Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 19. april 2013
Andre har også hørt
- april 20134 episoder
- Ny norsk forskning viser at rekkefølgen i søskenflokken kan påvirke barns språk. Dette er et av funnene i et doktorgradsarbeide om hvordan språklæring foregår i familien. Edith Bugge ved Universitetet i Bergen undersøkte 6 familier i en vestlandsbygd og intervjuet også en rekke skolebarn. -Det er en tendens til at eldstemann i søskenflokken snakker mer som foreldrene enn det de yngre søsknene gjør, sier Bugge. De tre ubestemte pronomenene som, nokon og einkvan har spesialiserte betydninger. Et eksempel kan være setningene "eg blir bortreist somme dagar neste år" og "eg blir bortreist nokre dagar neste år." I den første setningen signaliserer "somme" at det er snakk om spredte dager. I setningen med "nokre" er det snakk om dager etter hverandre, altså samlet. Som, nokon og einkvan kan uttrykke mange andre nyanser også. Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen er professor i nordisk språkvitenskap. Han forteller at "som" og "einkvan" er på vei ut av språket, og blir erstattet av "nokon". Hvorfor er det så mange som ikke uttaler ordet regissør riktig, spør en lytter. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre innsendte spørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Snakker som foreldreneSpråkteigen: Snakker som foreldreneNy norsk forskning viser at rekkefølgen i søskenflokken kan påvirke barns språk. Dette er et av funnene i et doktorgradsarbeide om hvordan språklæring foregår i familien. Edith Bugge ved Universitetet i Bergen undersøkte 6 familier i en vestlandsbygd og intervjuet også en rekke skolebarn. -Det er en tendens til at eldstemann i søskenflokken snakker mer som foreldrene enn det de yngre søsknene gjør, sier Bugge. De tre ubestemte pronomenene som, nokon og einkvan har spesialiserte betydninger. Et eksempel kan være setningene "eg blir bortreist somme dagar neste år" og "eg blir bortreist nokre dagar neste år." I den første setningen signaliserer "somme" at det er snakk om spredte dager. I setningen med "nokre" er det snakk om dager etter hverandre, altså samlet. Som, nokon og einkvan kan uttrykke mange andre nyanser også. Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen er professor i nordisk språkvitenskap. Han forteller at "som" og "einkvan" er på vei ut av språket, og blir erstattet av "nokon". Hvorfor er det så mange som ikke uttaler ordet regissør riktig, spør en lytter. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre innsendte spørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- "Bli ikke smittet av substantivsyken!", står det i språkvettreglene. "Ikke skriv Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster inn epler." Men vi behøver ikke frykte substantivsyken i alle sammenhenger. Den kan også være en nyttig basill, mener språkforsker Henriette Hogga Siljan ved Høgskolen i Vestfold. Hun forteller at på fagspråket kalles det nominalisering når man bl.a. gjør et verb om til et substantiv. I sin doktorgrad har Hogga Siljan undersøkt bruk av nominaliseringer i faglitteratur, og funnet at det kan være et praktisk verktøy for den som skal skrive slike tekster. Ett og samme ord kan ha ulike betydninger alt etter hvor i landet du bor, og dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer hvorfor. Et eksempel er ordet snål, som bl.a. kan bety rar, grei, hyggelig, fortreffelig, søt, velskapt, kjapp og smidig. Jenstad tar også for seg et ord som har engasjert Språkteigens lyttere den siste uken: trevalig/trevaleg. Men trevalig kan du uttrykke at noe er slitsomt, plundrete, vanskelig - eller at det er travelt. "Gratulerer, du er videre!", sier programlederen i talentkonkurransen. Er det egentlig godt norsk? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: NominaliseringSpråkteigen: Nominalisering"Bli ikke smittet av substantivsyken!", står det i språkvettreglene. "Ikke skriv Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster inn epler." Men vi behøver ikke frykte substantivsyken i alle sammenhenger. Den kan også være en nyttig basill, mener språkforsker Henriette Hogga Siljan ved Høgskolen i Vestfold. Hun forteller at på fagspråket kalles det nominalisering når man bl.a. gjør et verb om til et substantiv. I sin doktorgrad har Hogga Siljan undersøkt bruk av nominaliseringer i faglitteratur, og funnet at det kan være et praktisk verktøy for den som skal skrive slike tekster. Ett og samme ord kan ha ulike betydninger alt etter hvor i landet du bor, og dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer hvorfor. Et eksempel er ordet snål, som bl.a. kan bety rar, grei, hyggelig, fortreffelig, søt, velskapt, kjapp og smidig. Jenstad tar også for seg et ord som har engasjert Språkteigens lyttere den siste uken: trevalig/trevaleg. Men trevalig kan du uttrykke at noe er slitsomt, plundrete, vanskelig - eller at det er travelt. "Gratulerer, du er videre!", sier programlederen i talentkonkurransen. Er det egentlig godt norsk? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Kan det stemme at folk som skarrer har flottere engelsk r enn oss andre? Ja, det mener fonetiker Jan Kristian Hognestad fra Rogaland. -Vi som skarrer hører at r-en vår ikke låter engelsk, sier han. -Derfor legger vi om til en autentisk, engelsk r. Mens folk med rulle-r oppfatter sin lyd som god nok, og legger ikke om. Særskriving er et tema som engasjerer nordmenn for tiden. I alle fall målt etter oppslutningen om den nye facebooksiden som komiker André Ulveseter har opprettet: «Bilder i kampen mot særskrivingsfeil». I løpet av en drøy uke har siden fått over 100.000 tilhengere. Særskriving vil si å skrive sammensatte ord i to eller flere ord. Som for eksempel koke bøker i stedet for kokebøker. Kristin Andvik Hoaas har skrevet masteroppgave om særskriving blant elever i videregående skole, og nå underviser hun i norsk ved Toppidrettsgymnaset Lillehammer. Hun tror en av grunnene til at så mange unge særskriver er at de leser mye uredigert tekst på internett. Blogger, Facebook, diskusjonstråder og andre tekster blir publisert uten korrektur. Dermed får feil som særskriving stå i fred, og de smitter lett over på leseren. Når et forlag skal gi ut en bok, hender det at bokdesigneren ønsker å særskrive tittelen på omslaget. Som eksempel nevner sjefsredaktør Hege Gundersen i Universitetsforlaget Lars Svendsens bok "Frihetens filosofi". Der delte designeren det første ordet i tre: fri het ens, og satte delene under hverandre på forsiden av omslaget, uten bindestrek. -Det gjør vondt, det gjør det, sier Gundersen. Samtidig ser hun at løsningen fungerer godt som forsidebilde. Det er en tendens til at korrekturen må vike for estetikken i slike saker, konstaterer Hege Gundersen. Hvor mange språk har vi i verden, og hvor mange forsvinner årlig? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Nyttig skarre-rSpråkteigen: Nyttig skarre-rKan det stemme at folk som skarrer har flottere engelsk r enn oss andre? Ja, det mener fonetiker Jan Kristian Hognestad fra Rogaland. -Vi som skarrer hører at r-en vår ikke låter engelsk, sier han. -Derfor legger vi om til en autentisk, engelsk r. Mens folk med rulle-r oppfatter sin lyd som god nok, og legger ikke om. Særskriving er et tema som engasjerer nordmenn for tiden. I alle fall målt etter oppslutningen om den nye facebooksiden som komiker André Ulveseter har opprettet: «Bilder i kampen mot særskrivingsfeil». I løpet av en drøy uke har siden fått over 100.000 tilhengere. Særskriving vil si å skrive sammensatte ord i to eller flere ord. Som for eksempel koke bøker i stedet for kokebøker. Kristin Andvik Hoaas har skrevet masteroppgave om særskriving blant elever i videregående skole, og nå underviser hun i norsk ved Toppidrettsgymnaset Lillehammer. Hun tror en av grunnene til at så mange unge særskriver er at de leser mye uredigert tekst på internett. Blogger, Facebook, diskusjonstråder og andre tekster blir publisert uten korrektur. Dermed får feil som særskriving stå i fred, og de smitter lett over på leseren. Når et forlag skal gi ut en bok, hender det at bokdesigneren ønsker å særskrive tittelen på omslaget. Som eksempel nevner sjefsredaktør Hege Gundersen i Universitetsforlaget Lars Svendsens bok "Frihetens filosofi". Der delte designeren det første ordet i tre: fri het ens, og satte delene under hverandre på forsiden av omslaget, uten bindestrek. -Det gjør vondt, det gjør det, sier Gundersen. Samtidig ser hun at løsningen fungerer godt som forsidebilde. Det er en tendens til at korrekturen må vike for estetikken i slike saker, konstaterer Hege Gundersen. Hvor mange språk har vi i verden, og hvor mange forsvinner årlig? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Kleshjell, kopparblomst og koppmol. Dette er gloser vi finner i boken "1000 ord i nord", en samling dialektord fra Nord-Norge. Ordene kan fortelle oss noe om nordnorsk kultur og levesett, sier forfatter Eli Johanne Ellingsve. Ellingsve er språkforsker ved NTNU og redaktør i Norsk Ordbok 2014. En lytter mener å ha observert at en del ord som før gjerne ble uttalt med tonelag 1, nå ofte får tonelag 2. Som eksempel nevner han emballasje, plantasje og reportasje. Fonetiker Jan Kristian Hognestad mener det kan være noe i dette. Østnorsk har en tendens til tonelag 2 i en del ord som andre steder i landet får tonelag 1, sier Hognestad. En mulig forklaring er et slags "tonelag 2-ras", der tonelaget sprer seg til ord i flere østnorske dialekter. Hvorfor skriver vi "dragkamp", men "drahjelp", vil en lytter vite. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann JonesSpråkteigen: Ord i nordSpråkteigen: Ord i nordKleshjell, kopparblomst og koppmol. Dette er gloser vi finner i boken "1000 ord i nord", en samling dialektord fra Nord-Norge. Ordene kan fortelle oss noe om nordnorsk kultur og levesett, sier forfatter Eli Johanne Ellingsve. Ellingsve er språkforsker ved NTNU og redaktør i Norsk Ordbok 2014. En lytter mener å ha observert at en del ord som før gjerne ble uttalt med tonelag 1, nå ofte får tonelag 2. Som eksempel nevner han emballasje, plantasje og reportasje. Fonetiker Jan Kristian Hognestad mener det kan være noe i dette. Østnorsk har en tendens til tonelag 2 i en del ord som andre steder i landet får tonelag 1, sier Hognestad. En mulig forklaring er et slags "tonelag 2-ras", der tonelaget sprer seg til ord i flere østnorske dialekter. Hvorfor skriver vi "dragkamp", men "drahjelp", vil en lytter vite. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones28 min