- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 29. november 2013
Andre har også hørt
- november 20135 episoder
- - Vi kan ikke avvise alle nettdebatter om nynorsk som skrik og skrål, mener Jan Olav Fretland ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Fretland analyserte etthundre innlegg mot nynorsk. Blant utskjelling og hets fant han også motargumenter som bygget på kunnskap om nynorsk. - De argumentene kan vi ha nytte av når vi skal ut i skolen og motivere elevene for å ha nynorsk sidemål, sier Fretland. Sang kan hjelpe små barn til å lære et nytt språk. Det kommer fram i et doktorgradsarbeide ved NTNU. Nora Bilalovic Kulset mener at innvandrerbarn lærer norsk lettere hvis de får synge mye på norsk. Sangen blir en slags snarvei til språket, og gjennom sangen får små innvandrerbarn også lettere innpass i norske lekemiljøer, mener Kulset. Hvordan har ordet handicap oppstått? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Spynorsk!Språkteigen: Spynorsk!- Vi kan ikke avvise alle nettdebatter om nynorsk som skrik og skrål, mener Jan Olav Fretland ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Fretland analyserte etthundre innlegg mot nynorsk. Blant utskjelling og hets fant han også motargumenter som bygget på kunnskap om nynorsk. - De argumentene kan vi ha nytte av når vi skal ut i skolen og motivere elevene for å ha nynorsk sidemål, sier Fretland. Sang kan hjelpe små barn til å lære et nytt språk. Det kommer fram i et doktorgradsarbeide ved NTNU. Nora Bilalovic Kulset mener at innvandrerbarn lærer norsk lettere hvis de får synge mye på norsk. Sangen blir en slags snarvei til språket, og gjennom sangen får små innvandrerbarn også lettere innpass i norske lekemiljøer, mener Kulset. Hvordan har ordet handicap oppstått? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Hvorfor er noen så utrolig gode til å etterape dialekter, herme aksenter og imitere kjente stemmer? Det har ofte blitt sagt at språkøre har med musikalitet å gjøre. Det finnes studier som støtter den forklaringen, samtidig som annen forskning avviser teorien, forteller fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vitenskapen har foreløpig ikke klart å enes om hvorfor noen har språkøre og andre ikke. Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Universitetet i Tromsø å finne ut. Hun observerte rolleleken i en samisk barnehage i Finnmark. Barna hadde foreldre som snakket både norsk og samisk, og familiene bodde i et norskdominert område. Barna er tospråklige i leken, fant Kleemann. De snakker ikke samisk når de leker "samiske ting" og norsk når de leker "norske ting". I rolleleken snakker barna samisk og norsk om hverandre. Hvis du har en drøss med familiemedlemmer langt ute i slekten, langt bortenfor tremenninger og firmenninger, hva kan du kalle dem? - Vi kaller dem allmenninger, forteller en av lytterne. Sylfest Lomheim gratulerer med kreativ ordbruk og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: SpråkøreSpråkteigen: SpråkøreHvorfor er noen så utrolig gode til å etterape dialekter, herme aksenter og imitere kjente stemmer? Det har ofte blitt sagt at språkøre har med musikalitet å gjøre. Det finnes studier som støtter den forklaringen, samtidig som annen forskning avviser teorien, forteller fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vitenskapen har foreløpig ikke klart å enes om hvorfor noen har språkøre og andre ikke. Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Universitetet i Tromsø å finne ut. Hun observerte rolleleken i en samisk barnehage i Finnmark. Barna hadde foreldre som snakket både norsk og samisk, og familiene bodde i et norskdominert område. Barna er tospråklige i leken, fant Kleemann. De snakker ikke samisk når de leker "samiske ting" og norsk når de leker "norske ting". I rolleleken snakker barna samisk og norsk om hverandre. Hvis du har en drøss med familiemedlemmer langt ute i slekten, langt bortenfor tremenninger og firmenninger, hva kan du kalle dem? - Vi kaller dem allmenninger, forteller en av lytterne. Sylfest Lomheim gratulerer med kreativ ordbruk og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Matteundervisning handler ikke bare om tall og formler. -Den matematiske samtalen er svært viktig for elevenes matteforståelse, sier Henning Fjørtoft ved NTNU. Hva gjør ordene med oss, og hva gjør vi med ordene? Det var tema under Språkdagen 2013. Den danske språkprofessoren Jørn Lund fortalte om ord som forsvinner fordi yngre generasjoner ikke tar dem i bruk. Forfatter Aina Basso skriver bl.a. historiske romaner for unge. Hun vil gjerne bruke en del gamle ord for å oppnå en virkelighetseffekt, som hun sier. Men forstår barna ordene? Hvis du har et stort ordforråd, betyr det at du behersker språket? Nei, svarer den skribent Sara Azmeh Rasmussen. Du trenger også den kulturelle kunnskapen som er knyttet til ordene. Artist Ingrid Bjørnov underholdt med en alfabetikers bekjennelser. Hva er en krøysa? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål.Språkteigen: Den matematiske samtalenSpråkteigen: Den matematiske samtalenMatteundervisning handler ikke bare om tall og formler. -Den matematiske samtalen er svært viktig for elevenes matteforståelse, sier Henning Fjørtoft ved NTNU. Hva gjør ordene med oss, og hva gjør vi med ordene? Det var tema under Språkdagen 2013. Den danske språkprofessoren Jørn Lund fortalte om ord som forsvinner fordi yngre generasjoner ikke tar dem i bruk. Forfatter Aina Basso skriver bl.a. historiske romaner for unge. Hun vil gjerne bruke en del gamle ord for å oppnå en virkelighetseffekt, som hun sier. Men forstår barna ordene? Hvis du har et stort ordforråd, betyr det at du behersker språket? Nei, svarer den skribent Sara Azmeh Rasmussen. Du trenger også den kulturelle kunnskapen som er knyttet til ordene. Artist Ingrid Bjørnov underholdt med en alfabetikers bekjennelser. Hva er en krøysa? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål.27 min
- Kalfaret i Bergen er et eksempel på hvordan man ofte må ut i verden for å belyse navn og navnetolkning, sier språkforsker Gunnstein Akselberg. Men må vi til germanske språk eller til latin og hebraisk for å forklare navnet Kalfaret? Det strides bergenserne om fremdeles. Grønlandsk er et av verdens vanskeligste språk. Noen ord bøyes på 700 måter. Lær grønlandsk og bli aldri senil! lyder oppfordringen fra eskimolog Aviaja Larsen. Reporter Magnar Brandseth tar oss med til Grønland. Sylfest Lomheim forklarer uttrykket "Sju lange og sju breie", og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann JonesSpråkteigen: Hodeskalle eller kalvefar?Språkteigen: Hodeskalle eller kalvefar?Kalfaret i Bergen er et eksempel på hvordan man ofte må ut i verden for å belyse navn og navnetolkning, sier språkforsker Gunnstein Akselberg. Men må vi til germanske språk eller til latin og hebraisk for å forklare navnet Kalfaret? Det strides bergenserne om fremdeles. Grønlandsk er et av verdens vanskeligste språk. Noen ord bøyes på 700 måter. Lær grønlandsk og bli aldri senil! lyder oppfordringen fra eskimolog Aviaja Larsen. Reporter Magnar Brandseth tar oss med til Grønland. Sylfest Lomheim forklarer uttrykket "Sju lange og sju breie", og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones27 min
- Engelsk påvirker norsk grammatikk. Det er konklusjonen i en masteroppgave ved NTNU. Anne Mette Sunde har undersøkt bruken av refleksive verb, dvs. verb som må stå sammen med det refleksive pronomenet "seg", som å skamme seg og å barbere seg. I engelsk er ikke seg-pronomenet obligatorisk i refleksive verb. Vi kan si "to be ashamed" og "to shave". I masteroppgaven påviser Sunde at nå er også enkelte norske verb i ferd med å miste seg-refleksiven. Det er unge mennesker og andre med høy engelskkompetanse som oftest utelater "seg" i refleksive verb. - Dette er en dramatisk utvikling, sier Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. En ting er å låne engelske ord, men når engelsk påvirker setningsstrukturen i et språk, betyr det at det foregår ubevisst. Eide sier at slike endringer sniker seg inn og forurenser grammatikken din uten at du legger merke til det. Det er slett ikke typisk norsk å snakke på innpust, hvis du tror det. Såkalt ingressiv tale finnes over hele verden, forteller språkteknolog Robert Eklund. Vi er mest vant til å høre folk si "ja" og "nei" på innpust, men noen snakker faktisk hele setninger på denne måten, for å gjøre stemmen ugjenkjennelig. Reporter er Gøril Grov Sørdal, og innslaget ble første gang sendt 06.09.2009. Hvorfor sier vi "å gjøre gode miner til slett spill"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Forurenser grammatikkenSpråkteigen: Forurenser grammatikkenEngelsk påvirker norsk grammatikk. Det er konklusjonen i en masteroppgave ved NTNU. Anne Mette Sunde har undersøkt bruken av refleksive verb, dvs. verb som må stå sammen med det refleksive pronomenet "seg", som å skamme seg og å barbere seg. I engelsk er ikke seg-pronomenet obligatorisk i refleksive verb. Vi kan si "to be ashamed" og "to shave". I masteroppgaven påviser Sunde at nå er også enkelte norske verb i ferd med å miste seg-refleksiven. Det er unge mennesker og andre med høy engelskkompetanse som oftest utelater "seg" i refleksive verb. - Dette er en dramatisk utvikling, sier Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. En ting er å låne engelske ord, men når engelsk påvirker setningsstrukturen i et språk, betyr det at det foregår ubevisst. Eide sier at slike endringer sniker seg inn og forurenser grammatikken din uten at du legger merke til det. Det er slett ikke typisk norsk å snakke på innpust, hvis du tror det. Såkalt ingressiv tale finnes over hele verden, forteller språkteknolog Robert Eklund. Vi er mest vant til å høre folk si "ja" og "nei" på innpust, men noen snakker faktisk hele setninger på denne måten, for å gjøre stemmen ugjenkjennelig. Reporter er Gøril Grov Sørdal, og innslaget ble første gang sendt 06.09.2009. Hvorfor sier vi "å gjøre gode miner til slett spill"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min