Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 14. mars 2014
Andre har også hørt
- mars 20144 episoder
- Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag.Språkteigen: Hurra for dansketiden!Språkteigen: Hurra for dansketiden!Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag.28 min
- - Nordmenn er utrolig kreative med språket, sier danske Signe Rix Berthelin, som bor i Norge. "Utepils" er blant favorittordene hennes. Selv har hun gitt bort det danske ordet "skumfidus" til flere av sine norske venner. Signe forteller hvordan det er å forstå og gjøre seg forstått som dansktalende i Norge. Hun har bodd her i snart 8 år, men har sjelden måttet ty til engelsk for å kommunisere med nordmenn. Vi har en del "falske venner" i de skandinaviske språkene, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Han snakker om ord som ser og høres helt like ut, men som ikke betyr det samme i norsk, svensk og dansk. Et eksempel er ordet "rar", et annet er "glass". Hva vil det si å være "skryten"? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytternes dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Dansk i NorgeSpråkteigen: Dansk i Norge- Nordmenn er utrolig kreative med språket, sier danske Signe Rix Berthelin, som bor i Norge. "Utepils" er blant favorittordene hennes. Selv har hun gitt bort det danske ordet "skumfidus" til flere av sine norske venner. Signe forteller hvordan det er å forstå og gjøre seg forstått som dansktalende i Norge. Hun har bodd her i snart 8 år, men har sjelden måttet ty til engelsk for å kommunisere med nordmenn. Vi har en del "falske venner" i de skandinaviske språkene, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Han snakker om ord som ser og høres helt like ut, men som ikke betyr det samme i norsk, svensk og dansk. Et eksempel er ordet "rar", et annet er "glass". Hva vil det si å være "skryten"? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytternes dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Vanligvis er det adjektiver som gradbøyes, men noen ganger gradbøyer vi også substantiver og personlige pronomen, forteller språkviter Eivor Finset Spilling. To eksempler kan være "du er mer fotball enn meg" og "den hatten er mer deg enn meg". Er det greit å si at noen snakker "kebab-norsk"? Kebab-norsk er ikke lenger et entydig negativt navn på den nye norsken som snakkes i flerspråklige miljøer i Oslo, sier språkforsker Ingunn Indrebø Ims ved Universitetet i Oslo. Hun har analysert materiale fra en stor undersøkelse kalt Oslo-testen. Hvorfor sier vi at vi ikke "skjønner bæret"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Mest fotballSpråkteigen: Mest fotballVanligvis er det adjektiver som gradbøyes, men noen ganger gradbøyer vi også substantiver og personlige pronomen, forteller språkviter Eivor Finset Spilling. To eksempler kan være "du er mer fotball enn meg" og "den hatten er mer deg enn meg". Er det greit å si at noen snakker "kebab-norsk"? Kebab-norsk er ikke lenger et entydig negativt navn på den nye norsken som snakkes i flerspråklige miljøer i Oslo, sier språkforsker Ingunn Indrebø Ims ved Universitetet i Oslo. Hun har analysert materiale fra en stor undersøkelse kalt Oslo-testen. Hvorfor sier vi at vi ikke "skjønner bæret"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Saltkjelen og Saltkjelneset er vanlige stedsnavn langs kysten. I gamle dager ble det bl.a. brukt kjeler for å utvinne salt av sjøvann, forteller navnegransker Inge Særheim. Mange bønder drev med slik saltproduksjon, og da kunne også gården få navn med ordet "salt" i seg. Pen-penere-penest: Vi språkbrukere er regeltro når vi gradbøyer adjektiver. Vi velger endelsene -ere/-est når ordet er kort, og mer/mest når det har mange stavelser. Språkviter Eivor Finset Spilling har skrevet en masteroppgave om gradbøyinger. Hva har man egentlig sett, hvis man har sett snurten av noe? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Salte navnSpråkteigen: Salte navnSaltkjelen og Saltkjelneset er vanlige stedsnavn langs kysten. I gamle dager ble det bl.a. brukt kjeler for å utvinne salt av sjøvann, forteller navnegransker Inge Særheim. Mange bønder drev med slik saltproduksjon, og da kunne også gården få navn med ordet "salt" i seg. Pen-penere-penest: Vi språkbrukere er regeltro når vi gradbøyer adjektiver. Vi velger endelsene -ere/-est når ordet er kort, og mer/mest når det har mange stavelser. Språkviter Eivor Finset Spilling har skrevet en masteroppgave om gradbøyinger. Hva har man egentlig sett, hvis man har sett snurten av noe? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min