Språksnakk
Språkteigen: Damespråk og mannespråk
Språkteigen: Damespråk og mannespråk
Språkteigen: Damespråk og mannespråk
Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 23. august 2013
Andre har også hørt
- august 20135 episoder
- Hvorfor sier politikerne så ofte "i forhold til", "ta på alvor", "fokus på" og lignende uttrykk? Utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land mener at hvis politikerne ennå ikke vet hva slags tiltak de kan sette inn, er det veldig greit å si at dette må vi ha fokus på, dette må vi ta på alvor. Da løfter de opp problemstillingen, signaliserer at den er viktig, uten å si hvordan de vil gripe fatt i den. Helseministeren liker ikke ordet "helsekø". FrP vil kalle egenandeler for "skatt på sykdom". - Vinner man kampen om ordene og formuleringene, så har man vunnet halve slaget, sier Eirik Vatnøy, som forsker på politisk retorikk var Universitetet i Bergen. Hva betyr ordene politikk, stemme og mandat? Sylfest Lomheim forklarer begreper knyttet til valget. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: FlosklerSpråkteigen: FlosklerHvorfor sier politikerne så ofte "i forhold til", "ta på alvor", "fokus på" og lignende uttrykk? Utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land mener at hvis politikerne ennå ikke vet hva slags tiltak de kan sette inn, er det veldig greit å si at dette må vi ha fokus på, dette må vi ta på alvor. Da løfter de opp problemstillingen, signaliserer at den er viktig, uten å si hvordan de vil gripe fatt i den. Helseministeren liker ikke ordet "helsekø". FrP vil kalle egenandeler for "skatt på sykdom". - Vinner man kampen om ordene og formuleringene, så har man vunnet halve slaget, sier Eirik Vatnøy, som forsker på politisk retorikk var Universitetet i Bergen. Hva betyr ordene politikk, stemme og mandat? Sylfest Lomheim forklarer begreper knyttet til valget. Programleder er Ann Jones.27 min
- Dameblader og manneblader har hver sin språkstil. For eksempel må en journalist i ukebladet Hjemmet skrive frem, forteller redaktør Lise Hansen. I bilbladet Autofil er det motsatt. Skriver du frem, får du bekjed om å rette til fram. Redaktør Espen Stensrud sier de gir substantivene a-endelser, mens i Hjemmet heter det boken og gaten. - At rettskriving og bøying skal være forskjellig i slike blader, er helt merkelig. Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo til reporter Margrete Nåvik. "Kari og meg gikk på kino", "Han og meg skal reise sammen", "Det er bare du og meg som kommer." Noen vil mene at dette er feil, at det burde vært Kari og jeg, han og jeg, du og jeg. Men at jeg kan bli til meg i slike setninger, er faktisk et grammatisk trekk som vi finner over hele verden, forteller språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hvor kommer kraftuttrykket "han steiki" fra, og hva mener bergenserne når de sier "sjossete"? Tor Erik Jenstad svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Damespråk og mannespråkSpråkteigen: Damespråk og mannespråkDameblader og manneblader har hver sin språkstil. For eksempel må en journalist i ukebladet Hjemmet skrive frem, forteller redaktør Lise Hansen. I bilbladet Autofil er det motsatt. Skriver du frem, får du bekjed om å rette til fram. Redaktør Espen Stensrud sier de gir substantivene a-endelser, mens i Hjemmet heter det boken og gaten. - At rettskriving og bøying skal være forskjellig i slike blader, er helt merkelig. Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo til reporter Margrete Nåvik. "Kari og meg gikk på kino", "Han og meg skal reise sammen", "Det er bare du og meg som kommer." Noen vil mene at dette er feil, at det burde vært Kari og jeg, han og jeg, du og jeg. Men at jeg kan bli til meg i slike setninger, er faktisk et grammatisk trekk som vi finner over hele verden, forteller språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hvor kommer kraftuttrykket "han steiki" fra, og hva mener bergenserne når de sier "sjossete"? Tor Erik Jenstad svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- I de fleste norske avisredaksjoner er det datamaskiner som leser korrektur. Retteprogrammet Tansa kontrollerer tekstene i 85% av avisene her i landet, forteller Kjetil Haug fra Tansa. Det liker språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld dårlig. Hun mener at retteprogrammene tar fra oss muligheten til å utvikle god språkfølelse og språkstil. - En uniformering, sier hun. Ukebladet Hjemmet bruker Tansa. -Når vi slipper å lese korrektur selv, sparer vi mye tid, sier redaktør Lise Hansen. Når oppstod dialektene, spør en lytter. Allerede på 1200-tallet finner vi de første eksemplene på små forskjeller mellom de ulike dialektområdene i Norge, svarer språkforsker Ivar Berg ved NTNU. Når trønderen i dag sier "olikt" og ikke "ulikt",som i resten av landet, er det et dialekttrekk vi kan spore helt tilbake til dette århundret. Men det er først på 1300-tallet de store dialektendringene begynner, og i løpet av 1500-tallet er de viktigste endringene fra gammelnorsk til de moderne norske dialektområdene gjennomført, sier Ivar Berg. Når bruker vi nært og når bruker vi nærme? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Uniformert språkSpråkteigen: Uniformert språkI de fleste norske avisredaksjoner er det datamaskiner som leser korrektur. Retteprogrammet Tansa kontrollerer tekstene i 85% av avisene her i landet, forteller Kjetil Haug fra Tansa. Det liker språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld dårlig. Hun mener at retteprogrammene tar fra oss muligheten til å utvikle god språkfølelse og språkstil. - En uniformering, sier hun. Ukebladet Hjemmet bruker Tansa. -Når vi slipper å lese korrektur selv, sparer vi mye tid, sier redaktør Lise Hansen. Når oppstod dialektene, spør en lytter. Allerede på 1200-tallet finner vi de første eksemplene på små forskjeller mellom de ulike dialektområdene i Norge, svarer språkforsker Ivar Berg ved NTNU. Når trønderen i dag sier "olikt" og ikke "ulikt",som i resten av landet, er det et dialekttrekk vi kan spore helt tilbake til dette århundret. Men det er først på 1300-tallet de store dialektendringene begynner, og i løpet av 1500-tallet er de viktigste endringene fra gammelnorsk til de moderne norske dialektområdene gjennomført, sier Ivar Berg. Når bruker vi nært og når bruker vi nærme? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Politikerne snakker vanskelig og byråkratisk fordi de er redde for bråk, mener utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land. Så lenge politikeren tar mange forbehold og unngår å flagge standpunkt, slipper hun å stå til rette i Dagsnytt Atten. Byråkratispråk skaper fred og ro for en politiker. Byen York ble Jorvik, elvene Loir og Seinen ble Leira og Signa: dette er eksempler på hvordan nordmenn har tilpasset utenlandske stedsnavn til norrønt. Både fra vikingtiden og middelalderen finner vi slike navn, forteller Inge Særheim, navnegransker ved Universitetet i Stavanger. Knape og ågånn, det er to av dialektordene språkforsker Tor Erik Jenstad forklarer i dag. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: PolitikerspråkSpråkteigen: PolitikerspråkPolitikerne snakker vanskelig og byråkratisk fordi de er redde for bråk, mener utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land. Så lenge politikeren tar mange forbehold og unngår å flagge standpunkt, slipper hun å stå til rette i Dagsnytt Atten. Byråkratispråk skaper fred og ro for en politiker. Byen York ble Jorvik, elvene Loir og Seinen ble Leira og Signa: dette er eksempler på hvordan nordmenn har tilpasset utenlandske stedsnavn til norrønt. Både fra vikingtiden og middelalderen finner vi slike navn, forteller Inge Særheim, navnegransker ved Universitetet i Stavanger. Knape og ågånn, det er to av dialektordene språkforsker Tor Erik Jenstad forklarer i dag. Programleder er Ann Jones.27 min
- Et norsk skriftspråk som bygget på dagligtale fra hele landet. Det var Ivar Aasens store livsprosjekt. I årevis, fra 1840-tallet og framover, reiste han rundt i Norge og samlet inn dialektprøver. Til slutt skrev han en samlende normal for alle dialektene, en ordbok og en grammatikk. Dette folkesproget, som han kalte det, ble offisielt i 1885. I 1929 vedtok Stortinget at Aasens målform skulle hete nynorsk. Det finnes steder i Norge som har både to og tre navn. Selv om navnene er ulike, kan de godt bety det samme. Ett eksempel er Børselv i Porsanger kommune i Finnmark. Børselv heter Pyssyjoki på kvensk, og Bissojohka på samisk. Både det kvenskspråklige og det samiskspråklige navnet betyr børse-elv. At steder i Norge kan ha både flere navn finner vi i områder der flere språk møtes, som samisk, kvensk og norsk. Hvor kommer uttrykket "å gå for lut og kaldt vann" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Nynorskens farSpråkteigen: Nynorskens farEt norsk skriftspråk som bygget på dagligtale fra hele landet. Det var Ivar Aasens store livsprosjekt. I årevis, fra 1840-tallet og framover, reiste han rundt i Norge og samlet inn dialektprøver. Til slutt skrev han en samlende normal for alle dialektene, en ordbok og en grammatikk. Dette folkesproget, som han kalte det, ble offisielt i 1885. I 1929 vedtok Stortinget at Aasens målform skulle hete nynorsk. Det finnes steder i Norge som har både to og tre navn. Selv om navnene er ulike, kan de godt bety det samme. Ett eksempel er Børselv i Porsanger kommune i Finnmark. Børselv heter Pyssyjoki på kvensk, og Bissojohka på samisk. Både det kvenskspråklige og det samiskspråklige navnet betyr børse-elv. At steder i Norge kan ha både flere navn finner vi i områder der flere språk møtes, som samisk, kvensk og norsk. Hvor kommer uttrykket "å gå for lut og kaldt vann" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min