Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 20. desember 2013
Andre har også hørt
- desember 20134 episoder
- Årets ord Hvilket ord har preget 2013? I 2013 mistet slips status som ord og fenomen. Det hevder Sylfest Lomheim i årets siste utgave av Språkteigen, der vi kårer årets ord. Det blir nok ikke slips som får den tittelen, men et ord som mange av lytterne har foreslått. Et språkår er snart over, og et av stikkordene for Språkåret 2013 har vært mangfold, - en feiring av den språklige rikdommen vi har her i landet. Noe av dette mangfoldet har vi vist fram i Språkteigen også, og på årets siste sending får du et gjenhør med to av disse historiene. I januar møtte du Anna Gustavsen fra Taternes landsforening. Hun forteller hva det betyr for henne å snakke romani. Romani har offisiell status som minoritetsspråk i Norge, et språk som kom til landet med taterne på 1500-tallet. I mai besøkte Språkteigen Trondheim Tegnspråkklubb, der vi møtte 21 år gamle Heidi Seem Aasbø. Heidi har vært døv hele livet, og forteller at det er først sammen med andre døve at hun kan føle seg fri. For det er i miljøer som Tegnspråklubben at hun snakke språket sitt, tegnspråk. Tegnspråk har status som eget språk i Norge. Vi regner med at det er rundt 5000 døve nordmenn, og dermed er også de en språklig minoritet. I innslaget snakker Heidi Seem Aasbø ved hjelp av stemmen til døvetolk Linda Røsvik. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Årets ord 2013Språkteigen: Årets ord 2013Årets ord Hvilket ord har preget 2013? I 2013 mistet slips status som ord og fenomen. Det hevder Sylfest Lomheim i årets siste utgave av Språkteigen, der vi kårer årets ord. Det blir nok ikke slips som får den tittelen, men et ord som mange av lytterne har foreslått. Et språkår er snart over, og et av stikkordene for Språkåret 2013 har vært mangfold, - en feiring av den språklige rikdommen vi har her i landet. Noe av dette mangfoldet har vi vist fram i Språkteigen også, og på årets siste sending får du et gjenhør med to av disse historiene. I januar møtte du Anna Gustavsen fra Taternes landsforening. Hun forteller hva det betyr for henne å snakke romani. Romani har offisiell status som minoritetsspråk i Norge, et språk som kom til landet med taterne på 1500-tallet. I mai besøkte Språkteigen Trondheim Tegnspråkklubb, der vi møtte 21 år gamle Heidi Seem Aasbø. Heidi har vært døv hele livet, og forteller at det er først sammen med andre døve at hun kan føle seg fri. For det er i miljøer som Tegnspråklubben at hun snakke språket sitt, tegnspråk. Tegnspråk har status som eget språk i Norge. Vi regner med at det er rundt 5000 døve nordmenn, og dermed er også de en språklig minoritet. I innslaget snakker Heidi Seem Aasbø ved hjelp av stemmen til døvetolk Linda Røsvik. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hva er banning, hvilke ukvemsord aksepterer vi i det offentlige rom? Nordisk nettverk for banning undersøker bannekulturen i Norden, og dette er forskning som rommer mange ulike temaer. Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo kartlegger bl.a. ordforrådet i banning. Erik Falk fra Uppsala universitet forsker på svenske fornærmelser på 1600-tallet. Det meste vanlige skjellsordet den gangen var "tyv". Å kalle noen for tyv var faktisk straffbart. Hvordan kan moderne teknologi være med på å styrke små språk? Temaet ble diskutert under den internasjonale Tromsøkonferansen om minoritetsspråk, tidligere i vinter. Et av svarene var maskinoversettelse. For maskinoversettelse kan gi minoritetsspråk et liv på internett. Et språk er ikke levende, hvis det ikke finnes på internett, hevder Mikel Forcada, professor i datateknologi ved Universitetet i Alicante. Maskinoversettelse gir samer utvidet mulighet til å skrive på sitt eget språk, og allikevel bli forstått av andre, sier Trond Trosterud, professor i samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø. Hvor har julebaksten fått navnene sine fra? Goro er en gammel julekake, og på dansk kalles den goderåd. Svenskene sier gorån. Det kan tyde på at dette var en luksuskake som bare de pengesterke hadde råd til å bake, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Jenstad snakker også om fattigmann, berlinerkranser og andre julekakenavn. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Eder under lupenSpråkteigen: Eder under lupenHva er banning, hvilke ukvemsord aksepterer vi i det offentlige rom? Nordisk nettverk for banning undersøker bannekulturen i Norden, og dette er forskning som rommer mange ulike temaer. Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo kartlegger bl.a. ordforrådet i banning. Erik Falk fra Uppsala universitet forsker på svenske fornærmelser på 1600-tallet. Det meste vanlige skjellsordet den gangen var "tyv". Å kalle noen for tyv var faktisk straffbart. Hvordan kan moderne teknologi være med på å styrke små språk? Temaet ble diskutert under den internasjonale Tromsøkonferansen om minoritetsspråk, tidligere i vinter. Et av svarene var maskinoversettelse. For maskinoversettelse kan gi minoritetsspråk et liv på internett. Et språk er ikke levende, hvis det ikke finnes på internett, hevder Mikel Forcada, professor i datateknologi ved Universitetet i Alicante. Maskinoversettelse gir samer utvidet mulighet til å skrive på sitt eget språk, og allikevel bli forstått av andre, sier Trond Trosterud, professor i samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø. Hvor har julebaksten fått navnene sine fra? Goro er en gammel julekake, og på dansk kalles den goderåd. Svenskene sier gorån. Det kan tyde på at dette var en luksuskake som bare de pengesterke hadde råd til å bake, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Jenstad snakker også om fattigmann, berlinerkranser og andre julekakenavn. Programleder er Ann Jones.28 min
- Når vi spør "Hva er greia med...?", kan det også ligge irritasjon og misnøye i utsagnet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Som eksempel nevner han bl.a. "Hva er greia med at man må kjøpe svindyre dagskort?", et av mange greia-utsagn han har samlet. Å bruke ordet greia på denne måten er relativt nytt, og uttrykket sprer seg stadig. Svennevig er usikker på hvordan det har oppstått. På engelsk sier man noe lignende, nemlig "What's the deal with...?" Allikevel kan det godt hende at greia med greia er helnorsk. Rekordmange TV-seere klager over banning på skjermen. Det har vi hørt i nyhetene denne uken. Allikevel er banning i mediene trolig mer akseptert nå enn tidligere, og noen av eterbannerne tilgir vi lettere enn andre. Det påstår den finske språkforskeren Minna Hjort. - Når personer banner i mediene, er det et tegn på at de ikke er helt trygge på seg selv. Det mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ven Universitetet i Oslo. Hvorfor sier vi oppskjørtet, har det noe med skjørt å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Hva er greia?Språkteigen: Hva er greia?Når vi spør "Hva er greia med...?", kan det også ligge irritasjon og misnøye i utsagnet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Som eksempel nevner han bl.a. "Hva er greia med at man må kjøpe svindyre dagskort?", et av mange greia-utsagn han har samlet. Å bruke ordet greia på denne måten er relativt nytt, og uttrykket sprer seg stadig. Svennevig er usikker på hvordan det har oppstått. På engelsk sier man noe lignende, nemlig "What's the deal with...?" Allikevel kan det godt hende at greia med greia er helnorsk. Rekordmange TV-seere klager over banning på skjermen. Det har vi hørt i nyhetene denne uken. Allikevel er banning i mediene trolig mer akseptert nå enn tidligere, og noen av eterbannerne tilgir vi lettere enn andre. Det påstår den finske språkforskeren Minna Hjort. - Når personer banner i mediene, er det et tegn på at de ikke er helt trygge på seg selv. Det mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ven Universitetet i Oslo. Hvorfor sier vi oppskjørtet, har det noe med skjørt å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby. Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Forbudte bokstaverSpråkteigen: Forbudte bokstaverBokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby. Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones.28 min