som fant sted i Litteraturhuset i Oslo nylig. Da J.K. Rowlings siste roman "Den tomme stolen" kom ut på norsk i fjor høst, hadde oversetteren bare hatt fire uker på seg. -Betenkelig med så korte frister, sier John Erik Bøe Lindgren, som allikevel er fornøyd med resultatet. -Jeg er ikke stolt av min innsats, sier Helena Hansson. Hun var en av seks oversettere som sammen skulle gi den 500 sider tykke romanen svensk språkdrakt. De fikk en uke til rådighet. Hansson mener hastverket gikk utover kvaliteten på arbeidet. Det er forlaget Cappelen Damm som gir ut J.K. Rowling på norsk. Sjefen for skjønnlitteratur, Anne Fløtaker, forklarer at fristen ble så kort fordi romanen skulle ut på markedet før jul. Forlaget ønsket også å være raskt ute med oversettelsen, så utålmodige lesere ville velge den i stedet for originalversjonen. På arrangementet "Oversatte dager" fortalte også NTB-journalist Anna Nesje hvordan det er å produsere tekst under tidspress. Når utenlandske byråmeldinger må oversettes og sendes ut i full fart, kan det hende det går litt for fort i svingene. Som eksempel nevner hun blant annet det engelske ordet "beef", som dukket opp i meldinger knyttet til hestekjøttskandalen i vinter. "Beef" ble til "biff" i den norske meldingen, mens den riktige oversettelsen er storfekjøtt. Hva kommer ordet skalkeskjul av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: TurbooversettelserSpråkteigen: TurbooversettelserHvordan påvirker det språket når man må oversette i turbofart? Kvaliteten på oversettelser har vært diskutert i mediene i det siste, og det var også et av temaene under arrangementet "Oversatte dager" som fant sted i Litteraturhuset i Oslo nylig. Da J.K. Rowlings siste roman "Den tomme stolen" kom ut på norsk i fjor høst, hadde oversetteren bare hatt fire uker på seg. -Betenkelig med så korte frister, sier John Erik Bøe Lindgren, som allikevel er fornøyd med resultatet. -Jeg er ikke stolt av min innsats, sier Helena Hansson. Hun var en av seks oversettere som sammen skulle gi den 500 sider tykke romanen svensk språkdrakt. De fikk en uke til rådighet. Hansson mener hastverket gikk utover kvaliteten på arbeidet. Det er forlaget Cappelen Damm som gir ut J.K. Rowling på norsk. Sjefen for skjønnlitteratur, Anne Fløtaker, forklarer at fristen ble så kort fordi romanen skulle ut på markedet før jul. Forlaget ønsket også å være raskt ute med oversettelsen, så utålmodige lesere ville velge den i stedet for originalversjonen. På arrangementet "Oversatte dager" fortalte også NTB-journalist Anna Nesje hvordan det er å produsere tekst under tidspress. Når utenlandske byråmeldinger må oversettes og sendes ut i full fart, kan det hende det går litt for fort i svingene. Som eksempel nevner hun blant annet det engelske ordet "beef", som dukket opp i meldinger knyttet til hestekjøttskandalen i vinter. "Beef" ble til "biff" i den norske meldingen, mens den riktige oversettelsen er storfekjøtt. Hva kommer ordet skalkeskjul av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvorfor er det så vanskelig å forandre språket i en organisasjon, når alle egentlig behersker dagligspråket, spør forsker Leif Becker Jensen ved Roskilde Universitet i Danmark. Han holder foredrag på Klarspråkskonferansen 2013, en konferanse som skal stimulere til mer brukervennlig språk i statlige virksomheter. Det hjelper ikke bare å få opplæring i hvordan man rent teknisk skriver klart og forståelig, mener Becker Jensen, det har mye med holdninger å gjøre. Og, påstår han, holdningene kan altså være så inngrodde at det er vanskeligere å endre dem enn det er å slutte å røyke. Den danske forskeren får støtte fra Sissel Faller, kommunikasjonsdirektør i Statens Vegvesen, en etat som har jobbet med klarspråk i flere år. Faller mener også at forståelig språk i stor grad handler om holdninger. Derfor har Vegvesenet lagt vekt på kulturendring som en del av klarspråksarbeidet. I dag klager mange over at vi lar språket vårt preges av engelsk, f.eks. ved at ungdommen blander engelske småord som yes og nice inn i norsk tale. Men i middelalderen var det allment akseptert å blande flere språk - gjerne i en og samme setning. Det forteller språkforsker Ivar Berg ved NTNU, som nylig har levert en doktorgradsavhandling om skriftkultur i senmiddelalderen. Han har funnet dokumenter der brevskriveren har brukt både lavtysk, latin og skandinavisk. På nynorsk skriver vi spegel, men speilegg, - hvorfor det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Klart språkSpråkteigen: Klart språkHvorfor er det så vanskelig å forandre språket i en organisasjon, når alle egentlig behersker dagligspråket, spør forsker Leif Becker Jensen ved Roskilde Universitet i Danmark. Han holder foredrag på Klarspråkskonferansen 2013, en konferanse som skal stimulere til mer brukervennlig språk i statlige virksomheter. Det hjelper ikke bare å få opplæring i hvordan man rent teknisk skriver klart og forståelig, mener Becker Jensen, det har mye med holdninger å gjøre. Og, påstår han, holdningene kan altså være så inngrodde at det er vanskeligere å endre dem enn det er å slutte å røyke. Den danske forskeren får støtte fra Sissel Faller, kommunikasjonsdirektør i Statens Vegvesen, en etat som har jobbet med klarspråk i flere år. Faller mener også at forståelig språk i stor grad handler om holdninger. Derfor har Vegvesenet lagt vekt på kulturendring som en del av klarspråksarbeidet. I dag klager mange over at vi lar språket vårt preges av engelsk, f.eks. ved at ungdommen blander engelske småord som yes og nice inn i norsk tale. Men i middelalderen var det allment akseptert å blande flere språk - gjerne i en og samme setning. Det forteller språkforsker Ivar Berg ved NTNU, som nylig har levert en doktorgradsavhandling om skriftkultur i senmiddelalderen. Han har funnet dokumenter der brevskriveren har brukt både lavtysk, latin og skandinavisk. På nynorsk skriver vi spegel, men speilegg, - hvorfor det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Sier du "nå ja" eller "nå vel" eller "jeg vet nå ikke det.."? Gjør du det, er du blant de få. I slike sammenhenger er ikke 'nå' et tidsadverb, men en såkalt pragmatisk partikkel, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Brukt som pragmatisk partikkel uttrykker 'nå' talerens holdninger til det han eller hun sier. Men det går gradvis nedover med disse bruksmåtene av 'nå', forteller Svennevig. Blant unge er partikkelen veldig lite brukt. Latin hadde en naturlig plass i norsk skriftkultur for noen hundre år siden, og ble slett ikke sett på som et fremmedspråk. Det forteller språkforsker Ivar Berg, som har skrevet doktorgradsavhandling om norsk skriftkultur i senmiddelalderen. I brev og dokumenter brukte man gjerne norsk og latin om hverandre, sier NTNU-forskeren. Hvorfor heter det å være "tørr bak ørene"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: NuvelSpråkteigen: NuvelSier du "nå ja" eller "nå vel" eller "jeg vet nå ikke det.."? Gjør du det, er du blant de få. I slike sammenhenger er ikke 'nå' et tidsadverb, men en såkalt pragmatisk partikkel, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Brukt som pragmatisk partikkel uttrykker 'nå' talerens holdninger til det han eller hun sier. Men det går gradvis nedover med disse bruksmåtene av 'nå', forteller Svennevig. Blant unge er partikkelen veldig lite brukt. Latin hadde en naturlig plass i norsk skriftkultur for noen hundre år siden, og ble slett ikke sett på som et fremmedspråk. Det forteller språkforsker Ivar Berg, som har skrevet doktorgradsavhandling om norsk skriftkultur i senmiddelalderen. I brev og dokumenter brukte man gjerne norsk og latin om hverandre, sier NTNU-forskeren. Hvorfor heter det å være "tørr bak ørene"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.26 min