Språksnakk
Språkteigen: Språkforskerens rolle
Språkteigen: Språkforskerens rolle
Språkteigen: Språkforskerens rolle
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 26. juli 2013
Andre har også hørt
- juli 20134 episoder
- Språket er i endring hele tiden. For eksempel er det stadig færre som skiller mellom kj- og sj-lyden. De sier ikke "kjøtt", men "sjøtt". Språkforskerne beskriver disse endringene, og forklarer dem. Men hvorfor prøver de ikke å stoppe dem, spør en av Språkteigens lyttere. -Folks følelser og holdninger til språk kan jeg ikke blande meg borti, svarer fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Hvorfor bruker noen initialer i stedet for fullt navn? Hvorfor skriver de for eksempel T.O. Hansen i stedet for Tor Olav Hansen? Da denne skikken kom til Norge på 1800-tallet var den blant annet knyttet til sosial status, forteller navnegransker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål, blant annet forklarer han hvor ordet slåbrok kommer fra. Programleder er Ann JonesSpråkteigen: Språkforskerens rolleSpråkteigen: Språkforskerens rolleSpråket er i endring hele tiden. For eksempel er det stadig færre som skiller mellom kj- og sj-lyden. De sier ikke "kjøtt", men "sjøtt". Språkforskerne beskriver disse endringene, og forklarer dem. Men hvorfor prøver de ikke å stoppe dem, spør en av Språkteigens lyttere. -Folks følelser og holdninger til språk kan jeg ikke blande meg borti, svarer fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Hvorfor bruker noen initialer i stedet for fullt navn? Hvorfor skriver de for eksempel T.O. Hansen i stedet for Tor Olav Hansen? Da denne skikken kom til Norge på 1800-tallet var den blant annet knyttet til sosial status, forteller navnegransker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål, blant annet forklarer han hvor ordet slåbrok kommer fra. Programleder er Ann Jones27 min
- Verbet å eie, kjenner vi. Men hva vil det si å bli eid, eller at jeg eier deg? Slanguttrykkene eid og eie er relativt nye, forteller slangforsker Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Hvis du blir eid i et dataspill, da blir du beseiret. Men dersom du sier at sommerferien eier, så er den bra. Og er den eid bra, så er den helt suveren! For noen hundre år siden var det helt utenkelig for de fleste nordmenn at barn skulle ha mer enn ett navn. Men på 1700-tallet vokste det fram en ny skikk i Norge, der enkelte familier ga barna flere fornavn. Skikken kom fra Tyskland, forteller navnegransker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø. Hvor stammer uttrykket "kryss i taket" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Sommerferien eier!Språkteigen: Sommerferien eier!Verbet å eie, kjenner vi. Men hva vil det si å bli eid, eller at jeg eier deg? Slanguttrykkene eid og eie er relativt nye, forteller slangforsker Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Hvis du blir eid i et dataspill, da blir du beseiret. Men dersom du sier at sommerferien eier, så er den bra. Og er den eid bra, så er den helt suveren! For noen hundre år siden var det helt utenkelig for de fleste nordmenn at barn skulle ha mer enn ett navn. Men på 1700-tallet vokste det fram en ny skikk i Norge, der enkelte familier ga barna flere fornavn. Skikken kom fra Tyskland, forteller navnegransker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø. Hvor stammer uttrykket "kryss i taket" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Tuketuk, pjykkan og tattefonn: i Nils Andreas Erstads familie diktet barna sine egne ord da de var små. Så begynte også de voksne å bruke ordene. -Vi kaller fremdeles støvsuger for tuketuk hjemme hos oss, 50 år etter at ordet ble oppfunnet, forteller Erstad. Å lære å snakke er en stor utfordring for finmotorikken, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det er mange muskler som skal koordineres for å få fram de ulike lydene i språket vårt. Da hender det at småbarn konstruerer alternative ord, eller bytter om lyder i det opprinnelige ordet. -Det kan godt hende barnet tror det sier det samme som den voksne, forteller Kristoffersen, altså at det mener det sier støvsuger selvom det faktisk sier tuketuk! Vi nordmenn sier takk i veldig mange sammenhenger. Måten vi bruker ordet på, er en norsk spesialitet, mener språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU. Tor Erik Jenstad svarer lytterne på spørsmål om dialektord. I dag forklarer han bl.a. floren, furast og sjale seg. Jenstad er også språkforsker ved NTNU. Progamleder: Ann Jones.Språkteigen: Tuketuken e fali!Språkteigen: Tuketuken e fali! Tuketuk, pjykkan og tattefonn: i Nils Andreas Erstads familie diktet barna sine egne ord da de var små. Så begynte også de voksne å bruke ordene. -Vi kaller fremdeles støvsuger for tuketuk hjemme hos oss, 50 år etter at ordet ble oppfunnet, forteller Erstad. Å lære å snakke er en stor utfordring for finmotorikken, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det er mange muskler som skal koordineres for å få fram de ulike lydene i språket vårt. Da hender det at småbarn konstruerer alternative ord, eller bytter om lyder i det opprinnelige ordet. -Det kan godt hende barnet tror det sier det samme som den voksne, forteller Kristoffersen, altså at det mener det sier støvsuger selvom det faktisk sier tuketuk! Vi nordmenn sier takk i veldig mange sammenhenger. Måten vi bruker ordet på, er en norsk spesialitet, mener språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU. Tor Erik Jenstad svarer lytterne på spørsmål om dialektord. I dag forklarer han bl.a. floren, furast og sjale seg. Jenstad er også språkforsker ved NTNU. Progamleder: Ann Jones.28 min
- De putter norske ord inn i spansken sin, Adria Scharmen Fuentes og Guillermo Castelan, begge bosatt i Trondheim. I en strøm av spanske gloser kan du plutselig høre dem si "el barnehage" eller "el månedskort". Språkblanding er et vanlig fenomen der flere språkgrupper møtes, forteller Hans Erik Bugge, som blant annet arbeider med spansk ved Universitetet i Bergen. Faste uttrykk vitner om et lands kultur. Spanjolene kaller ikke en spade for en spade, men sier at "brød er brød og vin er vin". Det forteller Bente Teigen Gundersen, oversetter og norsklektor ved Universitetet i Madrid. Sammen med Annette Myre Jørgensen ved Universitetet i Bergen deltok hun på arrangementet "Oversatte dager" tidligere i år. Der fortalte de om hvilke utfordringer en oversetter kan støte på når et fast uttrykk skal gjenskapes på et annet språk. Sylfest Lomheim forklarer blant annet uttrykket "å få hetta". Programleder er Ann Jones.Språkteigen: El barnehageSpråkteigen: El barnehageDe putter norske ord inn i spansken sin, Adria Scharmen Fuentes og Guillermo Castelan, begge bosatt i Trondheim. I en strøm av spanske gloser kan du plutselig høre dem si "el barnehage" eller "el månedskort". Språkblanding er et vanlig fenomen der flere språkgrupper møtes, forteller Hans Erik Bugge, som blant annet arbeider med spansk ved Universitetet i Bergen. Faste uttrykk vitner om et lands kultur. Spanjolene kaller ikke en spade for en spade, men sier at "brød er brød og vin er vin". Det forteller Bente Teigen Gundersen, oversetter og norsklektor ved Universitetet i Madrid. Sammen med Annette Myre Jørgensen ved Universitetet i Bergen deltok hun på arrangementet "Oversatte dager" tidligere i år. Der fortalte de om hvilke utfordringer en oversetter kan støte på når et fast uttrykk skal gjenskapes på et annet språk. Sylfest Lomheim forklarer blant annet uttrykket "å få hetta". Programleder er Ann Jones.27 min