Hør episoden26 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 26 min
- Dato:
- 3. mai 2013
Andre har også hørt
- mai 20135 episoder
- Østkant og vestkant i Oslo smelter sammen - språklig sett. Det leser vi i en ny doktoravhandling om oslomålet, og det er østkantmålet som har lidd det største tapet i denne sammensmeltingen, skriver Karine Stjernholm i avhandlingen sin. Det flerspråklige Norge skal under forskerlupen, og dette er forskning som myndighetene ønsker å satse store pengesummer på, gjennom senteret MultiLing. MultiLing hører til Universitetet i Oslo og har fått status som senter for fremragende forskning. Det betyr at de er sikret et tilskudd på 14,5 millioner kroner årlig de neste fem årene, med mulighet for forlengelse i fem år til. -Et stort løft for forskningen rundt det språklige mangfoldet vi har i Norge, sier språkprofessor Bente Ailin Svendsen. Hvorfor er beskjeden og beskjeden samme ord, og hva er en duppeditt? Sylfest Lomheim svarer på lytternes spørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Værra eller være?Språkteigen: Værra eller være?Østkant og vestkant i Oslo smelter sammen - språklig sett. Det leser vi i en ny doktoravhandling om oslomålet, og det er østkantmålet som har lidd det største tapet i denne sammensmeltingen, skriver Karine Stjernholm i avhandlingen sin. Det flerspråklige Norge skal under forskerlupen, og dette er forskning som myndighetene ønsker å satse store pengesummer på, gjennom senteret MultiLing. MultiLing hører til Universitetet i Oslo og har fått status som senter for fremragende forskning. Det betyr at de er sikret et tilskudd på 14,5 millioner kroner årlig de neste fem årene, med mulighet for forlengelse i fem år til. -Et stort løft for forskningen rundt det språklige mangfoldet vi har i Norge, sier språkprofessor Bente Ailin Svendsen. Hvorfor er beskjeden og beskjeden samme ord, og hva er en duppeditt? Sylfest Lomheim svarer på lytternes spørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Norsk skole har fått øynene opp for det vi kan kalle de "nye" fremmedspråkene. Stadig flere elever får tilbud om undervisning i blant annet kinesisk, russisk, finsk, arabisk og japansk. Ved Trondheim Katedralskole har kinesisk vært en nyhet på timeplanen dette skoleåret. Anders Brurok og Solveig Heegård øver på vanskelige lyder og uvante skrifttegn. De synes det er morsomt å lære noe ikke alle andre kan. - Det er mange grunner til å lære seg slike fremmedspråk, mener Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret. Han nevner handel, diplomati og turisme som tre områder der det vil være et stort fortrinn å beherske fjerne tungemål. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU presenterer et av sin "nygamle" ord: kremmerhus. Å oversette en sangtekst er som å løse sudoku, sier språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Greenall har oversettelse som spesialfelt, men snakker også av egen erfaring. Tidligere i år ga hun ut en CD med sanger fra Billie Holidays repertoar. Tekstene hadde hun selv gjendiktet til norsk. Sylfest Lomheim svarer som vanlig på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones, sendingen er et gjenhør fra 16.09.2012.Språkteigen: Kinesisk i vindenSpråkteigen: Kinesisk i vindenNorsk skole har fått øynene opp for det vi kan kalle de "nye" fremmedspråkene. Stadig flere elever får tilbud om undervisning i blant annet kinesisk, russisk, finsk, arabisk og japansk. Ved Trondheim Katedralskole har kinesisk vært en nyhet på timeplanen dette skoleåret. Anders Brurok og Solveig Heegård øver på vanskelige lyder og uvante skrifttegn. De synes det er morsomt å lære noe ikke alle andre kan. - Det er mange grunner til å lære seg slike fremmedspråk, mener Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret. Han nevner handel, diplomati og turisme som tre områder der det vil være et stort fortrinn å beherske fjerne tungemål. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU presenterer et av sin "nygamle" ord: kremmerhus. Å oversette en sangtekst er som å løse sudoku, sier språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Greenall har oversettelse som spesialfelt, men snakker også av egen erfaring. Tidligere i år ga hun ut en CD med sanger fra Billie Holidays repertoar. Tekstene hadde hun selv gjendiktet til norsk. Sylfest Lomheim svarer som vanlig på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones, sendingen er et gjenhør fra 16.09.2012.28 min
- Språk kan lindre smerte, språk kan gi verdighet, språk kan hindre alvorlige konflikter. -Vi er ikke klar over hvilken kraft som ligger i dialogen sier NOVA-forsker Ida Hydle. Både nasjonalt og internasjonalt er det en voksende interesse for å håndtere konflikter med samtale. En gang i tiden var Norge et mye mindre geografisk område enn det er i dag. Navnet Noregr innebar først og fremst vestlandskysten, forteller Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Og det nordafjelske var ikke nord for Dovre, men begynte faktisk ved Lindesnes, sier Torp. Sylfest Lomheim forklarer uttrykkene gad og gid, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Språkets maktSpråkteigen: Språkets maktSpråk kan lindre smerte, språk kan gi verdighet, språk kan hindre alvorlige konflikter. -Vi er ikke klar over hvilken kraft som ligger i dialogen sier NOVA-forsker Ida Hydle. Både nasjonalt og internasjonalt er det en voksende interesse for å håndtere konflikter med samtale. En gang i tiden var Norge et mye mindre geografisk område enn det er i dag. Navnet Noregr innebar først og fremst vestlandskysten, forteller Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Og det nordafjelske var ikke nord for Dovre, men begynte faktisk ved Lindesnes, sier Torp. Sylfest Lomheim forklarer uttrykkene gad og gid, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Hver dag kjemper Heidi Seem Aasbø for å gjøre seg forstått. Det er først når hun treffer døve venner at hun kan senke skuldrene og være seg selv. Trondheim Tegnspråkklubb er fast møteplass for døve og hørselshemmede ungdommer i trønderhovedstaden. -Her føler jeg meg fri, her kan vi tulle og prate som vi vil, sier Heidi. Prosjektleder for klubben, Marita Løkken, forteller at det er mye uvitenhet om hvordan man skal kommunisere med døve. Mange blir usikre og trekker seg tilbake når de møter en som er døv, sier hun. Hvis du lærer deg litt tegnspråk, vil du forstå mer om hvordan vi mennesker kommuniserer, sier forsker Ida Hydle ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Døve kan lære oss hvor viktig det er å være synlig og tydelig når vi samtaler. For også blant hørende er kroppsspråk og mimikk en del av kommunikasjonen. Hva betyr uttrykket ".. og da skal de fattige ha takk"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Snakke med tegnSpråkteigen: Snakke med tegnHver dag kjemper Heidi Seem Aasbø for å gjøre seg forstått. Det er først når hun treffer døve venner at hun kan senke skuldrene og være seg selv. Trondheim Tegnspråkklubb er fast møteplass for døve og hørselshemmede ungdommer i trønderhovedstaden. -Her føler jeg meg fri, her kan vi tulle og prate som vi vil, sier Heidi. Prosjektleder for klubben, Marita Løkken, forteller at det er mye uvitenhet om hvordan man skal kommunisere med døve. Mange blir usikre og trekker seg tilbake når de møter en som er døv, sier hun. Hvis du lærer deg litt tegnspråk, vil du forstå mer om hvordan vi mennesker kommuniserer, sier forsker Ida Hydle ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Døve kan lære oss hvor viktig det er å være synlig og tydelig når vi samtaler. For også blant hørende er kroppsspråk og mimikk en del av kommunikasjonen. Hva betyr uttrykket ".. og da skal de fattige ha takk"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Noen skandinaviske serier på barnekanalen NRK Super får norsk tale. Det gjelder for eksempel Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda og den danske serien Pakten. Men gjør vi barna en bjørnetjeneste når vi dubber i stedet for å la dem høre originalspråket med teksting? I følge Foreningen Norden forstår dagens unge skandinaver hverandre dårligere enn før. Den store skandinaviske medieundersøkelsen 2012 viser at det samme gjelder for de voksne. På det årlige nordiske språkmøtet diskuterte deltakerne hva TV-teksting av nordiske programmer kan bety for nabospråkforståelsen. Språkteigen var til stede under det to dager lange møtet i Oslo. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 9.september i fjor.Språkteigen: Må Pippi dubbes?Språkteigen: Må Pippi dubbes?Noen skandinaviske serier på barnekanalen NRK Super får norsk tale. Det gjelder for eksempel Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda og den danske serien Pakten. Men gjør vi barna en bjørnetjeneste når vi dubber i stedet for å la dem høre originalspråket med teksting? I følge Foreningen Norden forstår dagens unge skandinaver hverandre dårligere enn før. Den store skandinaviske medieundersøkelsen 2012 viser at det samme gjelder for de voksne. På det årlige nordiske språkmøtet diskuterte deltakerne hva TV-teksting av nordiske programmer kan bety for nabospråkforståelsen. Språkteigen var til stede under det to dager lange møtet i Oslo. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 9.september i fjor.26 min