Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 18. juli 2014
Andre har også hørt
- juli 20144 episoder
- I Sverige har bruken av det kjønnsnøytrale pronomenet hen økt de siste årene, i Norge er det nesten ikke i bruk. - Jeg forstår dem som sier at det er vanskelig å innføre et nytt pronomen, sier språkprofessor Marit Julien ved Universitetet i Lund. Pronomenene er en del av det grammatiske systemet, og det er ikke vanlig at vi gjør forandringer der. Men umulig er det ikke, mener hun. Journalist Jens Kihl i Klassekampen har prøvd ut "hen" på trykk, og gjør det gjerne igjen. Det er kort og greit og fungerer fint som en erstatning for "vedkommende" eller "han/hun", sier Kihl. Å krabbe, å snegle seg, å sjiraffe, å tigre og å elge: lytterne har sendt oss forslag til bevegelsesverb med dyrenavn. Noen av verbene har de funnet på selv. Hva betyr "jæ primær"? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Han, hun og henSpråkteigen: Han, hun og henI Sverige har bruken av det kjønnsnøytrale pronomenet hen økt de siste årene, i Norge er det nesten ikke i bruk. - Jeg forstår dem som sier at det er vanskelig å innføre et nytt pronomen, sier språkprofessor Marit Julien ved Universitetet i Lund. Pronomenene er en del av det grammatiske systemet, og det er ikke vanlig at vi gjør forandringer der. Men umulig er det ikke, mener hun. Journalist Jens Kihl i Klassekampen har prøvd ut "hen" på trykk, og gjør det gjerne igjen. Det er kort og greit og fungerer fint som en erstatning for "vedkommende" eller "han/hun", sier Kihl. Å krabbe, å snegle seg, å sjiraffe, å tigre og å elge: lytterne har sendt oss forslag til bevegelsesverb med dyrenavn. Noen av verbene har de funnet på selv. Hva betyr "jæ primær"? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold. På denne tiden var det vanlig at en tekst inneholdt mange ulike tegn som signaliserte hvordan teksten skulle framføres. Alf Prøysen skapte sitt eget skriftspråk av bokmål, nynorsk og dialekt, men det var ganske usystematisk, sier språkviter og forfatter Kristin Fridtun. For eksempel kunne han stave ordet kyrkje på flere ulike måter, i en og samme tekst. Heter det "i livene våre" eller "i livet vårt"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: BegeistringstegnSpråkteigen: BegeistringstegnUtropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold. På denne tiden var det vanlig at en tekst inneholdt mange ulike tegn som signaliserte hvordan teksten skulle framføres. Alf Prøysen skapte sitt eget skriftspråk av bokmål, nynorsk og dialekt, men det var ganske usystematisk, sier språkviter og forfatter Kristin Fridtun. For eksempel kunne han stave ordet kyrkje på flere ulike måter, i en og samme tekst. Heter det "i livene våre" eller "i livet vårt"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Mange av tekstene sine skrev Alf Prøysen på en blanding av ringsakerdialekt, bokmål og nynorsk. Han laget med andre ord sitt eget skriftspråk. "Jeg synes jeg får sagt mest når jeg bruker det språket," skrev han i et brev en gang. Det forteller språkviter og skribent Kristin Fridtun. "Han elger av gårde," sier vi og mener at noen løper med lange steg, som en elg. Vi har en del bevegelsesverb som er laget av dyrenavn, som å åle, orme, snegle - og elge. Språkforsker Joel Olofsson er stadig på jakt etter dyreverb og undersøker hvordan vi bruker dem. Hvorfor sier bergenserne "frøken Dings" om små jenter? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: SpråkblandingSpråkteigen: SpråkblandingMange av tekstene sine skrev Alf Prøysen på en blanding av ringsakerdialekt, bokmål og nynorsk. Han laget med andre ord sitt eget skriftspråk. "Jeg synes jeg får sagt mest når jeg bruker det språket," skrev han i et brev en gang. Det forteller språkviter og skribent Kristin Fridtun. "Han elger av gårde," sier vi og mener at noen løper med lange steg, som en elg. Vi har en del bevegelsesverb som er laget av dyrenavn, som å åle, orme, snegle - og elge. Språkforsker Joel Olofsson er stadig på jakt etter dyreverb og undersøker hvordan vi bruker dem. Hvorfor sier bergenserne "frøken Dings" om små jenter? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Sier du "nå ja", "nå vel" eller "jeg vet nå ikke det.."? Gjør du det, er du blant de få. I slike sammenhenger er ikke 'nå' et tidsadverb, men en såkalt pragmatisk partikkel, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Brukt som pragmatisk partikkel uttrykker 'nå' talerens holdninger til det han eller hun sier. Men det går gradvis nedover med disse bruksmåtene av 'nå', forteller Svennevig. Blant unge er partikkelen veldig lite brukt. Latin hadde en naturlig plass i norsk skriftkultur for noen hundre år siden, og ble slett ikke sett på som et fremmedspråk. Det forteller språkforsker Ivar Berg, som har skrevet doktorgradsavhandling om norsk skriftkultur i senmiddelalderen. I brev og dokumenter brukte man gjerne norsk og latin om hverandre, sier NTNU-forskeren. Hvorfor heter det å være "tørr bak ørene"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 03.03.2013Språkteigen: NuvelSpråkteigen: NuvelSier du "nå ja", "nå vel" eller "jeg vet nå ikke det.."? Gjør du det, er du blant de få. I slike sammenhenger er ikke 'nå' et tidsadverb, men en såkalt pragmatisk partikkel, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Brukt som pragmatisk partikkel uttrykker 'nå' talerens holdninger til det han eller hun sier. Men det går gradvis nedover med disse bruksmåtene av 'nå', forteller Svennevig. Blant unge er partikkelen veldig lite brukt. Latin hadde en naturlig plass i norsk skriftkultur for noen hundre år siden, og ble slett ikke sett på som et fremmedspråk. Det forteller språkforsker Ivar Berg, som har skrevet doktorgradsavhandling om norsk skriftkultur i senmiddelalderen. I brev og dokumenter brukte man gjerne norsk og latin om hverandre, sier NTNU-forskeren. Hvorfor heter det å være "tørr bak ørene"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 03.03.201327 min